Boligbyggingen i Nord-Norge fortsetter nedgangen: I 2025 falt antall igangsettingstillatelser med ytterligere 12 prosent.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Syv hovedfunn
I fjor ble det kun gitt igangsettingstillatelser til 1.345 boliger i Nord-Norge. I 2016 var tallet 3.029.
Nedgangen i Nord-Norge kommer samtidig som antall igangsettingstillatelser nasjonalt øker med 8 prosent. Nord-Norges andel av boligbyggingen i Norge falt også til 7 prosent.
Troms hadde et fall på 31 prosent til 548 boliger, mens Nordland hadde en nedgang på 8 prosent til 542 boliger, i stor grad som følge av færre studentboligprosjekter.
I Finnmark øker tallene, men fra et lavt nivå: Fra 2024 til 2025 økte antall igangsettingstillatelser med 69 prosent til 255 boliger, mye på grunn av økt aktivitet i Alta. Nivået ligger fortsatt under gjennomsnittet for de siste ti årene.
18 kommuner i Nord-Norge hadde ingen igangsettingstillatelser i 2025. Alle ligger i de minst sentrale sentralitetsklassene.
Salget av nye boliger viser en svak bedring, med en økning på 3,5 prosent i 2025, men 12-månederssalget på 815 boliger er fortsatt bare 35 prosent av toppnivået i 2016.
Utviklingen varierer mellom fylkene:
Troms og Nordland har nedgang, i stor grad som følge av færre studentboligprosjekter.
Finnmark har vekst fra et lavt nivå, drevet av økt aktivitet i Alta kommune.
På årets første rentemøte 22. januar besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Sentralbanken viser til at prisveksten fortsatt er høy og signaliserer ingen hast med videre rentekutt.
Samtidig åpner Norges Bank for at renten kan bli satt ned i løpet av 2026, men understreker at utsiktene er usikre. Den geopolitiske situasjonen trekkes frem som en risikofaktor.
Stabil, men ulik arbeidsledighet
Ifølge sesongjusterte trendtall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har AKU-ledigheten ligget stabilt på 4,5 prosent de siste fire månedene av 2025. Andelen helt arbeidsledige registrert hos NAV var 2,1 prosent av arbeidsstyrken i desember.
Det er betydelige regionale forskjeller: Ledigheten er høyest i Østfold (2,8 prosent) og Oslo (2,7 prosent), og lavest i Troms (1,1 prosent) og Nordland (1,5 prosent).
Svak bedring i boligmarkedet nasjonalt
På nasjonalt nivå viser SSBs nyeste tall en svak oppgang i boligmarkedet:
Igangsettingstillatelser til nye boliger økte med 8 prosent i 2025 sammenlignet med 2024.
Salget av nye boliger økte med 6 prosent.
Faktisk igangsetting, målt gjennom rapportering fra boligprodusentene, økte med 12 prosent.
Til tross for veksten ligger aktiviteten fortsatt på et historisk lavt nivå. Høye kostnader og usikkerhet blant boligkjøpere preger nyboligmarkedet.
Igangsettingstillatelser for nye boliger i Norge og Nord-Norge, akkumulert per 4. kvartal.
Laveste boligbygging siden 2016
I Nord-Norge falt igangsettingstillatelsene med 12 prosent fra 2024 til 2025. Ved utgangen av 4. kvartal 2025 var det gitt tillatelse til 1.345 boliger, det laveste nivået siden 2016.
Over de siste ti årene har Nord-Norge stått for mellom 5 og 10 prosent av boligbyggingen nasjonalt. I 2025 utgjør landsdelen 7 prosent av de totale igangsettingstillatelsene i Norge. Dette tilsvarer gjennomsnittet for de 10 siste årene.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Store fylkesvise forskjeller
Utviklingen i boligbyggingen varierer betydelig mellom fylkene i Nord-Norge:
Igangsettingstillatelser for nye boliger i Nordland, Troms og Finnmark, akkumulert per 4. kvartal.
Nordland
Nedgang på 8 prosent fra 2024 til 2025.
Totalt 542 boliger i 2025.
39 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
2024-tallene ble løftet av studentboliger.
Troms
Nedgang på 31 prosent fra 2024 til 2025.
Totalt 548 boliger i 2025.
44 prosent under tiårsgjennomsnittet.
Også her bidro studentboliger til å trekke opp 2024-nivået.
Finnmark
Vekst på 69 prosent fra 2024 til 2025.
Totalt 255 boliger i 2025.
9 prosent under gjennomsnittet for de siste ti årene.
Veksten kommer etter et kraftig fall året før.
Samlet for Nord-Norge ble det gitt igangsettingstillatelser til 1.345 boliger per 4. kvartal 2025. Dette er 12 prosent lavere enn i 2024 og 37 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
Boligbyggingen varierer også sterkt mellom kommunene, og enkeltprosjekter gir store utslag fra år til år.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Nordland
Det ble gitt igangsettingstillatelse til 542 nye boliger i Nordland i 2025, mot 589 året før. Dette er betydelig lavere enn tidligere år.
Bodø er fortsatt den desidert største boligkommunen, men aktiviteten har falt kraftig og står nå bare for i overkant av 20 prosent av boligbyggingen i fylket.
