Digitalisering og produktivitet

Regjeringen lanserte sin nye digitaliseringsstrategi i september, med spesifikke mål for digitalisering av hele offentlig sektor og en nasjonal infrastruktur for KI. Dette skal gjøre digitale tjenester fra offentlig sektor bedre og mer tilgjengelige for innbyggerne. Tjenestene kan få økt kvalitet gjennom raskere respons og behandlingstid, bedre innbyggerdialog, større grad av tilpasning til den enkeltes behov og høyere tilgjengelighet. Ved å redusere tiden som blir brukt på rutinearbeid, kan offentlig ansatte fokusere mer på komplekse og verdiskapende aktiviteter.

For å klare dette kreves det store investeringer, men også tilgang til kompetanse. Særlig kommunene har økende problemer med å rekruttere IKT-spesialister. Ifølge SSB hadde hele syv av ti kommuner problemer med å rekruttere IT-kompetanse i 2023. Denne kompetansen er viktig for å øke andelen digitale tjenester som tilbys av kommunene, og for å ta i bruk KI med hensyn til å videreutvikle offentlige tjenester og legge bedre til rette for næringsutvikling.

Det var ingen deler av Kommune-Norge som skilte seg særlig ut med hensyn til digital aktivitet, men aktiviteten var høyere i 2022 enn i 2018, og særlig i de nordlige delene av landet. Når man måler digital aktivitet, ser man på antall områder tilrettelagt for bruk av skytjenester, hvilke aktiviteter som gjennomføres digitalt i forbindelse med innkjøp av varer og tjenester, og hvor stor andel av kommunenes tjenester som tilbys digitalt.

Større kommuner har bedre økonomiske og faglige forutsetninger for å ta i bruk KI enn mindre kommuner. Dette skyldes større ressurser og erfaring med digital transformasjon, noe som gir disse kommunene et fortrinn i å utvikle og implementere KI-løsninger.

I helsevesenet kan for eksempel KI-baserte kliniske beslutningsstøtteverktøy bidra til effektivisering av ressursbruken, mer presis behandling og bedre pasienthåndtering. Det åpner også for muligheter innen forebyggende helsearbeid ved at data utnyttes til å forutsi og håndtere helseutfordringer tidlig.

Betydelige gevinster å hente i mange næringer

Roboter og KI spiller en stadig viktigere rolle i å effektivisere produksjon, forbedre kvalitet og redusere kostnader. Likevel er det stor variasjon i utbredelsen av disse teknologiene, både regionalt og på tvers av næringer. I Norge er det flere sektorer som skiller seg ut med høy grad av robotisering, mens bruken av KI fortsatt er under utvikling i mange bedrifter. Nord-Norge ligger noe bak resten av landet når det gjelder å ta i bruk disse teknologiene, men potensialet for vekst og innovasjon er stort, særlig innen industri, reiseliv og energisektoren.

Bare 3 prosent av bedriftene i Norge (med mer enn ti ansatte) benyttet industriroboter i 2022. Tilsvarende tall for Nord-Norge var 2 prosent. Utbredelsen av slike roboter var størst innenfor industri, kraftforsyning, vann og avløp og renovasjon. Nasjonalt har 16 prosent av bedriftene i disse næringsgruppene tatt i bruk industriroboter. Størst er andelen i Innlandet, med 27 prosent. Øvrige deler av landet ligger på mellom 15 og 18 prosent. Agder og Sør-Østlandet samt Nord-Norge har en langt lavere andel, med 11 prosent. Noe av forskjellen kan forklares med ulik næringsstruktur og størrelse på bedriftene i de enkelte landsdelene.

