I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden diskuterer programleder Stein Vidar Loftås fremtiden til reiselivsnæringen i Nord-Norge sammen med Terje Theodorsen, styreleder i NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge, og Line Renate Samuelsen, reiselivssjef i Destinasjon Lofoten.
Episoden tar blant annet hovedfunnene i rapporten til strategigruppen Reiseliv 2030, som belyser behovet for grønn omstilling, digitalisering og utvikling av helårsturisme for å sikre en bærekraftig og lønnsom fremtid for reiselivsnæringen. De diskuterer også utfordringer som mangel på arbeidskraft, infrastruktur, klimautfordringer, hvordan økt turisme kan håndteres uten å belaste lokalsamfunnene – og trenden coolcation.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
▾
Stein Vidar Loftås: Reiselivsnæringen i Nord-Norge går så det suser, men en ny strategirapport peker på behovet for grønn omstilling og digitalisering også for denne næringen. Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
- - -
Stein Vidar Loftås: I juni overleverte strategigruppen Reiseliv 2030 sin sluttrapport til næringsdepartementet. Rapporten fokuserer på forsknings- og innovasjonstiltak som skal bidra til en mer bærekraftig, lønnsom og helårig reiselivsnæring i Norge. Hva betyr dette for Nord-Norge? Nå har vi med oss Terje Theodorsen, som er styreleder i NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge.
Hjertelig velkommen til oss, Terje!
Terje Theodorsen: Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Reiselivsnæringen i Nord-Norge – det har vi hørt over mange år nå – den går godt. Er det egentlig behov for å gjøre endringer?
Terje Theodorsen: Ja, det er vel alltid – absolutt – et behov for å videreutvikle reiselivsnæringen. Kanskje ikke minst når det gjelder å utvikle næringen i en bærekraftig retning og skape gode og lønnsomme helårige arbeidsplasser.
Stein Vidar Loftås: Og du peker allerede på én av de tingene vi skal snakke om. Men hva er de største utfordringene som reiselivsnæringen i Nord-Norge står overfor?
Terje Theodorsen: Barrierer i forhold til videre utvikling – i tillegg til det som jeg sa innledningsvis – er at jeg kan slutte meg til rapporten fra Reiseliv 2023 sin konklusjon: Merverdiavgiftssystem med mange ulike satser som krever spesielt for opplevelsesbransjen. De økonomiske kravene som stilles i dagens reisegarantiordning, det store behovet for kompetent arbeidskraft, og behovet for nasjonal sertifisering og godkjenningsordning for de ulike delene av opplevelsesnæringa. Med stadig økende interesse fra landsdelen er det også viktig at kommunene i samarbeid med reiselivsnæringen tar aktivt tak for å etablere lokale reisemålsledelse, med blant annet ansvar for besøksforvaltning.
Stein Vidar Loftås: Det skjer ikke i dag, eller det skjer i for liten grad? Er det slik at næringen …
Terje Theodorsen: De har begynt å pirke borti det, holdt jeg på å si, men det er jo et stykke igjen til vi har reisemålsledelse på plass i de fleste kommunene.
Stein Vidar Loftås: Ja. Men rapporten peker på – som vi allerede har vært inne på – den peker på behovet for grønn omstilling i reiselivsnæringen. Men Nord-Norge er jo stort, og aktørene er ganske spredt. Er det mulig for reiselivsnæringen å jobbe for å få ned dette klimaavtrykket?
Terje Theodorsen: Ja, de rapportene viser at de lokale klimaavtrykkene utgjør en liten del av det totale klimaavtrykket av reiselivsvirksomheten. Reiselivsnæringen i landsdelen arbeider hver dag med å redusere de lokale klimaavtrykkene. Dette er noe som ulike deler av reiselivsbransjen virkelig tar på alvor. Både enkeltbedrifter og også Visit-selskapene gjennom å slutte seg til Innovasjon Norges merker for bærekraftige reisemål.
Stein Vidar Loftås: Hele verden skal jo være klimanøytral innen 2050. Når vi ligger der vi ligger, er klimanøytralitet et naturlig mål for reiselivsnæringen i nord, eller må vi bare regne med at det vil være utslipp?
