I denne episoden av Nord-Norge i verden leder programleder Stein Vidar Loftås en debatt fra Arendalsuka om utenforskap, arbeidskraftmangel og hvilke tiltak som kan få flere unge inn i arbeidslivet. Debatten ble arrangert av LO og SpareBank 1 og har to panel.

I det første panelet møter du LO-leder Kine Asper Vistnes, administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland, og to medlemmer av Stortingets arbeids- og sosialkomité: Morten Sandanger (Ap) og Julia Brännström Nordtug (Frp). De diskuterer om problemet handler om holdninger, risiko eller regelverk, hva Norge kan lære av Danmark, og om Ungdomsløftet har virket ett år etter lanseringen.

I det andre panelet møter du konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, Jan-Frode Janson, konsernsjef i SpareBank 1 Nordmøre og styreleder i SpareBank 1 SamSpar, Allan Troelsen, og konsernsjef i SpareBank 1 Sør-Norge, Inge Reinertsen. De forteller hva bankene gjør for å få unge inn i arbeidslivet.

Til slutt tar statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Line Eldring, imot signaturen som forplikter alle de 12 bankene i SpareBank 1-alliansen til Ungdomsløftet.

Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:

▾

Stein Vidar Loftås: 110.000, og kanskje enda flere enn det, unge mennesker i Norge står utenfor jobb. Utenfor utdanning. Parallelt med dette, så har vi et arbeidsmarked som mangler arbeidskraft. Hvorfor har vi havnet der? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, nå sitter jeg her, men for noen dager siden var jeg i Arendal og ledet en debatt, og temaet for debatten var egentlig utenforskap. For det er slik at 110.000, kanskje så mye som 113.000–114.000, vi er litt usikre på det eksakte tallet, unge står utenfor jobb eller utenfor utdanning. I utenforskap, kort oppsummert. Hvis vi regner om det tallet til nordnorske størrelser, da, så kan vi anslå at kanskje en plass mellom 10.000 og 15.000 nordnorske ungdommer ikke er verken i jobb eller i utdanning. Og vi har et arbeidsmarked som er stramt. Vi har egentlig plass til, jeg vil nesten si, alle disse. Så hvorfor har vi endt opp med et slikt paradoks? Altså et arbeidsmarked som trenger arbeidskraft, men mange unge som ikke får seg jobb. Det diskuterte vi under Arendalsuka. Og ja... Nå skal jeg sette over til meg selv, kan jeg kanskje si, for det var jeg som ledet debatten der nede. Så skal vi høre hva kloke mennesker mente om situasjonen, og ikke minst hva slags løsninger som finnes.

Stein Vidar Loftås: Da er det en glede å kunne introdusere det første panelet. Fra venstre og mot meg, LO-sjef Kine Vistnes. Administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland. Så har vi to politikere fra arbeids- og sosialkomiteen, Morten Sandanger representerer Arbeiderpartiet, og Julia Nordtug representerer Fremskrittspartiet. Hjertelig velkommen til dere alle, jeg syns dere kan gi dem en god applaus.

(applaus)

Stein Vidar Loftås: Så skal vi starte, Kine. Det er LO og SpareBank 1 som i samarbeid arrangerer dette eventet her. Og bare så vi spiller med åpne kort: LO og SpareBank 1 har en relasjon, det har vi hatt over mange år. SpareBank 1 er banken til LO, banken til LOs medlemmer. Og vi har også dere inne på eiersiden i alliansen. Og så har vi jobbet med denne problemstillingen faktisk over flere år. Blant annet har vi hatt initiativer for å få flere unge, altså for å få flere sommerjobber og få flere unge til å få sommerjobber, som dere har vært tungt engasjert i. Hvis jeg starter med å spørre deg om det, hva er grunnen til at LO går såpass tungt inn i denne problemstillingen?

