Forventningene i næringslivet svekkes mot 2026

Les hele barometeret her!

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at kostander, utsalgspriser og omsetning har positiv vekstrate høsten 2025, mens forventningene til volum, sysselsetting, lønnsomhet – og særlig investeringer, ligger på minussiden. Bedriftene forventer utfordringer, og rentenivå, kronekurs og inflasjon antas å ha størst påvirkningskraft på bedriftenes utvikling.

Bedriftslederne har vurdert hvorvidt ulike utfordringer kan påvirke fremtidsutsiktene for egen virksomhet. Listen inkluderer ti utfordringer som kan påvirke virksomheten det neste året. Utfordringene varierer fra formuesskatt og rentenivå til kunstig intelligens, toll- og handelsbarrierer og kommuneøkonomi.

Vårens forventningsbarometer viste at rentenivå, kronekurs og inflasjon var de områdene som i størst grad påvirket bedriftens utvikling. Bildet er nokså likt seks måneder senere. Det er fremdeles rentenivå, kronekurs og inflasjon som påvirker utviklingen til nordnorske bedrifter mest. 58 prosent av bedriftene tror at rentenivået i stor grad vil påvirke virksomhetens utvikling det neste året, mens 54 prosent tror kronekursen vil påvirke. Halvparten av bedriftene tror inflasjon vil påvirke virksomhetens utvikling.

Ser man i den andre enden, er krafttilgang det området med minst påvirkningskraft blant bedriftene i landsdelen. Kun 20 prosent tror at krafttilgang i stor grad vil påvirke bedriftens utvikling de neste 12 månedene, mens 45 prosent tror at krafttilgang vil ha liten eller ingen påvirkning. Bekymringen rundt krafttilgang er mindre blant bedrifter med under én millioner kroner i omsetning, sammenlignet med bedrifter med større omsetning.

58 prosent av norske kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Over halvparten av kommunene med negativt resultat, hadde et driftsresultat under -2 prosent av brutto driftsinntekter. I Nord-Norge hadde 59 prosent av kommunene negativt driftsresultat i 2024. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2024 viser til at den dårlige kommuneøkonomien i landsdelen kan påvirke veksten til bedriftene i landsdelen, ved at næringslivet får mindre støtte til utvikling og investeringer, noe som igjen kan begrense lokal vekst. Forventningsbarometeret viser at fire av ti bedriftsledere tror kommuneøkonomien i stor grad vil påvirke virksomheten de neste 12 månedene, mens tre av ti tror det motsatte. Bedriftslederne er med andre ord delt når det kommer til hvor stor påvirkningskraft kommuneøkonomien har på bedriftens utvikling.

Sammenlignet med våren 2025, er det nå en større andel bedrifter som forventer at formuesskatt vil ha stor påvirkning på bedriftens utvikling det kommende året. Hele 46 prosent oppgir at formuesskatten i stor grad vil påvirke, mot 38 prosent våren 2025. En mulig forklaring på denne økte bekymringen blant bedriftslederne kan være det store fokuset formuesskatten fikk i årets valgkamp.

Tre av ti bedriftsledere mener at toll- og handelsbarrierer vil ha stor betydning for bedriftens utvikling det kommende året, samme andel som i vårens måling. Fire av ti tror derimot at slike barrierer ikke vil ha noen vesentlig påvirkning, også dette en andel som er nokså lik som i vår. Dette tyder på at innføringen av USAs nye tollsatser på import av norske varer fra 7.august, ikke har økt bekymringen blant bedriftslederne. Samtidig ser vi noen forskjeller mellom bedriftene. De minste bedriftene (både målt i antall ansatte og omsetning) har mindre tro på at toll- og handelsbarrierer vil påvirke utviklingen, sammenlignet med de større bedriftene. Det er derimot ingen tydelige forskjeller mellom fylkene.

