I denne episoden av Nord-Norge i verden har programleder Jørn Resvoll besøk i studio av forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen fra SpareBank 1 Nord-Norge. Hun deler gode tips til hvordan du kan få bedre kontroll over økonomien.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Jørn Resvoll: Dyrtida har satt sitt preg på privatøkonomien vår i flere år med høye renter, inflasjon og strammere økonomi for mange. Men er det bedring i sikte? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Jørn Resvoll.

▾

Jørn Resvoll: Etter en lang vinter – spesielt her i nord – har vi endelig kommet dit at gradestokken viser tosifra antall grader. Mange har kasta i hvert fall den ytterste ytterjakka, og folk flest virker å være litt lysere til sinns. Dagens gjest vet jeg allerede har erklært barmarkssesongen for offisielt åpnet: Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge, velkommen hit!

Linda Tofteng Eliassen: Takk skal du ha!

Jørn Resvoll: Jeg skal ikke spørre om du var på tur i helga, men hvor var du på tur?

Linda Tofteng Eliassen: Du, jeg har vært på LKAB Cup i Narvik, og det ga meg muligheten til å gå på to små fjellturer mellom fotballkamper.

Jørn Resvoll: Og været var ...?

Linda Tofteng Eliassen: Det var fint, må jeg si. Men jeg har jo alltid dunjakke og hua og votter i sekken, som en ekte nordlending, men jeg trengte ikke å ta det på.

Jørn Resvoll: Alltid beredt.

Linda Tofteng Eliassen: Mmm.

Jørn Resvoll: Vi har konstatert at temperaturen stiger ute. Hvordan er det med den økonomiske temperaturen akkurat nå? Hvordan går det for folk flest?

Linda Tofteng Eliassen: For folk flest går det bra. Og de tingene som vi ser det på, er jo litt ... For eksempel forbruket. Det ble endelig litt redusert i slutten av 2024, og har vært det litt når vi gikk inn i 2025. Og så begynner vi å se at det er økning igjen. Så hvis det er en driver for hvordan vi har det, så er det riktig. I tillegg har vi jo tall som egentlig bekrefter det også.

Jørn Resvoll: Så er vi inne i en tid med lønnsoppgjør. Mange får kanskje noen ekstra tusenlapper i året å rutte med. Men er det sånn at et godt lønnsoppgjør automatisk gir mer kjøpekraft?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, det vil det kanskje gjøre litt. I hvert fall umiddelbart, så gjør det jo det. For det betyr jo at du får mer utbetalt i lønn hver måned. Og vi har jo ikke hatt noen økninger i renten. Det er jo mer enn et år siden den siste renteøkningen. Så man har jo gjort tiltak, eller for så vidt brukte fjorårets lønnsoppgjør til å dekke opp for den renteøkninga som hadde vært. Så sånn sett så har vi jo det vi forholder oss til nå, som er en normal inflasjon, bitte litt høyere enn det man hadde forventa, men også har vi et godt lønnsoppgjør.

Jørn Resvoll: Du nevner renter her. Vet vi noe om hvordan renteøkning og inflasjon påvirker økonomien?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, du kan si det at inflasjonen gjør jo at ting vi kjøper, koster mer og mer. Og det som har vært de siste årene, er at det er jo de varene vi må ha, ikke dem du kan velge. Vi må spise, og prisen på matvarer er jo noen av det som har økt mest. Så det betyr jo at du sitter igjen med mindre igjen av lønna di. Og akkurat det samme med renteøkning for de som har lån, så vil jo den kunne spise … og vi har jo mye lån, vi har jo svart belte i lånet i Norge, så det sier seg selv at en renteøkning i Norge påvirker inntekta vår i større grad enn i en del andre land.

Jørn Resvoll: Men er det ikke en fordel, egentlig, skattemessig, å ha lån?

