I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden utfordrer programleder Stein Vidar Loftås ministeren på hvorfor russiske fiskebåter fortsatt får lande fisk i Norge, regjeringens nye havbruksmelding, kvotekutt og den nye avgiften på død oppdrettsfisk.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke om fisk, vi skal snakke om havbruk, og vi skal snakke om fremtiden for denne næringen som er så utrolig viktig for Nord-Norge. Dette er Nord-Norge verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Fisk og hav har egentlig definert Nord-Norge siden tidenes morgen, og fortsatt er dette den viktigste næringen for landsdelen vår. Nå går årets skreifiske mot slutten, og vi får noen alarmerende signaler – både fra fiskere og fra forskere. Parallelt med dette, så er en ny havbruksmelding lagt frem, altså om oppdrettssektoren. Den kommer med endringer som har skapt jubel hos noen, og kanskje litt fortvilelse hos andre. Dette og mer til skal vi belyse i denne episoden av Nord-Norge verden. Og hvem er vel bedre egnet til å hjelpe oss med dette enn fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Marianne!

Marianne Sivertsen Næss: Tusen hjertelig takk! Veldig hyggelig å være her!

Stein Vidar Loftås: Det er vel – om jeg husker riktig – ca. ett år siden du tiltrådte som minister.

Marianne Sivertsen Næss: Det stemmer det.

Stein Vidar Loftås: Du har vært en tydelig minister. Men det er det som jeg har lurt på av og til er: Hva var ditt forhold til fisk og hav før du inntok denne posisjonen?

Marianne Sivertsen Næss: Ja, vi kan jo gå tilbake til barndommen, da jeg vokste opp i Hammerfest så luktet det jo penger. Det betyr at det vi luktet var jo faktisk lukten av fisk. Vi hadde en svær Findus-fabrikk midt i sentrum, 1.200 arbeidsplasser på land og fem-seks trålere som leverte fisk jevnt og trutt. Så det var stor aktivitet, og kommunen er jo bygd opp – mer eller mindre – på ressursene i havet og fisken. Så har jeg jo etter hvert vært en del av politisk ledelse i kommunen gjennom 10-11 år. Hvor vi da både har jobbet mye med å bevare fiskeriene som har vært så viktige, og som er viktige fremover. Men også det å legge til rette for havbruk. Og gjennom disse årene så gikk jo kommunen til å bli den fjerde største havbrukskommunen når det kommer til det som er maksimalt tillatt biomasse. Så det var viktig å legge til rette for matproduksjon, legge til rette for nye arbeidsplasser, ta vare på dem man allerede har innenfor denne næringen her. Og ikke minst da, gjennom Havbruksfondet også, få inntekter ved at man la til rette for havbruk i særdeleshet.

Stein Vidar Loftås: Det er jo noe med det å ha bodd og vokst opp i Nord-Norge: Man er uunngåelig på en eller annen måte koblet til dette området, og så også du. Og så pratet jeg med deg i Hammerfest for noen uker siden ved en helt annen anledning. Da opplevde jeg en minister som, kanskje ikke overraskende, men likevel, virkelig brant for dette området. Du belyser at fisk alltid har vært viktig for Hammerfest og for Nord-Norge. Men hvor viktig er fisk for Norge i 2025?

Marianne Sivertsen Næss: Jeg vil si at det er en av våre absolutt viktigste næringer. Når du tenker på eksport, så er det den nest største eksportnæringen. Vi eksporterte verdier for rundt 175,4 milliarder kroner i 2024. Totalt så betyr det her, ja igjen, matproduksjon – vi eksporterer jo rundt 95 prosent av det vi høster og produserer i Norge, og til over 150 land. Men det gir jo som sagt mat til verden, men ikke minst gir det arbeidsplasser, aktivitet og bosetting langs hele kysten. Og så er det fornybart, og vi er gode på forvaltning i Norge. Så dette er noe som vi skal sikre også at vi skal ha inn i fremtiden og i generasjoner fremover.

Stein Vidar Loftås: Og så nevner du eksportsiden, og vi eksporterer det aller meste av det som vi tar opp, og det vi produserer i havområdet vårt. Så var sjefen din på besøk i Det hvite hus, og Norge har fått en toll, da, fra USA sin side på 15 prosent. Hvilke konsekvenser har det for Norge?

