Forventer økende boligpriser i nord (ord-for-ord)

Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om forventningene om økende boligpriser i Nord-Norge.

Språket fra episoden kan være endret grammatisk. Vi gjør oppmerksom på at gjesten ikke har fått forberede seg på spørsmålene, og at gjesten forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål innenfor sine fagfelt. Intervjuet er gjort over telefon.

Stein Vidar Loftås: Folk i Nord-Norge ser positivt på sin egen økonomi, og de forventer en vekst i boligprisene. Men det er store forskjeller mellom regionene, og det er store forskjeller mellom aldersgruppene. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

En undersøkelse som Prognosesenteret har utført for Kunnskapsbanken for Nord-Norge, kbnn.no, gir et innblikk i både økonomiske fremtidsutsikter, forventninger om boligpriser og boligsituasjonen i Nord-Norge.

Resultatet av undersøkelsen kommer frem i en rapport som du kan lese på kbnn.no. Den rapporten har du skrevet, Kåre Elnan, i Prognosesenteret.

Velkommen til oss!

Kåre Elnan: Tusen takk for det!

Stein Vidar Loftås: Hva sier undersøkelsen om de nordnorske husholdningenes forventninger til økonomisk stabilitet og til boligmarkedet i et 12-månedersperspektiv, altså de neste 12 månedene?

Kåre Elnan: De svarene vi har fått, vi har gjennomført en telefonundersøkelse, rettet mot i overkant av 500 husholdninger bosatt i Nordland og Troms og Finnmark. Det undersøkelsen viser er at majoriteten, altså i alle fall halvparten av husholdningene i Nord-Norge, hvis vi ser den regionen under ett, forventer egentlig en stabilitet i den økonomiske utviklingen, sin egen økonomi.

Likevel er det en fjerdedel som sier at de forventer en forverring i sin egen økonomi, mens 17 prosent forventer at egen økonomi blir bedre. Hvis vi ser på konsekvenser mot boligmarkedet, som er litt av det vi var på jakt etter å få indikasjon på, så er det også der hovedtrekket at man forventer stabilitet i boligprisene.

Fire av ti sier at de forventer stabile boligpriser i løpet av de neste 12 månedene, 31 prosent forventer økning og 13 prosent forventer nedgang i boligprisene. Så man forventer en viss økning i boligprisene på tross av at andelen forventer at egen økonomi blir noe verre i løpet av 12 måneder.

Stein Vidar Loftås: Vi skal komme tilbake til flere av disse forskjellene, men vi ser en forskjell mellom aldersgruppene, både når det gjelder forventningene til egen økonomi og forventningene til utviklingen på boligprisene. Kan du kort redegjøre hvordan de forskjellene er fordelt på de forskjellige aldersgruppene som er spurt?

Kåre Elnan: Generelt sett er unge mennesker mer optimistiske. De ser lysere på fremtiden og når de blir eldre … ihvertfall blir de mer nøkterne og pessimistiske. Både når det gjelder forventninger til egen økonomisk utvikling og forventninger til boligprisutviklingen, er de unge mer optimistiske. Det betyr at de forventer en bedring i egen økonomi og at boligprisene vil øke. Vi ser en veldig tydelig sammenheng mellom at jo eldre man blir, jo større andel forventer at egen økonomi ikke blir bedre, og at man forventer en litt mer moderat boligprisutvikling.

Noe av forklaringen til at de unge forventer en bedring i økonomien er at man normalt sett gjennom et arbeidsliv har større lønnsjusteringer i begynnelsen av arbeidslivet, og at lønnsjusteringene blir mer moderate etter hvert. Det kan være en av forklaringene her.

Stein Vidar Loftås: Men alder er ikke det eneste parameteret der forskjellene kommer frem. Det er også forskjeller ut fra hvor du bor, det er regionale forskjeller. Hva kan du si om det?

Kåre Elnan: Det vi ser der er at andelen forventer at boligprisene vil øke er betydelig høyere i Nordland enn blant husholdningene som bor i Tromsø og Finnmark, spesielt Finnmark.

Blant de som bor i Nordland er det 34 prosent som sier at boligprisene vil være høyere i løpet av ett år. I Finnmark er andelen på 24 prosent. Så der ser vi en distinkt forskjell. Noe av forklaringen der kan nok være forskjell på hvilket type område man bor i.

Hvis vi deler i sentrale strøk og distriktene så er forskjellene enda sterkere der. Det er kanskje noe av det som slår gjennom mellom Nordland og Troms og Finnmark: De som bor i sentrale strøk er det 36 prosent som forventer å øke boligprisene. I distriktene er det bare 20 prosent. Det samme mønster ser du motsatt.

Stein Vidar Loftås: Hvis du ser på dette med kjøp og salg av boliger så er det naturligvis slik at det omsettes flere brukte boliger enn nye boliger. Kan du si noe om hvordan det skiller seg fra resten av landet?

