Forventningsbarometer

Litt større optimisme i næringslivet

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at næringslivet i landsdelen er litt mer optimistisk enn for et halvt år siden – men forskjellene mellom bransjene har økt.

Forventninger host 2024 litt storre optimisme i naeringslivet kbnn
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Om barometeret

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har blitt gjennomført hvert år siden 2019. I 2023, og nå i 2024, har resultatene blitt publisert både om våren og høsten. Hensikten er å følge utviklingen tett, da holdninger og forventninger raskt kan endre seg i skiftende tider.

Nordnorsk næringsliv har i perioden 2019-2024 vært preget av mye uro og økonomisk usikkerhet: Stikkord er pandemi, flere rentehevinger, og de siste par årenes utfordringer knyttet til både inflasjon og en svak kronekurs. Samtidig har arbeidsledigheten i 2024 vært meget lav, noe som gjelder de nordnorske fylkene i større grad enn resten av landet.

Denne rapporten har som mål å kartlegge næringslivsleders fremtidsutsikter for sine bedrifter, bransjen og regionen generelt. Hvordan ser de på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene og forventningene for det kommende året? Den tar også for seg lønnsomhet, investeringsvilje, arbeidsmarkedet, klimarisiko og EU-taksonomien. Rapporten gir et bredt bilde av tilstanden i nordnorsk næringsliv høsten 2024 og de mest fremtredende utviklingstrekkene.

Om undersøkelsen

Denne utgaven er nummer åtte i rekken. Siste måling ble gjennomført våren 2024. Tematikken i undersøkelsen er gjennomgående den samme i hver måling, men den vil også ha innslag av nye temaer som kommer på dagsorden. I forrige utgave ble spørsmål om både betydningen av lønnsoppgjør og kunstig intelligens inkludert i spørreskjemaet. Denne rapporten viser om det har skjedd noen endringer i løpet av det siste halve året.

Intervjuene i denne runden ble foretatt fra 12. til 31. august 2024. Perioden var ikke preget av hendelser eller stridsspørsmål som skulle påvirke resultatene i en spesiell retning. Rapporten skulle dermed gi et reelt tilstandsbilde av nordnorsk næringsliv tidlig på høsten 2024.

Les hele barometeret her.


Status for nordnorske bedrifter sensommeren 2024 viser et kortsiktig perspektiv på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene. Høsten 2023 rapporterte én av tre bedriftsledere om en forverret situasjon, og gjennom året viste resultatene en svak negativ tendens, preget av høy inflasjon og stigende renter.

Våren 2024 var resultatene stort sett uendret fra høsten 2023. Fortsatt rapporterte over dobbelt så mange bedrifter at de økonomiske resultatene var blitt dårligere (34 prosent) enn de som rapporterte bedring (16 prosent).

Høstens resultater viser at 56 prosent av bedriftene opplever at utviklingen har vært ‘som forventet’. Samtidig mener 31 prosent at situasjonen har forverret seg, mens 13 prosent ser en bedring. Selv om flertallet anser situasjonen som ventet, er det flere som rapporterer negative avvik enn positive. Blant de som forventer endringer i lønnsomhet, forventer 31 prosent vekst, 30 prosent nedgang, og 22 prosent regner med status quo.

De fleste forventningsbarometrene har naturligvis avdekket betydelige bransjeforskjeller over tid. Vårens undersøkelse viste at situasjonen var mest bekymringsfull innen bygg og anlegg, hvor over 40 prosent rapporterte dårligere resultater enn forventet. Dette var også en markant økning sammenlignet med høsten 2023. Samtidig har bransjen over tid rapportert om en utfordrende situasjon, hvor resultatene har vært dårligere enn forventet.

Utviklingen har vært negativ i løpet av 2024, med en økning i konkurser innen bygg og anlegg i Nord-Norge. Dette skyldes hovedsakelig færre igangsatte boligprosjekter og redusert byggeaktivitet. Boligbyggingen har også falt markant, med nesten 30 prosent lavere aktivitet i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

Hva er situasjonen nå i høst?

Bransjeresultatene viser mindre variasjon enn tidligere.

