Flere bedrifter i Nord-Norge venter vekst i 2025

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at næringslivet i landsdelen har høyere forventninger til resten av 2025 enn på lenge. Omsetning, volum, utsalgspriser, kostnader, lønnsomhet og sysselsetting har alle positive vekstrater denne våren. Samtidig venter bedriftene utfordringer – særlig knyttet til rentenivå, kronekurs og inflasjon, som anses å ha størst betydning for videre utvikling.

Bedriftslederne ble bedt om å vurdere i hvilken grad ulike faktorer kan påvirke fremtidsutsiktene for egen virksomhet. Undersøkelsen omfattet ti mulige utfordringer – fra formueskatt og rentenivå til kunstig intelligens, toll- og handelsbarrierer og kommuneøkonomi. De to sistnevnte er nye tema i vårens måling.

Renter, kronekurs og inflasjon

Også i 2024 pekte forventningsbarometrene på rentenivå, kronekurs og inflasjon som de viktigste påvirkningsfaktorene. Seks måneder senere er bildet i stor grad det samme: 57 prosent av bedriftene tror at rentenivået i stor grad vil påvirke utviklingen det neste året, 54 prosent peker på kronekursen, og 48 prosent på inflasjon. Bekymringen er minst blant bedrifter med under én million kroner i omsetning – disse vurderer påvirkningen fra rente og kronekurs som lavere enn det større bedrifter gjør.

I motsatt ende finner vi krafttilgang – det området færrest bedrifter mener vil påvirke utviklingen det neste året. Kun 18 prosent tror at krafttilgang vil ha stor betydning, mens nesten halvparten mener det vil ha liten eller ingen innvirkning. Også her ser vi at de minste bedriftene (både målt i omsetning og i antall ansatte) er mindre bekymret enn de større.

En undersøkelse fra KS viser at 58 prosent av de 225 kommunene som deltok, hadde negativt driftsresultat i 2024. Nesten halvparten av disse hadde et resultat under -2 prosent, en økning fra 42 prosent året før. Situasjonen er særlig krevende i Nord-Norge, hvor kommunene samlet sett hadde det svakeste driftsresultatet i landet, med et gjennomsnitt på -1,3 prosent.

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge peker på at svak kommuneøkonomi kan dempe næringsveksten i landsdelen, blant annet ved at bedrifter får mindre støtte til utvikling og investeringer. Vårens forventningsbarometer viser at bedriftslederne er delt i synet på dette: 34 prosent mener kommuneøkonomien i stor grad vil påvirke virksomheten det neste året, mens 33 prosent tror den vil ha liten eller ingen betydning.

Tre av ti frykter toll- og handelsbarrierer

Også toll- og handelsbarrierer – et nytt tema i årets måling – splitter bedriftslederne. Tre av ti tror dette i stor grad vil påvirke bedriften de neste 12 månedene, mens nesten fire av ti mener det vil ha liten eller ingen innvirkning.

Bruken av kunstig intelligens (KI) er et annet tema med delte meninger. En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, utført for NHO, viser at 24 prosent av norske bedrifter allerede brukte KI høsten 2023, og at bruk av generativ KI kan doble den årlige produktivitetsveksten fra omtrent 0,6 prosent til rundt 1,3 prosent i perioden frem mot 2040. Likevel er nordnorske bedriftsledere fortsatt avventende. I høstens måling svarte 23 prosent at de trodde KI ville få stor betydning, mens 41 prosent trodde den ville ha liten eller ingen innvirkning. Våren 2025 har andelen som tror KI vil få stor betydning, økt til 30 prosent – men 35 prosent tror fortsatt det motsatte.

Forventningene til KI er dermed lavere i Nord-Norge enn nasjonalt. I NHOs kompetansebarometer for 2024 mente syv av ti bedrifter at KI vil bli viktig for fremtidig vekst og konkurranseevne. Både NHOs undersøkelse og en undersøkelse gjennomført av BDO viser at forventningene til kunstig intelligens øker med bedriftsstørrelse – en tendens som også bekreftes i våre tall: Store bedrifter har langt større tro på at KI vil påvirke utviklingen de neste 12 månedene, sammenlignet med de mindre virksomhetene.