Kine Asper Vistnes: For det første må jeg si at jeg er veldig glad for både at vi har den alliansen og at vi har dette fokuset på det å få unge i arbeid. Samtidig så er det viktig for oss at vi kan bidra der vi kan, og at vi har en bank som tar såpass stort samfunnsansvar som det man gjør her, det setter vi veldig stor pris på. For det er klart det at å hjelpe ungdom å komme inn i arbeidslivet, er jo ikke bare å hjelpe ungdommen. Det er jo å hjelpe arbeidsgivere å klare å se potensialet i den arbeidskraften som er på vei inn i arbeidsmarkedet. Og det handler om å åpne for at flere skal få muligheter til å bli kjent med arbeidslivet. Så det er en vinn-vinn-situasjon, det her: Jo fortere ungdom blir kjent med arbeidslivet, lærer seg det å ta ansvar, lærer seg hva det egentlig betyr å gå på jobben, jo bedre er det for framtida til norsk arbeidsliv, tenker jeg. Det syns jeg er en utrolig bra innfallsvinkel. Det at vi fokuserer på at flere må få prøve seg i en sommerjobb. Det tenker jeg er en veldig god start, hvis vi gjør det på rett måte. Og jeg har så lyst til å fortelle allerede nå om en historie jeg leste om i VG, der Oscar på 16 år sier at "jo, jeg trodde egentlig det bare dreide seg om å få litt lommepenger". Det er bra det, for lommepenger og å ha ansvar for egen ... eller det man tjener når man skal bruke penger selv. Men han lærte seg også det å ta ansvar, det å tørre å feile og prøve seg på ting som man egentlig ikke hadde gjort før, og se at det var helt ålreit. Han fikk hjelp og støtte av kollegene. Han fikk møte mange hyggelige kunder, og hadde relasjoner med både kunder og kolleger. Så det var bredden i slik han beskrev det å møte arbeidslivet gjennom den sommerjobben. Det var liksom bullseye. Så hvis dere ikke har lest den på VG, så må dere gjøre det.

Stein Vidar Loftås: Veldig bra. Og så er det slik at de unge vil ha jobb. Arbeidsgiverne trenger arbeidskraft. Bernt, hvorfor er det så vanskelig for de unge likevel å komme seg ut i jobb?

Bernt G. Apeland: For det første har jeg bare lyst til å starte med å si at jeg er helt enig i at dette er noe vi er nødt til å ha veldig mye fokus på. Og så er jeg opptatt av at vi må prøve å finne ut hvorfor er det nå sånn, da? Og hva er det som skjer i arbeidslivet i dag? Først og fremst så er det et volumproblem mer enn det er et holdningsproblem. Det er ikke sånn at arbeidsgivere ikke vil ha unge, men vi ser at det er altfor lite vekst i norsk næringsliv. Hvis vi ser siste året, så har det vært 0,6 prosent vekst i jobbskaping i Norge. Hvis du sammenligner det med perioden før pandemien, hvor det var 2 prosent per år, så er det mange tusen jobber hvert eneste år. Så må du kombinere det med at det har vært noen store kull som har kommet ut i arbeidslivet, særlig fra universitetene og høyskolene de siste årene. Så selv om det er større ledighet blant de unge, så er det faktisk flere unge av masterkandidater som får jobb i dag enn det var for noen år siden. Så vi er i et marked hvor det er krevende. Det er lite vekst, og det er mange folk som vil inn. Og da blir jo terskelen høyere. Og det rammer jo i stor grad de unge, for vi ser jo at den jobbveksten vi skaper i Norge, kommer veldig lite de unge til gode. Det kommer de eldre til gode. Så kan jeg komme tilbake til hva jeg tror er grunn til akkurat det, litt senere. Men først og fremst så er vi nødt til å få fart i norsk næringsliv. For skaper vi flere jobber, så er det også flere jobber å få til til unge. Og spør vi de unge, så er det det de også selv sier. Hva er det de opplever i møte med arbeidsmarkedet? Jo, det er veldig tøff konkurranse for å få de jobbene som skal til. Og da går terskelen opp.

Stein Vidar Loftås: Men så vet vi samtidig at de som kommer tidlig inn i jobb, som får en ekstrajobb, sommerjobb eller hva det måtte være, de blir på innsiden av arbeidslivet. Og vi ser også at de over tid da tjener mer enn de som kommer inn sent. Dette med å åpne for de midlertidige stillinger, sommerjobber og så videre, hva sier arbeidsgiverne om det? Er det vanskelig å legge til rette for det, eller?

Bernt G. Apeland: Jeg begynte å jobbe da jeg var 11 år. Min første betalte sommerjobb da var jeg 11 år. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre i dag, jeg.

Stein Vidar Loftås: Barnearbeid.

Bernt G. Apeland: Barnearbeid, rett og slett.

