Ved utgangen av 3. kvartal er det registrert 228 nordnorske foretakskonkurser (ekskludert enkeltpersonforetak). 64 av disse var bygge- og anleggsbedrifter. Næringen står dermed alene for 28 prosent av alle foretakskonkurser i Nord-Norge hittil i år.
Flere konkurser blant bygg- og anleggsbedrifter i nord
Hver fjerde dag blir en nordnorsk bygg- og anleggsbedrift slått konkurs. Men mens konkurstallene i bygg- og anleggsbransjen øker, holder det totale antallet konkurser i Nord-Norge seg på gjennomsnittet for de siste ti årene.

Sentrale begrep
Konkurser
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak og ikke enkeltpersonforetak.
Foretak
I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.
Omsetningsbortfall
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Geografiske region
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som er brukt i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge.
I løpet av årets tre første kvartaler utgjorde de nordnorske konkursene 7,9 prosent av alle konkurser i landet, et nivå som tilsvarer gjennomsnittet for de siste ti årene.
Konkurser i Nord-Norge som andel av hele landet.
Utvikling i retning mot gjennomsnittlig antall konkurser
Utviklingen i antall konkurser gjennom 2023 var høyere på landsbasis enn i Nord-Norge. Mot slutten av 2023 tiltok konkursveksten i nord, og store deler av omsetningsbortfallet kom i løpet av siste kvartal. Starten på 2024 viste ingen dramatisk utvikling, og antall konkurser i 1. kvartal lå helt på gjennomsnittet for årene før pandemien. I 2. kvartal økte antall konkurser, der det i april ble registrert om lag dobbelt så mange konkurser som en gjennomsnittsmåned.
Ved utgangen av 3. kvartal 2024 var antall konkurser høyere enn alle år siden 2013. En økning på ni prosent sammenlignet med september 2023, tilsvarer 19 flere konkurser. Det høye antallet konkurser i april er hovedårsaken til årets nivå. Utviklingen har siden vært noe avtakende sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2013-2019.
Konkurser i Nord-Norge, akkumulert.
De fleste konkursene så langt i år har vært på Helgeland (49), etterfulgt av Bodø og Salten (37) og Tromsø (35). Øst-Finnmark har hatt færrest, med 13 konkurser.
Selv om det gjenstår ett kvartal i 2024, er antallet konkurser på Helgeland, Nord-/Midt-Troms og Vest-Finnmark allerede høyere enn gjennomsnittet for årene 2019-2023. For resten av regionene er utviklingen hittil i år på nivå med 2023.
Konkurser ved utgangen av 3. kvartal og årsslutt.
Næringen med størst økning i antall konkurser var jordbruk, skogbruk og fiske. Denne hadde 15 flere konkurser i årets tre første kvartaler sammenlignet med samme periode i fjor, da antallet var svært lavt. Foretakene som har gått konkurs domineres av fiskebåtrederier, med lav eller ingen aktivitet og omsetning de siste årene.
I bygg- og anleggsbransjen var det 14 flere konkurser enn på samme tid i fjor, mens varehandelen hadde en økning på 13 konkurser. Lavere aktivitet og økte kostnader kan være de viktigste årsakene.
Antallet konkurser innen overnatting og servering fortsetter å være lavere enn i 2023. Økningen i utenlandske turister til landsdelen, delvis drevet av svak kronekurs, kan forklare nedgangen.
Endring i antall konkurser (per 3. kvartal) blant næringene med flest konkurser.
Bygg- og anleggsbransjen opplevde en markant økning i antall konkurser i siste halvdel av 2023, og denne utviklingen har fortsatt i 2024. Ved utgangen av 3. kvartal var det registrert 64 konkurser i denne bransjen i Nord-Norge.
Konkursnivået for varehandelen samt overnatting og servering lå noe under gjennomsnittet for årene 2013-2019, men for varehandelen er nivået likevel høyere enn de siste fire årene.
Konkurser i Nord-Norge innen bygg og anlegg, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen overnatting og servering, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen varehandel, akkumulert.