Tall fra undersøkelsen BRUK av IKT i næringslivet viser at 21 prosent av norske bedrifter med minst ti ansatte brukte kunstig intelligens (KI) høsten 2024 – noe som er en dobling fra 2023. Samtidig viser analyser gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra NHO, at bruk av generativ kunstig intelligens kan øke den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten fra omtrent 0,6 prosent til rundt 1,3 prosent i perioden 2023–2040. Mange bedrifter vil ha fordel av å øke bruken av kunstig intelligens. Nordnorske bedriftsledere er fremdeles nokså avventende til om kunstig intelligens vil ha noen stor påvirkning på bedriftens utvikling det neste året. 34 prosent av bedriftslederne tror at kunstig intelligens i stor grad vil ha betydning for bedriften, mens samme andel tror ikke at kunstig intelligens vil ha noen særlig påvirkning. Dette er omtrent det samme som ved forrige måling, der 30 prosent svarte at de trodde kunstig intelligens i stor grad vil påvirke virksomheten, mens 35 prosent svarte i liten grad eller ikke i det hele tatt. Forventningene til KI er dermed noe lavere i våre målinger enn i NHOs kompetansebarometer for 2024, der til sammen sju av ti bedrifter mente at kunstig intelligens ville være viktig for bedriftens fremtidige vekst og konkurranseevne. Våre resultater viser imidlertid nokså store forskjeller på bedriftsstørrelse, der de største bedriftene (særlig i antall ansatte) har større tro på at kunstig intelligens kan påvirke virksomheten de neste 12 månedene, sammenlignet med de mindre bedriftene.

Bransjeforskjeller

Som ved tidligere målinger, viser også resultatene i vårens måling noen forskjeller mellom bransjene:

Innen fiskeri og akvakultur er det kronekursen og toll- og handelsbarrierer som bedriftslederne i størst grad antar vil påvirke bedriftens utvikling. Henholdsvis 73 og 71 prosent av bedriftene tror disse områdene i stor grad vil ha en påvirkning. Kronekursen var også et av de områdene som bedriftene mente var viktigst i vårens måling. Kronekursen har mye å si for eksporten av sjømat, og de siste årene har svak kronekurs bidratt til å øke eksportverdien på den norske sjømaten. I 2024 endte eksportverdien på 175,4 milliarder kroner, noe som er tidenes høyeste. Første halvår av 2025 har også startet bra, der den samlede eksportverdien på sjømat har økt med 5,1 milliarder hittil i år. Sammenlignet med vårens måling, har andelen som tror toll- og handelsbarrierer vil påvirke, økt betydelig. Dette har trolig sammenheng med at USA har innført 15 prosent tilleggstoll på import av norske varer. Etter Polen er USA det største enkeltmarkedet for norsk sjømat, og en svært viktig kunde av store enkeltprodukter, som blant annet fersk laks. I august var det en verdinedgang på hele 51 prosent på fersk hel laks, sammenlignet med samme måned i fjor, og mye av dette skyldes nettopp den nye tollsatsen. Samtidig kan dette åpne opp for andre markeder. I september 2025 ble Norge og de andre EFTA-landene enige om en handelsavtale med Brasil, Argentina og de andre Mercosurlandene, som gir nulltoll på nesten all norsk eksport til disse landene.

Det er nokså få bedrifter innen fiskeri og akvakultur som tror mangel på arbeidskraft (18 prosent) og kunstig intelligens (15 prosent) vil ha noe å si for utviklingen. Andelen bedrifter som tror disse områdene vil ha påvirkning er også mindre blant bedriftene innen fiskeri og akvakultur enn i andre næringer.

I industrinæringen er det kronekursen som i størst grad antas å påvirke bedriftens utvikling, tett etterfulgt av rentenivået. Henholdsvis 56 og 54 prosent av bedriftene forventer at kronekursen og rentenivået i stor grad vil påvirke bedriftens utvikling de neste 12 månedene. I likhet med fiskeri og akvakultur, kan kronekursen også få konsekvenser for industri. Mens svak kronekurs har slått positivt ut for fiskeri og akvakultur, kan svak kronekurs også ha negative konsekvenser for industribedrifter som må importere varer, da svakere kronekurs fører til at varer som importeres til Norge blir dyrere.