Bransjeforskjeller

Som i tidligere målinger, viser også vårens undersøkelse tydelige forskjeller mellom næringene.

I fiskeri og akvakultur er det særlig rentenivået og kronekursen som bekymrer. Hele 75 prosent tror renten vil påvirke utviklingen i stor grad, mens 80 prosent sier det samme om kronekursen. Dette er høyere enn i andre næringer. Den svake kronen har styrket eksportverdien av sjømat de siste årene – med ny rekord i 2024 (175,4 milliarder kroner) og en ny toppnotering i januar 2025. Kommuneøkonomien derimot, vekker liten uro i denne næringen: Kun 8 prosent mener den vil ha betydning, som er den laveste andelen av alle næringene.

Også industrien peker på rente og kronekurs som de viktigste faktorene: Henholdsvis 50 og 46 prosent mener disse i stor grad vil påvirke bedriftens utvikling. Her kan svak kronekurs slå begge veier – den styrker eksporten, men gjør import dyrere. Industribedriftene er minst bekymret for mangel på arbeidskraft (17 prosent), og 33 prosent tror kunstig intelligens vil få stor betydning. Industrien er samlet sett den næringen med færrest identifiserte bekymringsområder – et bilde som også gjaldt i 2024.

I bygg- og anleggsbransjen er det rentenivå og kommuneøkonomi som bekymrer mest: 67 prosent tror renten vil ha stor betydning, og 57 prosent sier det samme om kommuneøkonomien. Ifølge NHOs markedsrapport er bransjen særlig sårbar for renteøkninger og svak offentlig økonomi, fordi dette kan utsette prosjekter. Bekymringen for formueskatt og mangel på arbeidskraft er også høyere her enn i andre næringer. Kunstig intelligens og krafttilgang vurderes som minst relevante – spesielt i Finnmark, hvor troen på KI de kommende 12 månedene er lav.

I varehandelen er det kronekurs og inflasjon som topper listen over faktorer som kommer til å ha størst påvirkning på bedriftenes utvikling. 77 prosent mener kronekursen vil påvirke utviklingen i stor grad, og 65 prosent sier det samme om inflasjon. Varehandelen er også mer bekymret for toll- og handelsbarrierer enn andre næringer, men har minst bekymring for krafttilgang – kun 9 prosent tror det vil ha betydning de neste 12 månedene.

I tjenesteytende næringer er rentenivået viktigst (52 prosent), fulgt av inflasjon og kronekurs (begge 46 prosent). Toll- og handelsbarrierer og krafttilgang vurderes som minst relevante for bedriftens utvikling de neste 12 månedene, og bekymringen for formueskatt og kronekurs er lavere enn i andre næringer. Sammen med industrien er dette den næringen med lavest andel som tror de ulike utfordringene vil få stor betydning for utviklingen de neste 12 månedene.

Flere forventer økt lønnsomhet

Forventningsbarometeret for 2025 viser en tydelig bedring i bedriftenes forventninger til egen lønnsomhet. Ser vi på utviklingen de siste fem årene, er det kun i 2021 og nå i 2025 at flere bedrifter forventer økt lønnsomhet enn redusert. I 2021 var forskjellen marginal (36 prosent mot 34 prosent), mens den nå er langt tydeligere: 44 prosent av bedriftene venter økt lønnsomhet det neste året, mens 30 prosent forventer en nedgang.

Sammenlignet med nasjonale tall fra Norges Banks forventningsundersøkelse, der 29,5 prosent forventer økt lønnsomhet og 29,2 prosent venter svekkelse, tyder tallene fra Nord-Norge på en sterkere optimisme.

Forventningene har gjort et kraftig hopp siden våren 2024, da bare 27 prosent av bedriftene så for seg bedre lønnsomhet – det laveste nivået på fem år. Nå er det særlig industrien og fiskeri- og havbruksnæringen som trekker optimismen opp, med over halvparten av bedriftene i disse næringene som forventer vekst de neste 12 månedene.