Marianne Sivertsen Næss: Vi er tydelige på at økte tollsatser er dårlig for norske bedrifter som eksporterer til USA. Derfor er det viktig for oss å jobbe for å få ned den tollen. Men når det er sagt så har jeg også lyst å få frem at fra 9. april så ble det bestemt at det var en 90 dagers utsettelse av den såkalte gjensidighetstollen. Så frem til 9. juli så er tollen 10 prosent. Men dette er fortsatt en betydelig tollsats, som har betydning for de som eksporterer – både arbeidsplasser og aktivitet. Så vi jobber for å sikre norske interesser og norske arbeidsplasser i møte med USA og EU.

Stein Vidar Loftås: Man vet jo aldri hvilken retning ordrene fra Trump tar, men har vi noen signaler på at de kommer til å gå bort fra tollsatsen?

Marianne Sivertsen Næss: Det er vanskelig å spå. Vi er vel vant til at ting endrer seg fort. Det som er viktig nå fra regjeringen og Arbeiderpartiet, er at vi skal jobbe for å få ned tollsatsene og beskytte norske arbeidsplasser mot denne handelskrigen som nå foregår. Det er en virkelig høyt prioritert oppgave for Arbeiderparti-regjeringen. Hvis vi ser i stort, så er eksporten grunnlaget for om lag 600.000 arbeidsplasser over hele landet. Og Norge og USA har en balansert handel. Og vi eksporterer jo varer til USA som både USA og industrien har behov for. Jeg kan nevne petroleum, kunstgjødsel, sjømat, kritiske råmaterialer og forsvarsmateriell. Så jeg mener jo, og det er regjeringen også tydelig på, at disse tollsatsene er uheldige for USA også.

Stein Vidar Loftås: En annen ting som vi så vidt diskuterte da jeg pratet med deg i Hammerfest, er dette med Russland og sanksjoner, og det faktum at Russland fortsatt får lov til å levere fisk til Norge, til tross for alle sanksjoner. Hva er grunnen til at det tillates?

Marianne Sivertsen Næss: Historisk sett så har mye av fisket på de delte bestandene i Barentshavet funnet sted i norske farvann. Hensikten med at vi fortsatt har unntak for havneforbudet – det er å legge til rette for bærekraftig fiske i norske farvann. Fordi fisken er eldre og større i norske farvann enn i de russiske. Så er det også et viktig kontrollelement i det her. For når fisket finner sted i norske farvann, så er aktiviteten gjenstand for norsk overvåking og kontroll, både ute på havet og ved landing i norsk havn.

Stein Vidar Loftås: Det er en fornuftig idé?

Marianne Sivertsen Næss: Vi mener det er fornuftig med tanke på den bærekraftige forvaltningen av fisken fremover. For fisken er yngre og mindre på russisk økonomisk side. Så for oss alle så er det en fordel at mesteparten av fisket foregår i norsk økonomisk sone.

Stein Vidar Loftås: Du snakker også om at det råstoffet som landes i Norge, som er fisket av russere, er viktig for EU, også når det gjelder arbeidsplasser, mener jeg du sa. Det er lett å forstå at dette er mat som havner på bordet, men også når det gjelder arbeidsplasser? Kan du ikke prøve å forklare hvordan sammenhengen er der?

Marianne Sivertsen Næss: Ja, altså: Som en del av fiskerisamarbeidet vi har med EU, er ett av elementene i den årlige avtalen at vi har et kvotebytte. For 2025 har Norge byttet til seg kolmule i EU-sonen, og EU har byttet til seg torsk i Barentshavet. Jo mer torsk, jo bedre forvalter vi torsken vår – og som da er tilgjengelig for fiske i Barentshavet – jo mer kan også EU bytte til seg. Jeg mener at dette er ikke bare i Norges interesse at vi sikrer bærekraftig fiske i nord. Men at vi gjennom fiskerisamarbeidet med Russland får til å sikre bestandene for generasjoner fremover. Det er i høyeste grad også i EUs interesse, som også er avhengig av disse ressursene.