Bygg og anlegg, samt fiskeri og tjenesteyting rapporterer noe bedre resultater, selv om nesten én av fire bedrifter fortsatt melder om dårligere økonomiske resultater enn forventet, sammenlignet med én av tre på tvers av alle bransjer.

Industrien, som tidligere var mest positiv, opplever nå at én av fem bedrifter har dårligere resultater, ofte på grunn av økte kostnader.

Varehandelen fremstår som den svakeste bransjen det siste kvartalet, med 45 prosent av bedriftene som melder om dårligere økonomiske resultater enn forventet.

Forventet utvikling i bransjen neste 12 måneder.

Utvikling i økonomisk resultat de siste tre månedene, splittet på næring.

Utvikling i økonomisk resultat i bedriften de siste tre månedene – trendutvikling i næringene.

De geografiske forskjellene har som regel vært marginale, og vårens undersøkelse viste et påfallende likt svarmønster mellom Nordland, Troms og Finnmark. I denne målingen skiller imidlertid Finnmark seg ut som det mest pessimistiske fylket. Sammenlignet med totalresultatet er det flere bedrifter i Finnmark som opplever at situasjonen har blitt verre (37 prosent), og færre som mener den har blitt bedre (syv prosent).

Bedriftsstørrelse har også over tid hatt liten betydning når bedriftslederne vurderer den økonomiske utviklingen. Bildet var stabilt gjennom 2023, og er fortsatt det samme i 2024. Det er ingen systematiske svarmønstre i økonomiske resultater ut fra hvor mange ansatte bedriften har.

Splittede forventninger om økonomisk utvikling

Et hovedspørsmål i undersøkelsen har alltid vært: Hva er forventningene til den videre økonomiske utviklingen i landsdelen?

Undersøkelsene i fjor tegnet et pessimistisk bilde. Vår-undersøkelsen viste at 43 prosent forventet en økonomisk nedgang, og dette tallet økte til 48 prosent høsten 2023. Dette var en betydelig endring fra 2022, da 30 prosent så for seg en negativ utvikling. Rundt halvparten av nordnorske bedrifter forventet dermed en negativ utvikling inn i 2024.

Landets økonomiske situasjon kan virke mer optimistisk høsten 2024. Rentenivået ser ut til å ha nådd toppen, inflasjonen har bremset opp, og sysselsettingen er høy. Vårens undersøkelse fra 2024 viste at ‘kun’ 37 prosent forventet en forverring av den regionale økonomien, og mange mente at bunnen var nådd. Andelen bedrifter som forventet vekst steg også i første kvartal 2024, fra litt over 20 prosent i 2023 til 28 prosent på våren. Konklusjonen i vårens rapport var derfor at bedriftslederne i Nord-Norge hadde svært delte forventninger.

Forventet utvikling i landsdelen.

Stabilitet, men pessimismen øker

Resultatet viser i hovedsak et stabilt, men fortsatt negativt bilde. Det er fortsatt i underkant av 30 prosent som forventer stor eller noe vekst (28 prosent i begge årets målinger), mens andelen som forventer stor eller noe nedgang har økt svakt, fra 37 prosent til 39 prosent.

Forventningene oppleves fortsatt som splittet, men utviklingen har heller gått i negativ enn positiv retning. Avstanden til det gode nivået fra 2019 er fortsatt betydelig.

Forventet økonomisk utvikling de neste 12 månedene i nordnorsk næringsliv.

Undersøkelsene fra både 2023 og 2024 viser at flere bedrifter forventer nedgang enn vekst. Den umiddelbare årsaksforklaringen i fjor og i år var en bred kritikk fra bedriftslederne som direkte pekte på de politiske rammebetingelsene. De siste to årene har mye av uroen vært rettet mot regjeringen. Dette bekreftes på nytt gjennom ulike kommentarer også i denne siste målingen. Mange ser fortsatt mørke skyer inn i 2025. Det er få – om ingen – positive kommentarer fra respondentene når de retter blikket fremover.

Sitatene under representerer mange, og antyder en oppgitthet:

Grunnrente/ Formueskatt. Norge motarbeider bedrifter og næringsliv. Dette medfører at vi ikke kan konkurrere med utlandet. Ikke vilje til investeringer i Norge. Kronekursen faller.