Likevel er ikke alle like positive. I fiskeri og akvakultur er det flere som peker på reduserte torskekvoter – særlig for de større fartøyene – samt svak betalingsevne hos kundene, som årsaker til at lønnsomheten kan svekkes:

Dårlig økonomi blant både bedrifts- og privatkunder trekkes frem som en utfordring på tvers av bransjer. I tillegg nevner flere bedrifter manglende prioritering fra kommuner og stat, samt internasjonale forhold som bidrar til økt uro. Det er med andre ord usikre tider, og kombinasjonen av svak kronekurs, høye renter og global usikkerhet gjør det vanskelig for mange å si noe sikkert om lønnsomheten det neste året.

Ser vi på trendutviklingen – altså differansen mellom andelen som forventer nedgang og andelen som forventer økning – har bedriftene gjennomgående hatt negative forventninger de siste fem årene. Våren 2024 lå forventningene samlet sett på en netto nedgang på 2,28 prosent. I årets måling er dette snudd til en svak netto økning på 0,25 prosent.

Fordelt på bransje ser vi særlig tydelig forbedringer i varehandelen og i fiskeri og akvakultur. Økningen kan blant annet forklares med tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser tegn til svak, men positiv vekst i norsk økonomi.

Rekordstor andel forventer omsetningsvekst

Forventningsbarometeret våren 2025 viser at 54 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer vekst i omsetningen det neste året – det høyeste nivået siden målingene startet. Til sammenligning var andelen 34 prosent i målingen høsten 2024.

Tallene tyder på at næringslivet har større tro på økt kjøpekraft framover. Ifølge SSBs konjunkturtendens fra desember 2024 vil lønns- og inntektsvekst, kombinert med lavere prisvekst og forventede rentekutt, bidra til bedre økonomi i husholdningene i 2025.

I alle bransjer er det nå flere som forventer vekst enn nedgang i omsetning, og forventningene er høyere enn for et halvt år siden. Varehandelen skiller seg spesielt ut: Andelen som venter omsetningsvekst har økt fra 24 prosent i høst til hele 61 prosent i vår – den høyeste andelen blant alle næringene. Ifølge NHO startet 2025 med den sterkeste januarmåneden på lenge i norsk varehandel.

Fiskeri og akvakultur følger tett bak. 56 prosent av bedriftene venter nå økt omsetning, mot 32 prosent høsten 2024. Den svake kronekursen har bidratt til eksportrekorder – bare i januar 2025 ble det eksportert sjømat for 15,3 milliarder kroner, en økning på 14 prosent fra året før. Med tanke på at halvparten av bedriftene i bransjen også forventer økt lønnsomhet, er optimismen klart sterkere enn for et halvt år siden.

Flere bedrifter forventer en økning i volum

43 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer økning i volum – altså mengden varer eller tjenester produsert og solgt – det neste året. Det er en tydelig oppgang fra både vårens og høstens målinger i 2024, der andelene var henholdsvis 33 og 32 prosent.

Industrien har de høyeste forventningene: Halvparten av industribedriftene tror volumet vil øke det neste året, mens bare 15 prosent venter nedgang. Det er en betydelig forbedring fra høsten 2024, da 27 prosent forventet lavere volum.

Alle bransjer har høyere volumforventninger enn for et halvt år siden. Fiskeri og akvakultur har hatt den største forbedringen: 40 prosent av bedriftene i denne næringen venter nå vekst, opp fra 25 prosent høsten 2024.

Det samlede bildet for volum og omsetning er ganske likt: I alle bransjer er det flere som forventer vekst enn nedgang. Forventningene er også jevnt over høyere enn i høst. Samtidig er det noen bransjer – som varehandel – hvor forventningene til omsetning er høyere enn til volum. Det kan skyldes prisjusteringer, som øker inntektene uten nødvendigvis å øke salgsvolumet.

Forskjellen mellom volum og omsetning er også tydelig innen tjenesteyting. Én bedrift beskriver situasjonen slik:

Flere bedrifter venter prisøkning – men kostnadsnivået holder seg stabilt

Vårens måling viser at stadig flere bedrifter forventer økte utsalgspriser. 61 prosent tror prisene vil stige det neste året, en tydelig oppgang fra 49 prosent høsten 2024. Andelen er nå tilbake på nivå med målingene i 2023.

Samtidig forventer tre av ti bedrifter at prisnivået forblir stabilt, mens én av ti venter prisnedgang.