Linda Tofteng Eliassen: Nei, det er en myte, og den henger igjen. Det er det faktisk ganske mange som pleier å spørre om. Nei, det er ikke det. Ikke skattemessig. Formuesskatten er veldig, veldig mye mindre enn det du betaler for å ha lånet i dag. Så finnes det jo et regnestykke som sier det at hvis at du lånte penger til seks prosent rente, men sparte dem en plass hvor du kunne tjene mer, så kan det være lønnsomt. Men siden renten er ganske høy, så er jo det en ganske høy risiko. For hvis du skal vite at du tjener mer, og du skal jo betale skatt av det du tjener, det er for folk som har kjempegod økonomi, det å si: 'Nei, jeg sitter på dette boliglånet mitt, og så skal jeg heller investere de pengene.' Men der finnes det muligheter. For de fleste handler det om dem som har veldig god økonomi.

Jørn Resvoll: Vi snakka litt om at det tar seg litt opp, men er dyrtida over? Hvordan vil du si status er?

Linda Tofteng Eliassen: Nei, jeg registrerer jo at alle bruker begrepet 'dyrtid'. I media og hvis man deltar i fagsamling, så bruker man dyrtid. Og så tenker jeg: Hva er dyrtid? Jeg føler jo at vi er der vi var i 2022, og der vi har vært de siste 10-15-20 årene. Det vil si at vi ligger helt i toppen når det kommer til privatøkonomi i verden. Og vi har egentlig det samme igjen nesten når vi har handla nå som det vi hadde for noen år siden, på grunn av de gode lønnsoppgjørene de siste fire årene. Og så er det jo slik at det er bare er lån og mat vi holder på med, det er en del andre varer og tjenester som også har økt. Og til tross for at lønnen og trygden har steget, så tror jeg jo at vi føler at vi sitter igjen med litt mindre, som nok gjør at vi fortsatt bruker begrepet dyrtid, selv om vi egentlig har en ganske frisk og god økonomi i Norge.

Jørn Resvoll: Er det et litt oppkonstruert begrep?

Linda Tofteng Eliassen: Kanskje litt, det virker som det er blitt litt populært når vi sier dyrtid. Og det er jo litt dumt, for det gir oss jo kanskje en følelse av at det er litt synd i oss, men når vi ser på tallene, så er det fortsatt ... Det er selvfølgelig folk i Norge det er synd i, som ikke får økonomien til å gå rundt. Men hvis vi snakker om folk flest, så går det bra.

Jørn Resvoll: Vi skal ikke fleipe bort at det er mange som sliter med å få det til å gå rundt. Hva kjennetegner dem som har svært utfordrende økonomi?

Linda Tofteng Eliassen: Normalt vil det være til enhver tid i Norge 10-13 prosent. Og så er det dumt, for vi ser at disse tallene øker. På akkurat samme måte ser vi at de som har det veldig bra blir flere, og så ser vi på bunnen av lista at ... Og man bruker faktisk begrepet 'slitere', fordi dette er ekstremt krevende – og denne gruppen blir dessverre også større. Og dette er de som midlertidig eller på lang sikt har lav inntekt. Det kan jo være at man er alene, eller det kan være at man er to. Ofte er det sykdom eller arbeidsledighet som er bakgrunnen for det. Og så husker jeg at jeg ble litt overraska, for jeg var på et foredrag som et av inkassoselskapene hadde, og de gjorde oss oppmerksomme på at dette er personer som ofte er midt i livet, og veldig mange av dem har små barn. Så ringvirkningen av å havne i den kategorien er jo ganske stor for mange, enn den ene personen som da kanskje er arbeidsledig eller syk – for syk til å jobbe.

Jørn Resvoll: Har det vært noen endringer de siste årene i hvem som er i denne gruppa som sliter litt mer?

Linda Tofteng Eliassen: Nei. Men det er endringer i hvem som faller utenfor arbeidslivet. Det ene er at vi har jo relativt mange som faller utenfor arbeidslivet, som er i det vi kaller arbeidsvirksom alder. Og så er det jo med bekymring vi ser at det er flere og flere unge, som faktisk aldri kommer i arbeid, men som på en måte faller i den kategorien tidlig i livet.

