De siste fem årene har konkurser i enkeltpersonforetak utgjort mellom 7 og 11 prosent av konkursene i Nord-Norge. Dette er en betydelig nedgang fra perioden 2013 til 2017, da andelen lå mellom 21 og 26 prosent. Denne artikkelen ser kun på aksjeselskaper og holder enkeltpersonforetak utenfor.
Rapporter
Færre konkurser i Nord-Norge – men fortsatt tøffe tider i byggenæringen
Færre bedrifter i Nord-Norge gikk konkurs i 1. kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel er langt flere ansatte rammet – og omsetningsbortfallet er mer enn doblet.
Seks hovedfunn
- Antallet konkurser i Nord-Norge gikk ned med 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og ligger under snittet for de siste ti årene.
- Totalt 376 ansatte mistet jobben – en økning på 35 prosent fra 1. kvartal 2024.
- Konkursrammede selskaper hadde til sammen over 650 millioner kroner i årlig omsetning, mer enn dobbelt så mye som i samme periode i fjor.
- Bygg- og anleggsnæringen står for fire av fem tapte kroner i årets konkurser, til tross for en liten nedgang i antall konkurser.
- Øst-Finnmark er hardest rammet, både når det gjelder tapte arbeidsplasser og omsetning – hovedsakelig på grunn av konkursen i Sundquist Anlegg.
- Overnattings- og serveringsbransjen har hatt størst vekst i antall konkurser sammenlignet med fjoråret.
Type konkurser i Nord-Norge.
Andelen nordnorske konkurser sett i forhold til resten av landet har falt fra 7,9 prosent i 2024 til 6,7 prosent så langt i 2025. Om dette kan sees i sammenheng med en eventuell lavere andel nyetableringer i Nord-Norge gjenstår å se, da det foreløpig ikke foreligger tall for 2025.
I 2024 sto nye foretak i Nord-Norge for 7,0 prosent av alle nyetableringer i landet.
Konkurser i Nord-Norge som andel av hele landet.
Sentrale begrep
Konkurser
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak uten enkeltpersonforetak, med mindre annet er presisert.
Foretak
I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.
Omsetningsbortfall
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Regioner
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som er brukt i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge i samråd med KPB.
Færre konkurser så langt i år
Etter et år med rekordmange konkurser i Nord-Norge i fjor, har 2025 startet roligere. I 1. kvartal ble det registrert 68 konkurser i landsdelen – omtrent 10 prosent færre enn i samme periode i 2024, og under snittet for 1. kvartal de siste ti årene. Antallet er på linje med nivået fra 2022.
Akkumulerte konkurser i Nord-Norge.
Så langt i år er det flest konkurser i Salten og Nord-Troms (13 hver), etterfulgt av Helgeland (10). Øst-Finnmark har hatt færrest konkurser – tre totalt – men én av disse var av betydelig størrelse.
Konkurser på regionsnivå – per 1. kvartal og årsslutt.
Konkursutvikling i ulike næringer
I perioden 2020 til 2024 har det vært totalt 340 konkurser i bygg og anlegg, 216 i varehandelen og 174 innen overnatting og servering. I 1. kvartal 2025 er det fortsatt disse tre næringene som har flest konkurser: Henholdsvis 18, 13 og 9. For alle tre ligger nivået lavere enn snittet for perioden 2013–2019.
Selv om bygg og anlegg fortsatt har flest konkurser, er det en svak nedgang fra samme periode i fjor. Overnatting og servering har hatt størst økning, med fire flere konkurser så langt i år. Industrien har også økt – fra tre til seks konkurser.
Endring i antall konkurser de siste 12 månedene – utvalgte næringer.
Mot slutten av 2023 var det tegn til økende problemer i bygg- og anleggsnæringen, med vekst i antall konkurser. Dette vedvarte gjennom hele 2024, men har dempet seg noe i starten av 2025.
Konkurser innen bygg og anlegg – akkumulert.
