Færre bedrifter vektlegger klimarisiko

Bedrifter i Nord-Norge står overfor en rekke utfordringer knyttet til klimarisiko. Dette inkluderer tre hovedaspekter: Klimaendringer, klimapolitikk og teknologiutvikling – som til sammen kan utgjøre en finansiell risiko for den enkelte bedrift. Erfaringer med dagens vær eller historiske værmønstre gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å forberede seg på fremtidens klima. Bedrifter må derfor forvente et mer uforutsigbart klima, skjerpede klimapolitiske krav, rask teknologisk utvikling og endrede kundepreferanser som reaksjon på klimaendringer.

I tillegg kan bedriftene holdes ansvarlige for klimagassutslipp eller manglende klimatilpasning som påvirker andre negativt. Dette gjør at håndteringen av klimarisiko for bedriftene ikke nødvendigvis handler om å stoppe klimaendringene, men om å forberede seg på de økonomiske og operative konsekvensene som følger med.

Betydningen av klimarisiko i strategiske valg har vist en nedadgående trend: Våren 2024 rapporterte 45 prosent av bedriftene at klimarisiko var en faktor i deres fremtidige strategiske valg, et tall som økte til 51 prosent høsten 2024. Slår vi sammen tallene for hele året, er det 48 prosent som mener klimarisiko vil ha betydning for deres strategiske valg fremover. Dette er en nedgang fra 51 prosent i 2023, og en betydelig reduksjon fra 65 prosent i 2020.

Denne fallende tendensen kan virke overraskende, særlig fordi norsk næringsliv står overfor stadig strengere klimatiltak og krav, både nasjonalt og gjennom EØS-avtalen. EUs grønne giv (European Green Deal) setter mål om klimanøytralitet innen 2050, og påvirker norsk næringsliv gjennom omfattende regelverk.

Til tross for at rammene strammes, har bevisstheten om klimarisiko gått ned. Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) rapporterte i august 2024 at ingen måned i moderne tid har vært så varm som juli 2024. Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2023 var 1,45 grader over gjennomsnittet for perioden 1850-1900.

Spørsmålet er om næringslivet i Nord-Norge er klare for konkurransen, både nasjonalt og internasjonalt, dersom de ikke møter de økende klimakravene. Bedrifter som ikke forholder seg til disse kravene kan også møte utfordringer i konkurransen om offentlige anbud og andre kontrakter.

Alternativt kan det være at bedriftene så langt ikke har registrert noen negative konsekvenser av klimarisikoen, eller at de ikke har evnet å knytte eventuelle negative effekter til denne. Vi har heller ingen detaljert oversikt over hvilke tiltak bedriftene allerede har iverksatt for å håndtere de potensielle negative effektene av klimarisiko.

En hypotetisk forklaring på at betydningen av klimarisiko har gått noe ned i perioden, kan være at noen bedrifter allerede har investert i tiltak for å redusere risikoen, og at den gjenstående klimarisikoen dermed oppleves som lavere. Dersom bedrifter har gjort strategiske investeringer for å tilpasse seg klimaendringer og redusere sårbarheten, kan dette bidra til at klimarisikoen ikke oppfattes som en like stor trussel som tidligere.

Til tross for de mulige klimatiske utfordringene er bedriftenes tilnærming til tematikken veldig ulik, ganske enkelt fordi ulike bransjer og konkrete bedrifter berøres ulikt. En del bedrifter setter direkte søkelyset på hvilke konsekvenser negative klimaendringer kan ha så si for den virksomheten de driver:

Andre setter fokus på hvilke konsekvenser negative klimaendringer kan ha å si for utvikling og ivaretakelsen av infrastrukturen:

Mens atter andre faktisk ser på mulige positive effekter av den økte klimarisikoen:

Selvsagt finner vi også her noen som forsøker å bagatellisere problemstillingen:

Når vi sorterer bedriftene etter ulike næringer, ser vi tydelige forskjeller i hvor stor grad de mener at klimarisiko påvirker deres strategiske valg fremover.

