7 av 10 vektlegger strømforbruk ved boligkjøp

I 2024 ble det vedtatt et nytt bygningsdirektiv i EU. Direktivet krever blant annet at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20–22 prosent innen 2035. I 2050 skal bygningsmassene være avkarbonisert og uten utslipp. Selv om direktivet ikke nødvendigvis vil føre til krav om at norske boligeiere må oppgradere boligen sin, vil det trolig øke satsningen på energieffektivisering i bygg og bevilgning til støtteordninger for energieffektivisering.

I denne artikkelen skal vi se på hvor viktig innbyggerne mener strømforbruket er når de skal kjøpe bolig. Vi ser også på hvor bekymret de er for høyere strømregninger, hvor sannsynlig det er at de kommer til å gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste fem årene, og hvem de ville spurt om råd for å gjennomføre slike tiltak i boligen. Til sist ser vi på hvorvidt bedrifter vurderer bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler.

Viktig faktor ved boligkjøp

Syv av ti nordlendinger syns strømforbruket er viktig når de skal kjøpe bolig, mens under én av ti syns det er lite viktig eller ikke viktig. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i Norge totalt. Ved boligkjøp brukes gjerne energimerket for å si noe om hvor energieffektiv boligen er, og dette sier også noe om hvilket strømforbruk man kan forvente. Boliger med lav energimerking har et høyere varmetap og krever høyere energiforbruk for å kompensere for varmetapet. Dette kan gi store utslag på strømregningen. I tillegg tilbyr mange banker grønne boliglån for boliger med energimerke A eller B, og disse lånene har ofte gode betingelser.

Det er en sammenheng mellom hvilken energiklasse man har i dagens bolig og hvor viktig strømforbruket er ved boligkjøp. De som har energiklasse A-B syns strømforbruket er viktigere dersom de skal kjøpe bolig, sammenlignet med de som har lavere energiklasse. Dette tyder på at mange av de som har høy energistandard i nåværende bolig, også ønsker dette i en fremtidig bolig. Nesten syv av ti nordlendinger vet ikke hvilken energiklasse boligen deres har. Vi finner imidlertid ingen forskjeller i hvor viktig strømforbruk er ved boligkjøp mellom de som vet hvilken energiklasse boligen deres har, og de som ikke gjør det.

Dette skiller seg fra resten av Norge, der de som har enebolig, tomannsbolig eller rekkehus har større bevissthet rundt strømforbruket ved boligkjøp, sammenlignet med de som har leilighet.

Videre ser vi at kvinner syns strømforbruket er viktigere ved boligkjøp enn det menn gjør, og at bevisstheten rundt strømforbruket ved boligkjøp øker med utdanningsnivået.

To av tre er bekymret for høyere strømregninger

Mange nordlendinger syns strømforbruket er viktig når de skal kjøpe bolig, og vi ser også at mange er bekymret for høyere strømregninger: To av tre er bekymret for høyere strømregninger, mens 14 prosent svarer at de ikke er det. Innbyggerne i nord er imidlertid mindre bekymret for høyere strømpriser enn innbyggerne i øvrige deler av landet. At nordlendinger er mindre bekymret for høyere strømregninger kan, som nevnt tidligere, ha sammenheng med at strømprisene stort sett har vært lavere i Nord-Norge enn i sørlige deler av Norge. Tidligere så vi også at en mindre andel nordlendinger har redusert strømforbruket, sammenlignet med innbyggerne i andre deler av landet.

Hvor bekymret man er for høyere strømregninger har sammenheng med kjønn og alder. Menn er mindre bekymret for høyere strømregninger enn det kvinner er, og de eldste er mindre bekymret for høyere strømregning enn det de yngre er. Utdanning påvirker også, og bekymringen for høyere strømregning er størst blant de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Bekymringen minker så med utdanningsnivå, og er lavest blant de som har lang universitets- og høyskoleutdanning.

Som forventet ser vi at inntekt har stor betydning for hvor bekymret man er for høyere strømregninger, og både faktisk inntekt (justert for husholdningsstørrelse) og egenvurdert inntekt påvirker. De som har et lavt inntektsnivå eller har vanskeligheter med å klare seg, har større bekymringer for høyere strømregninger, sammenlignet med andre.

Tidligere så vi at det var en sammenheng mellom hvor viktig man opplever strømforbruket ved boligkjøp og hvilken energiklasse man har i dagens bolig. Når det gjelder bekymringen for høyere strømregninger, finner vi ingen sammenheng med energiklasse. Vi finner heller ingen sammenheng mellom bekymring for høyere strømregninger og boligtype.