(latter)

Bernt G. Apeland: Det var før barnekonvensjonen var ratifisert i Norge. Men ja, og dette er jo noe våre arbeidsgivere er veldig opptatt av. Og jeg er helt enig: Vi må få de inn så tidlig som mulig, og gjerne de som er under 15 også. Der har vi lagt til oss ganske mye regelverk opp gjennom årene, som er med de beste hensikter, for all del. Men som gjør at mange arbeidsgivere blir veldig usikre på, for det første: Hva er det som er lov, og hva er det som ikke er lov. Der har vi en opprydningsjobb å gjøre og en opplæringsjobb å gjøre. Men jeg tror også at vi har gått litt for langt. Jeg tror, nettopp som du sier: Unge har godt av å jobbe, av mange grunner. Og en av de grunnene jeg er veldig opptatt av, er at det er en måte å møte ... Du møter generasjoner på en helt annen måte i arbeidslivet enn det du gjør i familie og i klasse. Du får altså en helt annen inngang … Min opplevelse av å gå inn i arbeidslivet var at plutselig oppdaget jeg et helt annet Norge enn jeg vanligvis beveger meg i. Og det var veldig berikende.

Stein Vidar Loftås: Interessant. Jeg begynte selv å gå med aviser da jeg var 10 år gammel. Da var det 12-årsgrense på det, så vi løy, brukte min brors navn på det. Så få 10-åringen i arbeid, så kan du faktisk bli direktør i bank, bare det jeg har sagt.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Men Kine, Bernt trykker på regelverket. Og LO har kjørt LOs sommerpatrulje i mange år. En viktig institusjon har det blitt, der man går ut og informerer og samtidig sjekker. Og så er det noen som hevder at man er litt redd for denne sommerpatruljen, og det hindrer dem å ansette unge. Er det noe i det, eller?

Kine Asper Vistnes: Nei, det spørsmålet er for meg helt snudd på hodet. For vi har jo et regelverk og et lovverk, og avtaleverk for så vidt, som er der for å regulere, men det er også der for å verne. Særlig arbeidsmiljøloven er jo det. Og det er en grunn til at vi har fått disse reglene. Og jeg er litt uenig med Bernt i det at det er ikke et holdningsproblem, det er det at jobben ikke finnes der. Jeg har hørt arbeidsgiversiden skrike etter arbeidskraft i ganske mange år nå. Og jeg tenker sånn: Skal vi gå et skritt tilbake og tenke på hvordan er det egentlig vi tenker for å rekruttere? Hvis du … Jeg synes et av de der introtankene bak dette arrangementet også, som handlet om at vi vil ha unge ut i jobb, men vi vil ha de som er erfarne. Og du får ikke begge deler. Så hvis man kan ta et skritt tilbake og tenke på: Hmmm… Er det noe vi kan gjøre for å gi muligheten for kompetanseheving, for å ta vare på de unge som ikke har erfaring når de kommer ut i arbeid? Er det arbeidsoppgaver som de kan gjøre, som kanskje ikke er underreguleringer, som sier at man ikke kan gjøre det? Slik som å sitte i kassa og selge øl når du er 16, det kan du ikke gjøre. Veldig enkelt eksempel. Så jeg syns ikke det at vi skal begynne med å si at "Nå må vi deregulere for å få ungdom inn i arbeidslivet". For vår del er jo vi veldig opptatte av at hvis du først skal møte arbeidslivet, så må det være under ordnede forhold. Sommerpatruljen har hvert år avdekket veldig mange feil i arbeidsforholdet til unge. Så endrer det seg litt over tid hva det er. Ett år er det kanskje arbeidstidsreguleringer som peker seg ut. Nå har vi sett at det var for eksempel 400 av ungdommene, vi intervjuet over 5.000 ungdommer i løpet av en sommersesong, som ikke hadde arbeidskontrakt, eller de fikk den for sent, eller den var mangelfull, og så videre. Det er sånn: En arbeidskontrakt, det bør alle arbeidsgivere klare å produsere. Så kanskje ikke holdningsproblem, men mer hvordan vi tenker og jobber for å få det til.

