Flere i nord venter boligprisvekst

Det viser Kunnskapsbankens undersøkelse blant husholdninger i Nord-Norge, gjennomført i mars 2025. Undersøkelsen måler forventninger til både økonomi og boligmarked, og peker på et tydelig stemningsskifte: Troen på boligprisvekst øker, mens tilliten til egen økonomi faller. Usikkerhet i verdensøkonomien og høyt rentenivå nevnes som mulige forklaringer.

Stabil utvikling i boligmarkedsindeksen

For å følge utviklingen i det nordnorske boligmarkedet lanserte Kunnskapsbanken for Nord-Norge i fjor en boligmarkedsindeks: kbnn-indeksen. Indeksen viser hvordan ulike faktorer endrer seg over tid – som forventninger til økonomien, boligpriser, kjøps- og salgsplaner og flytteintensjon.

kbnn-indeksen tar utgangspunkt i målingen fra mars 2023, og synliggjør den relative utviklingen i markedet etter dette.

Indeksen viser at forventningene holdt seg stabile fram til september 2023, før de falt markant i november. Fra mars 2024 til mars 2025 har forventningene vært relativt stabile, men de ulike delindeksene forteller en mer nyansert historie.

Økonomisk uro og høye priser

Forventningene til egen økonomi nådde en topp i juni 2024. Det hang sammen med håp om rentekutt og positiv økonomisk utvikling. Nå har optimismen avtatt, trolig på grunn av fortsatt høye renter, geopolitisk uro og handelskonflikter mellom økonomiske stormakter.

Samtidig har forventningene til boligprisene holdt seg høye. Lav boligbygging og høy flytteaktivitet kan forklare hvorfor mange tror prisene vil fortsette å stige.

Flytteindeksen viser fortsatt høy flyttevilje, og boligsalgsindeksen bekrefter at de fleste vil selge før de kjøper nytt.

Avventende stemning i Nord-Norge

Den negative tendensen fra desember fortsetter, og har forsterket seg i målingen fra mars 2025. Andelen som tror økonomien deres vil bli bedre, har falt fra 26 til 21 prosent. Samtidig har andelen som venter en forverring, økt fra 16 til 21 prosent. Hele 53 prosent tror ikke økonomien deres vil endre seg vesentlig det neste året.

Sammenlignet med mars 2024, ser vi samme utvikling: Færre tror økonomien vil bli bedre, og flere venter at den blir dårligere. I mars i fjor forventet 26 prosent en bedring, mens 17 prosent ventet en forverring. Nå er tallene 21 prosent på begge sider.

Store forskjeller mellom aldersgruppene

Alder har mye å si for hvordan folk ser på sin økonomiske fremtid.

Blant de yngste, 18–23 år, tror 66 prosent at de vil få bedre økonomi det neste året. Bare 12 prosent i denne gruppen venter en forverring.

I alderen 24–54 år er det fortsatt flest optimister, og spesielt blant dem mellom 45 og 54 år er det tydelig flere som tror på økonomisk forbedring enn det motsatte.

De over 55 år er derimot mer forsiktige: Over 60 prosent i denne gruppen tror økonomien deres vil være stabil det neste året. Flere i denne aldersgruppen tror økonomien vil bli dårligere enn bedre – særlig gjelder dette personer over 65 år, som i økende grad venter forverring.

Regionale forskjeller i forventningene

Det er også tydelige geografiske forskjeller. Husholdningene i Troms er mest optimistiske med tanke på egen økonomi det neste året. I Nordland og Finnmark er det derimot flere som venter forverring enn forbedring.

Folk som bor sentralt, er i snitt mer positive enn de som bor i distriktene, som i større grad er pessimistiske.

Ny rekord i forventninger om boligprisvekst i Nord-Norge

Siden november 2023 har stadig flere husholdninger i Nord-Norge trodd på økte boligpriser. I mars 2025 nådde denne trenden et foreløpig toppunkt: 58 prosent forventer at prisene vil stige det neste året.

Samtidig har andelen som venter stabile priser eller prisnedgang, gått betydelig ned. Bare 6 prosent tror prisene vil falle i løpet av de neste 12 månedene.