Den næringen som i størst grad oppgir at klimarisiko har betydning, er fortsatt fiskeri og akvakultur. Selv om andelen som sier det har betydning har gått noe ned høsten 2024 (59 prosent mot 71 prosent på våren), ligger snittet for året på 65 prosent, noe som er høyt sammenlignet med de andre næringene. Dette er litt lavere enn i 2023, da snittet var 67 prosent. De som har svart på undersøkelsen, begrunner dette med faktorer som endringer i havstrømmer, havforurensning, havtemperatur, samt regulatoriske forhold som økte offentlige avgifter og drivstoffutgifter.

For de andre næringene ligger tallene relativt stabilt når vi ser på utviklingen fra 2023 til 2024:

• Industri: 54 prosent for begge årene.

• Varehandel: Økt fra 47 til 50 prosent.

• Tjenesteyting: Ned fra 51 til 46 prosent.

• Bygg og anlegg: Ned fra 41 til 38 prosent.

Det er verdt å merke seg at andelen som sier at klimarisiko har betydning, har gått signifikant ned for både varehandel og bygg og anlegg sammenlignet med perioden 2020-2022, hvor andelene lå rundt 60 prosent. En av årsakene til denne nedgangen kan være at mange bedrifter i disse næringene har gått over fra fossile til elektriske maskiner og kjøretøy i perioden, noe som har redusert deres klimarisiko.

Tilhørighet til fylke har derimot ingen betydning i årets undersøkelse, i motsetning til resultatene i 2023. Bedrifter i Finnmark er nå like lite opptatt av klimarisiko som de i Troms og Nordland.

Klimarisiko - påvirkning på fremtidige investeringer

Andelen virksomheter som oppgir at klimarisiko vil påvirke deres fremtidige investeringer ligger stabilt på 30 prosent, samme nivå som våren 2024. Ser vi på tallene for 2023, var andelen samlet 29 prosent det året. Dette er litt lavere enn for årene 2021 og 2022, da andelene var henholdsvis 33 og 36 prosent. En mulig forklaring, ifølge egne kommentarer i undersøkelsen, er at noen bedrifter allerede har gjort investeringer og gått over fra fossile til elektriske maskiner og kjøretøy.

Hvilke typer investeringer kan være aktuelle?

De bedriftene som svarer «i noen/betydelig grad» på spørsmålet om klimarisikoens påvirkning på fremtidige investeringer, blir bedt om å gi konkrete eksempler. Som i våren 2024 er det rundt ti prosent av deltakerne som kommer med konkrete innspill.

Svarene dreier seg hovedsakelig om investeringer i miljøvennlig utstyr, gjenbruksløsninger, elektriske kjøretøy og ulike energieffektiviseringstiltak.

På samme måte som i tidligere år har vi spurt de bedriftene som svarer at klimarisikoen «i noen/betydelig grad» vil påvirke deres investeringer, om hvor stor prosentandel av investeringsbeløpet de tror dette vil utgjøre. Gjennomsnittlig andel ble oppgitt til 32 prosent høsten 2023, 36 prosent våren 2024, og har nå økt til 42 prosent, noe som indikerer en svak, men økende tendens i perioden. Selv om forskjellene fra målepunkt til målepunkt ikke er signifikante, peker tallene likevel mot en økende trend.

I PwCs Topplederundersøkelse 2024 (Global CEO Survey, januar 2024) svarte kun fem prosent av norske toppledere at de allerede har gjort investeringer i klimabaserte løsninger i egen bedrift, mens 46 prosent svarte at de planlegger å gjøre dette. Selv om spørsmålene ikke er stilt på helt samme måte som i vår undersøkelse, tyder resultatene på at få norske bedrifter faktisk har gjort denne typen investeringer. Våre funn indikerer at nordnorske bedrifter i liten grad skiller seg fra det nasjonale bildet.

Oppsummert viser resultatene at klimarisiko ikke står veldig høyt på dagsordenen hos bedrifter i 2024. Under halvparten svarer at temaet har betydning for deres strategiske valg, og kun 30 prosent sier at klimarisiko vil påvirke deres fremtidige investeringer. Bildet har vært relativt stabilt de to siste årene, noe som tyder på at eventuelle endringer vil skje langsomt.