Kommuneøkonomi er det bedriftene innen industri tror vil ha minst påvirkning: 29 prosent av bedriftene tror kommuneøkonomi i stor grad vil ha påvirkning på bedriftens utvikling. 35 prosent av bedriftene tror kunstig intelligens vil påvirke bedriften de neste 12 månedene, og denne andelen er størst blant bedrifter i Troms.

I bygg- og anleggsbransjen er det kommuneøkonomien og rentenivået som skaper mest bekymring. Henholdsvis 67 og 65 prosent av bedriftene tror disse to områdene i stor grad vil påvirke bedriftens utvikling de neste 12 månedene. Bekymringen for kommuneøkonomien og rentenivået er også større i bygg- og anleggsbransjen sammenlignet med en del andre næringer. Ifølge NHOs markedsrapport for 2025 er bransjen særlig utsatt for renteøkninger og svak kommuneøkonomi, da dette kan føre til færre igangsettelser og at planlagte prosjekter må utsettes. Vi ser også at bedriftene er mer bekymret for mangel på arbeidskraft, sammenlignet med de andre næringene.

Krafttilgang og kunstig intelligens antas å påvirke bedriftene i bygg- og anleggsbransjen minst.

Kronekurs og inflasjon er de områdene bedriftslederne innen varehandel mener kommer til å ha størst påvirkning på bedriftenes utvikling. 70 prosent mener kronekursen i stor grad vil ha påvirkning på bedriften, mens 62 prosent mener inflasjon vil ha stor betydning. Kronekursen anses som viktigere for utviklingen fremover blant bedrifter innen varehandel enn blant bedrifter innen industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting. Bedriftene innen varehandel er også mer bekymret for formuesskatt og toll- og handelsbarrierer, sammenlignet med de fleste andre næringene.

Bedriftene innen varehandel er minst bekymret for krafttilgang. Kun 17 prosent av bedriftene tror at krafttilgang vil ha noen påvirkning på bedriftens utvikling de neste 12 månedene.

Innen tjenesteyting er det rentenivået (56 prosent) som bedriftene tror kommer til å ha størst påvirkning på bedriftens utvikling de neste 12 månedene. Tjenesteyting er også bransjen som har størst forventninger til kunstig intelligens: Fire av ti bedrifter har stor tro på at kunstig intelligens vil påvirke bedriften de neste 12 månedene.

Krafttilgang er det færrest bedrifter innen tjenesteyting tror vil ha en påvirkning. I tillegg er de mindre bekymret for kronekursen, sammenlignet med en del andre næringer. Tjenesteyting er næringen med færrest identifiserte bekymringsområder.

Optimismen rundt lønnsomhet vedvarer – flere venter vekst enn nedgang

Forventningsbarometeret for høsten 2025 viser fremdeles at det er flere bedrifter som forventer vekst enn nedgang i lønnsomheten de neste 12 månedene. Ser vi på resultatene fra de siste fem årene for hvordan bedriftslederne forventer at lønnsomheten vil utvikle seg i løpet av de neste 12 månedene, er det kun i 2021 og i de to målingene i 2025 at andelen bedriftsledere som forventer økt lønnsomhet har vært høyere enn andelen som forventer nedgang. I 2021 var forskjellen marginal – 36 prosent forventet vekst, mens 34 prosent forventet nedgang. I høstens måling er det 38 prosent som forventer økt lønnsomhet, mens 33 prosent venter en nedgang. Andelen som forventer vekst er imidlertid litt mindre enn i vårens måling, der 44 prosent forventet vekst.

Selv om forventningene er litt lavere enn i vår, har forventningene til økt lønnsomhet gjort et betydelig byks sammenlignet med målingene i 2024, da andelen som forventet økt lønnsomhet var på sitt laveste. Sammenlignet med nasjonale tall fra Norges Banks forventningsundersøkelse for 3.kvartal 2025, der 30,3 prosent av bedriftsledere forventer økt lønnsomhet og 28,8 prosent forventer at lønnsomheten vil svekkes, tyder våre tall på at bedriftene har større forventninger til økt lønnsomhet det neste året.

