Nord-Norge har lenge hatt en skjør befolkningsbalanse. Utflytting til Sør-Norge har presset tallene ned, mens innvandring fra utlandet har dempet nedgangen. Men denne innvandringen gir ikke varig vekst: Etter noen år flytter de fleste innvandrerne videre sørover. Flyktninger forlater landsdelen oftest, mens arbeidsinnvandrere i større grad blir boende.
Rapporter
Flyttestrømmene: Innvandrerne forlater Nord-Norge
I 2024 var nesten tre av fire som flyttet fra Nord-Norge til Sør-Norge innvandrere. For flyktninger er mønsteret enda tydeligere: Fem av seks som har kommet siden 2000 har forlatt landsdelen.
Fem hovedfunn
Nesten tre av fire som flyttet fra Nord-Norge til Sør-Norge i 2024 var innvandrere. Samlet innenlands flyttetap var rekordhøyt med 4.542 utflyttere.
Over 90 prosent av flyktningene som ble bosatt i de minst sentrale kommunene i Nord-Norge har senere flyttet ut av landsdelen.
Siden 2000 har over 540.000 personer flyttet til Nord-Norge, men nesten like mange har flyttet ut. Nettoinnflyttingen de siste 25 årene er bare 12.190 personer.
Mer enn halvparten av utflytterne til Sør-Norge de siste 25 årene var innvandrere. Fem av seks flyktninger som har kommet siden 2000 har forlatt landsdelen.
Arbeidsinnvandrere er mer stabile – syv av ti bor fortsatt i Nord-Norge.
Stor flytteaktivitet – men netto nær null
I perioden 2000–2024 har 540.776 personer flyttet til Nord-Norge – flere enn dagens folketall.
130.144 kom fra utlandet
410.642 kom fra Sør-Norge
I samme periode flyttet 528.586 personer ut av landsdelen:
45.807 flyttet til andre land
482.889 flyttet til Sør-Norge
Dermed har Nord-Norge hatt positiv innflytting fra utlandet, men et vedvarende tap til Sør-Norge. Totalt sett har nettoflyttingen likevel vært svakt positiv: 12.190 personer på 25 år. De siste tre årene har ukrainske flyktninger bidratt til økt innflytting.
Flytting til og fra Nord-Norge.
Netto innvandring – men økende innenlands flyttetap
Tallene viser et tydelig mønster: innvandring styrker folketallet, mens innenlands utflytting trekker i motsatt retning. I 2024 var netto utflytting til Sør-Norge 4.542 personer – det høyeste noensinne. Samtidig var innvandringen større, med 6.188 nye innbyggere.
Siden 2000 har Nord-Norge hatt høyere nettoinnvandring enn resten av landet, målt i forhold til folketallet.
Netto innvandring og netto innenlands flytting, Nord-Norge.
Innenlands flyttetap ser ut til å øke, men bildet endrer seg når vi ser at en stor andel av de utflyttede er innvandrere.
Innvandrere dominerer utflyttingen sørover
Mer enn halvparten av den samlede innenlandske utflyttingen de siste 25 årene skyldes innvandrere.
Netto innvandring, netto innenlands flytting, innvandrere og andre.
For personer med norsk bakgrunn har det også vært et flyttetap, men trenden er positiv. Mellom 2000 og 2010 flyttet flere ut enn i de siste ti årene. I 2024 var netto utflytting 4.542 personer, hvorav innvandrere sto for 3.346.
Flyktningeinnvandrere forlater Nord-Norge
Flyktningeinnvandrere er den gruppen som i størst grad flytter ut. Mange ble bosatt i Nord-Norge mellom 2007 og 2017, men de siste seks årene har utflyttingen overgått innvandringen.
Netto innvandring og innenlands flytting blant personer med opprinnelse fra land der flukt er hovedinnvandringsårsak (ekskl. Ukraina).
Fra 2000 til 2024 innvandret over 32.000 personer fra typiske flyktningeland (ekskl. Ukraina). Av disse har mer enn 27.000 flyttet til Sør-Norge. Over fem av seks har dermed forlatt Nord-Norge.
Typiske flyktningeland
I denne sammenhengen regnes følgende som typiske flyktningeland: Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Den demokratiske republikken Kongo, Eritrea, Etiopia, Iran, Irak, Serbia, Somalia og Syria.
Akkumulert netto innvandring og innenlands flytting blant personer med opprinnelse fra land der flukt er hovedinnvandringsårsak (ekskl. Ukraina).
Mønsteret forsterkes når vi ser på sentralitet:
Minst sentrale kommuner har tatt imot flest flyktninger.
Mer enn ni av ti har senere flyttet videre til sentrale strøk.
Nord-Norge har bosatt mange flyktninger
Troms, Nordland og Finnmark har tatt imot flere flyktninger per innbygger enn noen andre fylker de siste 25 årene. Også Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Oppland har tatt imot relativt mange.
Gjennomsnittlig årlig nettoinnvandring fra flyktningeland (utenom Ukraina), 2000–2024.
Tallene viser årlig tilvekst til folketallet som følge av flyktningeinnvandring i perioden.
Selv om bosettingen ga folketilvekst, ble gevinsten i stor grad utlignet av utflytting.
Høyest utflytting fra de nordligste fylkene
Nordland, Troms og Finnmark har hatt størst innenlands flyttetap av flyktninger. De fleste har flyttet til Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.
Gjennomsnittlig årlig innenlands flytting av flyktninger (utenom Ukraina), 2000–2024.
Tallene viser årlig tilvekst til folketallet som følge av den innenlandske nettoflyttingen av personer fra typiske flyktningeland i perioden.
For å vurdere den reelle effekten på befolkningsveksten må vi se både innvandring og videreflytting i sammenheng.
Veksten havner i sentrale strøk
Når vi slår sammen innvandring og utflytting, ser vi at de mest sentrale områdene har fått klart størst tilvekst. Flyktningbosetting har dermed ikke bidratt til desentralisering, men snarere styrket sentrale strøk.
Samlet nettoflytting av flyktninger (utenom Ukraina), 2000–2024.
Tallene viser årlig tilvekst til folketallet som følge av nettoflyttingen av personer fra typiske flyktningeland i perioden.
Denne utviklingen gir også et hint om framtidig flyttemønster for ukrainske flyktninger.
Ukrainske flyktninger flytter sørover
Flyktningestrømmen fra Ukraina startet i 2022. Ved inngangen til 2025 var 11.936 ukrainere bosatt i Nord-Norge. Dersom de følger samme mønster som tidligere flyktninggrupper, kan om lag 10.000 flytte sørover de neste årene. Allerede i 2024 så vi en tydelig utflytting.
Netto innvandring og innenlands flytting for personer fra Ukraina.
Arbeidsinnvandrere blir værende
Arbeidsinnvandrere – særlig fra Schengen-området – bosetter seg i større grad permanent. Siden 2000 har 29.180 personer fra denne gruppen flyttet til Nord-Norge. Av disse bor 20.378 fortsatt i landsdelen, mens 8.802 har flyttet sørover. Syv av ti er dermed fortsatt bosatt i nord i 2025.
Netto innvandring og innenlands flytting fra Schengen-land (utenom Norden).
Forskjellen skyldes at flyktninger blir bosatt i kommuner de ikke selv har valgt, mens arbeidsinnvandrere velger bosted selv. For stabil bosetting i nord er derfor arbeidsinnvandring viktigere enn flyktningbosetting.
Framover vil mangel på arbeidskraft bli en utfordring i Nord-Norge. Økt arbeidsinnvandring kan både styrke arbeidsmarkedet og sikre bosettingen i landsdelen.