Stein Vidar Loftås: Men hvis vi ser til Danmark: Ungdomsledighet er et problem i Norge, men et betydelig større problem i mange av de landene som ligger nært oss. Og Danmark de har gjort en oppmykning, kanskje feil å si, men en modernisering av sitt regelverk, slik som du etterspør, Bernt. Blant annet så er det blitt mulig nå for 13-14-åringer å sitte i kassen på butikk, det kunne de ikke gjøre før. Riktignok ikke noe det trykkes på som verst, men i hvert fall at det åpnes for det. Har vi noe å lære av det? Kunne vi sett på reglene på nytt igjen, eller sier du at det er helt … Det er bortkastet tid?

Kine Asper Vistnes: Nei, jeg må bare være litt sånn overordnet nå. For den norske modellen handler jo ikke om at vi skal stå på prinsippene inn i evigheten. Den norske modellen er egentlig ikke forhandlinger bare annethvert år i tariffoppgjør, det er forhandlinger hele tiden.

Stein Vidar Loftås: Løpende.

Kine Asper Vistnes: Så vi er jo med på diskusjoner på mange områder, vi. Men det jeg tenker er viktig, det er jo at vi har jo nå signert for et år siden dette ungdomsløftet, som inneholder en rekke gode tiltak. Som både tar inn over seg det å legge til rette for at ungdom skal kunne komme inn, men også ungdom med ulike utfordringer, at det er insentiver for arbeidsgiver. Det er en veldig fin pakke som ligger i det ungdomsløftet, som jeg er opptatt av at når vi har satt i gang det arbeidet, så syns jeg kanskje vi skal jobbe litt med det og få erfaringer fra det før vi begynner å diskutere andre typer tiltak.

Stein Vidar Loftås: La det få virke en stund først.

Kine Asper Vistnes: Ja.

Stein Vidar Loftås: Men det som danskene – og nå skal jeg ikke snakke for mye om Danmark – men én av de erfaringene de har gjort seg på den korte tiden etter oppbrushingen, er at flere næringer har åpna dørene sine. Det er dine medlemmer tradisjonelt, handel og service, servering, som har vært den første arbeidsplassen. Nå er det flere næringer som har åpnet dørene sine. Hvilke flere næringer, slik du ser det, burde tatt et større ansvar for å få flere unge ut?

Bernt G. Apeland: Hvis vi ser på Danmark, så er det to typiske næringer som jakter de unge, og som vi ikke har fått det her i Norge: Det er fintech og kreative næringer. Da er det litt rammevilkår. Det går ikke på reguleringer av arbeidsforholdet, men på skatteforhold og den type ting, som gjør at det er mer vekst i de næringene i Danmark enn i Norge, og som da skaper en etterspørsel etter unge. For de vil jo gjerne ha unge, for det er de unge som er deres kunder også. Men vi må se på to ting samtidig: For de store, grosse ungdommer så er svaret på å få flere i jobb, det er å ha mer vekst og flere lønnsomme virksomheter. Jeg gjentar til det kjedsommelige: Ni av ti norske virksomheter har færre enn ti ansatte. En feilansettelse er krevende. Det er det som er inngangen for å snakke om og se på disse reglene på nytt. Det å skape større fleksibilitet og gjøre en litt risikoreduserende innsats for arbeidsgiverne, vil bidra. Jeg tror det har skjedd i Danmark. Men så er det de ungdommene som har spesielle utfordringer for å komme inn i arbeidslivet. Det er det Ungdomsløftet i Norge først og fremst er retta imot, og det er det Ungdomsløftet i Danmark er retta imot. Det er der man har hentet inspirasjon. Men Danmark har gått mye lenger. I Norge er det en intensjonsavtale mellom regjeringen og arbeidsgiverorganisasjoner og en del brukerorganisasjoner. I Danmark har man laget et forlik i Folketinget. Man har laget en plan hvor kommuner og arbeidsgivere inngår partnerskap og får virkemidler og økonomisk støtte til å få unge inn i arbeidslivet. Der har man faktisk fått til et veldig løft. Det vil vi få til i Norge, der har vi fått inn seniorene i arbeidslivet. Det tror jeg handler om at der vi virkelig har gjort en god jobb i Norge, det er pensjonsreformen. Hvor man både har redusert offentlige utgifter betydelig, men man har også fått økt arbeidsdeltakelse i den andre enden av skalaen. Jeg tror vi må gjøre mer forpliktende det ungdomsløftet vi har. Det er ikke nok med en intensjonsavtale. Skal vi få fart i det, må vi dette gjøres til en politisk avtale i Stortinget.