De yngste er klart mest optimistiske: Over 90 prosent av personer mellom 18 og 23 år tror prisene vil stige. Blant de mellom 24 og 54 år forventer litt over 60 prosent høyere boligpriser, mens andelen er noe lavere – litt over 50 prosent – blant de som er 55 år eller eldre.

Geografisk er det også forskjeller: 64 prosent i Troms tror på prisvekst, mot 55 prosent i Nordland og 52 prosent i Finnmark.

Folk forventer større prisøkning enn før

I mars 2025 venter de som tror på prisøkning i snitt en vekst på 4,8 prosent. Til sammenligning forventet samme gruppe en økning på 3,7 prosent i desember 2024.

De som tror på prisfall, forventer nå en nedgang på 2,5 prosent – ned fra 3,4 prosent i desember.

Samlet sett – når vi vekter andelene som tror på prisoppgang mot dem som tror på prisnedgang – viser tallene en forventet boligprisvekst på 2,6 prosent det neste året. Det er det høyeste nivået siden vi startet målingene. Tallene tyder på økt press i bruktboligmarkedet, noe som kan henge sammen med lav boligbygging og et stramt leiemarked.

Kraftig økning i netto optimisme

Fra mars 2023 til mars 2025 har optimismen i boligmarkedet økt kraftig. Nettoandelen som tror boligprisene vil stige – altså forskjellen mellom andelen som venter oppgang og andelen som venter nedgang – har økt fra 18 til 52 prosent.

Yngre husholdninger er generelt mer optimistiske enn eldre. Det samme gjelder geografisk: Husholdninger i Troms og mer sentrale områder forventer i større grad prisøkning enn dem som bor i mer grisgrendte områder. Sentralisering og lav boligbygging bidrar trolig til sterkest prispress i de mest urbane delene av landsdelen.

Flest vil fortsatt selge før de kjøper ny bolig

Om folk vil kjøpe eller selge først, kan si noe om stemningen i boligmarkedet. Når flertallet ønsker å selge før de kjøper, kan det tyde på usikkerhet. Det motsatte – å kjøpe før man selger – kan vise tiltro til et sterkt boligmarked.

I Nord-Norge har dette forholdet vært stabilt det siste året: 55–60 prosent sier de vil selge først, mens 20–23 prosent vil kjøpe først. Dette tyder på at folk flest ikke forventer store endringer i boligmarkedet i nær fremtid.

At så mange vil selge før de kjøper, viser fortsatt en viss forsiktighet i markedet. Denne holdningen virker dempende på boligmarkedet i landsdelen.

Eldre kjøper først – unge er mer forsiktige

Forskjellene er størst mellom aldersgrupper. Eldre over 55 år er mer tilbøyelige til å kjøpe før de selger. Dette kan skyldes at mange ønsker å bytte ut større og dyrere boliger med noe mindre, og vil sikre seg en ny bolig først.

Blant dem mellom 24 og 44 år har det vært en liten nedgang i andelen som vil selge først sammenlignet med mars 2023.

Det er små forskjeller mellom distriktene og de mer sentrale områdene. I Troms er det likevel flere som vil selge først, sammenlignet med Nordland og Finnmark.

Flere i Nord-Norge planlegger å flytte

De siste to årene har stadig flere husholdninger svart at de har planer om å flytte innen fem år.

Fra desember 2024 til mars 2025 har andelen med flytteplaner likevel sunket litt. Uro i verdensøkonomien og internasjonale forhold kan være medvirkende årsaker.

Målingen fra mars 2025 viser at nesten 86.750 husholdninger i Nord-Norge har planer om å flytte i løpet av fem år.

Flytteviljen synker med alderen

81 prosent av de yngste (18–23 år) planlegger å flytte i løpet av fem år. I motsatt ende av skalaen finner vi de over 65 år – hvor kun 22 prosent planlegger å flytte.

De yngste flytter i gjennomsnitt hvert sjette år, mens de eldste flytter hvert 22. år.

Flytteplaner på kort og lang sikt

Unge har ikke bare planer om å flytte – de planlegger å gjøre det i løpet av kort tid. I aldersgruppen 18–23 år sier 61 prosent at de vil flytte innen 1–2 år. 20 prosent planlegger å flytte om 3–5 år.