Jørn Resvoll: Men hva med utviklinga i trygdeytelser og sosialstøtte, har den økt?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, det har den, ja, absolutt. Og sånn er det jo også i år, når jeg gikk igjennom det. Alderspensjonen har økt, og de som får en uførestønad, altså arbeidsavklaringspenger, har også økt. Og i tillegg har vi sett at de siste årene så har den gruppa man ønsker å hjelpe, også barnefamilier, litt uavhengig av hvor du er, så barnetrygden har jo nesten dobla seg på ti år, i tillegg til at man har tatt ned utgifter til barnehage og SFO. Og hvis vi bare ser på lønnsoppgjøret, så har vi jo en normalutvikling hvor de fleste skal gå opp, og så har vi også da et slitertillegg. Det vet jeg spesielt LO er kjempefornøyd med, at man i større grad skal hensynta de som har lavere lønn i Norge, ettersom det for disse fortsatt er utfordrende. Og for dem er nok kanskje dyrtid mer reelt enn det for den store massen.

Jørn Resvoll: Og du nevnte barnetrygda, den økte nå nettopp med et par hundrelapper?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, 202 kroner per barn, per måned. Så nå er vi oppe på nesten 2.000 kroner i måneden. Og jeg syns jo at det ikke er lenge siden jeg hadde små unger, og jeg husker at det var 970 kroner per barn den gangen. Så det har skjedd ganske mye på kort tid.

Jørn Resvoll: Det begynner å bli noen år siden…

Linda Tofteng Eliassen: Ja, det gjør det jo.

(latter)

Jørn Resvoll: Men er det da spesielle grupper i samfunnet som relativt sett får det bedre for tida når det gjelder økonomi?

Linda Tofteng Eliassen: Altså alle som jobber og har inntekt, kommer jo selvfølgelig best ut av det, fordi at vi har en bra lønnsvekst. På den andre sida, som jeg nettopp var inne på, de som mottar trygd når du ser på hvor mye mer får alderspensjonistene, hvor mye får de som har en uføretrygd, og også de som står i den pressa situasjonen at de er utenfor arbeidslivet med arbeidsavklaringspenger. Men så kan du si: Får det bedre? De får jo ikke nok. Vi snakker jo for noen kanskje bare halvparten av den lønna de en gang hadde. Så selv om du kan si at dette oppgjøret er bedre og tar høyde for den prisveksten som har vært, så tror jeg ikke de sitter og føler at de har fått en god økonomisk situasjon av den grunn.

Jørn Resvoll: Og så er det altså 1,2 millioner nordmenn som har forbruksgjeld. Hva sier det om oss som samfunn?

Linda Tofteng Eliassen: Å, hellighet. Ja, og vi har veldig høy forbruksgjeld i forhold til veldig mange andre. Faktisk så deler vi – ifølge det siste tallet fra slutten av april – 174 milliarder kroner. Du kan gå inn og se på gjeldsregisteret hvordan det tikker fra hver dag. Og det er ni nuller i milliarder, så det er veldig mye forbruksgjeld. Noe av den forbruksgjelda er jo slik vi har på kredittkortene våre, som vi betaler ned jevnt og trutt. Den telles også. Og så er jo det som er utfordrende, det er det vi ikke klarer å betale ned, om det har vært med mål og mening, og vi har en plan. Men det kommer til å ta litt tid, eller at vi har mista kontroll, og dette er en negativ spiral. Så det forbruksgjelden kan si er jo at vi har en høy levestandard, og vi har et høyt forbruk. Vi har et veldig høyt forbruk i Norge, og hvis det er sånn at vi må bruke dyre lån for å opprettholde forbruket, så er det veldig synd. Da burde vi på en måte ta oss litt i nakken, og så må vi prate litt om hva er fornuftig økonomi, inntekt, utgifter etc. Og så er jeg jo litt redd for at noen må bruke forbruksgjeld for å holde seg flytende økonomisk, og det er jo også synd, hvis det er det som er. Noe kan være selvforskyldt, det er det jo for mange, men jeg har jobba i bank i mange år, og jeg ser jo at av og til så er det et lite uhell som skjer, og hvis du ikke håndterer det raskt, og dette er ganske kjedelige ting å håndtere raskt, så kan du få en negativ spiral, som gjør at du er en av dem som blir sittende med en uhåndterbar forbruksgjeld. Nå er det sånn at inkassogjelda har økt bitte litt, antall saker, men så ser vi også at den er blitt betalt ned det siste året. Slik at vi har hatt en liten nedgang, og det er jo på en måte gledelig, selv om den totale summen er enorm.