Stein Vidar Loftås: Det bringer oss over til politikerne våre. Hvis jeg starter med deg, Morten. Det er ett år siden, under Arendalsuka i fjor, så ble Ungdomsløftet lansert. Det er en rekke tiltak som er definert under Ungdomsløftet, og en rekke organisasjoner har signert på avtalen. Nå har det gått ett år. Klarer dere å se i statistikken at dette her virker?

Morten Sandanger: Vi er ikke i mål, vi har ikke nådd målet ennå. Det er jo i 2030 vi skal nå det, så vi har langt igjen å gå. Men jeg vil jo si at vi har iverksatt en del tiltak, og man kan se at flere unge kommer seg inn i jobb. Men det er jo større kull. Sysselsettingsgraden går opp, men også arbeidsledigheten går opp. Det er store kull som skal ut i arbeidslivet, og det er mange om beinet. Gjerne er det ikke nok bein ennå til alle disse som skal ha den jobben. Men tiltakene vi har innført, har jeg tro på at det kommer til å gi gode resultater. Og jeg tror tallene å peker riktig vei, og jeg er selvsikker på at vi får de 30.000 under 30 år i jobb innen 2030.

Stein Vidar Loftås: Viktig presisering: Det er 114.000 utenfor, og ambisjonen sier 30.000 inn i jobb. Dette er jo ikke en homogen gruppe, vi må ha forskjellige tiltak for å treffe alle sammen. En grei presisering der. Men hvis jeg spør deg likevel, oppi alle disse tiltakene, som dere da etter hvert ser begynner å virke, hva er det ene tiltaket som vi virkelig må lykkes med for at det skal bli litt schwung over resultatet?

Morten Sandanger: Jeg tror det absolutt viktigste vi kan gjøre for å forhindre utenforskap blant unge, og få flere unge inn i jobb, er at det begynner i skolen også. Det viktigste arbeidsmarkedstiltaket er at ungdom fullfører skole og får seg en utdanning, og da kan komme inn i faglært arbeid. Så det er utrolig viktig at de får seg det fagbrevet eller den bachelor- eller mastergraden de går på. Men hvis ikke så er det jo gjennomgangen av Nav nå, og se på om Nav er rigget til for framtida, til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Og om unge har et godt møte med Nav. Jeg var selv arbeidsledig i 2019 etter at jeg var ferdig med å studere, og det falt meg ikke inn engang å registrere meg på Nav. Det var nesten et stigma rundt det at jeg er 24 år, jeg skal jo ikke registrere meg på Nav, tenkte jeg. Gjerne å bryte ned det stigmaet, og det tror jeg både vi som politikere og partene i arbeidslivet kan være med og gjøre. Da har vi ungdomsgarantien på Nav. Ungdomsprogrammet viser at Nav også er en plass for ungdom hvor de kan få hjelp til å komme seg ut i jobb. Jeg tror ikke jeg hadde gjort ni måneder arbeidsledig hadde jeg registrert meg på Nav og fått den hjelpen da. Jeg satt bare og søkte dag inn og dag ut, og det gikk jo som det gikk, det.

Stein Vidar Loftås: Ja, men du endte på Stortinget, bare så det er sagt.

Morten Sandanger: Ja, men det var en lang vei.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Hold dere unna Nav, og dere ender på Stortinget!

(latter)

Stein Vidar Loftås: Julia, tiltak for å få de unge ut i jobb. Er det tiltak vi mangler eller er det incentiver for arbeidsgiverne til å ta inn flere unge?

