Data fra Meteorologisk institutt viser at temperaturen i Nord-Norge har økt fra 1988 og frem til i dag, og den nye normalen er derfor varmere enn tidligere. Også 2025 har vært preget av ekstremvær i form av varmerekorder, nedbørrekorder, kraftig vind og varmere hav.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomført en kartlegging blant kommunene i 2025. Data fra denne kartleggingen viser at tre av fire kommuner i Nord-Norge har hatt alvorlige naturhendelser de siste to årene. Samtidig oppgir kun fire av ti at økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer, i stor grad tas hensyn til i kommunal planlegging. Denne andelen er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.
Som følge av de økende klimautfordringene i landsdelen, er dette noe kommunene i større grad må ta hensyn til i fremtidig planlegging. I Forventningsbarometeret for Nord-Norge kommenterer en av fylkeskommunene svarene sine slik:
Klimaendringer vil kunne sette nye krav til fylkeskommunen som utviklingsaktør.
Forventningsbarometeret viser at to av tre kommuner oppgir at klimarisiko har noe betydning for strategiske valg de skal gjøre framover. 18 prosent tillegger klimarisiko stor betydning, noe som er en økning fra de to foregående årene. Samtidig har andelen som oppgir at klimarisiko ikke har betydning for strategisk planarbeid sunket til 12 prosent.
Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg fremover?
Når vi ser resultatene over tid, er det varierende fra år til annet hvor stor betydning klimarisiko har hatt i kommunenes strategiske planarbeid. På grunn av et begrenset antall intervjuer og variasjon i sammensetningen av respondentbasen i tidsserien, kan vi ikke utelukke at disse endringene delvis kan forklares av dette.
Hva er klimarisiko?
Klimarisiko handler om hvordan samfunnet og naturen påvirkes av de fysiske konsekvensene av klimaendringer, samt hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære. For virksomheter representerer klimarisiko også en finansiell risiko, ettersom disse forholdene kan påvirke bedriftens evne til å opprettholde stabil og forutsigbar drift.
Usikkerhet knyttet til at vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av klimaendringer, fremtidig klimapolitikk og teknologisk utvikling gjør det utfordrende å planlegge langsiktig. Klimaendringer og mer ekstremvær kan medføre risiko for tap av verdier og eiendeler. Samtidig kan utviklingen gi endrede muligheter for markedsandeler og verdiskaping, som følge av politiske tiltak og teknologiske fremskritt.
En ting er å inkludere klimarisiko i strategisk planarbeid, en annen er å sette av midler til investeringer som følge av klimarisiko i et trangt kommunebudsjett. Vi har derfor spurt kommunene i hvilken grad klimarisiko vil påvirke investeringer neste år. To av tre kommuner oppgir at investeringer i 2026 i noen grad vil påvirkes av klimarisiko. Dette er en økning sammenlignet med tilsvarende fra de fire foregående årene.
17 prosent oppgir at det ikke påvirker investeringsbudsjettet for 2026, noe som er en klar nedgang sammenlignet med de foregående årene.
I hvilken grad vil klimarisiko påvirke virksomhetens investeringer i 2026?
Når kommunene blir bedt om å beskrive klimarisikoene som vil påvirke virksomheten, nevnes spesielt utslipp av klimagasser, stigende vannstand, flom, fjellskred og snøskred.
Eksempler fra kommunene inkluderer:
Vi må fortsatt avsette betydelige midler for grunnboringer før vi kan iverksette selv de minste prosjekter som innbefatter gravearbeider.
Vi tar høyde for havnivåstigning, og gjør større grunnundersøkelser enn tidligere.
Tiltak for å kjøle ned institusjoner og kommunale bofelleskap for eldre og syke.
Nytt vann- og avløpsdirektiv som kan koste kommunene betydelig (EU-regler).
