Andelen i Nord-Norge som mener fremtiden ser lys ut for bostedet sitt har falt fra 69 til 62 prosent de siste to årene. Samtidig varierer fremtidstroen tydelig mellom fylker og kommuner i nord.
Andelen innbyggere i Nord-Norge som mener fremtiden ser lys ut for bostedet sitt har falt fra 69 prosent i 2023 til 62 prosent i 2025, samtidig som andelen som er uenig har økt til 18 prosent.
Framtidstroen er lavest i Finnmark, der 56 prosent er positive, sammenlignet med 62 prosent i Nordland og 66 prosent i Troms.
Forskjellene i framtidstro handler i større grad om sentralitet enn om fylkestilhørighet, og innbyggere i minst sentrale kommuner har gjennomgående svakere framtidstro enn innbyggere i mellomsentrale kommuner.
I minst sentrale kommuner i både Nord-Norge og Sør-Norge er rundt 57–59 prosent positive til framtiden for bostedet, mens andelen er 66 prosent i mellomsentrale kommuner uavhengig av landsdel.
Kommuner med lav arbeidsplassvekst har lavere framtidstro blant innbyggerne (57 prosent) enn kommuner med middels og høy vekst (64–65 prosent), og arbeidsplassvekst henger tett sammen med sentralitet.
Også befolkningsvekst henger sterkt sammen med framtidstro, der sentrale kommuner med befolkningsvekst har klart høyere framtidsoptimisme enn distriktskommuner med befolkningsnedgang.
Kommunens økonomiske handlingsrom har ingen tydelig sammenheng med framtidstroen, og innbyggere i kommuner med begrenset økonomi er like optimistiske som innbyggere i kommuner med større handlingsrom.
Det viser en undersøkelse utført på oppdrag for Kunnskapsbanken for Nord-Norge blant 2.400 personer mellom 15–65 år bosatt i landsdelen.
Mens andelen som mener fremtiden ser positiv ut for bostedet sitt faller med 7 prosentpoeng til 62 prosent, øker andelen som er uenig i påstanden med 5 prosentpoeng til 18 prosent.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2023, på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge og 1.000 innbyggere i Sør-Norge i alderen 15–65 år. Det er trukket like mange respondenter fra Finnmark, Troms og Nordland.
Det endelige utvalget i Nord-Norge er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
Det endelige utvalget i Sør-Norge er vektet etter kjønn, alder og sentralitet, og er representativt for befolkningen i Sør-Norge.
Undersøkelsen kartlegger fem forhold knyttet til bostedet: Trivsel, tilhørighet, framtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
I tillegg kartlegges 14 ulike flyttemotiver, blant annet jobb og karrieremuligheter, økonomi og boutgifter samt nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Framtidstroen varierer mellom fylkene i Nord-Norge. I Finnmark mener 56 prosent av innbyggerne at fremtiden ser lys ut for bostedet, mens de tilsvarende andelene er 62 prosent i Nordland og 66 prosent i Troms. Andelen som er uenig i at fremtiden ser positiv ut for bostedet er også høyest i Finnmark med 23 prosent, mens andelen er lavest i Troms med kun 16 prosent.
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
I denne analysen grupperes:
klasse 3 og 4 som mellomsentrale kommuner
klasse 5 og 6 som minst sentrale kommuner
Forskjellene handler imidlertid ikke først og fremst om fylkestilhørighet, men om kommunestrukturen innad i fylket. Finnmark har en høy andel distriktskommuner og hele 11 av fylkets 13 kommuner er i sentralitetsgruppen med de minst sentrale kommunene (klasse 5 og 6).
Når vi sammenligner med Sør-Norge, finner vi samme mønster. I de minst sentrale kommunene i Sør-Norge svarer 59 prosent at de har tro på fremtiden for bostedet sitt – altså på nivå med Finnmark (56 prosent). Samtidig svarer 66 prosent av innbyggerne i mellomsentrale kommuner i Sør-Norge at fremtiden ser lys ut på bostedet, noe som er identisk med nivået blant innbyggerne i Troms.