Terje Theodorsen: Ja, altså: Alle virksomheter skaper et visst klimaavtrykk og jeg tror det kan være svært vanskelig å kanskje oppnå full klimanøytralitet. Ikke minst fordi at i nord har vi et begrenset lokalmarked. Vi er jo avhengig av transport for å få våre gjester inn til landsdelen. Det er ikke tvil om at transportleddet utgjør den største utfordringen i forhold til klimanøytraliteten. Dette gjelder ikke minst cruise, samt våre behov for fly og flytransport. Bakgrunnen i EUs klimakrav gjennom Klar for 55 jobber vi hardt både innenfor maritim sektor og flybransjen for å oppfylle EUs krav på dette området. Blant annet er cruisebransjen ledende i maritim sektor med hensyn til å tilpasse seg klimakravene.
Stein Vidar Loftås: Et annet område: Klimaavtrykket er én ting, og det er ikke spesielt for denne næringen – det er noe alle jobber med – men digitalisering løftes også opp som et forbedringsområde i rapporten. Hva vil du si om næringen du representerer, har de vært gode nok til å omfavne de mulighetene som digitalisering gir?
Terje Theodorsen: Når det gjelder digitalisering, så har det skjedd masse de siste årene. Både på driftssiden og i salg- og markedsføring. Likevel så tror jeg at vi bare er i startgropen på dette området. Vi er derfor positive til at rapporten løfter frem tiltak som kan styrke bruken av digital teknologi. Ikke bare når det gjelder drift og markedsføring, men også for å få frem et bedre kunnskapsgrunnlag om reiselivsnæringens utvikling og betydning.
Stein Vidar Loftås: Jeg sa innledningsvis at reiselivsnæringen har vært stor og solid og blitt større de siste årene. Men vi ser at mens det på sommeren kanskje er større deler av landsdelen vår som tas i bruk, så er vinterturismen konsentrert om få områder. Det er vel kun Tromsø som har flere turister om vinteren enn om sommeren. Hvordan jobber man for å få til sterkere grad av helårsturisme i nord?
Terje Theodorsen: Vi har tallmateriale, faktisk, som viser at vinterturismen rundt Tromsø øker i betydelig større grad enn i Tromsø. Se på endringer fra 2019/20-vinteren og vinteren 2023/24 så øker Tromsø med 37 prosent, mens Lofoten og Vesterålen øker med 102 prosent. Sør-Troms øker med 113 prosent, Nord-Tromsregionen 201 prosent – og det samme ser vi i Vest-Finnmark med 137 prosent. Så Tromsø-regionen øker jo, men øker mindre enn regionene rundt. Det betyr vel kanskje at vi klarer å få spredd trafikken, noe som også er et tydelig mål i måten det jobbes på i reiselivet i dag.
Stein Vidar Loftås: Nærmer vi oss nå punktet hvor vi utnytter potensialet for reiselivet maksimalt, eller er det fortsatt mulig å vokse? Og i så fall, hvor mye kan man vokse, og hva er målet for de nærmeste årene?
Terje Theodorsen: Jeg vil tilføye litt til på det forrige spørsmålet, så er det en ytterligere spredning av vinterturismen som er viktig. Det er gode transportløsninger ut fra spesielt Tromsø. Da handler det om tilrettelegging og bruk av offentlige kommunikasjonsmidler, også gjennom private løsninger – som Best Arctic, Arctic Route, er et godt eksempel på. Om det er plass for mer vekst: Ja, absolutt rom for vekst. Både vinter og sommer, men også vår og høst. Ikke minst disse skuldersesongene ser vi at vi har plass til flere gjester.
Stein Vidar Loftås: Hvis vi snakker om årets sommersesong, nå er vi for så vidt godt i gang med den allerede. Men jeg vet at dere har gjennomført undersøkelser blant medlemmene deres i NHO Reiseliv. Hva er signalene? Hvordan kommer sommersesongen til å bli?
Terje Theodorsen: Medlemsundersøkelsen som du refererer til viser stor optimisme i bransjen i forhold til sommertrafikken. Nord-Norge anses som et attraktivt reisemål, samtidig som vi får og har god drahjelp av valutakursene, både i forhold til det internasjonale markedet, men også at muligens flere nordmenn velger å holde seg hjemme fremfor å dra til utlandet. Det blir spennende å se, også i år, om det blir mange som drar nordover, eller om redusert kjøpekraft bidrar til at de blir hjemme. Samtidig har vi det nye in-ordet som heter coolcation, som vi ikke vet noe særlig om, men det begynner å bli fryktelig varmt på typiske turist- og reisemål. Det kan godt hende at vi får en drahjelp av det også her oppe i det litt svalere Norge.