Jørn Resvoll: Vi snakka i starten om hvordan utsiktene ser ut framover, og det er mange som går og venter på at ting skal skje med renta, og at den forhåpentligvis snart settes ned. Hvis den gjør det, eller når den gjør det, hva bør man gjøre da?

Linda Tofteng Eliassen: Da bør man kanskje ikke nødvendigvis øke forbruket, som allerede er ganske høyt. Jeg så en undersøkelse som sa at til tross for at – heldigvis – mer enn 50 prosent sier at det kommer til å gå bra med meg i 2025, økonomisk, og jeg ikke er bekymra, så er det en ganske stor andel som sier: 'Jeg er usikker på økonomien min det neste året'. Og vi vet at det er ganske mange som sier at hvis du kaster en regning på meg på 10.000 kroner, som vi kaller en uforutsett utgift, som kommer, vi vet bare ikke når, så vil jeg få problemer med å betale den. Så da tenker jeg at hvis de som i hvert fall har lån, opplever at renta settes ned én eller to ganger, det var jo drømmescenarioet for 2025, så ville jeg ha tatt de pengene jeg da sparer, og så bygd meg opp en konto, sånn at den her sikkerheten med at hvis noe skjer, som kommer til å skje, vi vet bare ikke når, at du har penger til å ta det. For veldig ofte ser vi at det er det som gjør at man sover dårlig, at man opplever økonomien sin som anstrengt. Man har en for liten reserve. Så for de som går og venter på det, når den kommer, bruk pengene til det.

Jørn Resvoll: Og det kan jo være en tørketrommel, for eksempel, som ryker?

Linda Tofteng Eliassen: Helt klart. Det kan være at du tar en venstresving der du ikke har lov å svinge til venstre, og da er det 10.000 kroner.

Jørn Resvoll: Men så er det kanskje noen som tenker at de ekstra pengene, ja takk, nå kan vi kanskje endelig kjøpe den maten vi har lyst til, altså som må bruke pengene.

Linda Tofteng Eliassen: Ja, og da må man det. Så sånn er det, det er jo dyrt. Når du sier mat, så er det den utgiften vi kan justere mest, de fleste av oss. Før du tenker at det bare skal gå i alle utgiftene dine, så få en god oversikt over hvor du trenger det mest. Det å få den oversikten hjelper mye.

Jørn Resvoll: Det er akkurat som når du leste spørsmålene mine. Hva er det vi bruker mest penger på i hverdagen?

(latter)

Linda Tofteng Eliassen: Ja, det er jo bolig nummer én. Og da skal det jo sies at én ting er jo selvfølgelig at hvis du har lån, så bruker vi mye penger på boliglån, litt avhengig av størrelsen på gjelda. Og for de som leier, så har leieutgiften veldig mange plasser økt mye. Og dette er jo veldig utfordrende, for vi snakka jo om dem som faller litt utenfor dette, og veldig mange av dem har ikke boliglån, de har ikke vært i den posisjonen i det hele tatt. De er prisgitt leiemarkedet, og så ser vi at leieprisene for noen, altså det hadde nesten vært rimeligere hvis du noen gang hadde kommet inn og fått lov til å eie en bolig enn å være leietaker i dag. Så det er veldig anstrengende. Så det å bo bruker vi mye penger på. Deretter er det husholdningsutgifter. Og husholdningsutgifter er jo mat og sjampo og grønnsåpe, det du handler på butikker. Det er den nest største utgifta vi har. Og det er vel kanskje den som også er mest fleksibel for de fleste. Du må betale strøm, du trenger kanskje drivstoff på bilen og må betale barnehageregninger. Mens mat, så ser vi at det varierer. Du kan ha en familie på fire som klarer å få det til å gå rundt med 8.000 i måneden, og så har vi familier på fire som bruker 20.000 kroner i måneden. Det er ikke noe rett eller galt, det avhenger litt av inntekten din. Men hvis du er i den situasjonen at du føler at det er anstrengende, dette regnskapet som skal gå opp – inntekt mot utgifter – så er i hvert fall det å finne ut hvor mye du bruker på husholdningsutgifter, ganske viktig. Og så får du gjøre deg opp en mening om du har noe du i en periode eller på sikt kan justere.

