Færre bedrifter i nord ser bærekraft som strategisk viktig

Ifølge NHO er det avgjørende for norske bedrifter å arbeide med bærekraft, både for å møte internasjonale og nasjonale krav og for å styrke konkurransekraft og omdømme. FN anslår at to tredjedeler av de 169 delmålene i FNs bærekraftsmål bare kan nås gjennom lokal og regional innsats. Kommunene har derfor en sentral rolle i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn gjennom sitt plan- og utviklingsarbeid.

Denne artikkelen handler om i hvilken grad bedrifter vurderer bærekraft som strategisk viktig, hvilke aktører som har størst innflytelse på denne vurderingen, om bedrifter og kommuner har klimaregnskap og konkrete mål for utslippskutt, samt om bedrifter har mål for likestilling, inkludering og mangfold. Artikkelen belyser også hvorvidt bedrifter og kommuner har gjort endringer i egen forretnings- eller tjenestemodell som følge av klimaendringer.

Færre bedrifter vurderer bærekraft som strategisk viktig

Kun fire av ti bedrifter i Nord-Norge vurderer bærekraftsarbeidet som strategisk viktig i stor eller svært stor grad. Andelen har gradvis sunket siden 2023. Forskjellen mellom 2025 og 2026 er imidlertid ikke statistisk signifikant. Utviklingen tyder likevel på at bærekraft i mindre grad enn tidligere vurderes som strategisk viktig for bedriftene. Omtrent tre av ti bedrifter vurderer bærekraftsarbeidet som strategisk viktig i liten eller svært liten grad. Andelene er omtrent de samme som i resten av landet.

Bedriftens eiere har fortsatt størst innflytelse

I tillegg til å spørre om bedriftene vurderer bærekraftsarbeidet som strategisk viktig, fikk de også spørsmål om hvem som har størst innflytelse på denne vurderingen. I likhet med tidligere år er det eierne som har størst innflytelse, oppgitt av 36 prosent av bedriftene. Deretter følger kunder og styret, med henholdsvis 27 og 23 prosent. Hovedtrekkene er nokså like som i årene 2023–2025, men andelen som oppgir ansatte som viktigste påvirkningsfaktor, har gått ned. Ti prosent oppgir andre aktører enn dem som er vist i figuren. Det er særlig daglig leder eller virksomhetens ledelse som trekkes frem.

Sammenlignet med bedrifter i resten av landet er det en mindre andel i Nord-Norge som oppgir at eiere og myndigheter har størst innflytelse på om bærekraft vurderes som strategisk viktig.

De minste bedriftene, målt etter omsetning, oppgir oftere at eierne har størst innflytelse på om bærekraftsarbeidet vurderes som strategisk viktig, sammenlignet med større bedrifter. Blant bedrifter med over 20 ansatte er det en klart større andel som peker på styret som viktigste aktør enn blant bedrifter med færre ansatte.

Det er også enkelte forskjeller mellom bransjene. Andelen som oppgir eierne som den viktigste påvirkningsfaktoren, er størst innen fiskeri og havbruk samt reiseliv og servering. Andelen som oppgir myndighetene som viktigste aktør, er størst innen transport og lagring.

Færre bedrifter har konkrete mål for utslippskutt

34 prosent av bedriftene i Nord-Norge har konkrete mål for utslippskutt. Av disse har halvparten også en overgangsplan for å nå målene. Samtidig oppgir over seks av ti bedrifter at de ikke har slike mål. Andelen bedrifter med konkrete utslippsmål er lavere enn i tidligere år, selv om forskjellen mellom 2024 og 2026 ikke er statistisk signifikant. Andelen er på nivå med resten av landet.

Andelen bedrifter med mål for utslippskutt er lavere i Finnmark enn i Nordland og Troms. Forskjellen gjelder først og fremst andelen som har mål kombinert med en overgangsplan.

Det er vanligere å ha konkrete utslippsmål blant større bedrifter enn blant mindre. Også her er forskjellene størst for andelen som har en overgangsplan. Av bransjene er andelen med konkrete utslippsmål og overgangsplan størst innen jordbruk og skogbruk.

Én av tre kommuner i Nord-Norge oppgir at de har konkrete mål for utslippskutt, noe som er på nivå med bedriftene i landsdelen. Drøyt én av ti har i tillegg en overgangsplan for å nå målene. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller fra tidligere målinger, men resultatene indikerer en økning i andelen kommuner uten konkrete utslippsmål. Sammenlignet med kommuner i resten av landet er andelen med slike mål betydelig lavere i Nord-Norge.

Over halvparten har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold

Sosial bærekraft handler om å sikre et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv for alle mennesker. Likestilling, inkludering og mangfold er noen av områdene som omfattes. Bedriftene er derfor spurt om de har konkrete mål på dette området. I årets undersøkelse oppgir 56 prosent at de har slike mål, noe som er omtrent på nivå med de to foregående undersøkelsene. Sammenlignet med resten av landet er andelen imidlertid noe lavere i Nord-Norge.