Stein Vidar Loftås: Coolcation – folk som kommer til Norge for å kjøle seg ned?
Terje Theodorsen: Kanskje. Vi får se.
Stein Vidar Loftås: Det finnes muligheter i de verste konsekvensene av klimaendringene også. Det får vi se på med positive øyne. Tusen takk for at du kunne være med oss, Terje Theodorsen, som da altså er styreleder i NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge.
Terje Theodorsen: Tusen takk for at jeg fikk anledning!
▾
Stein Vidar Loftås: Lofoten opplevde i vinter rekordmange turister, og mange aktører melder om økt pågang også nå i sommer. Og nå har vi med oss reiselivssjef Line Renate Samuelsen fra Destinasjon Lofoten.
Hjertelig velkommen til oss, Line!
Line Renate Samuelsen: Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Når vi ser på dette i et historisk perspektiv, hvordan ser besøkstallene ut for reiselivsnæringen i Lofoten i år?
Line Renate Samuelsen: Som du sa, vintermånedene har vært veldig bra i forhold til tidligere år. Så vi har, ja, rekordhøye besøk på vinterstid, men samtidig er det et belegg på mellom 40 og 50 prosent – så det er jo ikke kjempemye, men det er en økning fra tidligere år. Selvfølgelig er det det.
Stein Vidar Loftås: Økninger er bra. Og så er det et dumt spørsmål å stille en som åpenbart kommer fra Lofoten: Men hva er det som gjør at Lofoten tiltrekker seg så mye folk som det det faktisk gjør?
Line Renate Samuelsen: Ja, sier det seg ikke selv, det, da.
(latter)
Line Renate Samuelsen: Det er jo en flott plass! Nei, fleip til side. Altså: Det er jo naturen som drar flest folk til Lofoten, og det med fjellene og sjøen og kontrastene er jo eksepsjonelt her i Lofoten. Og så har man da jobbet med utvikling av reiselivet over tid, slik at man har fått mange opplevelser som kan bookes og væres med på rundt omkring. Så tettheten av opplevelser er det vel ikke så mange andre destinasjoner som kan by på. Og så har vi mye lokal kultur, vi har historie, vi har rorbue. Vi har mye som gjør Lofoten til en plass som er veldig autentisk og ekte. Og jeg tror det også drar veldig – spesielt på de internasjonale markedene, så ser vi jo at det er populært med de gamle byggene og at de er tatt i bruk. Så den særegenheten mellom det historiske og det autentiske og det moderne med puls og internasjonale språk og masse god mat og alt der, det tror jeg er det som gjør Lofoten så populært.
Stein Vidar Loftås: Det finnes mange grunner til å dra til Lofoten, og naturligvis gjør det det. Og når vi spør en reiselivssjef, så får vi forklaringen sånn som det skal. Og så er det slik at reiselivsnæringen, i likhet med mange andre næringer i Nord-Norge, så sliter man med å få tak i nok folk. NHO sier at én av tre reiselivsbedrifter nå sier at det er ganske prekært å skaffe arbeidskraft. Hvordan ser det ut i Lofoten?
Line Renate Samuelsen: Det er vel ikke noe annerledes her enn det er for resten av landet, akkurat på den siden. Spesielt når du ser mot kokkefaget – så sliter vel ganske mange med å få tak i folk. Og så tror jeg også dette med sesongvariasjoner, at det er veldig mange som trenger arbeidskraft på samme tid. Derfor jobber vi også for å få mer helårs reiseliv, sånn at vi også kan få helårs arbeidskraft og helårs ansatte, som kanskje også vil gjøre at det blir enklere å få rekruttert folk når du kan tilby en arbeidsplass for hele året.
Stein Vidar Loftås: En helt annen side med turismen, og dette er ikke spesielt for Norge, vi ser det mange plasser: Økt mengde turister legger press på lokalsamfunn. De som husker tilbake til nyhetsbildet for et år siden så var du selv ute med bøtte og poser for å fjerne menneskelige ekskrementer fra friluftsområder i Lofoten. Hvordan kan reiselivsnæringen vokse uten at det går på bekostning av naturen og lokalsamfunnene?