Størst optimisme er det i industrien, hvor 45 prosent av bedriftene forventer en vekst i lønnsomheten de neste 12 månedene. Bare i 2019, våren 2024 og våren 2025, har forventningene til lønnsomheten vært større blant bedriftene i industribransjen. 21 prosent forventer imidlertid reduksjon i lønnsomheten, og en av disse bedriftslederne oppsummerer situasjonen slik:

For bedriftene innen tjenesteyting, er forventningene til lønnsomheten nokså lik som i vårens måling. Fire av ti bedrifter forventer vekst, mens omtrent tre av ti forventer reduksjon. Etter industrien, er tjenesteyting den bransjen med størst andel optimistiske bedrifter. Selv om mange bedrifter innen tjenesteyting er optimistiske, er det ikke alle som ser for seg en vekst i lønnsomheten. Svak etterspørsel og skatter og avgifter er blant årsakene som trekkes frem av de som ser for seg en reduksjon:

I motsatt ende finner vi bygg- og anleggsbransjen samt varehandel, som begge viser en tydelig negativ utvikling i forventningene sammenlignet med målingen i vår. I bygg- og anleggsbransjen har andelen bedrifter som forventer vekst i lønnsomheten, falt fra 45 til 34 prosent på seks måneder. Totalt sett forventer bransjen nå en netto nedgang på 3 prosent. Det er likevel store forskjeller innad i bransjen. Innen håndverk forventer hele seks av ti bedrifter vekst i lønnsomheten, mens andelen i grunnarbeid kun er én av ti. Enda svakere forventninger har varehandel, der andelen som forventer vekst nå er nede i 26 prosent, fra 39 prosent våren 2025. Samlet sett forventer varehandel nå en netto nedgang på 10 prosent, noe som gjør varehandelen til den bransjen med de laveste forventningene til lønnsomhet det kommende året. En bedriftsleder beskriver situasjonen slik:

Bedrifter innen fiskeri og akvakultur er også mindre optimistiske enn for et halvt år siden. Selv om det fortsatt er flere som forventer vekst enn reduksjon, har optimismen falt markant. Nå forventer 39 prosent vekst, mot hele 52 prosent i vår. Reduksjon av torskekvoten, prisøkning på fisk og innføringen av nye tollsatser til USA kan forklare noe av nedgangen. Det er politisk interesse for å se på endringer kvotesystemet, noe som ble gjort både i Solberg- og Støre-regjeringen og er enda et tema for politiske partier i Nord-Norge i dag. Næringen selv sier at endringene som innføres fører til usikkerhet og uforutsigbarhet, noe også Nærings- og fiskeridepartementet anerkjenner at er et problem. Dette synet kommer også frem i kommentarene til bedriftslederne:

Når vi ser på trendutviklingen, hvor vi setter de som forventer nedgang opp mot de som forventer økning, ser vi at bedriftene stort sett forventet seg en netto nedgang i årene 2019–2024. Våren 2025 gikk forventningene betydelig opp, og bedriftene svarte samlet seg at de så for seg en økning på 0,25 prosent. I høstens undersøkelse forventer de en nedgang på 1,2 prosent. Fordelt på næring ser vi tydelig den relativt store endringen i trendene fra våren 2025 til høsten 2025 – særlig innen bygg- og anlegg og varehandel.

Halvparten av bedriftene forventer omsetningsvekst

Omtrent halvparten (48 prosent) av bedriftene forventer vekst i omsetningen de kommende 12 månedene. Dette er den nest høyeste andelen siden målingene startet – kun våren 2025 har det vært flere bedrifter som forventet vekst, da 54 prosent forventet vekst. Andelen bedrifter som forventer nedgang i omsetning har imidlertid økt noe: Nå forventer 34 prosent en nedgang, noe som er 9 prosentpoeng mer enn i vår. Likevel ser det ut til at bedriftene i Nord-Norge fremdeles har tro på økt kjøpekraft i tiden fremover.