Stein Vidar Loftås: Det bringer oss over på bærekrafts- og forvaltningsperspektivet. Jeg skal trekke inn noe som kanskje er litt alarmerende: Vi gikk inn i årets lofotfiske – årets greifiske – med veldig lave kvoter på torsken, og også på andre typer hvitfisk. Det var vel 25 prosent lavere enn i fjor. Så langt viser foreløpige tall at fiskerne har landet ca. halvparten av kvoten nord for 62. breddegrad. 62. breddegrad er vel omtrent Måløy, hvis jeg ikke husker helt feil. Men samtidig så slår også forskerne som forsker på innsiget av torsk fast at skreiennsiget i år er det dårligste siden 1988. Trenger vi å være bekymret?

Marianne Sivertsen Næss: Ja, altså: Dette er en situasjon som jeg synes er bekymringsfull, og som jeg tar på største alvor og er opptatt av. Og at kvotene, som du sier, de er jo nå redusert med 25 prosent fra 2024 til 2025. Det er nødvendige tiltak for å beskytte torskebestanden og sikre at vi ikke overfisker. Det dårlige skrei-innsiget og kvotesituasjonen har betydning for fiskerne og for landsiden og for fiskeriavhengige samfunnene. Men igjen, med kvotefastsettelsen handler det om å sikre bestandene på sikt. Så kan jeg også si at vi gjennom den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen samarbeider tett om fiskeriforvaltningen i Barentshavet, og også blir enige om flere tiltak for å se på hvordan man kan snu utviklingen. Blant annet skal man vurdere om det er gode nok tekniske reguleringstiltak for å minimere fangst av torsk og hyse under minstemål.

Stein Vidar Loftås: Hva mener du med tekniske reguleringer?

Marianne Sivertsen Næss: Det er det arbeidet som pågår nå, hvordan vi kan gjøre tiltak for å sikre at man minimerer fangsten. Fangster du mye av den torsken og hysa som er under minstemål, som nettopp er det vi ønsker å unngå, så vil jo det ha betydning for bestandene fremover. Så det er et arbeid som foregår på flere nivåer. Selvfølgelig er forskningen viktig. Få oversikt over ... Og så svinger det jo, da. Det er også en ting vi vet i denne næringen, at naturen svinger og hvor mye fisk som er tilgjengelig. Det er man for så vidt vant til å forholde seg til, men det er en krevende tid nå, det er det ingen tvil om.

Stein Vidar Loftås: Et av tiltakene du nevner er den tekniske innretningen. Men vi vet jo historisk at det som skjedde i årene etter 1988, det var jo at det var dårlig. Det var ganske mørke år når det gjaldt torsken. Er det andre grep du som minister tenker at det kan bli nødvendig for deg å ta, basert på de lave innsigstallene som er rapportert i år?

Marianne Sivertsen Næss: Altså det er vanskelig å styre biologien, men man kan gjøre tiltak for å sikre de ulike delene av flåten, og for å avhjelpe situasjonen. Og så er det jo en hjelp i at prisen på torsk har økt, slik at lønnsomheten ikke er så dårlig som den ellers ville ha vært. Og så synes jeg det er viktig å få frem også at forskjellen fra 1988 er at vi i Norge har en langt bedre forvaltning i dag enn vi hadde da. Det skal sikre videre bærekraftig forvaltning av våre fiskeriressurser. Så må jeg ha en god dialog, og det ønsker jeg også, med næringen. Selv om fiskerne har fått kompensert en del av kvotenedgangen gjennom pris, så er det landssida som har mindre tilgang på råstoff som er all grunn til å følge nøye med på, og som er bekymringsverdig i særdeleshet.

Stein Vidar Loftås: Du kommer fra Hammerfest, som er en by som har vært avhengig av fiske i all tid. Det finnes utrolig mange småsamfunn langs kysten av Nord-Norge som er avhengig av dette. Vi opplever jo en demografisk utfordring, fraflytting av unge mennesker og så videre. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal formulere spørsmålet, men: Hvor alvorlig kan dette være for landsdelen?