Line Renate Samuelsen: Jeg vil bare først avklare myten om at jeg gjorde dette som en blåbærtur, holdt jeg på å si: Dette var faktisk en del av et forskningsprosjekt, der man prøver å se på hvordan man kan redusere forsøpling fra mennesker, og tilrettelegge for mer sporløs turisme. Det var en grunn til at vi gjorde den jobben som ble fremstilt litt tabloid i pressen. Men det å vokse er jo ikke det samme som masseturisme, hvis man gjør det på rett måte. For det er jo ofte det man forbinder med press og forsøpling og alt det du nevner nå, så er det jo det at det blir veldig mange på veldig kort tid. Det man kaller for masseturisme, eller volumturisme. Så handler det jo om for vår del å prøve å få mer… altså en vekst på destinasjonsreisende, altså færre folk med flere netter på destinasjonen. Og så er jo ikke dette noe du bare gjør over natta. Det er en langsiktig jobb. Det er noe man jobber veldig målrettet med, og så har vi dessverre ikke alle verktøyene på plass for å kunne få det til. Da kan man jo snakke om det som kalles for besøksstyring. Så vi jobber jo også i et sånt balansepunkt. Når man jobber med bærekraft og utvikling, så jobber man i det balansepunktet mellom 'et godt sted å bo' og 'et godt sted å besøke'.
Stein Vidar Loftås: Hva legger du i begrepet besøksstyring?
Line Renate Samuelsen: Det handler jo litt om hvordan du skal distribuere gjester, blant annet hvis det kommer et stort cruiseskip: Hvordan skal du da distribuere de gjestene ut på veinettet vårt, som antagelig er den største flaskehalsen vi har i Lofoten? Istedenfor å sende 20 busser på veien samtidig, er det noe vi kan gjøre der, for å få en bedre distribusjon? Og hvor sender du dem, rett og slett? Sender du dem i samme retning, eller sender du dem i hver sin retning? Det som blir den største bøygen mange ganger, er jo smale veier og trafikkork. Og så er det det at det kommer mange gjester på akkurat samme tid til en liten plass. Det er jo da man ofte får litt sånn krasj, og det jobber vi jo veldig aktivt for å unngå. Og så er det masse vi ikke har kontroll på i det hele tatt, som vi ikke klarer å gjøre noe med. Sånn som nå når det kommer mange bobiler. Og så er det lov å sette bobilen sin veldig mange plasser som ikke er en regulert campingplass for eksempel. Og det er jo sånne ting som lokalbefolkningen kan bli irritert på. Det skjønner jeg jo, for det er jo også kanskje noen ganger til hinder for utfart for lokalbefolkningen. Så dette er jo ting som vi prøver å jobbe med, og som vi prøver å påvirke også politisk for å få flere reguleringer på akkurat den type ting. Og det handler jo nettopp om lokalbefolkningen og at vi skal prøve å få en balanse, og ikke oppleves som at det blir veldig mange som kommer og tar over.
Stein Vidar Loftås: Men dette er jo ett av verktøyene som kanskje må på plass. Et annet verktøy – det er jo kostnader forbundet med turister, selv om det selvfølgelig er inntekter også – om å diskutere turistskatt og besøksbidrag. Det har jo vært diskutert i en årrekke. Hva tenker du om det?
Line Renate Samuelsen: Det er vi for. For det handler jo også om at Lofoten har seks kommuner. Det er seks små kommuner. Det er kommuner som ivaretar sine innbyggere lovmessig. Og vi er rett i overkant av 24.000 innbyggere. Og så tar vi imot ganske så mange flere gjester hit. Og de fellesgodene som et sånt besøksbidrag skal bidra til eller finansiere opp, det er jo infrastruktur som er typiske fellesgoder som stier og skilting og søppelhåndtering og den type ting, og toalett. Og dette blir jo vanskelig på skatteinntektene fra lokalbefolkningen. Sånn at det å få på plass et besøksbidrag der gjestene som kommer hit og bruker disse fasilitetene er med på å betale for det som faktisk blir tilrettelagt for, syns vi er rimelig. Diskusjonen som går nå er jo hvordan skal du kreve det inn, hvordan skal det forvaltes, og hva skal det finansiere? Så vi har jobbet med dette siden 2009. Og så trengs det noen lovendringer for at dette skal skje. Det ligger jo nå hos næringsdepartementet for utredning. Og så kommer det vel et høringsforslag nå til høsten, tipper vi, i forhold til hvordan det skal håndteres. Så det ser vi frem til.