Jørn Resvoll: Hva er dine beste enkle tips for å komme ut med en handlepose som ikke koster så mye?

Linda Tofteng Eliassen: Finn ut hvor mye du bruker. Isoler de pengene. Det som skjer da, er at vi tar på oss andre briller når vi går inn i butikken. Jeg ser jo folk som velger produkter som er dobbelt så dyre som et lignende produkt. Og så vet jeg at kvalitetsforskjeller betaler vi jo selvfølgelig litt mer for. Ikke selvfølgelig – noen kan gjøre det. Det er fordi at vi handler etter vane. I forrige uke så jeg en majones hvor det dobbelt så store glasset kostet én krone mer enn det som var halvparten. Og det var noen som hadde vært og røska ut det halve glasset, som kosta det samme som det hele. Fordi vi handler på vaner.

Jørn Resvoll: Ikke sant. Så åpne opp øynene litt?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, og så ser jeg jo det: Det er utrolig mange som er flinke til det her. Jeg har jo sett artikler hvor folk reduserte utgiftene på mat med 100.000 kroner i året. Da har jo jeg tenkt: Nei, er det mulig? Og så leser jeg den. Jo visst er det mulig. Det er utrolig mange ting. Du kan kjøpe dopapirer når det er på halv pris, men sett nå de pengene en plass, slik at du har råd til å kjøpe flere pakker når det er billig. Da har det en sånn positiv spiraleffekt.

Jørn Resvoll: Linda, du reiser for tida rundt i Nord-Norge sammen med en kollega og holder et foredrag som handler om økonomi når man har blitt voksen.

Linda Tofteng Eliassen: Mmm.

Jørn Resvoll: Aller først, når blir man voksen?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, du, det tror jeg er en følelse mer enn en alder. Og så handler det kanskje om at når man føler at hvis man har barn, så tror jeg det er det øyeblikket når ungene ikke klenger på deg hele tida, og du er oppe og trekker luft, og så rekker du å tenke fremover. Hva er status nå, og er det noe jeg bør tenke på?

Jørn Resvoll: Men voksenøkonomi, da snakker vi altså om mennesker som – om de ikke har blitt pensjonist, så nærmer de seg den fasen. Hva er viktig å tenke på da?

Linda Tofteng Eliassen: Egentlig så er det lurt å tenke på hvordan blir det da? Vi er jo veldig opptatt av hvordan det er nå, og så viser det seg at når vi kommer til den tida hvor vi kanskje skal slutte å jobbe, så var det noen ting det hadde vært lurt å få oversikt over mye tidligere. For eksempel: Hva blir nå lønna hvis du slutter å jobbe når du er 62 år, eller hvis du venter til du er 67? Det er jo sånne ting som du godt kan finne ut når du er 40 år, og det er lurt å ha med seg. For noen av oss går rundt og tenker hvordan det blir, og så har vi ikke sittet oss ned og sett på hva inntekta blir. Og har jeg mye lån, da? Er det slik at det faktisk ikke engang er samsvar mellom inntekt og lån? Og hva må jeg gjøre? Det er nå det ene. Og så er det jo litt sånne sikkerhetstiltak. Alle bør ha en fremtidsfullmakt. Tenk nå litt på arv, ikke nødvendigvis for din arv, men vi skal jo hjelpe andre. Så hvis du har foreldre, og de har ei hytte, og du har søsken, så kan du nå lære litt om hva som er lurt å gjøre der, for det vil kunne påvirke din økonomi også. Og så er det det med svindel vi er inne på, det har jo ikke noe alder. Jeg har alltid trodd at det var de eldste som ble mest svindlet. Det er de yngste. Så det burde vi jo ha uansett hvor vi er. Så det er litt sånne ting. De tingene som man ser på fremover. Og så er det fortsatt planlegging av økonomi, og det er jo litt det som folk, når de har vært på det foredraget, vi var jo inne på det: Hva er det så har effekt? Dette med å ha oversikt over økonomien – en ting som bare trenger å ta 30-60 minutter, og så blir vi hver gang overraska når vi ser hvor mange er det som vet, hvis jeg spør: Hvor mye må du sette av til faste utgifter, hvor mye bruker du på mat? Så er det mange færre enn det du skulle tro, som i hvert fall jeg, som holdt på med økonomi, syns det er rart. I og med at økonomien din er jo din viktigste jobb. Du er sjef, du er styreleder, du er økonomisk ansvarlig til at det er samsvar mellom inntekt og utgifter. Og hvis jeg da sier at du kan hoppe over en episode med et eller annet, og bruke 30-60 minutter og få den oversikten, og det synes jeg jo er litt kult. For selv om jeg da har et foredrag som nå heter voksenøkonomi, og de fleste er kanskje fra 30 år og oppover, og det er jo noen der som sikkert er 65 og eldre, de tar bilde av denne foilen hvor vi går igjennom hvor enkelt det er å sette opp økonomi. Bare få det på plass.