Effekter av konkursene
Totalt har 924 ansatte mistet jobben som følge av konkurser i Nord-Norge i løpet av de tre første kvartalene i 2024. Litt over 20 prosent av disse mistet jobben i 3. kvartal. Det har vært en jevn økning de siste årene, og situasjonen er nå omtrent på samme nivå som i fjor.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
Ved utgangen av 2. kvartal var det i Bodø og Salten at flest ansatte ble berørt av konkurser. Ved utgangen av 3. kvartal var Helgeland hardest rammet, med 191 tapte arbeidsplasser. I Bodø og Salten var 164 ansatte berørt. Som etter første halvår var det fortsatt Øst-Finnmark som mistet færrest arbeidsplasser.
Sammenlignet med samme periode i fjor var veksten i antall tapte arbeidsplasser størst i Nord-/Midt-Troms, mens situasjonen var motsatt i Lofoten/Vesterålen, der nedgangen var mest markant.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge, etter region, ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
Bygg- og anleggsnæringen mistet klart flest arbeidsplasser som følge av konkurser gjennom årets tre første kvartaler. Denne næringen hadde også den sterkeste veksten i antall konkurser sammenlignet med samme periode i 2023, og har i flere år vært den mest konkursutsatte. Industrien opplevde derimot en betydelig reduksjon i tapte arbeidsplasser i samme periode.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge, utvalgte næringer, ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
Ved utgangen av 3. kvartal var omsetningsbortfallet som følge av konkurser i nordnorske foretak på 1,194 milliarder kroner. Med unntak av 2021 skiller omsetningsbortfallet seg lite fra de andre årene i perioden.
Omsetningsbortfall (i millioner kroner) i Nord-Norge ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
Brutt ned på regionsnivå var omsetningsbortfallet størst i Sør-Troms/Ofoten, etterfulgt av henholdsvis Tromsø, Nord-/Midt-Troms og Helgeland. Det laveste omsetningsbortfallet var i Lofoten/Vesterålen.
Omsetningsbortfall (millioner kroner) på regionnivå ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
Det klart største omsetningsbortfallet kom innen bygg og anlegg, og var større enn summen for alle andre næringer i utvalget. Omsetningsbortfallet var også høyere enn på samme tid i fjor, noe som også gjaldt for varehandelen. For industrien var det derimot en kraftig nedgang i omsetningsbortfall sammenlignet med året før.
Omsetningsbortfall (millioner kroner) for utvalgte næringer i Nord-Norge ved utgangen av 3. kvartal og ved årsslutt.
De største konkursene gjennom tredje kvartal (etter omsetning i 2022) omfattet RK Rør og de to andre selskapene i samme konsern, samt Rallarservice, alle innen bygg og anlegg og registrert i Narvik. Høy gjeld og bortfall av godkjenning var hovedårsakene til konkursene. Anleggsmaskinbedriften Aren i Tromsø valgte selv å melde oppbud, mens Rømo Anleggsservice på Senja ble slått konkurs som følge av tidligere tapsprosjekter. Polarsirkelen Bygg Helgeland ble slått konkurs på grunn av manglende betalingsevne.
Andre selskaper rammet av konkurs i løpet av 3. kvartal var blant annet Idé Møbler Bodø, som følge av økte kostnader og sviktende omsetning. Totalt syv av de nordnorske selskapene som gikk konkurs i løpet av 3. kvartal står oppført med en omsetning i 2022 på ti millioner kroner eller mer.
Konkursutviklingen så langt i år ligger fortsatt i øvre sjikt i et tiårsperspektiv. Likevel var den overordnede konkurssituasjonen i Nord-Norge ved utgangen av tredje kvartal ikke dramatisk. Med mindre det skjer en stor økning i siste kvartal, slik som i 2023, kan antallet konkurser i 2024 ende på nivå med gjennomsnittet for perioden 2013-2019.
Utviklingen i bygg- og anleggsnæringen fortsetter å trekke konkurstallene opp, og utfordrende tider for bransjen kan føre til flere konkurser før året er omme. Det er samtidig viktig å understreke at konkurstallene ikke gir et fullstendig bilde av tilstanden i næringslivet, ettersom mange bedrifter som ikke har grunnlag for videre drift avvikles uten å gå konkurs.