107 bedrifter i Nord-Norge gikk konkurs i 1. halvår. Det er 20 færre enn på samme tid i fjor og 29 prosent under gjennomsnittet for årene før pandemien. Samtidig øker antall permitteringer.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Fem hovedfunn
107 bedrifter gikk konkurs i Nord-Norge i 1. halvår, dette er 20 færre enn på samme tid i fjor og 29 prosent under gjennomsnittet før pandemien.
Konkursnivået er fortsatt historisk lavt. Kun 2021, da koronastøtteordningene var på plass, hadde færre konkurser ved utgangen av juni.
Bygg og anlegg har den største nedgangen, med 19 konkurser mot 35 i fjor, til tross for at næringen fortsatt preges av lav aktivitet.
336 ansatte er berørt av konkurser, en nedgang på 34 prosent fra i fjor. Omsetningsbortfallet er redusert med 38 prosent til 509 millioner kroner.
Permitteringene peker i en annen retning: Nord-Norge hadde flere permitterte i juni enn på samme tid i fjor, noe som tyder på at deler av arbeidsmarkedet fortsatt er under press.
Etter at antall konkurser falt markant gjennom 2025, har utviklingen i 1. halvår vært enda roligere. Nivået er også klart lavere enn før pandemien. I perioden 2013–2019 var det i gjennomsnitt 151 konkurser i Nord-Norge ved utgangen av juni. Årets nivå ligger 29 prosent under dette gjennomsnittet. Kun 2021, som var sterkt preget av koronarelaterte støtteordninger, hadde færre konkurser på samme tidspunkt.
Også utviklingen det siste året er dempet. I 12-månedersperioden fra juli 2025 til juni 2026 var det 207 konkurser i Nord-Norge, mot 267 i foregående periode. Det er en nedgang på 22 prosent. Det lave konkursnivået gjennom 2025 var dermed ikke et kortvarig utslag, men har fortsatt gjennom 1. halvår i år.
Konkurser i Nord-Norge, akkumulert per måned.
Sentrale begrep
Konkurser En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt råderetten over sine formuesforhold. Formuen blir gjort til et konkursbo og stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer verdiene til fordel for alle fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak, men ikke enkeltpersonforetak, med mindre annet er presisert.
Foretak I norsk dagligtale brukes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener det som i statistikksammenheng defineres som den juridiske enheten foretak. Et foretak er en enhet som opprettes ved registrering av virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som i noen grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Disse enhetene omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift brukt om disse enhetene.
Ansatte berørt Antall registrerte ansatte i foretakene som er tatt under konkursbehandling. Tallet viser ikke hvor mange som mister jobben permanent, siden hele eller deler av virksomheten kan bli videreført av andre aktører.
Omsetningsbortfall Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Regioner De geografiske inndelingene under fylkesnivå som brukes i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge i samråd med KPB.
Nedgang i de fleste regionene
De fleste regionene ligger på nivå med eller under fjoråret. I Nordland falt antall konkurser i 1. halvår fra 63 i fjor til 54 i år.
Salten og Ofoten gikk begge fra 7 til 2 konkurser.
Lofoten gikk fra 10 til 7 konkurser.
Helgeland økte fra 14 til 17 konkurser, og Vesterålen fra 8 til 10.
Bodø lå uendret på 16 konkurser.
I Troms falt antall konkurser fra 45 til 38. Midt-Troms sto for mesteparten av nedgangen, fra 9 til 1 konkurs. I Finnmark falt antallet konkurser fra 19 til 15, selv om Alta økte fra 3 til 7.
Det lave samlede konkursnivået skjuler likevel enkelte lokale utslag. Når tallgrunnlaget er begrenset, kan få enkeltkonkurser gi store prosentvise endringer i mindre regioner.
Antall konkurser per region ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, 2019–2026.
Bygg og anlegg på historisk lavt nivå
Som tidligere år dominerer bygg og anlegg, varehandel samt overnatting og servering konkursstatistikken. Dette er næringer med mange foretak, lave marginer i deler av markedet og stor eksponering mot konjunktursvingninger, renteendringer og endret etterspørsel. Utviklingen i 2026 må samtidig ses i lys av det lave totalnivået. Når det samlede antallet konkurser faller, blir utslagene i enkeltnæringer mer sårbare for tilfeldige variasjoner fra måned til måned.
Endring i antall konkurser siste 12 måneder ved utgangen av 2. kvartal, for næringene med flest konkurser.
Bygg og anlegg har i flere år skapt størst bekymring i konkursstatistikken. Etter en krevende periode med høye kostnader, svakere boligetterspørsel og økte finansieringskostnader er konkursbelastningen nå lav. I 1. halvår var det 19 konkurser, mot 35 på samme tid i fjor og 44 i 2024. De siste 12 månedene er antallet konkurser i næringen redusert med 15.
Konkurser i Nord-Norge innen bygg og anlegg, akkumulert per måned.
Færre konkurser betyr likevel ikke at aktiviteten i næringen er normalisert. Nedgangen kan også skyldes konsolideringer, at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra, eller at gjenværende aktører har tilpasset seg et lavere aktivitetsnivå. De lave konkurstallene tyder likevel på at belastningen er mindre enn utfordringene i næringen alene skulle tilsi.
Også varehandel og overnatting og servering ligger på et moderat nivå, med henholdsvis 11 og 14 konkurser i 1. halvår, mot 24 og 18 i fjor. Begge næringene er følsomme for endringer i husholdningenes kjøpekraft og reiseaktivitet, men statistikken gir så langt ingen tegn til en bred forverring.