Vi ser imidlertid en sammenheng mellom hvor viktig strømforbruket er ved boligkjøp og bekymring for høyere strømregninger. De som syns strømforbruket er viktig ved boligkjøp, er også mer bekymret for høyere strømregninger, sammenlignet med de som syns strømforbruk er lite viktig eller ikke viktig ved boligkjøp.

Fire av ti boligeiere planlegger å gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste tre årene

Ifølge Enovas statistikk har 24 prosent av privatboliger i Norge energikarakter G, og nesten 20 prosent har karakter F. Til sammenligning har kun 4 prosent karakter A. Med tanke på EUs mål om å oppnå en bygningsmasse som er avkarbonisert og uten utslipp innen 2050, har Norge med andre ord en lang vei å gå. Nesten fire av ti boligeiere i Nord-Norge svarer at de sannsynligvis kommer til å gjennomføre energitiltak, som for eksempel vindusbytte eller installasjon av varmepumpe eller solceller, i egen bolig i løpet av de neste tre årene. Omtrent like mange svarer at de sannsynligvis ikke kommer til å gjennomføre slike tiltak. Andelen som planlegger å gjennomføre energitiltak i egen bolig er nokså lik i Nord-Norge som for resten av landet.

Våre resultater viser at andelen som sannsynligvis vil gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste tre årene, er større blant de som har de laveste energiklassene (E–G) i sin nåværende bolig, enn blant de som har høyere energiklasse. Det er også mer sannsynlig at de som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus vil gjennomføre slike tiltak, sammenlignet med de som bor i leilighet.

Vanligst å søke råd om energieffektivisering på nett

Over så vi at nesten fire av ti boligeiere i Nord-Norge har planer om å gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste tre årene. Vi spurte innbyggerne i Nord-Norge hvem de ville ha spurt om råd dersom de skal gjennomføre tiltak for å redusere strømforbruket i boligen sin. Halvparten svarer at de ville søkt på nettet for å få råd til å gjennomføre slike tiltak. Omtrent tre av ti ville spurt Enova, venner/familie eller håndverkere, mens drøyt to av ti ville spurt strømleverandøren om råd for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak.

Omtrent én av ti ville spurt borettslaget/sameiet, byggevareforretning eller KI (kunstig intelligens) om slike råd. Ganske få ville spurt kommunen eller banken. 2 prosent ville brukt andre kilder enn det som vises i figuren, og her svarer mange at de selv har kompetanse til å vurdere ulike energitiltak.

Sammenlignet med resten av landet, er det en større andel av innbyggerne i Nord-Norge som ville spurt en byggevareforretning eller strømleverandør om råd om energieffektiviserende tiltak i boligen sin. Videre er det en mindre andel som ville spurt borettslaget/sameiet om råd. En mulig årsak til dette er at det er færre nordlendinger som oppgir at de bor i leilighet eller firemannsbolig, sammenlignet med befolkningen ellers i landet.

Hvem man ville spurt om råd for å gjennomføre tiltak for å redusere strømforbruket i boligen, har også sammenheng med kjønn og alder. En større andel menn enn kvinner ville søkt på nett, brukt KI (kunstig intelligens) eller spurt Enova. Kvinner ville i større grad enn menn spurt venner/familie eller strømleverandøren. Når det gjelder alder finner vi at de yngste i større grad ville søkt på nettet, brukt KI eller spurt familie og venner. De ville i mindre grad enn de som er eldre spurt håndverker, byggevareforretning, medlemsforening eller Enova.

Utdanningsnivå påvirker også hvem man ville spurt om råd. De med universitets- og høyskoleutdanning ville i større grad spurt energirådgiverne i Enova, sammenlignet med de som har lavere utdanning. Samtidig er det mindre sannsynlig at de ville henvendt seg til banken for råd om energitiltak.

Bedriftene vurderer i noen grad bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler

Som i 2024, svarer én av fire bedrifter i Nord-Norge at de i stor eller svært stor grad vurderer bærekraft når de skal kjøpe eller leie lokaler. Drøyt tre av ti svarer at de i liten eller svært liten grad gjør det. Det er kun små forskjeller mellom bedriftene i Nord-Norge og bedriftene andre steder i landet.

Til tross for forskjellige behov innenfor forskjellige bransjer, er det ingen bransjeforskjeller i hvor stor grad man vurderer bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler. Det er heller ingen forskjeller mellom bedriftene målt i annen tilgjengelig bakgrunnsinformasjon om bedriftene.