Julia Brännström Nordtug: Det er nok en veldig god kombinasjon. Først og fremst: Arbeid er viktig. Det er veien til et trygt og rikt samfunn. Derfor trenger vi at flere står i arbeid. Jeg syns plottet i dag er utrolig bra: Unge vil ha jobb, men for å få det må de ha erfaring. Men arbeid for mange unge, det er mer enn lønn. Det handler om et nettverk, det handler om rutiner, noe å stå opp til og kunne si: Hei, jeg heter Julia, og jeg jobber i butikk, ikke sant? Det er noe av identiteten vår. Og som det ble sagt her, å få komme tidlig inn i arbeidslivet, det er nøkkelen til også å bli værende i arbeidslivet. Og da må vi gi ungdom en mulighet for å få arbeid tidlig. Det er jo en kombinasjon av at arbeidsgivere må ta sjansen på ungdom og tørre å faktisk gjøre det. Men for å tørre å ta den sjansen, så er det opp til vi oss politikere også å sørge for at vi har et regelverk og noen rammevilkår som gjør at man tør å ta den sjansen på en tom CV, som det ofte er. Og kanskje også litt ... Vi kan jo ikke legge skjul på at ungdom kan også være en krevende gruppe å ha ansatt også. Masse nysgjerrighet og pågangsvilje og veldig mange som vil veldig mye. Men det er også nok en gruppe som også er en del av – hva skal man kalle det – oppdragelsen. For mye av oppdragelsen skjer jo også i arbeidslivet. Vi vet jo det: Å få den første beskjeden fra din første arbeidsgiver, din første sjef, som sier: Unnskyld meg, klokka er faktisk to over. Arbeidsdagen starta for to minutter siden. Eller: Dette her er ikke godt nok. Den følelsen av det, men å få det på en god måte av en arbeidsgiver, det er en del av det å bli voksen. Og det å få det av trygge, gode, seriøse arbeidsgivere, å få den muligheten tidlig, det trenger vi. Men da til spørsmålet ditt: Hva gjør vi da for å få dette til? Så er det, mener jo vi, at regjeringen og Arbeiderpartiet har stengt flere av dørene for ungdom inn i arbeidslivet. Det handler om midlertidige ansettelser. Det handler om innleie. Det handler nå sist om forskuttering av sykepenger. Altså, det som også Virke her er inne på: En feilansettelse er dyrt. Og det kan vi ikke regulere oss bort fra. Det kan koste dyrt. Derfor må vi også gi ungdom en mulighet. For alternativet er ikke nødvendigvis en fast jobb. Alternativet er ingen jobb. Derfor må vi sørge for at vi har et regelverk i Norge som også tar sjansen på ungdom. Så må jeg få kommentere Ungdomsløftet. For Morten sier at vi er på god vei. Og jeg er veldig glad for LOs jobb med sommerjobb for ungdom. For å sikre at flere får en sjanse inn i arbeidslivet. Kjempebra! Ungdomsløftet: Gode intensjoner, men det holder ikke. Det er en svak intensjonsavtale, etter mitt skjønn. Og så sier Morten: "Vi er på god vei". Problemet er at vi er jo ikke det! De siste tallene viser tvert imot en nedgang! Og de sesongjusterte tallene viser uendret. Med andre ord: Vi har ikke fått flere ungdom i jobb det siste året fra Arendalsuka i fjor til i år. Og det syns jeg er svakt.

Stein Vidar Loftås: Og jeg er ikke vant til å dele debatter med politikere. Nå svarte du på alle spørsmålene mine på én gang.

(latter)

Julia Brännström Nordtug: Kan forutses!

(latter)

Stein Vidar Loftås: Men jeg antar, Morten, at du har lyst til å kommentere det hun sier.

Morten Sandanger: Ja, vi havner jo inn på den samme regla hver gang vi diskuterer dette om å få unge i jobb, og da går de løs på arbeidstakers rettigheter. Innleie og midlertidige stillinger er ikke det som lukker dører for ungdom. Det er først og fremst fortsatt mulig å ha midlertidige stillinger og bli innleid. Hvis det var den veien en ungdom vil inn i arbeidslivet. Men det er jo ikke det som ... Det er jo der ungdom hovedsakelig går. De går jo rett til butikken eller kiosken eller restauranten og søker disse jobbene. Skulle de da ende opp i en sommerjobbstilling eller en midlertidig stilling, så kan de òg gjøre det, men hovedregelen skal være faste og hele stillinger. Det syns jeg er kjempebra at en 16-åring skal få en fast stilling og kan jobbe i den stillingen fast til de skal ut og studere eller ut i lære og at de har den tryggheten, da. Det handler jo litt om å ha en trygghet og forutsigbarhet òg for de unge. Men hadde Frp fått gjennom disse endringene, så hadde det ikke bare gått løst på de unges rettigheter. Det er jo over hele linja de skal ta fra rettigheter til arbeidstakerne i Norge med midlertidige stillinger og den type ting. Så sier jeg òg, jeg anerkjenner at vi har langt igjen å gå på tallene, men det er store kull. Og det er en utfordring. Det kommer ikke til å være lett å få 30.000 unge inn i jobb. Men jeg har tro på at vi kommer til å nå det. Og jeg tror at tiltakene vi har gjort er gode. Vi har nok en del tiltak igjen å gjøre, men vi er godt på vei. Og vi fokuserer jo mye på arbeidsmarkedstiltak. Vi bruker 12,6 milliarder kroner på statsbudsjettet på arbeidsmarkedstiltak.

