Kun 60 bedrifter i Nord-Norge gikk konkurs i 1. kvartal. Dette er det nest laveste antallet på 20 år. Kun pandemiåret 2021 – med omfattende støtteordninger – var lavere.
Det ble registrert 60 konkurser i Nord-Norge i 1. kvartal 2026 – ned 9 prosent fra året før og 23 prosent under snittet for 2013–2019.
Antall konkurser de siste 12 månedene (220) er ned 27 prosent fra foregående 12-månedersperiode (301).
Antall berørte ansatte (187 personer) er redusert med 47 prosent fra året før (356).
Omsetningsbortfallet falt med 48 prosent til 341,8 millioner kroner.
Bygg og anlegg står for den største nedgangen i konkurser (–35 siste 12 måneder) og i berørte ansatte (fra 205 til 49, –76 prosent).
Varehandel har færre konkurser (6 mot 12), men høyere omsetningsbortfall (129,2 millioner kroner mot 35,9 millioner kroner).
Store regionale forskjeller: Nedgang i Midt-Troms (6 til 1), Salten (4 til 1), Ofoten (4 til 1) og Nord-Troms (4 til 0), mens Sør-Troms (4 til 9), Tromsø (9 til 12) og Alta (0 til 5) øker.
Konkursnivået er samlet sett lavt og preget av få store konkurser i 2026.
Antall konkurser falt totalt med 13 prosent i Norge i 1. kvartal i år sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Nedgangen er også tydelig i Nord-Norge med en nedgang på 9 prosent (fra 66 konkurser i 1. kvartal i fjor til 60 i år), og kommer etter en nedgang på hele 25 prosent i 2025.
Sammenlignet med snittet for 1. kvartal i årene 2013–2019 (77,9 konkurser) er antallet konkurser i Nord-Norge i år 23 prosent lavere.
Antall berørte ansatte og omsetningsbortfallet er nær halvert sammenlignet med 1. kvartal i fjor.
De siste 12 månedene har det vært totalt 220 konkurser i Nord-Norge, mot 301 konkurser den foregående 12-månedersperioden, tilsvarende en nedgang på 27 prosent.
Bak utviklingen på landsdelsnivå skjuler det seg betydelige regionale forskjeller så langt i år.
Tromsø hadde flest konkurser i 1. kvartal 2026 med 12, en oppgang fra 9 året før. Helgeland og Sør-Troms hadde 9 konkurser hver. Mens Helgeland var omtrent på fjorårets nivå (10 konkurser i 1. kvartal 2025), mer enn doblet Sør-Troms antallet sitt – fra 4 til 9 konkurser.
Flere regioner gikk motsatt vei. Midt-Troms gikk fra 6 til 1 konkurs (–83 prosent), Salten fra 4 til 1 (–75 prosent) og Ofoten fra 4 til 1 (–75 prosent). Nord-Troms hadde ingen registrerte konkurser i 1. kvartal 2026, mot 4 i samme periode i 2025. I Finnmark gikk Vest-Finnmark fra 4 til 3 konkurser, Øst-Finnmark fra 3 til 2, mens Alta gikk fra 0 til 5.
Bodø lå på 7 konkurser, mot 8 året før. Vesterålen og Lofoten var begge stabile på 5 konkurser.
Tre næringer skiller seg ut når man ser på endringen i antall konkurser de siste 12 månedene fram til utgangen av 1. kvartal 2026:
Bygg og anlegg: 35 færre konkurser enn i tilsvarende 12-månedersperiode året før – den klart største nedgangen.
Varehandel: 16 færre konkurser.
Overnatting og servering: 11 færre konkurser.
I perioden 2020–2025 har disse tre næringene samlet utgjort 50–60 prosent av alle konkurser i Nord-Norge. I 1. kvartal i år er denne andelen nede i 47 prosent, riktignok basert på et nokså lite tallgrunnlag (28 av 60 konkurser).