Marianne Sivertsen Næss: Det er jo en alvorlig situasjon, det vil jeg si, alltid når det er kvotenedgang. For det betyr mindre aktivitet rundt om i kystsamfunnene våre – særlig de som er fiskeriavhengige. Men så er det jo slik at denne næringen er vant med at det går opp og ned. Og når man lever av naturen, så er det en erfaring man har. Og fiskerinæringen har vært flink til å tilpasse seg før. Men i disse periodene er det utrolig viktig å ha en god dialog mellom næringen og myndighetene. Det er ekstremt viktig. Og at vi følger situasjonen nøye for å vurdere tiltak som gjør fiske- og råstofftilgangen bedre. Vi har satt i gang strakstiltak som skal bidra til å holde hjulene i gang i fiskeriavhengige steder langs kysten, men det er aldri slik at vi kan få mer fisk tilgjengelig. Det tar tid.

Stein Vidar Loftås: Så kan jeg legge til at det hevdes fra finnmarksmiljøene at de tror at varmt hav gjør at fisken gyter lenger nord. Kanskje det finnes noen lysninger i disse tallene også, men det er for tidlig å slå fast det. Vi må snakke litt om havbruk også, som er en mye større del – økonomisk sett – av Fiskeri-Norge enn villfanget fisk er. Du har lagt fram en ny havbruksmelding ganske nylig. Det er et par poeng jeg vil høre med deg om: Det ene er at det nå foreslås å innføre en avgift på død fisk. Altså at man skal måtte betale for at fisken dør i merdene. Hva ligger bak det?

Marianne Sivertsen Næss: I et system hvor det er de faktiske utslippene av lakseluslarver som er avgjørende for om en aktør kan øke sin produksjon, så er det viktig å ivareta oppdrettsfiskens helse og velferd. Så vet vi at det er behandlingen mot lakselus som er hovedårsaken til dårlig fiskevelferd og død. For å forhindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd, så vil regjeringen innføre en avgift på tapt fisk. En sånn avgift vil øke insentivene til å sikre god velferd og redusere dødeligheten. Vi la frem en dyrevelferdsmelding nå rett før jul. Da la regjeringen frem en målsetting som Stortinget har gitt sin tilslutning til, da, om å få dødeligheten ned mot 5 prosent for alle fiskearter i akvakultur. Det mener vi at avgiften bidrar til. Avgiften vil også øke insentivene for å forebygge rømming. Det er foreslått at avgiften skal settes relativt lavt i starten, og eventuelt kunne økes over tid. Men: Det langsiktige målet med å gjøre dette er at velferden blir så god at de fleste slipper å betale avgiften.

Stein Vidar Loftås: Men ligger det i det at, altså litt dum måte å si det på, men: Har oppdretterne hatt økonomiske insentiver av å la fisken dø? Altså har det vært rimeligere for dem å ha mye død fisk enn å ikke ha det? Man skulle jo nesten tro at det var i deres interesse at 100 prosent av fisken overlevde?

Marianne Sivertsen Næss: Jeg vet at mange oppdrettere virkelig er opptatt av at fisken ikke skal dø, så det har jeg lyst til å si, og at det er et naturlig mål at flest mulig fisk overlever. Men utfordringen med dagens regulering, er at en ikke ser på antall fisk, men på den totale vekten til all fisk i anlegget. Oppdretterne får også betalt for antall kilo fisk de selger, og ekstra betalt for fisk over en viss størrelse i markedet. Da kan det faktisk være sånn at det er lønnsomt å behandle fisk, selv om en del fisk ikke overlever behandlingen. Resten av fisken kan dermed stå i sjøen noen uker lenger og vokse seg større. Totalt vil dette kunne gi flere kilo slaktet fisk enn om fisken hadde blitt slaktet i stedet for å bli behandlet mot lakselus. Derfor foreslår vi en vesentlig omlegging i havbustmeldingen. Og som jeg nevnte tidligere også, så er det sentralt å sikre velferden i det nye systemet. Så gjennom å innføre tapsavgift så øker vi insentivene for ivaretakelse av velferd og forhindring av rømming gjennom hele nær-sjøfasen. Men så er det viktig for meg at dette kommer i tillegg til øvrige reguleringer knyttet til velferd og rømming.