Ser man på bruken av KI, var det 7,3 prosent av selskapene i Nord-Norge (med mer enn ti ansatte) som brukte én eller flere KI-teknologier i 2023. Dette var lavere enn snittet for landet, som lå på 9,2 prosent, men også lavere enn snittet for EU (8 prosent). En undersøkelse gjennomført blant Tekna-medlemmer viser at mange norske bedrifter henger etter med å ta i bruk KI på en systematisk måte. I høstens forventningsbarometer mener nordnorsk næringsliv at KI i liten grad vil påvirke dem det neste året. Selv om bedriftene henger etter, er det mange ansatte som bruker KI i jobbsammenheng. Det vanligste bruksområdet er idémyldring og inspirasjon, men det brukes også til administrative oppgaver.

36 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år sier at de har brukt generative KI-verktøy de siste tre månedene, viser nye tall fra 2024. Eksempler på generativ KI er ChatGPT, Bing Chat, Gemini, LLaMA, Midjourney og DALL-E. Det er stor forskjell mellom fylkene. Oslo ligger på topp med 52 prosent, mens Troms og Nordland ligger på bunnen med henholdsvis 18 og 23 prosent. Finnmark lå noe høyere med 32 prosent. Troms er det eneste fylket i Norge hvor kvinner i større grad enn menn bruker KI.

Selv om industrien i Nord-Norge ligger bak mange andre regioner i Norge når det gjelder bruk av roboter og KI, finnes det mange eksempler på hvordan næringsliv automatiseres og digitaliseres.

Næringsmiddelindustrien er en av de mest åpenbare sektorene for automatisering. Bruk av roboter og automatiserte produksjonslinjer kan ytterligere øke produksjonshastigheten, forbedre produktkvaliteten og redusere produksjonskostnadene.

På ti år har antall ansatte som jobber med bearbeiding og konservering av fisk, økt med 4 prosent i Nord-Norge. I det samme tidsrommet har mengden fisk som håndteres av fiskemottak og lakseslakterier, økt med 11 prosent. Fiskeforedlingsbedrifter, og da særlig lakseslakterier, var tidlig ute med å automatisere og robotisere produksjonslinjer. Men også ute på oppdrettslokaliteter ser man bruk av avansert sensorikk og systemer for overvåkning. Undervannsdroner benyttes eksempelvis for å rengjøre, inspisere og reparere anlegg.

Reiselivsnæringen består av svært mange små og mellomstore selskaper med begrenset kapasitet og evne til å benytte digitale verktøy til effektivisering og tjenesteutvikling. Manglende tilgang til relevante åpne data trekkes frem som en utfordring i næringen.

Det kan for eksempel være alt fra monitorering av bedriftens virksomhet for å redusere klimaavtrykket til bruk av digitale tvillinger for å simulere konsekvensene ved utbygging av et reisemål.

I energisektoren kan det være aktuelt med fjernstyring og overvåkning av kraftverk, og bruk av KI for å optimalisere energidistribusjon og vedlikeholde nettverk. Automatisering kan hjelpe med effektiv drift og vedlikehold av anlegg i utilgjengelige områder, samtidig som menneskelige inngrep i sårbare naturområder kan reduseres. Droner brukes i dag til å inspisere og overvåke kraftledninger og tilknyttet infrastruktur.

Hvor stor kan gevinsten bli?

Det er gjort beregninger som viser at 70 prosent av den norske arbeidsstyrken kan redusere arbeidstiden med 10 prosent som følge av effektivisering ved bruk av KI-verktøy. For nesten halvparten av arbeidsstyrken kan denne gevinsten være så høy som 20 prosent, noe som i teorien kan redusere den gjennomsnittlige arbeidsuken med en hel dag.

Ifølge McKinsey Norge kan generativ KI bidra til en årlig produktivitetsvekst på mellom 0,3 og 0,7 prosent årlig i Norge frem til 2040. På tvers av norske næringer vil teknologien ha et verdiskapingspotensial i Norge på mellom 55 og 95 milliarder kroner i 2030, og på mellom 95 og 159 milliarder kroner i 2045, målt i BNP-bidrag.

Hvor stor gevinsten kan bli i Nord-Norge, er usikkert. Men som eksemplene i denne artikkelen viser, er det et stort potensial på tvers av næringer og i offentlig sektor.