Ser man kun på 1. kvartal isolert, viser tallene samme retning for to av næringene, mens overnatting og servering har et avvikende mønster:
I bygg og anlegg falt antallet konkurser fra 18 i 1. kvartal 2025 til 10 i 1. kvartal 2026, en nedgang på rundt 44 prosent. Det er også betydelig under snittet for 2013–2019 på 19,7 konkurser i samme periode.
I varehandelen var det 6 konkurser i 1. kvartal 2026, en halvering fra 12 i samme periode i 2025. Det er også klart under snittet for 2013–2019 (21,3 konkurser).
I overnatting og servering gikk utviklingen i motsatt retning: Antallet økte fra 9 til 12 konkurser i 1. kvartal, en oppgang på rundt 33 prosent. Nivået er over snittet for 2013–2019 (10,3 konkurser).
Selv om antallet konkurser falt med rundt 9 prosent fra 1. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026, er nedgangen i antall ansatte berørt av konkurser langt større. 187 personer var berørt i 1. kvartal 2026, mot 356 i samme periode i 2025 – en reduksjon på rundt 47 prosent.
Antallet berørte ansatte i 1. kvartal i år er det nest laveste i hele perioden 2019–2026. Bare 1. kvartal 2021 hadde færre berørte ansatte (170). Sammenlignet med 1. kvartal 2019 (448 berørte) er nivået i 2026 redusert med rundt 58 prosent.
Konkurstallene i starten av 2025 var preget av enkelte større konkurser tidlig på året, særlig innen bygg og anlegg. I 2026 har det så langt ikke vært enkeltkonkurser av tilsvarende størrelse, noe som bidrar til et lavere samlet omfang av berørte ansatte.
Helgeland (33), Alta (26), Tromsø (23) og Sør-Troms (22) hadde flest berørte ansatte i 1. kvartal 2026. I Sør-Troms har antallet berørte mer enn doblet seg fra 10 i 1. kvartal 2025 til 22 i 1. kvartal 2026, mens Alta økte fra 0 til 26.
I motsatt ende falt antallet berørte i Øst-Finnmark fra 106 i Q1 2025 til 15 i Q1 2026 – en nedgang på rundt 86 prosent. Bodø gikk fra 42 til 12 berørte (–71 prosent), Helgeland fra 58 til 33 (–43 prosent) og Tromsø fra 32 til 23 (–28 prosent). Nord-Troms hadde ingen berørte ansatte i 1. kvartal 2026, mot 21 i 2025.
I 1. kvartal 2025 var 205 ansatte berørt av konkurser i bygg og anlegg i Nord-Norge. Tallet falt til 49 i 1. kvartal 2026, som utgjør en nedgang på rundt 76 prosent. Denne ene endringen står for brorparten av reduksjonen i berørte ansatte på landsdelsnivå.
Også varehandel (fra 36 til 23, –36 prosent) og industri (fra 17 til 14, –18 prosent) hadde nedgang. Overnatting og servering hadde en svak økning fra 46 til 51 berørte ansatte (+11 prosent), mens transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting ligger på lave nivåer (henholdsvis 6 og 2 ansatte).
Omsetningsbortfallet fra konkurser i Nord-Norge i 1. kvartal 2026 var 341,8 millioner kroner. Det er en nedgang på rundt 48 prosent fra 659,8 millioner kroner i 1. kvartal 2025.
Sammenlignet med tidligere år ligger nivået i 1. kvartal 2026 over 1. kvartal 2021 (180,4 millioner kroner), 1. kvartal 2022 (324,8 millioner kroner) og 1. kvartal 2023 (204,3 millioner kroner), men under 1. kvartal 2019 (699,9 millioner kroner), 1. kvartal 2020 (644,6 millioner kroner) og 1. kvartal 2024 (462,5 millioner kroner).
På regionsnivå skiller noen områder seg ut i 1. kvartal 2026. Helgeland har det største omsetningsbortfallet med 78,9 millioner kroner (rundt 23 prosent av totalen i Nord-Norge), fulgt av Lofoten med 68,7 millioner kroner (20 prosent), Vest-Finnmark med 52,3 millioner kroner (15 prosent) og Sør-Troms med 44,7 millioner kroner (13 prosent). Tromsø har 30,7 millioner kroner og Vesterålen 25,3 millioner kroner.