Industri

Markedssituasjonen i byggebransjen er foruroligende, og vil føre til stor nedgang i aktivitet kommende år.

Omsetning og drift av fast eiendom

Fiskeri er utsatt for naturlige svingninger, det er som forventet. Inngrep fra politikere er uforutsigbart og slår som regel veldig negativ ut.

Hav og kystfiske

Figuren under splitter resultatene på de ulike næringene. Her spriker tallene, og de gir et litt motsatt bilde i forhold til ledernes vurderinger av sin egen bedrifts økonomisk utvikling siste tre måneder. Da var bransjeforskjellene mer avdempet. Nå viser tallene at lederne innenfor for eksempel industri er optimistiske, mens de var tilsvarende negative når de så på økonomisk utvikling i egen bransje det siste kvartalet. I noen grad rapporterer også tjenesteyting positive forventninger.

Tre av fem bransjer – varehandel, bygg og anlegg samt fiskeri og akvakultur har derimot flere som venter nedgang enn vekst. Kurven til sistnevnte bransje peker nå klart nedover. Her er det ikke vanskelig å finne en grunnleggende årsak. Lavere torskekvoter skaper utfordringer, og resulterer i en utilslørt pessimisme.

Lave fiskekvoter- ingen prisøkning - økte utgifter og avgifter.

Omsetning og drift av fast eiendom

Vi driver både matfiskproduksjon på laks og driver fiskebåter. Penger fjernes fra bedriftene som skal til for å bygge nye arbeidsplasser. Veldig bekymringsverdig, for å si det mildt. Skattepresset og formuesskatten er meget utfordrende for eiere.

Hav og kystfiske

Forventet utvikling i landsdelen splittet på næring – trendutvikling.

Forventet utvikling i bransjene

På overordnet nivå endres ikke fremtidsutsiktene mye når vi går fra å spørre om landsdelen – til konkret å etterlyse hvilke perspektiver bedriftene har for egen bransje de neste 12 månedene. I utgangspunktet behøver ikke de vurderingene nødvendigvis være sammenfallende.

Utviklingen over tid gir et ustabilt utviklingsbilde, noe som trolig har med varierende konjunkturer å gjøre. Figuren under viser at pandemiåret 2020 medførte pessimistiske tilbakemeldinger. Tilsvarende var det negative resultater våren 2023, en periode med både høye renter og strømpriser. For de fleste bransjer ble situasjonen forbedret i løpet av 2023, og ytterligere forsterket i vårens forventningsbarometer. Unntaket var varehandel som har hatt en fallende kurve helt siden det første barometeret i 2019.

Resultatene denne høsten viser et mer sprikende bilde enn tidligere. Forskjellen mellom bransjene kommer tydeligere frem. I utgangspunktet ligner bildet dels på vurderingene av landsdelen totalt. Fiskeri og akvakultur viser også her en klar negativ utvikling, mens det motsatte skjer med tjenesteyting. Vi registrerer også en forsiktig optimisme innenfor varehandel og ikke minst bygg og anlegg, som ser lysere på markedsituasjonen i 2025.

Industri er på mange måter et avvik: Bransjen uttrykte stor optimisme på vegne av utviklingen i landsdelen som helhet, men har heller det motsatte syn på egen bransje i det samme tidsperspektivet. Dette viser at bedriftsledere skiller mellom egen bransje og landsdelen som helhet. Forventninger om økonomisk utvikling har selvsagt sammensatte begrunnelse, enten de er begrunnet i marked og etterspørsel, innovasjon og teknologi, kostnadsstruktur eller ulike konkurranseforhold.

Endringer innenfor de ulike bransjene over tid skal ikke overdrives, men det er noen interessante trekk: Vurderinger innenfor for eksempel tjenesteyting øker i tredje måling på rad. Vi ser noen positive tilbakemeldinger som ikke er så rart med tanke på den utviklingen reiselivet har hatt i sommer:

Det har gått så bra i sommer at jeg ser ikke helt at det kan bli så mye bedre.