I 2025 ble det gitt tillatelse til 115 boliger i Bodø, mot et gjennomsnitt på 273 boliger de siste fem årene.
Dette tilsvarer 38 prosent av antall igangsettingstillatelser gitt i hele fylket i gjennomsnitt i samme periode.
I 2024 ble igangsettingstillatelsene i Bodø trukket opp av 151 studentboliger. Dette betyr at den private boligbyggingen i kommunen var svært lav også i 2024.
Vefsn, Hamarøy, Brønnøy og Nesna viser tydelig vekst i 2025 og står samlet for 39 prosent av igangsettingstillatelsene i Nordland.
Igangsettingstillatelser for nye boliger i Nordland, fordelt på kommuner. Rangert etter kommunen med høyest igangsetting per 4. kvartal 2025.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Troms
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 548 nye boliger i Troms i 2025, mot 791 boliger i 2024. Dette er en tydelig nedgang både fra året før og sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene.
Tromsø sto for 48 prosent av boligbyggingen i 2025, mot et snitt på 59 prosent de siste fem årene. Antall igangsettingstillatelser falt fra 416 i 2024 til 261 i 2025.
En stor andel av gitte igangsettingstillatelser i 2024 var studentboliger (135 boliger) og fraværet av tilsvarende prosjekter i 2025 er årsaken til nedgangen.
Bardu (83 boliger) og Harstad (60 boliger) har vekst i 2025, mens Tjeldsund kommune har en kraftig nedgang etter et høyt nivå i 2024, preget av studentboliger (180 av 188 boliger).
Alt i alt viser statistikken at det er stor variasjon fra år til år i mange av kommunene i Troms. Enkelte prosjekter gir store utslag i utviklingen.
Igangsettingstillatelser for nye boliger i Troms, fordelt på kommuner. Rangert etter kommunen med høyest igangsetting per 4. kvartal 2025.
Finnmark
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 255 nye boliger i Finnmark i 2025, mot 151 boliger i 2024. Antall igangsettingstillatelser i Finnmark i 2025 ligger dermed over gjennomsnittet for de siste fem årene.
Utviklingen i Finnmark drives i stor grad av utviklingen i Alta.
Alta sto for 73 prosent av igangsettingstillatelsene i Finnmark i 2025, med 185 boliger.
Vadsø, Hasvik og Nordkapp hadde moderat vekst i 2025, mens Sør-Varanger har lavere aktivitet enn tidligere år.
Igangsettingstillatelser for nye boliger i Finnmark, fordelt på kommuner. Rangert etter kommunen med høyest igangsetting per 4. kvartal 2025.
Mange kommuner uten boligbygging
I 18 kommuner i Nord-Norge ble det ikke gitt noen igangsettingstillatelser i 2025. Alle disse kommunene tilhører sentralitetsklasse fem eller seks.
Hva menes med sentralitet?
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
Manglende boligbygging øker risikoen for fraflytting og befolkningsnedgang, og svekker grunnlaget for lokal næringsutvikling.
Kommunene i Nord-Norge uten igangsettingstillatelser per 4. kvartal 2025.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Fall i både by- og distriktskommuner
Den største delen av boligbyggingen i Norge og Nord-Norge skjer vanligvis i sentrale strøk, i eller i tilknytning til bykommunene. I 2025 er det registrert et fall både i bykommunene og distriktskommunene i Nord-Norge.
Bykommuner er her definert som kommuner i sentralitetsklasse tre og fire, mens distriktskommuner tilhører klasse fem og seks.
Bykommunene i Nord-Norge har hatt sammenhengende fall de siste tre årene.
I 2025 ble det gitt tillatelser til 747 boliger, 12 prosent lavere enn i 2024.
Distriktskommunene har hatt en ujevn utvikling de siste årene. I 2024 var det en tydelig vekst sammenlignet med 2023. Fra 2024 til 2025 var det en nedgang på 13 prosent til 598 igangsettingstillatelser.
Andelsmessig står distriktskommunene for nær 44 prosent av boligbyggingen i Nord-Norge i 2025, mot 35 prosent i snitt de siste ti årene.
Igangsettingstillatelser for nye boliger fordelt på sentralitet, akkumulert per 4. kvartal.
Svak vekst i salget av nye boliger
Tall fra Boligprodusentenes forening viser at salget av nye boliger i Nord-Norge økte med 3,5 prosent fra 2024 til 2025.
Tolvmånederssalget etter desember 2025 er 815 boenheter. Salget har vist en relativ flat utvikling i løpet av det siste året.
Tolvmånederssalget ligger nå på 35 prosent av siste tolvmånederssalget i desember 2016, som var det foreløpige toppnivået på 2.309 solgte boenheter.
Det foreløpige bunnivået på tolvmånederssalget ble registrert i februar 2024 med 628 solgte boenheter.
Den målte faktiske igangsettingen viser en vekst for Nord-Norge på 14 prosent.
Dette er en utvalgsundersøkelse med større feilmarginer på fylkesnivå. Studentboliger og omsorgsboliger er ikke med i denne statistikken.
Tolvmåneders rullerende salg av nye boliger i Nord-Norge.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.