Fortellinger fra nord: Ayla Iselin Hætta Isaksen, 15 år fra Tana

Jeg er femten år. Jeg har alltid bodd her i Tana, og går på sameskolen. Begge foreldrene mine jobber i politiet. Pappa er reinpoliti, og mamma … Jeg tror mamma er lensmann akkurat nå (ler). Ja, det er hun. Jeg har en søster, Ella Marie, hun er blitt ganske kjent de her siste månedene. Hun er fem år eldre enn meg.

Ayla Iselin-017-web

Det er rart å ha en søster som er kjent, fordi hun er jo den samme for meg. Altså, når folk sier «Åh! Hun er søsteren din!» og alt det der, blir jeg bare sånn: «Nei, jeg vil ikke dette.» Hun kommer jo alltid til å bare være søsteren min og ikke noe annet. Ja. Det er kjemperart. Søster bor i Oslo – jeg klarer ikke å være i store byer lenge. Jeg trives i Tana. Det er en liten plass, med få mennesker. Det er trygt her. Tana er et trygt sted for alle.

Vi har en ungdomsklubb her. Den fungerer kjempefint, og vi har to veldig snille voksne der som vi kan snakke med og sånt. Klubben er åpen tirsdag og torsdag, fra ettermiddagen til klokka 22. Den er også åpen en lørdag i måneden. Jeg er på klubben, og så er jeg mye med venner. Jeg går også på teater. Jeg har gått på teater i ti år. I år er mitt siste år, og det er litt trist. Men jeg har hatt ti veldig fine år der. Nå holder vi på å sette opp ei forestilling som handler om nettbruken vår – hvordan den påvirker alle og gjør oss alle mer like. Alle skal ha den samme stilen, alle skal ha den samme ditt og datt. Teateret handler om at vi til slutt må gi slipp og bare være oss selv – ta bort telefonen når vi kan, og være sosiale når vi kan. Ikke bare på telefonen.

Nå holder vi på å sette opp ei teaterforestilling som handler om nettbruken vår – hvordan den påvirker alle og gjør oss alle mer like.

Statistikk: fritidsaktiviteter


Hentet fra Ungdata 2018 www.ungdata.no
Undersøkelsesperiode: 2013-2018, N =2.209 (Finnmark), 60 (Tana)

Prosentandel av ungdomsskoleelever som er aktive i et idrettslag:

Deatnu – Tana: 50 %
Finnmark fylke: 59 %
Nord-Norge: 60 %
Norge: 63 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som er med i en fritidsorganisasjon:

Deatnu – Tana: 61 %
Finnmark fylke: 59 %
Nord-Norge: 62 %
Norge: 66 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som er aktive i en fritidsklubb:

Deatnu – Tana: 61 %
Finnmark fylke: 29 %
Nord-Norge: 29 %
Norge: 31 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som er aktive i andre fritidsorganisasjoner:

Deatnu – Tana: 53 %
Finnmark fylke: 44 %
Nord-Norge: 48 %
Norge: 52 %

Statistikk: forventninger til framtiden


Hentet fra Ungdata 2018 www.ungdata.no

Undersøkelsesperiode: 2013-2018, N =2.209 (Finnmark), 60 (Tana)

Prosentandel av ungdomsskoleelever som tror de vil ta høyere utdanning: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole?» Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «ja».

Deatnu – Tana: 46 %
Finnmark fylke: 54 %
Nord-Norge: 55 %
Norge: 62 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som tror de vil bli arbeidsledig: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig?» Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «ja».

Deatnu – Tana: 20 %
Finnmark fylke: 19 %
Nord-Norge: 17 %
Norge: 15 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som tror de vil få et godt og lykkelig liv: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv?» Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «ja».

Deatnu – Tana: 41 %
Finnmark fylke: 65 %
Nord-Norge: 68 %
Norge: 72 %

Statistikk: foreldre, familie og økonomi

Hentet fra Ungdata 2018 www.ungdata.no Undersøkelsesperiode: 2013-2018, N =2.209 (Finnmark), 60 (Tana)

Prosentandel av ungdomsskoleelever som opplever at familien har dårlig råd:

Deatnu – Tana: 9 %
Finnmark fylke: 6 %
Nord-Norge: 5 %
Norge: 4 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever som er fornøyde med foreldrene sine:

Deatnu – Tana: 73 %
Finnmark fylke: 82 %
Nord-Norge: 83 %
Norge: 84 %

Prosentandel av ungdomsskoleelever med høy sosioøkonomisk status:

Deatnu - Tana: 8 %
Finnmark fylke: 13 %
Nord-Norge: 15 %
Norge: 20 %

Indikatoren er målt gjennom spørsmål om foreldrenes utdanning og tilgang til bøker og andre materielle ressurser i hjemmet. Ungdommene er delt inn i fem like store sosioøkonomiske grupper basert på mengden av ressurser. Høy sosioøkonomisk status er her definert som den femtedelen av ungdommene som på landsbasis har høyest skåre på denne variabelen.