Overnatting og serveringsvirksomhet

Bygg og anlegg hadde meget svake forventninger både i fjor og også årene før det. Det er fortsatt praktisk talt stopp i nybyggaktiviteten i hele landet, og vi har ikke sett noen tendens til at det løsner heller. Det er også få igangsatte byggeprosjekter i offentlig regi. Næringen er også karakterisert ved at nybygg har hatt store utfordringer, mens dette har berørt anleggssiden i mindre grad.

Til tross for økningen i konkurser innenfor bransjen, ser flere nå et lys i tunnelen. Det er fortsatt flere som forventer nedgang enn vekst, hvilket er viktig å understreke, men gapet minsker, og vi ser en positiv utvikling i begge målingene i 2024.

Sitatene under viser noe varierende virkelighetsbeskrivelser.

Har så mye oppdrag som jeg ønsker.

Bygg og anlegg

Svært dårlige markeder...liten kjøpekraft...dramatiske forverringer på alle plan.

Fast eiendom

Generell nedgang i byggeaktiviteten på grunn av høy rente og lite utvikling av nye offentlige bygg.

Fast eiendom

Varehandelen viser også en delt utvikling, med lav etterspørsel etter kapitalvarer og en dreining mot billigere dagligvarer. Økningen i kjedenes egne merker skyldes blant annet høyere renter og inflasjon i 2023, noe som reduserte kjøpekraften. Selv om denne målingen er litt mer positiv, ser vi fortsatt få konkrete optimistiske reaksjoner fra bransjeledere.

Folk har generelt dårligere råd. De av våre varer som er eksklusive og dyre sitter lengre enn før i hyllene. Folk teller på kronene og jeg ser det brukes mere kredittkort.

Varehandel

Det er en økonomisk krise i markedet og næringslivet delvis skapt av dagens regjering . Ingen pakker ingen hjelp . Kun økte skatter og avgifter . På toppen er kronekursen lav. Det er dypt tragisk.

Varehandel

Industrinæringen i Nord-Norge har jevnt over de siste årene hatt de mest positive lederne. Tilbakemeldingene er noe mer dempet i denne målingen, og resultatet balanserer omtrent likt mellom de som forventer vekst og de som forventer nedgang.

Stor aktivitet innenfor oljesektoren med store investeringer

Industri

Nedgang i kvoter, økte kostnader i forbindelse med Co2 avgifter, og fortsatt høyt rentenivå.

Industri

Fiskeriene og akvakulturen har hatt skiftende forventninger siden 2019, noe grafen nedenfor viser og som delvis kan forklares med variasjonen mellom fiskeri og oppdrettsvirksomheter fra periode til periode. Resultatene for både 2023 og 2024 viser imidlertid tydelig negativ utvikling. Høstens måling bedrer ikke situasjonen og vi konstaterer det svakeste resultatet siden barometeret startet. Som i vår kan årsaken knyttes til reduserte kvoter, som fortsatt er en gjenganger i de åpne tilbakemeldingene. Reaksjonene bekrefter inntrykket av at pessimismen fortsatt råder i fiskerinæringen.

Nedgang i fiskekvoter kommer til å utrydde stor del av åpen gruppe.

Hav og kystfiske

Forventet utvikling i bransjen splittet på næring – trendutvikling.

Antall ansatte i bedriftene har liten betydning for forventningene. I vårens undersøkelse var det en tendens til litt mindre optimisme blant ledere for større bedrifter, men høstens tall viser ingen vesentlige forskjeller mellom bedrifter med få eller mange ansatte.

Tilsvarende er det heller ikke store regionale forskjeller, men stemningen i Finnmark er noe mer avventende. Sammenlignet med de to andre fylkene er det færre bedrifter i Finnmark som forventer vekst, og flere som forventer nedgang i egen bransje.

Oppsummert er nordnorsk næringsliv totalt sett litt mer optimistisk enn for et halvt år siden, men spriket i forventningene mellom bransjene har økt.

Lederne i tjenesteytende sektorer er klart mest optimistiske med hensyn til sin egen bransje, mens fiskeri og akvakultur har mer negative vurderinger.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.