Forventningsbarometer

Næringslivet avventende til EU-taksonomien

Kjennskapen til EU-taksonomien blant nordnorske bedriftsledere har stabilisert seg på 31 prosent. Mens enkelte ser potensial for vekst, er mange fortsatt avventende til dens betydning.

Forventninger host 2024 eu taksonomien kbnn
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Om barometeret

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har blitt gjennomført hvert år siden 2019. I 2023, og nå i 2024, har resultatene blitt publisert både om våren og høsten. Hensikten er å følge utviklingen tett, da holdninger og forventninger raskt kan endre seg i skiftende tider.

Nordnorsk næringsliv har i perioden 2019-2024 vært preget av mye uro og økonomisk usikkerhet: Stikkord er pandemi, flere rentehevinger, og de siste par årenes utfordringer knyttet til både inflasjon og en svak kronekurs. Samtidig har arbeidsledigheten i 2024 vært meget lav, noe som gjelder de nordnorske fylkene i større grad enn resten av landet.

Denne rapporten har som mål å kartlegge næringslivsleders fremtidsutsikter for sine bedrifter, bransjen og regionen generelt. Hvordan ser de på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene og forventningene for det kommende året? Den tar også for seg lønnsomhet, investeringsvilje, arbeidsmarkedet, klimarisiko og EU-taksonomien. Rapporten gir et bredt bilde av tilstanden i nordnorsk næringsliv høsten 2024 og de mest fremtredende utviklingstrekkene.

Om undersøkelsen

Denne utgaven er nummer åtte i rekken. Siste måling ble gjennomført våren 2024. Tematikken i undersøkelsen er gjennomgående den samme i hver måling, men den vil også ha innslag av nye temaer som kommer på dagsorden. I forrige utgave ble spørsmål om både betydningen av lønnsoppgjør og kunstig intelligens inkludert i spørreskjemaet. Denne rapporten viser om det har skjedd noen endringer i løpet av det siste halve året.

Intervjuene i denne runden ble foretatt fra 12. til 31. august 2024. Perioden var ikke preget av hendelser eller stridsspørsmål som skulle påvirke resultatene i en spesiell retning. Rapporten skulle dermed gi et reelt tilstandsbilde av nordnorsk næringsliv tidlig på høsten 2024.

EU-taksonomien

EUs taksonomi for bærekraftige virksomheter (EU taxonomy for sustainable activities) er formelt sagt en forordning – eller et regelverk. Taksonomien definerer hva slags økonomiske aktiviteter bedriftene kan regne som bærekraftige, og skal bidra til økt privat investering i økonomiske aktiviteter som kan bidra til den grønne omstillingen i Europa. EU-taksonomien er en viktig del av EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og representerer et viktig steg på veien mot målet om karbonnøytralitet innen 2050. Taksonomien skal også gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter jobber med klimarisiko og bærekraft. I Norge ble taksonomien implementert gjennom den nye loven om bærekraftig finans og det nye kravet i regnskapslovens §3-3 c, tiende ledd som trådte i kraft 1. januar 2023.

Begge forventningsbarometrene i 2023 viste at én av tre næringslivsledere i Nord-Norge hadde kjennskap til forutsetningene og innholdet i EU-taksonomien. Har denne kunnskapen utviklet seg i løpet av 2024?

Det viktige for alle norske bedrifter er at taksonomien forventes å få store konsekvenser for både strategier og investeringer. Konsekvensene er trolig delte: Noen bedrifter ser på taksonomien som unødvendige og byråkratiske bestemmelser, mens andre ser den som en mulighet for vekst og bedre lønnsomhet.

Andelen bedriftsledere som kjente til EU-taksonomien mer enn doblet seg fra 2022 til 2023, og stabiliserte seg på over 30 prosent. I både vår- og høstundersøkelsene i 2024 ligger andelen fortsatt på 31 prosent, uten endring fra 2023. Denne bevisstheten om taksonomien er lik over hele landet. En undersøkelse fra 2022 viste at 31 prosent av bedriftslederne i Sørøst-Norge kjente til taksonomien.