Stein Vidar Loftås: Hvis du skal få viljen din på ett område, én ting som Frp ønsker skal gjennomføres, for å bøte på dette problemet, hva sier du da?

Julia Brännström Nordtug: Da må vi endre på mye av regelverket. Vi må lære av land som Danmark, vi må tidligere inn i ungdomsliv, og at de får en sjanse tidligere. Vi mener at vi regulerer ut ungdom av arbeidslivet slik som det er i dag, og det kan vi ikke være oss bekjente av. Det handler ikke om å svekke rettigheter, det handler om å gi en mulighet til de som står utenfor og banker på døra og vil inn. 114.000 ungdom står utenfor, veldig mange av dem vil inn i arbeidslivet. Det må de få en mulighet til. Og vi skal ikke svekke arbeidslivet. Vi skal fortsatt ha et seriøst, trygt arbeidsliv hvor faste ansettelser er hovedregelen. Det er alle enige om. Vi vil bare at også de som står og banker på, skal få en sjanse.

Stein Vidar Loftås: Er det mulig, Kine, å kompromisse på dette området?

Kine Asper Vistnes: Det spørs jo hva du skal kompromisse på. Men jeg er helt uenig i at vi har regulert ungdom ut, eller at vi har regulert veien deres inn i arbeidslivet bort. Fordi selv begynte jeg jo arbeidslivet i en sommerjobb da jeg var 16 år og inn på en fabrikk. Det er en midlertidig stilling. Det er en avgrensa, midlertidig stilling. Det syns vi er helt greit. Men det må skje i ryddige former. Og det er én ting høyresida er litt flinke til å hoppe bukk over når de begynner å snakke om reguleringer: Og det er at arbeidsgivere må tørre å bruke partssamarbeidet. For hvis du bruker partssamarbeidet, så kan du sammen med arbeidstakere lage gode systemer for opplæring, kompetanseheving, god oppfølging under prøvetidsbestemmelsene. Som er et mye bedre verktøy enn en midlertidig ansettelse som en vei inn i arbeidslivet. For da skal du ha oppfølging, du skal ha opplæring, du skal ha en prosess gjennom opptil seks måneder. Og hvis du ikke har bestemt deg for om arbeidstakeren passer inn eller ikke da, så har du egentlig ikke gjort den jobben god nok. Så hvis man bruker partssamarbeidet aktivt, så kan man jobbe seg gjennom de reguleringene. Da skal det være til hjelp for at man klarer å inkludere flere i arbeidslivet. Det er veldig viktig å ha med seg når man begynner å se på reguleringene og skylde på de som problemet.

Stein Vidar Loftås: Bruk de reglene vi har først før vi klager. Bert.

Bernt G. Apeland: Jeg ønsker meg to erkjennelser. Det ene er en erkjennelse av at ni av ti virksomheter i Norge er under ti ansatte. Ryggraden i økonomien er små virksomheter. De har ikke det overskuddet som skal til som de store virksomhetene har i forhold til å håndtere regelverk og partssamarbeidet. Vi er helt enige om at vi må få enda mer ut i norsk arbeidsliv. Det andre er at lønnsomhet er grunnlaget for vekst og sysselsetting. Får vi på plass de to erkjennelsene, så er jeg ganske sikker på at dette løser vi ganske enkelt. Hadde vi kommet tilbake til den veksten vi hadde før pandemien, så ville mye av dette vært løst allerede. Først og fremst må vi legge til rette for vekst, og så kan vi også se på fleksibilitet. Da må man ta utgangspunkt i at det er en del virksomheter som ikke har ressurser til å håndtere et komplekst regelverk, eller har organiserte i virksomheten sin som gjør at man kan få til partssamarbeidet.

