Et landskap i endring

I en verden preget av geopolitiske spenninger og økonomisk uro er selv ikke Nord-Norge skjermet. Eksportnæringene kjenner på økt usikkerhet, samtidig som norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp. Økt kjøpekraft kombinert med stramt arbeidsmarked og demografisk endring er noen faktorer som påvirker utsiktene for Nord-Norge.

Sjømatnæringen er fortsatt Nord-Norges viktigste bidragsyter til verdiskaping, men står nå i en krevende brytningstid. Fiskerinæringen rammes av kvotenedgang og økt konkurranse om råstoffet, som igjen svekker lønnsomheten i industrien og gir fare for permitteringer og nedleggelser. Havbruk har hatt sterk vekst og utgjør nå en større del av produksjonsvolumet enn villfanget fisk, men har fortsatt utfordringer med lakselus, fiskehelse, sykdom og miljøpåvirkning. Næringen investerer betydelige beløp for å få til fremtidig produksjonsvekst. Konsolidering i næringen svekker det lokale eierskapet som historisk har vært en styrke.

Veksten skyldes økningen i utenlandske turister, hvor en svak kronekurs er en viktig driver. Selv om antall overnattinger for norske gjester går noe ned sammenlignet med 2024, er det fortsatt nordmenn som står for flest hotellovernattinger. Antall hotellovernattinger har økt betydelig, og enkelte destinasjoner som Tromsø og Lofoten har opplevd kapasitetsutfordringer som har gitt rom for en voldsom vekst i Airbnb. Reiselivets vekst har ringvirkninger i hele regionen, fra overnatting og transport til kultur og lokale tjenester. Samtidig utfordres sektoren av behovet for å håndtere balansen mellom vekst og bærekraft.

Landsdelen har utviklet seg til å bli en viktig energiregion. Petroleumsnæringens produksjon og investeringer har økt, med vekst i etterspørselen for leverandørindustrien. Lave strømpriser og store energiressurser gjør landsdelen attraktiv for ny industri og aktuell for elektrifisering av eksisterende industri. Men fra å ha hatt et bredt spekter av grønne industrietableringer under planlegging ser det ut til at bare et fåtall vil realiseres de nærmeste årene.

Lav boligbygging de siste årene har gjort det krevende for deler av byggenæringen, mens anleggsnæringen har hatt god aktivitet på en rekke infrastrukturprosjekter. Investeringer i ny industri og opprustning av Forsvaret kan bidra til å kompensere for noe av den manglende boliginvesteringen. Den demografiske utviklingen i landsdelen kan bidra til endring i hvilken type boliger som etterspørres, og føre til at boligbyggingen vil svekke seg fremover.

Lokalt eierskap svekkes, og utenlandske eiere posisjonerer seg stadig mer i noen av landsdelens viktigste næringer. Det kan bringe med seg kapital, kompetanse og internasjonale nettverk, men innebærer også at overskudd og beslutningskraft flyttes ut av regionen. Samtidig øker konkurransen om havområdene, med fiskeri, havbruk, petroleum, havvind, reiseliv, forsvar og romfart, som alle krever plass. Dette gir nye konfliktlinjer, men også et sterkt behov for kunnskapsbasert forvaltning og sameksistens.