Ungdomsrådet

Jeg er med i Tana ungdomsråd for å engasjere meg. Det er mye som skjer som ungdommene ikke får med seg, egentlig. Da jeg ble med i rådet, fikk jeg se budsjett og alt det der de holder på med i kommunen. Da ble jeg interessert. Jeg vil gjøre mitt beste for ungdommen her. Jeg startet i ungdomsrådet i 8. klasse, og jeg har vært veldig engasjert i dette arbeidet. Jeg var nestleder i 8. og 9. klasse, og så ble jeg valgt til leder i år. Jeg hadde veldig lyst til å være leder. Det er en tillitserklæring. Vi har vært med på mange prosjekter. Hvordan det skal bli bedre transport hit til Tana, og hvordan vi skal få mer ressurser til ungdommer og til alle sammen.

Jeg innkaller til møter i ungdomsrådet når vi får saker vi skal snakke om. Da kontakter jeg en voksen som pleier å være der og ber om at det blir kalt inn til møte. Så det er helt opp til meg når jeg mener vi har nok saker å behandle, og når vi skal ha møte. Vi kan ha møte når som helst. Det kan være en gang i måneden, men det pleier å variere. Noen ganger er det masse møter en måned og ingen møter de to neste månedene. Det er fordi vi har reist mye med ungdomsrådet nå. Vi har vært med på et prosjekt som heter «Oppdrag 31». Det handler om fritidserklæringen og hvordan vi skal få barn og unge til å være mer sosiale – se på hva som hindrer dem i å være sosiale. Det er et opplegg i regi av Redd Barna som vi fikk være med på. Det var ungdomsråd fra fire–fem kommuner. Det har vært kjempegøy. Vi startet for ca to år siden. Da reiste vi til Oslo. Vi har hatt flere turer til Oslo og vært én gang i Alta. Vi arbeider ennå med dette prosjektet.

Ayla Iselin-001-web

Samisk språk er viktig for meg

Jeg snakker samisk og norsk, men morsmålet mitt er samisk. Det er større samiske miljøer i Nord-Norge enn andre steder. I Kautokeino er det et sterkt samisk miljø, og der er jeg mye. Jeg har stor slekt der. Alle respekterer deg som same her i Tana. Man blir ikke mobba for å være same. Flere norske ungdommer som jeg har snakka med, har lyst til å lære seg samisk.

Samisk språk er viktig for meg. Jeg har gått i samisk barnehage og på samisk skole. Jeg har hatt samisk hele livet mitt. Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for å ha det samiske språket i livet mitt. Det har lært meg veldig mye om kulturen og å ha respekt. Jeg kunne ikke hatt den samme kunnskapen uten å kunne språket. Jeg tror at folk burde lære seg samisk, ikke bare fordi det er et urfolksspråk. Vi trenger flerspråklighet. Vi trenger flerspråklige leger. Leger som snakker samisk. Det vil være lettere å få jobb også når du er flerspråklig. Det er masse i samisk kultur som gir kunnskap. Respekt er særlig viktig i samisk kultur. Samisk gir deg veldig mye hvis du tenker over det. Samisk er viktig.

Forskning viser at hvis man snakker to språk, for eksempel samisk og norsk, som er to veldig forskjellige språk, så utvikler man kreativitet. Kreativitet er viktig i alle yrker.

Fremtiden

Nord-Norge er rett og slett et fantastisk sted. Det er for eksempel kjempelett å dra til Kirkenes og Vadsø herfra. Jeg vet ikke – for meg er det sånn at Finnmark er sitt eget land, liksom. Det er ikke Norge, det er Finnmark (ler). Jeg kunne aldri bodd andre steder enn Tana, egentlig. Jeg skal bo her når jeg blir voksen, jeg skal bo her, ja, hele livet mitt, når jeg ikke går på skole, liksom. Jeg har fått en kjempefin oppvekst her. Det å kunne være i kulda når det er kaldt, og om sommeren, når det ikke er altfor varmt, så er det helt fint. Å kjøre scooter på vinteren og … Det er bare kjempebra å bo her oppe. Det er sånt et lite sted. Alle kjenner absolutt alle, og da blir alle så mye mer «close», og vi blir … Alle henger med alle, uansett alder. Vi inkluderer alle, liksom. Altså jeg har, herregud, jeg har mye venner her. I Tana. Det er så godt miljø her.