Stein Vidar Loftås: Du har allerede nevnt lakselus flere ganger, men jeg har likevel lyst til å spørre deg om det: Dere tar flere grep for å hindre den voldsomme spredningen og økningen av lakselus. Hvordan skal man komme dette problemet til livs, for å si det sånn? Hadde det vært enkle løsninger på det, ville jo oppdretterne ha gjort det for lenge siden?

Marianne Sivertsen Næss: Ja, vi er klar på at vi vil videreføre terskelen for hva som er akseptabel påvirkning fra lakselus. Dette blir litt teknisk, men det betyr altså et lusenivå som gir under 10 prosent dødelighet hos utvandrende laksesmolt på bakgrunn av lakselus alene. Noe som tilsvarer det som er grønt lys i trafikklyssystemet i dag. For å nå målet vil regjeringen innføre en mer treffsikker regulering av lusepåvirkningen. Og hva innebærer dette, da? Jo, det betyr at regjeringen vil at utslipp av lakselus skal ha en direkte kostnad for aktørene. Vi legger opp til at det skal skje gjennom omsettelige kvoter for lusutslipp. Kvoten skal fastsettes på bakgrunn av hva naturen faktisk tåler i et gitt område. Alle som driver med produksjon av laksefisk skal omfattes av kvotesystemet. Omsettelige kvoter vil legge til rette for større fleksibilitet for aktørene og kostnadseffektiv reduksjon av utslipp i det enkelte området. Så ved å sette tak for totale utslipp av lakselus, sørger vi for at det samlede utslippet av lus i et område ikke overstiger akseptabel påvirkning. Dette er en mer treffsikker regulering av lusepåvirkning, og vil gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning – som jo er hensikten med de individuelle insentivene. Det skal være lønnsomt å drive godt, og så skal det ha en form for kostnad å drive dårlig.

Stein Vidar Loftås: Og så kan man si at dette sikkert vil ses på mange måter. Hvis vi klarer å finne en løsning på lakselusproblemet, så er det i alles interesse. Og så legger dere til rette for en større fleksibilitet, slik jeg leser meldingen, fordi man sier egentlig at økt biomasseproduksjon er greit så lenge miljøkravene er ivaretatt. Hvis du forutsetter at man får kontroll på lakselusen, og man får kanskje ned vintersår og alle de andre sykdommene som rir i næringen som en mare – fra tid til annen i hvert fall: Finnes det ingen grenser for hvor mye biomasse vi da kan produsere?

Marianne Sivertsen Næss: Joda, det vil jo fortsatt være noen begrensninger. Så selv om du har gjort alt riktig med akseptabel påvirkning både på miljøet, på fiskehelse og på velferd, så tenker jeg at det først og fremst blir tilgang på egnet areal som begrenser produksjonsmulighetene. Derfor er det så viktig nå å få på plass et system som regulerer den faktiske påvirkningen. Og gjør det lønnsomt å produsere med lav miljøpåvirkning og god velferd.

Stein Vidar Loftås: Men dere åpner for mer areal hvis man gjør dette riktig. Da er det naturlig å spørre igjen om ... Vi har jo ikke ubegrenset med areal heller og regjeringen har for en tid tilbake signert på at vi skal bevare havareal – 30 prosent skal ikke røres og 30 prosent skal restaureres, så vidt jeg husker. Hvordan klarer man å få dette til, og samtidig ivareta sameksistensen av alle de som har interesse av å bruke dette området?

Marianne Sivertsen Næss: Areal er en avgjørende forutsetning, at du har tilgang for å drive akvakultur. Så vet vi at det er begrenset tilgang på slike arealer. Derfor vil regjeringen legge til rette for at vi får på plass et godt og solid kunnskapsgrunnlag, og utarbeider og fastsetter retningslinjer for planlegging i kystnære sjøområder. Slik at vi kan få en mer helhetlig arealplanlegging. Og så er jo kommunene – gjennom sitt arbeid – de som da avsetter areal til ulike formål. Derfor er det viktig at kommunene skal ha noe igjen for å legge til rette for matproduksjonen oppdrettsnæringen bidrar med, og arbeidsplasser og aktivitet og bosetting langs kysten. Så her er flere hensyn som vi skal ivareta, og det mener jeg at den nye havbruksmeldingen legger opp til.