Blant de over 65 år vil bare 9 prosent flytte innen 1–2 år, og 13 prosent innen 3–5 år. Hele 78 prosent i denne aldersgruppen tror de blir boende i minst fem år til.

Mange unge utgjør fremtidens flyttestrøm

48.400 husholdninger i Nord-Norge planlegger å flytte innen to år. Aldersgruppen 24–34 år utgjør 34 prosent av dette – rundt 16.400 husholdninger.

Til sammen er 45 prosent av de som planlegger å flytte i løpet av de neste to årene under 35 år. 34 prosent er mellom 35 og 54 år, og 21 prosent er 55 år eller eldre.

Bruktboliger dominerer boligmarkedet i Nord-Norge

De aller fleste boligene som selges i Nord-Norge er brukte. I løpet av de siste ti årene har hele 89 prosent av boligomsetningene vært bruktboliger, mens kun 11 prosent har vært nye boliger.

Nordland: Brukte eneboliger dominerer

Mellom 2015 og 2024 utgjorde bruktboliger 91 prosent av alle solgte boliger i Nordland. Bare 9 prosent var nye boliger.

Ser vi på boligtyper, dominerer bruktmarkedet totalt for eneboliger: Hele 98 prosent av omsatte eneboliger i perioden 2011–2024 var brukte. For småhus og leiligheter er andelen nye boliger noe høyere – henholdsvis 10 og 16 prosent.

Hvem kjøper hva i Nordland?

De siste fem årene har 53 prosent av boligkjøperne i Nordland flyttet til enebolig, 26 prosent til småhus og 21 prosent til leiligheter. Hele 94 prosent har flyttet til en brukt bolig.

Yngre kjøpere velger oftere brukte boliger, mens eldre i større grad kjøper nytt. Kjøp av brukte eneboliger er mest vanlig blant dem under 55 år. Leiligheter, både nye og brukte, er mest populært blant eldre.

Figurene under viser tilsvarende tall for Bodø, Rana og Narvik, og hvor stor andel innen de ulike aldersgruppene som flyttet til brukte versus nye; eneboliger, småhus og leiligheter, i perioden 2020–2024.

Troms: Noe høyere andel nye boliger

I Troms utgjorde bruktboliger 85 prosent og nye boliger 15 prosent av salget i perioden 2015–2024.

Som i Nordland dominerer bruktboliger salget av eneboliger (97 prosent brukt). For småhus og leiligheter er andelen nye boliger høyere: 13 prosent for småhus og 26 prosent for leiligheter.

Hvem kjøper hva i Troms?

I Troms har 49 prosent flyttet til eneboliger de siste fem årene, 25 prosent til småhus og 26 prosent til leiligheter. 91 prosent kjøpte brukt bolig.

Unge kjøper oftest brukte boliger, mens eldre foretrekker nytt. Andelen som kjøper nye leiligheter er klart høyest blant dem over 67 år.

Figurene under viser tilsvarende tall for Tromsø og Harstad, det vil si hvor stor andel innen de ulike aldersgruppene som flyttet til brukte versus nye; eneboliger, småhus og leiligheter, i perioden 2020–2024.

Finnmark: Bruktboliger dominerer fortsatt

I Finnmark har bruktboliger stått for 91 prosent av all boligomsetning mellom 2015 og 2024. Nye boliger utgjør 9 prosent.

For eneboliger er forskjellen stor: 97 prosent er brukte. Andelen nye småhus er 10 prosent, og nye leiligheter utgjør 21 prosent.

Hvem kjøper hva i Finnmark?

56 prosent har flyttet til eneboliger de siste fem årene, 27 prosent til småhus og 17 prosent til leiligheter. 93 prosent har kjøpt brukt bolig.

Forskjellene mellom aldersgruppene er mindre enn i de andre fylkene. Unge kjøper flest eneboliger og småhus, mens eldre i større grad flytter til leiligheter.

Tabellene under viser tilsvarende tall for Alta og Hammerfest, det vil si hvor stor andel innen de ulike aldersgruppene som flyttet til brukte versus nye; eneboliger, småhus og leiligheter, i perioden 2020–2024.