De fleste næringene har høyere prisforventninger enn i fjor høst. Varehandel har hatt størst økning – fra 47 til 67 prosent som forventer prisvekst. Unntaket er industrien, hvor andelen som forventer økte priser har falt fra 76 til 63 prosent.

Aller høyest er forventningene i fiskeri og akvakultur: 75 prosent tror prisene vil øke det neste året. I de øvrige bransjene ligger andelene mellom 57 og 63 prosent. Ifølge SSB økte prisene på fisk og sjømat med 63 prosent fra 2015 til 2024 – nesten dobbelt så mye som den generelle prisøkningen for matvarer i Norge. Reduserte fiskekvoter og høye eksportpriser trekkes fram som årsaker til prispresset.

Mens prisforventningene har økt, har forventningene til kostnadsnivået holdt seg relativt stabile. 60 prosent av bedriftene forventer økte kostnader – omtrent på samme nivå som i 2024. 27 prosent tror kostnadene vil holde seg stabile, og 13 prosent forventer nedgang. Det er med andre ord balanse mellom pris- og kostnadsforventninger – noe som er naturlig, da utsalgspris og kostnadsnivå ofte henger tett sammen.

Industrien og bygg- og anleggsbransjen rapporterer en liten nedgang i andelen som forventer økte kostnader: Fra henholdsvis 62 til 56 prosent, og fra 63 til 55 prosent. I fiskeri og akvakultur er forventningene til kostnadsvekst lavere enn for prisvekst, med 56 prosent som tror kostnadene vil øke.

Varehandel og tjenesteyting skiller seg ut med økende kostnadsforventninger. I varehandelen har andelen steget fra 67 til 76 prosent siden høsten, mens 60 prosent av bedriftene i tjenesteyting nå forventer høyere kostnader, opp fra 49 prosent i fjor høst.

Stabil forventning om sysselsetting

67 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer uendret bemanning de neste tolv månedene. Det er omtrent på linje med nivåene i 2023 og 2024, da andelen som ventet stabil utvikling lå mellom 69 og 72 prosent. Samtidig forventer to av ti bedrifter vekst i antall ansatte, mens litt over én av ti venter nedgang det kommende året.

Industri og bygg- og anleggsbransjen har svakere forventninger til sysselsetting enn i fjor høst. Kun 11 prosent av industribedriftene forventer vekst i bemanningen – en halvering fra 26 prosent høsten 2024. I bygg og anlegg er andelen som forventer vekst økt noe (fra 19 til 33 prosent), men samtidig har andelen som venter reduksjon også steget kraftig – fra 13 til 27 prosent.

Varehandelen, som hadde de laveste forventningene til sysselsetting i høst, viser nå en markant optimisme. Andelen som venter økt bemanning har økt fra 10 til 24 prosent, mens kun 10 prosent nå forventer nedgang – ned fra 23 prosent i fjor høst. Dermed har varehandelen gått fra bunnsjiktet til å være blant de mest optimistiske bransjene.

Også tjenesteyting viser en positiv utvikling. 21 prosent av bedriftene forventer vekst i antall ansatte – opp fra 12 prosent høsten 2024.

Sterkeste forventningsbilde på flere år

Det samlede bildet fra vårens Forventningsbarometer viser tydelig optimisme i nordnorsk næringsliv. Antall indikatorer med positiv utvikling er det høyeste siden 2022. Med unntak av pandemiåret 2020 – da alle vekstrater var negative – har utviklingen svingt, men de fleste målepunktene har hatt negative trender de siste årene, særlig når man ser bort fra utsalgspriser og kostnader.

Våren 2025 er unntaket: Alle indikatorer viser nå positiv vekst – med unntak av investeringer, som fortsatt ligger svakt i minus (-0,8 prosent). Det er likevel en tydelig forbedring sammenlignet med høsten 2024, da investeringene hadde en negativ forventning på -3,1 prosent.

Kostnader har størst forventet vekst (3,1 prosent), etterfulgt av utsalgspriser (2,5 prosent). For første gang siden 2019 er det også forventet vekst i både volum og lønnsomhet, og omsetning og sysselsetting viser positiv vekst for første gang siden 2022.

Med andre ord: Det er flere år siden bedriftene i Nord-Norge har hatt så store forventninger til det kommende året som nå.