SSBs konjunkturtendens fra desember 2024 anslår at lønns- og inntekstvekst, sammen med lavere prisvekst og rentekutt, vil føre til økt kjøpekraft for husholdningene i 2025. Også Boligmarkedsindeksen for Nord-Norge (kbnn:indeksen) viser økende optimisme blant nordlendinger når det gjelder privatøkonomien. På rentemøtet 19. juni ble styringsrenten satt ned 0,25 prosent, med antydninger om flere rentekutt senere i år. Etter at datainnsamlingen var avsluttet ble renten satt ned ytterligere 0,25 prosent.

Våren 2025 var det i samtlige bransjer flere bedrifter som forventet vekst enn nedgang i omsetningen. Høstens måling viser at dette fortsatt gjelder for fiskeri og akvakultur, industri og tjenesteyting. Optimismen er størst i tjenesteyting, der omtrent halvparten forventer økt omsetning og tre av ti forventer en reduksjon i omsetningen. I bygg- og anleggsbransjen og varehandel er det nå flere bedrifter som forventer nedgang enn vekst i omsetningen.

Sammenlignet med våren 2025, er forventningene til omsetningen lavere i alle bransjene. Det største fallet ser vi i varehandel, der andelen som forventer vekst har stupt fra 61 prosent i vår til 39 prosent i høst. Samtidig har andelen som forventer nedgang økt fra 22 til 46 prosent. På bare et halvt år har varehandelen gått fra å ha de høyeste til de laveste forventningene til omsetning. Dette til tross for at varehandelen har hatt vekst i både omsetning og volum i over ett år.

Også innen bygg- og anleggsbransjen har andelen bedrifter som forventer nedgang i omsetning, økt betydelig. Våren 2025 lå andelen på 32 prosent, men et halvt år senere er andelen oppe i 48 prosent – nær halvparten av bedriftene. Forventningene er lavest blant bedriftene innen grunnarbeid, der hele ni av ti bedrifter forventer nedgang i omsetning. Samlet sett forventer bedriftene i bransjen en netto nedgang i omsetning på 1 prosent.

4 av 10 bedrifter forventer en økning i volum

40 prosent av bedriftene forventer en økning i volum (enheter produsert eller solgt), en andel som er omtrent lik som ved forrige måling, hvor andelen var 43 prosent. 32 prosent av bedriftene forventer nedgang i volum, en andel som er litt høyere enn i vår, da 24 prosent mente det samme.

Tjenesteyting har de høyeste forventningene til volumvekst. 41 prosent av bedriftene i bransjen forventer økning i volum det kommende året, mens 27 prosent forventer nedgang – den laveste andelen blant alle bransjene.

Sammenlignet med våren 2025, viser høstens måling at samtlige bransjer har noe lavere forventning til volumvekst. Nedgangen er særlig tydelig i industri og bygg- og anleggsbransjen. I industrien har andelen bedrifter som forventer volumvekst falt fra 52 prosent i vår til 39 prosent i høst. Samtidig har andelen som forventer nedgang økt betydelig, fra 15 prosent til 32 prosent. Bygg- og anleggsbransjen opplever tilsvarende utvikling. 43 prosent av bedriftene forventer nå nedgang, mot 26 prosent i vår. Andelen som forventer vekst, har gått fra 43 prosent i vår til 33 prosent i høst. Mens det i industrien fremdeles er flere bedrifter som forventer vekst enn nedgang, forventer bedrifter innen bygg og anlegg en netto nedgang i volum på 5 prosent.

Det overordnede bildet er nokså likt for omsetning og volum. Samtlige bedrifter har lavere forventninger til både omsetning og volum, enn i vårens måling. Industribransjen og tjenesteyting er de eneste to bransjene som fremdeles har positive vekstrater på begge indikatorene. Enkelte bransjer har større forventninger til omsetning enn til volum, blant annet fiskeri og akvakultur. En mulig forklaring på dette er prisjusteringer i bransjen, noe som påvirker omsetningen i større grad enn antall enheter som produseres og/eller selges. I varehandel er det derimot større forventninger til volum enn til omsetning. Dette kan tyde at man forventer en periode med prispress og lavere marginer i bransjen.