Omsetningsbortfallet i Lofoten økte fra 19,2 millioner kroner i 1. kvartal 2025 til 68,7 millioner kroner i 1. kvartal i år, en mer enn tredobling. Også Sør-Troms (fra 4,3 til 44,7 millioner kroner) og Vest-Finnmark (fra 28,7 til 52,3 millioner kroner) hadde en markant økning.
I motsatt retning falt omsetningsbortfallet i Øst-Finnmark fra 332,1 millioner kroner i 1. kvartal 2025 til 9,9 millioner kroner i 1. kvartal i år, en nedgang på rundt 97 prosent. Også Bodø (fra 21,4 til 10,2 millioner kroner), Salten (fra 32,8 til 2,4 millioner kroner), Ofoten (fra 10,9 til 1,9 millioner kroner) og Tromsø (fra 41,4 til 30,7 millioner kroner) hadde nedgang. I Nord-Troms ble det ikke registrert omsetningsbortfall i 1. kvartal i år, mot 25,9 millioner kroner i 1. kvartal i fjor.
På næringsnivå tegner omsetningstallene et mer sammensatt bilde enn antall konkurser og ansatte.
I bygg og anlegg falt omsetningsbortfallet fra 520,9 millioner kroner i 1. kvartal i fjor til 119,0 millioner kroner i 1. kvartal i år, en nedgang på rundt 77 prosent. Næringen utgjør likevel den største enkeltposten i 1. kvartal 2026 ved siden av varehandelen.
I varehandelen gikk utviklingen motsatt vei: Omsetningsbortfallet økte fra 35,9 millioner kroner i 1. kvartal i fjor til 129,2 millioner kroner i 1. kvartal i år, en mer enn tredobling. Det skjer samtidig som antallet konkurser i næringen ble halvert (fra 12 til 6) – det betyr at de få konkursene som har skjedd, har omfattet vesentlig større omsetning enn året før.
I overnatting og servering økte omsetningsbortfallet fra 25,3 til 30,3 millioner kroner (+20 prosent), mens industri lå tilnærmet uendret (fra 28,8 til 29,0 millioner kroner). Transport og lagring (fra 11,4 til 5,4 millioner kroner) og forretningsmessig tjenesteyting (fra 2,1 til 0,6 millioner kroner) hadde nedgang.
Varehandelen og bygg og anlegg står for henholdsvis 38 og 35 prosent av omsetningsbortfallet så langt i år. Overnatting og servering og industrien følger etter med henholdsvis 9 og 8 prosent.
Lavangen Entreprenør i Sør-Troms gikk konkurs rett over nyttår, etter å ha slitt økonomisk over lengre tid. Det samme gjorde entreprenørvirksomheten Saha i Karasjok. I begynnelsen av februar gikk også bilforhandleren Lofoten Auto konkurs. De hadde driftsinntekter i 2024 på 56 millioner kroner. Utover dette har det kun vært mindre konkurser gjennom første kvartal. Konkurssituasjonen må dermed kunne sies å være på et stabilt lavt nivå. Selv om konkursnivået er lavt totalt sett, er enkelte næringer fortsatt mer sårbare enn andre, med bygg og anlegg som har hatt en spesielt utfordrende periode de siste årene.
Konkurser
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt råderetten over sine formuesforhold. Formuen blir gjort til et konkursbo og stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer verdiene til fordel for alle fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak, men ikke enkeltpersonforetak, med mindre annet er presisert.
Foretak
I norsk dagligtale brukes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener det som i statistikksammenheng defineres som den juridiske enheten foretak. Et foretak er en enhet som opprettes ved registrering av virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som i noen grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Disse enhetene omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift brukt om disse enhetene.
Omsetningsbortfall
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Regioner
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som brukes i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge i samråd med KPB.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.