Dette peker mot sentralitet som en forklaringsfaktor: Framtidstroen er generelt sett svakere blant innbyggere i mindre sentrale kommuner, uavhengig av landsdel.
Kommuner med svak arbeidsplassvekst har også lavere framtidstro blant innbyggerne.
I kommuner med:
lav arbeidsplassvekst er 57 prosent positive
middels arbeidsplassvekst er 64 prosent positive
høy arbeidsplassvekst er 65 prosent positive
Samtidig henger arbeidsplassvekst og sentralitet tett sammen. Korrelasjonskoeffisienten er 0,55, der 1 betyr full sammenheng og 0 betyr ingen sammenheng. Dette betyr at kommuner med høy arbeidsplassvekst oftere er mer sentrale.
Kommunene er rangert fra lavest til høyest når det gjelder relativ arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i tidsperioden fra 2015–2024.
Den nederste tredjedelen av kommunene er kategorisert med «lav arbeidsplassvekst», den midterste tredjedelen med «middels arbeidsplassvekst» og den øverste tredjedelen med «høy arbeidsplassvekst».
Sentraliteten ser dermed ut til å forklare hvorfor framtidstroen er lavere i kommuner med svak arbeidsplassutvikling.
Ett sitat fra de åpne svarene illustrerer hvordan nye og stabile arbeidsplasser bidrar til optimisme, særlig med tanke på ungdom og framtidig bosetting. «Forsvaret har begynt å bygge opp en brigade og utvidet forsvarslinjen. Det ser lovende ut for ungdommen – det er de som skal ta over dette i framtiden».
Også befolkningsutviklingen følger samme mønster: Innbyggere i kommuner med lav befolkningsvekst de siste ti årene har lavere framtidstro enn innbyggere i kommuner med høyere vekst.
Her er sammenhengen med sentralitet enda sterkere. Korrelasjonskoeffisienten mellom befolkningsvekst og sentralitet er 0,73. Kommuner med høy befolkningsvekst er som regel også sentrale.
Kommunene er rangert fra lavest til høyest når det gjelder relativ befolkningsvekst i tidsperioden fra 2015–2024.
Den nederste tredjedelen av kommunene er kategorisert med lav befolkningsvekst, den midterste tredjedelen med middels befolkningsvekst og den øverste tredjedelen med høy befolkningsvekst.
Regionale analyser for perioden 2000–2024 viser størst vekst i Tromsø, Alta og Bodø, mens mange mindre distriktskommuner har hatt en tydelig befolkningsnedgang.
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der kommunene deles inn i tre grupper: begrenset, moderat og større økonomisk handlingsrom.
KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt: (1) netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger, (2) netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond, og (3) disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning.
Kommunene deles inn i kategorier etter grad av økonomisk handlingsrom; kommuner med:
begrenset økonomisk handlingsrom
moderat økonomisk handlingsrom
større grad av økonomisk handlingsrom
Det er ingen klar sammenheng mellom kommunens økonomisk handlingsrom og innbyggernes framtidstro. Innbyggere i kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom er like optimistiske som innbyggere i kommuner med større handlingsrom. Kommuner med moderat handlingsrom har riktignok høyest framtidstro, med 67 prosent.
Blant kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom finner vi blant andre Vadsø, Alta, Tromsø, Harstad, Bodø og Narvik, i tillegg til flere mindre distriktskommuner. Disse kommunene kan samtidig ha hatt både arbeidsplass- og befolkningsvekst. Dette tyder på at kommuneøkonomien i seg selv ikke påvirker framtidstroen direkte.
Det er sentralitet og faktisk vekst i arbeidsplasser og befolkning som har størst betydning for hvordan innbyggerne vurderer framtidsutsiktene.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.