Færre bedrifter forventer prisøkning, men forventningene til kostnadsnivået er nokså stabile

Høstens Forventningsbarometer viser en nedgang i andelen bedrifter som forventer prisøkning. Mens hele seks av ti bedrifter forventet vekst i utsalgsprisene våren 2025, har andelen nå falt til omtrent halvparten. Dette er samme andel som høsten 2024. 13 prosent forventer prisnedgang, mens 35 prosent forventer stabile priser. De minste bedriftene (både i antall ansatte og omsetning), har lavere forventninger til prisøkning, sammenlignet med de større bedriftene.

Sammenlignet med våren 2025 har de fleste bransjene lavere forventninger til utsalgsprisene i høstens måling. Unntakene er varehandel og industrinæringen, hvor andelen som forventer vekst nå er høyere enn for seks måneder siden.

Forventningene til prisøkning er størst i varehandel, der hele 72 prosent av bedriftene forventer en vekst i utsalgspris. Kun 9 prosent forventer en prisnedgang i bransjen. Også i industrien er forventningene høye: Seks av ti bedrifter forventer vekst, mens kun 7 prosent forventer nedgang.

Fiskeri og akvakultur hadde de største forventningene til prisøkning i vår, da hele 75 prosent av bedriftene forventet vekst i utsalgspris. Nå, et halvt år senere, er andelen redusert til 57 prosent. Mange av de som forventet vekst i vår, forventer nå at utsalgsprisen forblir uendret. Tall fra SSB viser at prisen på fisk og sjømat økte med 63 prosent fra 2015 til 2024, noe som er nesten dobbelt så mye som den generelle prisøkningen for matvarer i Norge. Reduserte fiskekvoter og rekordhøye eksportpriser får mye av skylden for de høye prisene i Norge. Høstens resultater kan imidlertid tyde på at litt flere bedrifter tror at pristoppen for sjømat er nådd.

Mens forventningene til utsalgspris har gått litt ned siden vårens måling, er forventningene til kostnadsnivået nokså stabile. 61 prosent av bedriftene forventer en økning i konstandsnivået de kommende 12 månedene, omtrent likt som våren 2025 (60 prosent) og begge målingene i 2024 (henholdsvis 59 og 56 prosent). 26 prosent forventer stabil utvikling, mens 13 prosent forventer nedgang i kostnadsnivået – også dette omtrent like andeler som ved vårens måling (henholdsvis 27 og 13 prosent). Det er nå flere bedrifter som forventer vekst i kostnadsnivå enn i utsalgspris. Dette skiller seg fra forrige måling, hvor forventningene til vekst i utsalgspris og kostnadsnivå var omtrent like.

Forventningene til økte kostnader er større blant store bedrifter (både i antall ansatte og omsetning). Hele åtte av ti bedrifter med 50 eller flere ansatte forventer økt konstandsnivå, mot «bare» halvparten av bedriftene med mindre enn fem ansatte. Blant bedriftene med over 50 millioner kroner i omsetning forventer 75 prosent vekst, mens tilsvarende andel er 33 prosent blant de med under 100.000 kroner i omsetning.

De høyeste forventningene til økte kostnader finner vi industrien, hvor hele sju av ti forventer vekst i kostnadsnivået. Kun 3 prosent forventer en reduksjon. Til sammenligning viste forrige måling at 56 prosent forventet vekst, mens 11 prosent trodde på en nedgang. Også innen fiskeri og akvakultur er forventningene justert noe sammenlignet med vårens måling: 57 prosent forventer vekst, en andel som er nokså lik som i vår. Derimot har andelen som tror på nedgang, falt markant, fra 20 prosent til 9 prosent i samme periode.

I varehandel ser vi motsatt utvikling. Andelen som forventer høyere kostnadsnivå har gått fra 76 prosent i vår til 67 prosent i høst. Samtidig har andelen som forventer reduksjon økt fra 8 til 17 prosent. Bedriftene innen varehandel har dermed høyere forventninger til utsalgsprisene enn til kostnadsnivået. Dette kan tyde på at bedriftene innen varehandel har fått bedre konstadskontroll, samtidig som de forventer økning i utsalgsprisene.