Det er gode utdanningsmuligheter her. Vi har Tana videregående skole, som er litt unna sentrum. Det er den eneste skolen i Norge som har hundelinja, altså hundekjøringslinja. Man kan søke seg på hva som helst, på helse … og jeg har en venninne som går på helse på videregående, og hun hospiterer hver annen uke på ambulansen. Hun koser seg virkelig så mye. Det er gode muligheter her i Tana. De fleste vennene mine tenker å bo i Tana i fremtiden. Storbyer er ikke noe for dem, liksom. Vi er oppvokst her, og her skal vi bli. De fleste tenker at de må dra ut og ta en utdannelse, også komme tilbake. Jeg har jo også tenkt å gjøre det. Jeg er ganske sikker på at de fleste som flytter for å gå på videregående, eller studere i Oslo eller Tromsø, planlegger å komme tilbake. Jeg håper mange kommer til å bo i Tana i fremtiden.

Vi har Tana videregående skole, som er litt unna sentrum. Det er den eneste skolen i Norge som har hundekjøringslinja.

Ayla Iselin-012-web

Astronom eller bilmekaniker

Jeg har vært usikker på hva jeg vil gjøre etter skolen, jeg har gått frem og tilbake, men … altså, drømmen min er jo egentlig å studere astronomi og bli astronom. Forske på stjerner og universet og … men jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg er smart nok. Jeg vet ikke. Jeg tror jeg kanskje skal gå på bilmekaniker i Karasjok. For å få kunnskaper om mekaniske ting og hvordan man kan skru. Og hvis jeg ikke vil bli lærling, tar jeg bare studiepåbygging og studerer det jeg vil. Jeg er ikke akkurat så bestemt på hva jeg skal, men … Jeg har blitt så inspirert i det siste.

Vennene mine har biler, og jeg har vært med på å skru og sånt, og det interesserer meg. Det er uansett en god kunnskap å ha. Jeg gidder ikke å tenke på at det er mest gutter som utdanner seg til bilmekanikere. Jeg gjør det jeg vil gjøre. Da tenker jeg ikke på slike ting. Man burde bryte sånne stereotypiske mønstre. Gutteyrker og jenteyrker – det burde ikke være sånn. Jeg synes folk skal begynne å ta sjanser.

Ayla_2

Global oppvarming

Jeg er redd for global oppvarming – redd for at det skal overvinne alt. Det ser jo ikke bra ut i det hele tatt, i andre land. Jeg er redd for at det skal bli mindre snø her. Eller varmere. Det er ikke Tana. Det skal være kaldt om vinteren, og vi skal kunne kjøre scooter når vi vil.

Hver vinter kjører vi på scootertur. Da drar vi på fjellet. Vi tar med gammer, det er veldig koselig. Vi sosialiserer mye. Å kjøre scooter her i Tana, det er tradisjon. Jeg kjører scooter selv. Jeg skal ta lappen, forhåpentligvis i neste uke. Det er veldig gøy.

Jeg vet ikke om jeg har lyst på barn når jeg blir eldre. Jeg er redd for at de skal vokse opp i et dårlig miljø. Altså, jeg jeg vil jo ha barn, men ikke om det blir sånn som det ser ut nå. Så det er jo trist.

I Tana planlegger man nå et nytt boligfelt. Jeg vet ikke om det er helt sikkert at det skal skje, men det var oppe på et møte i ungdomsrådet. Det er nok gode bomuligheter her, og man trenger ikke bo i sentrum heller. Man kan bo litt utenfor Tana bru også. Eller flere mil unna Tana bru (ler). Det går an!

Alle deltakere og involverte parter i fortellingene har gitt samtykke til publisering av sine historier

Les videre

Wibecke-013-web

Fortellinger fra nord: Wibecke Årst, 46 år, fra Tromsø

Wibecke er tidligere rusmisbruker og har en voksen datter. Wibecke startet opp og har drevet sin egen arbeidsplass i ni år. På Brukerbasen leder hun en tjeneste som hjelper tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet. I dag har hun sin egen leilighet på Fagereng og sitter som representant i Rusreformutvalget.

Wibecke-016-web

Fortellinger fra nord

Det fins mange ulike framstillinger av Nord-Norge og det nordlige. Dette bildet er i endring. Fortellinger om råvarer og eksotisk natur er byttet ut med egne nordnorske, samiske og arktiske identitetsfortellinger. Landsdelen preges av forskning, vitenskap og utdanning.

Maria-018-web

Fortellinger fra nord: Maria Kvernmo Andreassen, 31 år, fra Tromsø

Maria bor utenfor Finnsnes og arbeider om bord i en selfangstskute. Hun er ofte lenge borte hjemmefra. Hun og samboeren planlegger å stifte familie. Det er dyrt å bygge bolig på bygda utenfor Finnsnes, men de ønsker å bli boende i landsdelen.