Forklarer høy gjennomsnittsalder lav sysselsetting i mange kommuner?
Lav sysselsetting i mange nordnorske kommuner henger ofte sammen med en aldrende befolkning – men ikke alltid. Tallene viser at andre faktorer også spiller en viktig rolle.
Det er stor variasjon i andelen sysselsatte mellom kommunene i landsdelen. Lødingen har lavest sysselsettingsandel med 58,2 prosent av befolkningen (fra 15 til 74 år). I motsatt ende av skalaen finner man Tromsø, med hele 73,4 prosent. Differansen er med andre ord hele 15,2 prosentpoeng. Er det alderen på befolkningen som forklarer forskjellene?
Figuren viser kommunene med høyest og lavest sysselsettingsandel og gjennomsnittsalderen i disse. Blant kommunene med størst sysselsettingsandel finner man blant annet de to største kommunene i landsdelen målt i folketall, men også en del mindre kommuner. I motsatt ende finner man mange av de minste kommunene målt i folketall. 27 av de 28 kommunene med lavest sysselsettingsandel ligger i sentralitetsklasse 6.
Overordnet er det en sammenheng mellom gjennomsnittsalder og sysselsettingsandel i kommunene, men det er likevel variasjoner.
Sysselsetting og alder i utvalgte kommuner i Nord-Norge.
To kommuner kan ha lik gjennomsnittsalder, men samtidig ganske ulik sysselsettingsandel. Karasjok og Nesna har en gjennomsnittsalder som er tilnærmet lik – henholdsvis 44,2 og 44,3 år. Andelen sysselsatte, derimot, er på 68,5 prosent i Karasjok, mens den er langt lavere – 60,4 prosent – i Nesna.
En alternativ måte å fremstille det på er å beregne en sysselsettingsandel som anslår hva sysselsettingen i kommunen ville ha vært hvis aldersfordelingen i kommunen var lik aldersfordelingen i hele landet. Dette kalles aldersstandardisert sysselsetting.
Forskjellen mellom den observerte (virkelige) og den standardiserte (beregnede) andelen forteller hvor mye aldersfordelingen har å si for ulikhetene.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Kommuner hvor alderssammensetning forklarer lav sysselsetting
Bindal og Ibestad er eksempler på kommuner hvor alderen på innbyggerne i stor grad forklarer den lave sysselsettingsandelen. Bindal har en sysselsettingsandel på 62,3 prosent. Dersom aldersfordelingen hadde vært som i resten av landet, ville den ha vært nærmere 68 prosent. Listen domineres av kommuner med lavt innbyggertall.
Kommuner med stort avvik mellom observert og standardisert sysselsetting.
Det finnes også noen kommuner hvor sysselsettingen er høyere enn hva beregningene skulle tilsi, gitt alderen på befolkningen. Her finner man blant annet de tre største kommunene i landsdelen målt i folketall. I disse kommunene har den relativt unge befolkningen mye å si for sysselsettingen. Også Træna, Hammerfest og Båtsfjord har høyere sysselsettingsandel.
For mange kommuner er det lite som skiller mellom den observerte og standardiserte arbeidsfordelingen. Det vil si at aldersfordelingen i kommunen i liten grad forklarer den lave sysselsettingsandelen.
Alle kommunene i figuren nedenfor har lavere sysselsettingsandel enn det som var snittet for kommunene i landsdelen (65,5 prosent) og nasjonalt (68,4 prosent). I disse kommunene er det andre forklaringer enn alder på befolkningen som forklarer den lave sysselsettingsandelen.
Kommuner med lavt avvik mellom observert og standardisert sysselsetting.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Når alderen på befolkningen ikke forklarer den lave sysselsettingen – hvilke andre forklaringer kan det finnes?
Gamvik har en lav sysselsettingsandel som ikke først og fremst kan forklares med høy gjennomsnittsalder. Kommunen har en relativt høy arbeidsledighet, og en betydelig andel av innbyggerne er innvandrere. Selv om mange av disse deltar i arbeidslivet, er det også en stor gruppe som står utenfor arbeidsmarkedet. Det trekker ned sysselsettingsandelen uavhengig av alderssammensetningen.
Hasvik har, i likhet med Gamvik, høy arbeidsledighet. I tillegg har kommunen en høy andel som mottar uføretrygd. Denne kombinasjonen av høy ledighet og mange uføre gjør at sysselsettingsandelen blir lav, selv om aldersprofilen ikke nødvendigvis skulle tilsi det. Som Gamvik har også Hasvik en stor innvandrerandel, og en betydelig del av denne gruppen står utenfor arbeidsmarkedet.
Nesna skiller seg fra Gamvik og Hasvik ved at en viktig forklaring er tilstedeværelsen av studenter. Mange av dem studerer ved Nord universitet og bor i kommunen, men de deltar i liten grad i arbeidsmarkedet lokalt. Dette henger sammen med at jobbmulighetene for studenter på stedet er begrenset, slik at mange ikke har deltidsarbeid eller jobber i kommunen. Dermed trekker studentbefolkningen ned den observerte sysselsettingsandelen, selv om gjennomsnittsalderen er på nivå med enkelte kommuner som har høyere sysselsetting.