For bedriftene innen tjenesteyting og bygg og anlegg er forventningene til kostnadsnivået nokså uendret fra vårens måling. Innen tjenesteyting forventer 60 prosent av bedriftene en økning i kostandene, mens 14 prosent forventer en reduksjon. I bygg- og anleggsbransjen er bildet tilsvarende: 55 prosent forventer vekst i kostnadsnivået, mens 18 prosent forventer reduksjon.

Stabil forventning om sysselsetting

65 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer en uendret utvikling i antall ansatte de kommende 12 månedene. Dette er nokså likt som våren 2025, men litt lavere enn høsten 2024 da 72 prosent forventet stabil utvikling i ansatte. 19 prosent forventer vekst i antall ansatte det kommende året, mens 16 prosent forventer en nedgang.

Forventningene til sysselsetting høsten 2025 er lavere i både varehandel og tjenesteyting enn for et halvt år siden. Fallet er tydeligst i varehandel, der kun 11 prosent av bedriftene forventer vekst i antall ansatte og 22 prosent forventer reduksjon. I vår var bildet motsatt, med 24 prosent som forventet vekst og 10 prosent som forventet reduksjon. Varehandel har dermed gått fra en vekstrate på 7 prosent til -6 prosent på et halvt år, og gått fra å ha de største forventningene til sysselsetting det kommende året til å ha de klart laveste forventningene til dette.

I tjenesteyting er forventningene også lavere enn i vår. Andelen bedrifter som forventer reduksjon i antall ansatte har økt fra 11 til 16 prosent, mens andelen som forventer vekst har falt fra 21 til 18 prosent. I motsetning til i varehandel, er vekstraten i tjenesteyting fortsatt positiv (1 prosent).

I industrien finner vi motsatt utvikling: Forventningene er betydelig høyere nå enn for et halvt år siden. 24 prosent av bedriftene forventer vekst i antall ansatte, en økning på 13 prosentpoeng fra vårens måling, mens 10 prosent forventer reduksjon, ned fra 15 prosent. Industrien er dermed den bransjen med størst forventninger til sysselsetting det kommende året.

Også innen bygg- og anleggsbransjen øker optimismen. Andelen som forventer vekst er 22 prosent, identisk med målingen i vår, men færre forventer reduksjon nå enn for et halvt år siden (20 mot 27 prosent). Samtidig er det flere som forventer stabil utvikling.

Blant bedriftene innen fiskeri og akvakultur er forventningene stabile. 21 prosent forventer vekst, omtrent som i vår da andelen var 20 prosent. 17 prosent forventer reduksjon, også dette en andel som er på nivå med i vårens måling (16 prosent). Som i de andre bransjene forventer flertallet en stabil utvikling i sysselsetting.

Forventningsbildet høsten 2025

Det overordnede bildet viser at forventningene i næringslivet er noe lavere nå enn for et halvt år siden. Antall indikatorer med positiv verdi er halvert sammenlignet med våren 2025. Med unntak av pandemiåret 2020, da alle vekstratene var negative, har målepunktene variert noe over tid. Likevel ser vi at de fleste målepunktene stort sett har hatt negative vekstrater, med unntak av utsalgspris og kostnader. Våren 2025 hadde seks av sju indikatorer positiv vekstrate – det høyeste antallet siden 2022.

Høstens resultater viser positive forventninger til kostnader (3,0 prosent), utsalgspriser (1,3 prosent) og omsetning (0,5 prosent). Mens forventningene til kostnadene er tilnærmet lik våren 2025, har forventningene til utsalgspriser og omsetning gått ned med henholdsvis 1,2 og 1,3 prosentpoeng.

Volum, sysselsetting og lønnsomhet har alle gått fra positive vekstrater våren 2025 til negative vekstrater høsten 2025. Det største fallet har lønnsomhet, der vekstraten har endret seg fra 0,3 prosent til -1,2 prosent. De laveste forventningene finner vi til investeringer (-2,7 prosent), som også er betydelig svakere enn for et halvt år siden (-0,8 prosent).