Elektrisitet – nøkkelen til arbeidsplasser og verdiskaping

Tilgang til kraft har de siste årene gått fra å være et spørsmål om strømpriser til å handle om hvordan vi best bruker den. Den grønne omstillingen krever store mengder elektrisitet – både i kraftkrevende industri og i transportsektoren – men kan samtidig bidra til å skape nye arbeidsplasser, økt eksport og langsiktig verdiskaping.

I 2024 var over 2.200 personer sysselsatt innenfor produksjon og distribusjon av elektrisk kraft i Nord-Norge, med en verdiskaping på om lag 16 milliarder kroner. Den virkelige effekten oppstår likevel gjennom bruken av kraften i industrien – der elektrisiteten utløser vekst, arbeidsplasser og ringvirkninger i hele verdikjeden.

Hvor mye kraft produseres i Nord-Norge og hva brukes kraften til?

I perioden 2022–2024 ble det i snitt produsert 25,7 TWh elektrisitet i Nord-Norge årlig, tilsvarende 17 prosent av Norges samlede produksjon. Forbruket i 2024 var 19 TWh (14,6 prosent av landets totalforbruk).

• Industrien forbrukte 6,1 TWh – nær en tredjedel av alt forbruk.
• Husholdninger og fritidsboliger forbrukte 4,8 TWh – omtrent en fjerdedel av alt forbruket av elektrisk kraft i landsdelen.
• Kraftintensiv industri står for en større andel av totalforbruket i Nord-Norge enn i resten av landet.

NO4 – konkurransefordeler

Nord-Norge utgjør prisområde NO4, hvor overskuddskraft har gitt lavere strømpriser enn i resten av landet. Det gjør landsdelen attraktiv for ny industri, spesielt hydrogenanlegg og datasentre. Samtidig svekkes kraftbalansen når etterspørselen vokser raskere enn produksjonen, og begrenset nettkapasitet ut av regionen forsterker utfordringen. Begrenset nettkapasitet sørover gjør det vanskelig å sende overskuddsstrøm ut av regionen. Fra Ofoten går det en kraftlinje til Sverige, i tillegg er Finnmark tilknyttet kraftlinjer til Finland. Også for disse linjene er det begrensninger for hvor mye strøm som kan eksporteres og importeres. Forbindelsen til Sverige og Finland er viktig når vi har kraftunderskudd i egen region. De senere år er det utført en større utbygging av vindkraft i Nord-Sverige som har resultert i betydelig overskuddskraft.

Kraftbalanse fremover

Mens flere analyser tidligere varslet kraftunderskudd, viser NVEs prognoser fra 2024 en positiv kraftbalanse på 6,5 TWh i Nord-Norge i 2028. Dette illustrerer hvor uforutsigbar utviklingen er, og hvor sterkt utfallene påvirkes av behandlingstid, rammevilkår og faktisk realisering av prosjekter.

Hva er implikasjonene av å ha et kraftoverskudd, slik som vi har i Nord-Norge?

Et kraftoverskudd i Nord-Norge gir både muligheter og utfordringer:

• Forbrukerne nyter godt av lavere strømpriser.
• Kommunene kan tape på reduserte kraftutbytter – en viktig inntektskilde i regionen.
• Industri og arbeidsplasser tiltrekkes av rimelig og stabil krafttilgang.
• Natur og miljø skånes for presset om ytterligere utbygging av vann- og vindkraft.
• Klimaet profitterer på at overskuddskraft brukes til elektrifisering av industri, transport og petroleum.
• Innlåst kraft som følge av begrenset overføringskapasitet ut av landsdelen.

Statnetts statistikker over tilknytningsprosesser viser størrelsen på nettkapasitet som er reservert, og dem som står i kø for å få tildelt kapasitet i nettet, samt hvilke næringer dette gjelder. Statnett bruker disse to kategoriene for å skille mellom hva som faktisk er bundet opp i nettet, og hva som bare er etterspørsel som venter på plass. Planlagt dato for tilknytning av prosjektene som inngår i statistikken, gjelder perioden frem til og med første halvår 2033.

Totalt i Nord-Norge var det per august 2025 reservert om lag 1.600 MW nytt forbruk i dagens nett, og det er nærmere 2.900 MW i kapasitetskø. Fordelingen mellom næringer var som følger:

• Hydrogen og ammoniakk: 1/3 av reservert kapasitet og nær halvparten av køen
• Industri: 20 prosent av reservert kapasitet og 22 prosent av køen
• Datasentre: 15 prosent av reservert kapasitet og 21 prosent av køen
• Equinor: Over 20 prosent av reservert kapasitet vil benyttes til elektrifisering av Hammerfest LNG.
• Andre næringer (oppdrett, transport mfl.) utgjør om lag 11 prosent av den reserverte kapasiteten og 7 prosent av det som er i kø.

Etterspørselen etter elektrisk kraft er større enn summen av det reserverte forbruket og forbruk i kø. Det skyldes at NVE hele tiden har en lang rekke saker under behandling, hvor flere av prosjektene befinner seg i en tidlig fase.

Langsiktige sysselsettingsvirkninger hvis prosjektene kommer i full drift

KPB har beregnet at prosjektene med reservert kapasitet og de som står i kø, kan skape opptil 9.700 årlige årsverk i Norge, hvorav om lag 4.000 årsverk i Nord-Norge.

Tallene er usikre, blant annet fordi prosjektene er på ulikt modenhetsnivå, fordi det er usikkert om alle prosjektene faktisk blir realisert i løpet av den skisserte tidsperioden, og fordi detaljerte driftsplaner mangler for de fleste prosjektene.

For de av prosjektene der vi manglet informasjon om forventede årlige driftskostnader, er det benyttet erfaringstall fra lignede virksomheter. Datasentre er en relativt ny næringsvirksomhet i Norge, og det er mye usikkerhet tilknyttet hvor mange arbeidsplasser disse faktisk vil skape.

I anleggsfasen kan de nordnorske sysselsettingseffektene bli så høye som 19.000 årsverk, hvorav 14.000 direkte årsverk hos prosjekteiere og hovedkontraktører.