Varehandelen hadde sitt høyeste konkurstall på fem år i 2024. I 2025 er nivået foreløpig likt med 2023, men med svak økning i mars. Konkurstallene ligger fortsatt under nivåene fra tidligere tiår. Det samme gjelder overnatting og servering.
Konkurser innen varehandel – akkumulert.
Konkurser innen overnatting og servering – akkumulert.
Flere ansatte rammes av konkurser
Til tross for lavere antall konkurser totalt, er flere ansatte berørt. Totalt 376 personer mistet jobben som følge av konkurser i Nord-Norge i 1. kvartal. Det er 35 prosent flere enn i samme periode i fjor – og det høyeste nivået siden 2020.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge – ved utgangen av 1. kvartal og årsslutt.
Bare Helgeland og Vest-Finnmark har færre berørte ansatte enn i samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig én stor konkurs i Øst-Finnmark, der nesten én av tre konkursrammede arbeidsplasser befinner seg. Etter kun ett kvartal er det allerede flere ansatte berørt i Øst-Finnmark enn ved årsslutt tidligere år.
Ansatte berørt av konkurser – på regionsnivå.
Bygg og anlegg står for flest berørte ansatte. Deretter følger varehandel og overnatting og servering.
Ansatte berørt av konkurser – utvalgte næringer.
Omsetningsbortfallet har økt betydelig
Bedrifter som gikk konkurs i 1. kvartal 2025 hadde til sammen en årlig omsetning på over 650 millioner kroner. Dette er mer enn dobbelt så mye som i samme periode i fjor.
- Mye av økningen skyldes én enkelt konkurs i Øst-Finnmark.
- Uten denne ville nivået vært omtrent det samme som i 2024.
Omsetningsbortfall (1.000 kroner) – Nord-Norge totalt.
Etter Øst-Finnmark var omsetningsbortfallet størst på Helgeland, fulgt av Nord-Troms og Salten.
Omsetningsbortfall (1.000 kroner) – fordelt på regioner.
Bygg og anlegg sto alene for fire av fem tapte kroner, og omsetningsbortfallet i næringen er over fire ganger høyere enn i samme periode i fjor.
Omsetningsbortfall – utvalgte næringer.
De største konkursene i Nord-Norge i 1. kvartal 2025
I 1. kvartal 2025 ble det registrert tre store konkurser i Nord-Norge som hver medførte et omsetningsbortfall på mellom 30 og 330 millioner kroner.
Sundquist Anlegg (Øst-Finnmark)
Gikk konkurs i begynnelsen av mars. En av de største anleggsaktørene i Finnmark, med driftsinntekter på 330 millioner kroner i 2023 og mer enn 100 ansatte. Et nytt selskap er etablert for å videreføre driften.
B-G Entreprenør (Mo i Rana)
Konkurs i starten av februar. Omsetningsbortfall på over 90 millioner kroner. Selskapet hadde en samlet gjeld på 44 millioner kroner. Alle ansatte var sagt opp før konkursbegjæringen ble levert. Selskapet hadde hatt utfordringer over lengre tid.
Svart Eiendom (Svartisen)
Konkurs senere i februar. Selskapet sto bak planene for et nytt hotell ved Svartisen. Omsetningsbortfallet var på litt over 30 millioner kroner. Det største enkeltkravet mot selskapet var et lån på 10 millioner euro.
Andre konkurser med omsetningsbortfall mellom 10 og 20 millioner kroner:
UW Entreprenør (Hammerfest)
Hadsel Industri (tidligere Nordpall) – Vesterålen
Nordicspas (Tromsø)
Byggmester R. Bjørklund (Balsfjord, Troms)
Alle øvrige konkursrammede selskaper hadde et estimert omsetningsbortfall under 10 millioner kroner.
Konkursene i Nord-Norge ligger så langt i år på et lavere nivå enn fjoråret, og på et relativt lavt nivå sammenlignet med de siste ti årene. Konkursen i Sundquist Anlegg er likevel en påminnelse om at det fortsatt er utfordrende tider i bygg- og anleggsnæringen.