Drivere og barrierer for grønn omstilling

Dersom Norge skal nå målet om utslippskutt, må både bedrifter og kommuner ta sin del av ansvaret. Hva driver dette arbeidet fremover, og hva står i veien for grønn omstilling blant bedriftene i Nord-Norge? Gjennom nye regler for bærekraftsrapportering og offentlige anskaffelser, har både bedrifter og kommuner fått strengere krav å forholde seg til når det gjelder klima og miljø. Hvordan inngår krav som en del av arbeidet med å nå klimamålene, og opplever bedrifter at det stilles krav til dem om bærekraft?

I denne artikkelen ser nærmere vi på hvilke drivere og barrierer bedriftene og kommunene i landsdelen har for grønn omstilling. Vi ser også på hvilke krav om bærekraft bedrifter stiller (og mottar), og om kommunene bruker krav som et virkemiddel for bærekraftig omstilling.

Lønnsomhet og økonomi er den klart viktigste barrieren for bedriftene

Bedriftene i Nord-Norge ble først bedt om å ta stilling til hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling, og deretter hva som er den største barrieren. På spørsmålet om hva som er hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling, svarer 16 prosent lønnsomhet og økonomi og etterspørsel fra kunder. 12 prosent svarer krav fra myndigheter og de ansattes holdninger og meninger. Samtidig nevnes også lønnsomhet som den viktigste barrieren for grønn omstilling av bedriftene i Nord-Norge, mens etterspørselen fra kunder, krav fra myndigheter og holdninger fra de ansatte i liten grad nevnes.

Videre ser vi at kun få bedrifter i Nord-Norge ser på konkurranse, kompetanse, tilgang til finansiering og teknologi som grønne omstillingsdrivere og barrierer. 13 prosent av nordnorske bedrifter svarer at de ikke vet hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling i bedriften, og omtrent like mange svarer at de ikke vet hva som er den viktigste barrieren.

Bedrifter i Bodø svarer i betydelig større grad enn bedrifter i de andre kommunene, at etterspørsel fra kunder er en viktig barriere for bedriftens grønne omstilling.

Krav fra myndighetene er fremdeles den viktigste driveren for kommunene

Også kommunene i Nord-Norge fikk spørsmål om hva som er drivere og barrierer for grønn omstilling. Litt over halvparten av kommunene oppgir myndighetskrav som den viktigste driveren. Deretter følger økonomi, som 14 prosent av kommunene i landsdelen oppgir som viktigst.

Vi ser av figuren under at andelen kommuner som svarer at krav fra myndighetene er den viktigste driveren for grønn omstilling har økt siden 2023, da knapt tre av ti svarte dette. Vi ser også at andelen kommuner som svarer at teknologi er den viktigste driveren har økt. I fjor svarte ingen kommuner at teknologi var den viktigste driveren, mens det i år er det 7 prosent av kommunene som svarer at teknologi er viktig.

Andelen kommuner som svarer at kompetanse er den viktigste driveren for grønn omstilling har sunket vesentlig siden 2023. I år er det ingen kommuner som svarer at kompetanse er viktig, mot 17 prosent i 2023. Dette er også en mindre andel enn i resten av Norge.

Når det gjelder barrierer for kommunene handler dette i hovedsak om økonomi. Nesten halvparten av kommunene i Nord-Norge svarer at økonomi er den viktigste barrieren for grønn økonomi. Bare 9 prosent av kommunene svarer at kompetanse er en viktig barriere, mot 19 prosent i 2024 og 17 prosent i 2023. Endringen er imidlertid ikke signifikant.

Vanligere at bedriftene stiller krav om bærekraft enn at de mottar slike krav

Både i offentlig og privat sektor er det mange som stiller krav om bærekraft til leverandører og samarbeidspartnere. Fra 1. januar 2024 skal klima- og miljøhensyn etter hovedregelen vektes med 30 prosent i offentlige anskaffelser. Bærekraft kan altså være svært viktig for markedstilgangen for bedrifter.

Som i de to foregående undersøkelsene, er det vanligere at bedriftene i Nord-Norge stiller krav om bærekraft enn at de mottar krav om dette fra kunder og samarbeidspartnere. 35 prosent av bedriftene sier at de i stor eller svært stor grad stiller krav om bærekraft til leverandører eller samarbeidspartnere, mens 25 prosent sier at de i stor eller svært stor grad mottar krav. Dette mønsteret ser vi også blant bedrifter i andre deler av landet.

I hvilken grad bedrifter mottar krav om bærekraft fra kunder eller samarbeidspartnere har sammenheng med bedriftens omsetning, og det er de med størst omsetning (over 100 millioner) som i aller størst grad mottar slike krav. Dette kan henge sammen med innføringen av CSRD (og andre regelverk om bærekraft), som stort sett gjelder store bedrifter per 2025. Etter hvert som kravet til rapportering utvides til å også gjelde bedrifter med små og mellomstore bedrifter, fra og med regnskapsåret 2026, vil kanskje andelen som både stiller- og mottar krav om bærekraft økes.

Bedrifter innen jordbruk og skogbruk mottar i større grad enn bedrifter i andre bransjer krav om bærekraft fra kunder eller samarbeidspartnere.

Vi finner også en viss sammenheng mellom bedrifter som stiller krav og bedrifter som mottar krav. Bedrifter som i stor eller svært stor grad stiller krav, mottar også i større grad krav fra kunder eller samarbeidspartnere.

Nesten fire av ti kommuner i Nord-Norge stiller i stor grad krav om bærekraft til leverandører og samarbeidspartnere, noe som er omtrent likt som blant nordnorske bedrifter. Dette er også omtrent likt som i andre kommuner i Norge.

Fire av ti kommuner bruker i stor grad krav i anskaffelser for å fremme bærekraftig omstilling

Vi spurte kommunene om de bruker krav i anskaffelser som et virkemiddel for å fremme bærekraftig omstilling. Fire av ti kommuner i Nord-Norge bruker i stor eller svært stor grad anskaffelser for å fremme bærekraftig omstilling, mens to av ti i liten eller svært liten grad gjør det. Dersom vi også regner med andelen som i varierende grad gjør dette, finner vi at nesten drøyt syv av ti bruker krav om bærekraft i anskaffelser som virkemiddel for bærekraftig omstilling.

Store kommuner (innbyggertall på 50.000 eller mer) bruker i større grad krav i anskaffelser som et virkemiddel for bærekraftig omstilling, sammenlignet med mindre kommuner.