Det er en tydelig sammenheng mellom bedriftsstørrelse og andelen bedrifter som har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold. Andelen er lavest blant bedriftene med færrest ansatte og øker med antall ansatte, fra rundt halvparten av bedriftene med inntil ti ansatte til rundt sju av ti bedrifter med mer enn ti ansatte. Når bedriftsstørrelse måles etter omsetning, er det særlig de største bedriftene som skiller seg ut. Nesten åtte av ti bedrifter med minst 50 millioner kroner i omsetning har slike mål.

Hver femte bedrift har klimaregnskap

Et klimaregnskap gir en oversikt over bedriftens samlede utslipp i løpet av et år. Gjennom klimaregnskapet kartlegges hvordan ulike aktiviteter i virksomheten bidrar til klimapåvirkning, og hvor tiltak kan settes inn. I årets undersøkelse oppgir hver femte bedrift at den har et klimaregnskap. Andelen bedrifter med klimaregnskap økte fra 2024 til 2025. Etter dette har det vært en forsiktig økning, men denne er ikke statistisk signifikant. Andelen er på nivå med resten av landet.

Andelen bedrifter som har klimaregnskap, henger tett sammen med både antall ansatte og bedriftens omsetning. Blant de minste bedriftene, med inntil fem ansatte, har 16 prosent klimaregnskap. Andelen øker gradvis med bedriftsstørrelsen, og blant bedrifter med mer enn 20 ansatte har 44 prosent klimaregnskap. Et tilsvarende mønster gjelder når bedriftsstørrelse måles etter omsetning. Kun 8 prosent av bedriftene med lavest omsetning har klimaregnskap, mens andelen øker gradvis til rundt halvparten blant bedrifter med en omsetning på minst 20 millioner kroner.

Klimaregnskap er mest utbredt blant bedrifter innen jordbruk og skogbruk, der mer enn halvparten har dette. Andelen bedrifter med klimaregnskap er lavest innen fiskeri og havbruk.

Som tidligere år er det en klar sammenheng mellom hvorvidt bedriftene har mål for utslippskutt, med eller uten overgangsplan, og hvorvidt de har klimaregnskap. Det er i stor grad de samme bedriftene som både har utslippsmål og klimaregnskap. Videre er klimaregnskap mer utbredt blant bedrifter som har en overgangsplan for utslippskuttene enn blant bedrifter som ikke har en slik plan.

Klimagassregnskapet for kommuner og fylker viser utviklingen i norske kommuners utslipp og opptak av klimagasser over tid. I tillegg står kommunene fritt til å utarbeide egne klimaregnskap som kunnskapsgrunnlag for målsettinger og tiltak. Knapt én av fire kommuner i Nord-Norge oppgir at de utarbeider egne klimaregnskap, en andel som har vært nokså stabil siden 2023. Merk at spørsmålsformuleringen ble endret i 2025, fra å gjelde om kommunene «har» til om de «utarbeider» et eget klimaregnskap. Endringen ble gjort for å tydeliggjøre at det spørres om klimaregnskap som utarbeides i tillegg til dem som lages for kommunene i regi av Miljødirektoratet. Sammenligninger over tid må derfor gjøres med et visst forbehold.

Kommunene i Nord-Norge ligger et stykke etter kommunene i resten av landet, der rundt halvparten oppgir at de utarbeider egne klimaregnskap.

Andelen kommuner som utarbeider et klimaregnskap er størst blant de mest folkerike og sentrale kommunene.

Klimaendringer påvirker bedriftenes forretningsmodell

Én av fire bedrifter har gjort endringer i forretningsmodellen som følge av klimaendringer, og nesten halvparten av disse planlegger ytterligere endringer. 12 prosent har ikke gjort endringer, men planlegger å gjøre det. 64 prosent har verken gjort eller planlegger å gjøre endringer. Andelene er omtrent de samme som i 2025 og 2024, og på nivå med resten av landet.

Andelen bedrifter som har gjort endringer i forretningsmodellen, er størst blant de største bedriftene. To av ti bedrifter med inntil fem ansatte har gjort endringer, mens andelen er omtrent dobbelt så høy blant bedrifter med mer enn 20 ansatte.

Av bransjene er det mest utbredt å ha gjort endringer blant bedrifter innen transport og lagring samt jordbruk og skogbruk. Det er minst utbredt innen industri og fiskeri og havbruk.

Én av fire kommuner har gjort endringer i tjenestemodellen som følge av klimaendringer. En tilsvarende andel har ikke gjort endringer, men planlegger å gjøre det i fremtiden. Totalt har halvparten enten gjort eller planlegger å gjøre endringer, mens nesten fire av ti kommuner verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom årene. Andelen kommuner som ikke har gjort endringer, er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet.

Andelen som har gjort endringer, er størst blant de mest sentrale kommunene i landsdelen.

↩ Til rapportens forside

Les hele rapporten som PDF