Jørn Resvoll: Hvilke tilbakemeldinger får du?

Linda Tofteng Eliassen: De er veldig gode, ja. Det er ikke alltid vi får det i bank, så hvis du er en sucker for applaus, så er det faktisk mulig å holde et foredrag på to timer med verktøy som folk trenger, og så får man gode tilbakemeldinger. Og mange stiller jo spørsmål i pausen og etterpå som viser at de var på nippet til å gjøre det motsatte av det som egentlig er lurt, med all logikk. Det veldig mange sier er at: 'Dette burde jeg ha googla. Jeg har tenkt at jeg skulle lære det.' Og da er det litt tilfredsstillende å legge de viktigste tingene på et fat. Det sparer deg for masse googling, og så lager du deg en liste over hva du vil ha på plass – kanskje før sommerferien, eller i løpet av året – og så gjør man seg selv den tjenesten, og så har det vært verdt å sette av de timene.

Jørn Resvoll: Opplever du at folk er mer interessert i privatøkonomi i dag enn for ti år siden?

Linda Tofteng Eliassen: Ja, det syns jeg. Og så syns jeg det som er veldig fint, er at det åpner opp for at vi kan prate mer om det. Og dette er en helt fantastisk arena å få lov til å si til folk at økonomi kommer til å svinge gjennom livet. Og hvis vi alle i Norge går og later som alt er bra hele tida, men faktisk prate litt om de utfordringene vi har hatt de siste årene, hvordan vi opplever økonomien nå. Folk har jo samlivsbrudd – og det er jo krise for økonomien. Det må jo være greit å si at jeg må sette meg ned og se hvordan jeg skal få dette til å gå rundt, for da ville vi hjelpe hverandre. Og så tror jeg vi som økonomisk nasjon ville bli flinkere til å håndtere også privatøkonomien vår dersom vi pratet mer.

Jørn Resvoll: Nå har du kommet med mange gode tips allerede, Linda, men jeg skal utfordre deg helt til slutt: Dine tre beste tips for bedre privatøkonomi?

Linda Tofteng Eliassen: Oversikt – helt klart. Gå gjennom det du har som faste utgifter, og se på det litt kjedelige med det som ikke er en fast utgift, men som er det vi bruker. Spar penger. Ikke kjøp varer og tjenester for alt du jobber for. Vi bruker veldig mye penger i Norge på ferie og reise, boliger, innbo, klær og sko. Få en oversikt over hvor mye du bruker på det, og så tenker du på: Er det noen ting jeg også vil gjøre? Går jeg rundt og har lyst til å kjøpe en kajakk og bruke mer fritid på havet? Ja, hvordan kommer jeg dit? Og tenk fremover. En ting er i dag. Økonomien kan endre seg, jeg holdt på å si: Før du hadde tenkt at den kommer til å endre seg også. Hva skjer hvis du blir syk? Hva skjer hvis en går bort? Og skjer ikke det, da kommer vi en gang til å bli pensjonister, og hva skjer med økonomien din da?

Jørn Resvoll: Lag deg en oversikt, spar penger, og tenk fremover.

Linda Tofteng Eliassen: Mmm.

Jørn Resvoll: Vi lar det bli de siste ordene i denne praten om privatøkonomi. Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen, tusen takk for at du kom og øste kunnskap og engasjement over oss!

Linda Tofteng Eliassen: Veldig, veldig hyggelig!

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.