Konkurser i Nord-Norge innen overnatting og servering, akkumulert per måned.
Konkurser i Nord-Norge innen varehandel, akkumulert per måned.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Antall berørte ansatte ned en tredjedel
Konsekvensene målt i arbeidsplasser er også mindre enn de siste årene. Ved utgangen av 1. halvår var 336 ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge. Det er en nedgang på 34 prosent fra samme tid i fjor (512) og mer enn en halvering fra 2024 (721).
Det tyder på at konkursene så langt i år i hovedsak har rammet foretak med få ansatte. I 2025 var tallene fortsatt påvirket av enkelte større konkurser tidlig på året. Tilsvarende utslag er ikke like tydelige i 2026.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, 2019–2026.
På regionsnivå kan større enkeltkonkurser dominere utviklingen, særlig når antallet konkurser er lavt. En region kan ha få konkurser, men likevel mange berørte ansatte dersom én av konkursene gjelder et arbeidsintensivt foretak. Ved utgangen av 1. halvår er det kun Sør-Troms (fra 34 til 38) og Alta (fra 10 til 32) som har flere berørte ansatte enn på samme tid i fjor.
Ansatte berørt av konkurser per region ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, 2019–2026.
Flest ansatte er berørt innen bygg og anlegg (83), overnatting og servering (68) og varehandel (40), men nivået er langt lavere enn tidligere. I bygg og anlegg er antallet redusert fra 265 til 83 det siste året. Industrien har derimot en økning, fra 17 til 38 berørte ansatte, men fra et svært lavt nivå i fjor.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, utvalgte næringer.
Flere permitterte i nord
Selv om få ansatte er berørt av konkurser, viser permitteringstallene at presset i arbeidsmarkedet ikke er borte. På landsbasis var det færre permitterte i juni 2026 enn i juni 2025. I Nord-Norge var det flere: 845 i juni i år, mot 641 i fjor. Tallene varierer riktignok fra måned til måned.
Antall permitterte i Nord-Norge per måned, 2023–2026.
Permitteringer kan slå annerledes ut enn konkursstatistikken, også i perioder med svært lave konkurstall. Konkursstatistikken fanger dermed bare opp én del av utviklingen i arbeids- og næringslivet. Næringsmiddelindustrien, som i stor grad er knyttet til sjømat- og fiskeforedling, står normalt for en stor del av permitteringene i Nord-Norge. I juni var andelen litt over 60 prosent.
Permitterte i Nord-Norge som andel av Norge, per måned, 2023–2026.
Omsetningsbortfallet redusert med 38 prosent
Omsetningsbortfallet som følge av konkurser er også redusert. Ved utgangen av 1. halvår var det samlede omsetningsbortfallet i Nord-Norge 509 millioner kroner, mot 825 millioner på samme tid i fjor og 913 millioner i 2024. Mens antallet konkurser er redusert med 16 prosent fra i fjor, er omsetningsbortfallet redusert med 38 prosent. Sammenlignet med 1. halvår 2024 er nedgangen 44 prosent.
Konkursene i 1. halvår 2026 har dermed i gjennomsnitt vært mindre målt i økonomisk omfang. Også her preger fraværet av de helt store konkursene bildet. Uten enkeltkonkurser med spesielt høy omsetning faller det samlede omsetningsbortfallet raskt.
Omsetningsbortfall (1.000 kroner) i Nord-Norge ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, 2019–2026.
Helgeland hadde det største omsetningsbortfallet ved utgangen av 1. halvår, med om lag 100 millioner kroner. Deretter fulgte Bodø med 83 millioner kroner og Lofoten med 70 millioner kroner. I Øst-Finnmark er omsetningsbortfallet kraftig redusert fra i fjor, da Sundquist Anlegg gikk konkurs: fra 350 millioner til 17 millioner kroner.
Omsetningsbortfall (1.000 kroner) per region ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, 2019–2026.
Fordelt på næring er omsetningsbortfallet konsentrert i de mest konkursutsatte bransjene. Bygg og anlegg og varehandel står for i underkant av 150 millioner kroner hver, til sammen 57 prosent av omsetningsbortfallet i landsdelen. Industrien og overnatting og servering har begge et bortfall på i underkant av 50 millioner kroner, til sammen 19 prosent. Disse fire næringene utgjør dermed 76 prosent av det samlede omsetningsbortfallet i Nord-Norge så langt i år.
Omsetningsbortfall ved utgangen av 2. kvartal og ved årsslutt, utvalgte næringer.
Ingen konkurser over 40 millioner kroner
Den største konkursen så langt i år, målt etter omsetning i 2024-regnskapet, er Real Eiendomsforvaltning med 38 millioner kroner i omsetning og 20 berørte ansatte. Syv andre bedrifter hadde et omsetningsbortfall i intervallet 10–14 millioner kroner. Disse har hatt aktivitet innen grunnarbeid, eiendom, bedriftsrådgivning, engroshandel og industriell produksjon.
Utviklingen i 1. halvår 2026 bekrefter hovedbildet fra 2025: Konkursnivået i Nord-Norge er lavt, og konsekvensene målt i både berørte ansatte og omsetningsbortfall er mindre enn de siste årene. Samtidig bør tallene tolkes med varsomhet. Lavere konkurstall betyr ikke at alle næringer er tilbake på et normalt aktivitetsnivå. I deler av bygg- og anleggsnæringen er aktivitetsnivået fortsatt presset, og enkelte virksomheter er sårbare for svak ordreinngang, høye kostnader og finansieringsutfordringer.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.