Stein Vidar Loftås: Vet du noe om hva turistene selv mener om en slik turistskatt? Vil det være akseptabelt, eller risikerer man da at de slutter å komme?
Line Renate Samuelsen: Vi spør jo gjestene våre som er på besøk. Vi har en løpende gjesteundersøkelse som går, og der spør vi blant annet om slike ting. Og de er positive. Nå husker jeg ikke helt prosenten som sa de var positive, men det var godt over halvparten som sa 'ja, svært gjerne'. Og så er det jo noe med at de også kommenterer at de må vite at det går til det det skal gå til. At det ikke er noe annet.
Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Hvis vi forutsetter at vi får på plass eventuelt en turistskatt, som er akseptabelt både for kundene og fra de som utsteder det på den ene siden, og vi får til gode verktøy som styring av turiststrømmen og så videre: Tenker du at det da er rom for ytterligere turistvekst i Lofoten?
Line Renate Samuelsen: Ja, det tror jeg. Men nå legger kanskje du vekst bare i antall besøkende, mens jeg legger et litt annet vekstbegrep til grunn. Og det handler jo litt mer om at veksten bør også komme i form av økonomi, i form av alle de andre tingene som man jobber for å få: Verdiskaping lokalt, helårsarbeidsplasser, slik at man har et helårs reiseliv. Og da må man på vinterstid og på skuldersesongene ha litt flere gjester for å få det til å gå rundt hele året – for mange. Men så jobber vi jo ikke for at du skal ha en økt volumvekst i høysesongen. Da ønsker man jo heller å vri om mer til at man får mer langtidsbesøkende, slik at man belaster lokalsamfunnet mindre. Altså, man har samme antall gjestedøgn, men med færre folk. Og vi ser jo at det man gjør, virker. Vi ser noen spor av det nå, at det virker å jobbe slik som vi gjør. Flere blir lengre, og da vil du jo få trykket med antallet ned, i hvert fall. Så det er i hvert fall noe vi jobber veldig for å få til, men det er en lang, lang, lang vei å gå ennå for at vi skal være i mål med det.
Stein Vidar Loftås: Enn så lenge: Lofoten er populært. Det tror vi det kommer til å være også i fortsettelsen, men vi må ta kontroll og styre kanskje litt bedre enn det vi gjør i dag. Tusen takk for at du kunne være med oss, reiselivssjef Line Renate Samuelsen fra Destinasjon Lofoten.
Line Renate Samuelsen: Takk for meg!
Stein Vidar Loftås: Reiselivsnæringen er jo ikke en ny næring, verken i Norge eller i Nord-Norge, men det er en næring som virkelig har slått ut i full blomst de senere årene. Så har man kanskje kommet til et punkt der man kanskje har en form for voksesyke. Vi har Line i Lofoten som snakker om at man må ha infrastruktur til turistene. Alt fra veier til toaletter langs veiene. Og så hører vi styrelederen i NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge, Terje Theodorsen, snakke om at det er et rom for å øke og vokse betydelig. Men det er samarbeid som må til, og det kommer ikke av seg selv. Man skal vokse, og man skal vokse uten at lokalbefolkningen blir irritert, slik man har sett tendenser til på de turistdestinasjonene som vi fra Norge har reist til i mange år, for eksempel Mallorca og så videre. Hvis vi gjør det riktig, kan vi kanskje vokse og samtidig få ned klimaavtrykket. Det er kanskje nødvendig det også hvis næringen skal ha livets rett i tiden som kommer. Fasiten på årets sommersesong får vi først når sommeren er over. Kjekt å høre at det så langt ser bra ut, og at man er positiv. Så blir kanskje coolcation det neste reiselivsproduktet. Det er nesten litt ironisk, syns jeg: Mens nordlendinger har valfartet til Syden, som vi liker å si, for å få varme, så kan det godt hende at det nå snur og at resten av verden kommer til å valfarte til Nord-Norge for å få kulde. Interessant.