Dette viser at temaet ikke synes mer relevant for de nordnorske bedriftslederne enn i fjor, noe som tyder på at kommunikasjonen om viktigheten av taksonomien ikke har trengt gjennom, verken via media eller andre kanaler. Selv om enkelte rådgivningsselskaper tilbyr hjelp til implementering, har de heller ikke nådd ut til et større antall bedriftsledere med dette tilbudet.

Andel med kjennskap til EU-taksonomien.

Er noen næringer mer opptatt av EU-taksonomien enn andre? I 2022 var det store forskjeller i kjennskapen mellom næringene, men målingene i 2023 viste mindre forskjeller. Den økte kjennskapen fra 2022 til 2023 ble reflektert i alle typer bedrifter, noe som kan tilskrives større medieoppmerksomhet og konkretiseringen av taksonomien.

For 2024 er kjennskapen jevnt fordelt mellom næringene, selv om spredningen er større på høsten enn våren. Høsten 2024 har bedriftsledere innen bygg og anlegg lavest kjennskap med 18 prosent, mens industrien ligger høyest med 50 prosent. Bygg og anlegg er også den næringen som har hatt størst økning i kjennskap fra 2023 til 2024, med en økning på 19 prosent.

Byggenæringen i Nord-Norge står overfor krevende tider, og i slike perioder kan satsing på bærekraft bli nedprioritert til fordel for mer presserende problemer og lønnsomme tjenester, selv om bedriften har kjennskap til EU-taksonomien.

I 2024 ser vi også et mønster hvor større bedrifter i noe høyere grad kjenner til EU-taksonomien. Høsten 2024 har 36 prosent av bedriftene med mer enn ti ansatte kjennskap til taksonomien, mens andelen for bedrifter med under ti ansatte er 30 prosent. Mindre bedrifter har en tendens til å nedprioritere bærekraft i økonomisk krevende tider, mens større bedrifter ofte er pålagt bærekraftstiltak og har flere ressurser til å planlegge for vekst.

Geografisk er kjennskapen størst i Finnmark, der 42 prosent av bedriftene har kjennskap til EU-taksonomien. Til sammenligning er andelen i Nordland og Troms henholdsvis 29 og 28 prosent.

Når bedriftene ble spurt om betydningen av taksonomien for deres virksomhet, var hovedinntrykket fortsatt avventende. Mange ledere svarte ting som «ingenting», «ikke relevant ennå» eller lignende.

Våre produkter blir mer interessante for flere.

Industri

Påvirker strategiske valg og finansieringsmuligheter.

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Så langt liten (ingen) praktisk betydning bortsett fra at en del av våre kunder påvirkes direkte.

Varehandel, reparasjon av motorvogner

Kommunal oppdragsgiver, som er størst i vårt område, ser kun på pris. Det vil være ulønnsomt for oss å bruke midler på dette.

Bygge- og anleggsvirksomhet

Ikke stor betydning enn så lenge, har vært noen forsøk på å sette krav til nullutslippsløsninger, men opplever dette som prematurt all den tid leverandørene og infrastrukturen ikke er forberedt for dette ennå. Virker også som oppdragsgiverne ikke vet hvordan de skal forholde seg til dette.

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

For oss er det et stort pre at varer nå skal være mere bærekraftige; vi representerer en progressiv del av næringslivet i så måte.

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

Svarene viser at det fortsatt er en del skepsis og avventende holdninger til utviklingen, selv om EU-taksonomien blir vanskelig å avvise på sikt. På den andre siden er det flere som aksepterer at taksonomien er en realitet, og noen ser potensialet for vekst og videreutvikling, både for egen bedrift og for næringen som helhet. Uansett vil bærekraft og nullutslipp være viktige temaer som preger bedriftenes strategier i årene som kommer.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.