Stein Vidar Loftås: Helt til slutt, Marianne: Du er øverste sjef for et område som – vi allerede har vært innom – er ekstremt viktig for Norge og har vært det over veldig, veldig lang tid – og kanskje det aller viktigste området for den landsdelen som du kommer fra. Nå går vi inn i noen måneder med valgkamp om ikke veldig lenge, og det er jo ikke godt å si: Du kan være ferdig til høsten og fortsette etter at valget er over. Det vil bare fremtiden vise. Men hva ønsker du skal stå igjen etter fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss når du en gang skal snu deg og se tilbake på det du fikk til?

Marianne Sivertsen Næss: Det ene er jo som vi akkurat snakket om: Å legge til rette for en mer bærekraftig havbruksnæring og øke verdiskapingen, slik at vi sikrer den utrolig viktige matproduksjonen som næringen bidrar til. Men også arbeidsplassene og aktiviteten vi får i de ulike samfunnene. Derfor må vi gjøre ting annerledes enn hvordan vi regulerer og innretter næringen i dag. Det vi har lagt ned gjennom havbruksmeldingen, er framtidens havbrukspolitikk, som sikrer økt verdiskaping på en mer bærekraftig måte. Og så hvis vi tenker fiskeri, så det ene er forvaltningen, at vi sikrer bestandene til generasjoner som kommer, at vi fortsetter med den bærekraftige høstingen – at vi høster av et overskudd. Men så skal jeg være tydelig på at jeg ønsker at vi skal bearbeide mer av det råstoffet i Norge. Det er den store jobben som jeg er i gang med, men som ikke fins noe quick fix på. Derfor er jeg i møte med næringen, jeg kommer til å legge økt prioritering på dette, det er høyt på min dagsorden. Så skal vi se hvordan vi klarer å følge opp i det videre. Derfor trenger jeg jo mer tid, jeg rekker jo ikke det her før oktober!

(latter)

Marianne Sivertsen Næss: Så målet mitt er å ha fire nye år, så jeg kan gjøre en stor forskjell med å få mer bearbeiding i Norge.

Stein Vidar Loftås: Hadde det vært enklere å være EU-medlem?

Marianne Sivertsen Næss: Jeg tror ikke ... Altså: Den debatten lever nå sitt liv. Jeg er veldig fornøyd med den EØS-avtalen vi har i dag, og jobber innenfor de rammene. Så det fins store muligheter. Men det er klart, vi må jobbe for å legge til rette for markedsadgang også. Det har vi gjort gjennom å styrke Mattilsynet og være ute i dialog med de som ønsker å importere norsk, fantastisk fisk og sjømat.

Stein Vidar Loftås: Marianne Sivertsen Næss, vi ønsker deg lykke til på vegne av både Norge og Nord-Norge med en utrolig viktig jobb, og tusen takk for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden!

Marianne Sivertsen Næss: Tusen takk for muligheten, det var veldig kjekt!

Stein Vidar Loftås: Ja, fiskeri og havbruk: En utrolig viktig næring, kanskje viktigere enn noensinne – i hvert fall hvis vi ser i tall. Dette er den nest største eksportartikkelen fra Norge, og den øker i verdi fra år til år. Så er det problemer. Det er ikke til å stikke under en stol: Kvotenedganger. Havtemperaturer som øker. En stadig uløst problematikk rundt lakselus. Så her er ting som må håndteres, ting som må fikses, for at denne næringen skal kunne fortsette den veksten. Men får vi til det, så er fremtiden lys. Får vi ikke til det, så er fremtiden mindre lys, og særdeleshet for de mindre samfunnene langs kysten vår i Nord-Norge, som er veldig avhengige av tilgang på dette råstoffet som Marianne var inne på. Vi får håpe at vi får kontroll på problemene, og at vi kan fortsette å se en vekst i denne næringen som er så utrolig viktig for både Norge, og kanskje i særdeleshet for vårt kjære Nord-Norge.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.