Kåre Elnan: I Nordland er det en lavere andel som kjøper nye boliger. På nasjonalt nivå er det åtte av ti boliger som selges er brukte boliger og ca. to av ti er nye.

Nordland skiller seg ut ved den lave andelen nyboligkjøp. Da snakker vi om den siste 12-14 månedsperioden. Der er det 11 prosent som kjøper nye boliger. Ser vi den andre enden av skalaen på nasjonalt nivå så er det Viken som ligger på det høyeste nivået med 27 prosent nyboligkjøp.

Stein Vidar Loftås: Større press sør i landet kan selvfølgelig være en del av forklaringen på akkurat det. Men det står også i rapporten at 35.000 husholdninger i Nord-Norge planlegger å flytte i løpet av 2023 eller 2024, altså i løpet av to år. Og at mer enn én av fire husholdninger planlegger å flytte i løpet av de neste fem årene. Det høres jo høyt ut at én av fire skal flytte i løpet av fem år. Vet vi noe om hvordan disse flytteplanene varierer mellom sentrale områder og distriktskommunene?

Kåre Elnan: Ja, det gjør vi. Generelt sett er flytteaktiviteten høyere i byene enn i distriktene. Det er kanskje fordi det er en større omskiftelighet med tanke på jobbsituasjon og den type ting.

Boligprisene i seg selv kan forklare det ved at i distriktene kan man kanskje gå rett på en stor bolig, fordi en stor bolig ikke koster like mye. I byene må man kanskje gå stegene via at man etablerer seg i en liten leilighet til et rekkehus og så til en enebolig. Så det genererer flytting. I tillegg er det et faktum at de yngre flytter mye oftere enn de eldre.

Det er noe som kan forklare forskjellen på byene og distriktene. Det er at andelen eldre i distriktene er høyere enn inne i byene, som tiltrekker seg unge mennesker.

Stein Vidar Loftås: Men én av fire skal flytte i løpet av fem år, er signalet. Vet vi hvem som planlegger å flytte? Altså: Er det de unge eller de eldre?

Kåre Elnan: Det er i og for seg alle. Det er jo de unge som i størst grad planlegger å flytte. De yngste, altså de mellom 18 og 23 år, og til dels de i aldersgruppen 24 til 34 år, flytter nesten oftere enn det de planlegger. Det dukker opp ting i livet som gjør at de flytter selv om det egentlig ikke er planlagt på forhånd. Også går jo flyttefrekvensen ned med stigende alder. Den yngste gruppen flytter fem ganger så ofte som den eldste gruppen.

Stein Vidar Loftås: Et annet poeng som man kan legge merke til i denne rapporten er at vi nå kommer ut av en tid der rentene har vært kjempelav. Boligprisene har steget veldig, og veldig mange har kjøpt seg ny bolig før de har solgt sin eksisterende bolig. Nå ser vi at halvparten av husholdningene sier at de ønsker å selge boligen de bor i før de kjøper en ny. Hva sier dette om utviklingen i boligmarkedet i nord?

Kåre Elnan: Det vitner om en viss usikkerhet, vil jeg si. Det står litt i kontrast til det man svarer rundt boligprisforventningene. I tider der man mener at det er usikkerhet, er det jo normalt slik at man vil selge det man har før man kjøper noe nytt. Hvis man var trygg på at boligprisene økte, burde man kjøpe først og selge etterpå slik at man får mest mulig betalt for den boligen man har. Det at en så stor andel vil selge før man kjøper, tilsier at det er en utrygghet, men at man gjerne vil gardere seg når man skal bytte bolig.

Stein Vidar Loftås: Er det noe som overrasker deg, Kåre, med de funnene dere har gjort i denne rapporten?

Kåre Elnan: Jeg synes jo langt på vei at de funnene som fremkommer i undersøkelsen virker veldig fornuftige med tanke på at når vi gjør tilsvarende målinger både på nasjonalt og andre regioner, så føyer jo dette seg ganske godt inn. Så jeg synes det er fornuft i tallene, og det virker som at innbyggerne i Nord-Norge er godt informert og følger med på boligmarkedet og tar rasjonelle valg.

Stein Vidar Loftås: Det lar vi være den siste replikken, så får vi om en stund se om de spådommene som ligger til grunn for valgene folk tar faktisk kommer til å holde, eller om vi kommer til å oppleve nye endringer. Uansett, tusen takk for at du kunne være med oss, Kåre Elnan, fra Prognosesenteret.

Kåre Elnan: Bare hyggelig.

Stein Vidar Loftås: Rapporten som vi viser til her, den finner du altså på kbnn.no. Så får vi se hvordan den økonomiske utviklingen blir.

I øyeblikket peker pilene kanskje til en viss grad ned, men det er ikke veldig lenge siden alle pilene pekte rett opp – og de tidene kan komme igjen. Nye undersøkelser skal i så fall gjøres.

Nord-Norge i verden er en podkastserie som er produsert av SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget av Emil Kárlsen. Mitt navn er Stein Vidar Loftås. Vi høres igjen i neste episode.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.