Stein Vidar Loftås: Gode presiseringer. Vi skal begynne å gå inn for landing. Jeg vil likevel spørre dere, i lys av det vi har diskutert her i dag, i lys av det vi har sett etter at Ungdomsløftet ble lansert, enten det virker eller ikke. Hva kommer dere, fra deres side, til å jobbe med i det videre for å komme dette problemet til livs? Vi starter med deg, Julia.

Julia Brännström Nordtug: Starter med det siste som Virke tar opp her: Skatt er helt essensielt. Vi kunne gjerne hatt et kvarters debatt om skatt akkurat nå også, for det her henger veldig tett sammen på hvilke rammevilkår bedriftene våre har i Norge til å drive, utvikle og bygge næringen sin.

Stein Vidar Loftås: Tenker du incentiver for arbeidsgiver, da?

Julia Brännström Nordtug: Både det, men ikke minst hvilket skattenivå de nå blir utsatt for i dette landet vårt, og hvordan eierbeskatningen også er. På måten og mulighetene de har for å satse og utvikle og bygge arbeidsplasser. Det er én ting. Det andre er regulering, hvordan vi kan sørge for å åpne flere dører for ungdom inn i arbeidslivet. Og det tredje er utdanning. Vi må slutte å utdanne ungdom inn i arbeidsledighet. Vi må rette hvilke utdanninger vi faktisk satser på i dette landet, som næringslivet skriker etter. Men vi klarer ikke å matche kompetanse og behov i dag. Og ikke minst: Hvis vi skal være enige om noe, helt enig i at utdanning er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket vi faktisk har.

Stein Vidar Loftås: Se der, der ble jo Frp og Ap enige om noe.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Til og med gi mikrofonen til ham.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Morten.

Morten Sandanger: Nei, det er jo kjekt at Frp sier dette på skatt. De var jo hjertelig velkommen til å sitte i skattekommisjonen, men det ville de ikke. Så det er nok viktigere i festtaler enn det er faktisk å gjennomføre, da. De er jo invitert til skatteforlik, så vi får jo håpe Frp er med.

Julia Brännström Nordtug: Vi vil forhandle.

Stein Vidar Loftås: Men hva vil dere gjøre?

Morten Sandanger: Nei, vi må jo fortsette å fokusere på det vi gjør. Vi har en god del tiltak nå som vi gjennomfører som ... Vi kan ikke slå fast ennå at de funker 100 prosent, men det ser ut som at det går bra. Jeg har snakket med mange av disse ungdommene som går på Ungdomsprogrammet, for eksempel. Det er gode skussmål, da, så vi må fortsette å fokusere på det og skalere opp arbeidsmarkedstiltakene i Ungdomsløftet. Det kan være en anerkjennelse at vi også i Arbeiderpartiet kan bli flinkere til å samarbeide mellom arbeids- og utdanningsgjengen for å sørge for at … Utenforskapet begynner på skolen. Du kan se det nok for veldig, veldig mange tidlig, kanskje på ungdomsskolen til og med, at her er det potensielt utenforskap, og da å fokusere på at det ikke skjer, er utrolig viktig.

Stein Vidar Loftås: Bernt.

Bernt G. Apeland: Hva var spørsmålet?

(latter)

Stein Vidar Loftås: Her er svaret. Hva var spørsmålet? Hva kommer fokuset deres til å være fremover for å bøte på dette problemet?

Bernt G. Apeland: Altså, vi er jo helt, som jeg innledet med å si, helt enig i utfordringen. Vi er jo en del av Ungdomsløftet. Der kommer vi til å fortsette å pushe på å gjøre det til en mer forpliktende politisk avtale, som også har virkemidler for å få mer effekt ut i den enkelte virksomheten. Våre store arbeidsgivere er jo verdensmestre på dette i Norge. De tar jo inn ... En tredjedel av alle ansatte i detaljhandel i Norge er under 25 år. Så der tas det jo inn folk hele tiden. Så er det klart, byggenæringen har slitt veldig. Det har tradisjonelt vært et sted hvor mange unge har hatt muligheten til å få en førstejobb. Der må vi sammen jobbe for å få litt fart i den bransjen. Og så er det dette som jeg sa, fintech og kreative næringer, der må man jobbe med rammebetingelser. Det handler for eksempel om skatt. Men jeg opplever ikke at det er et holdningsproblem. Men det er et risikoproblem, det er det. Så vi får også jobbe med å redusere risikoer for arbeidsgivere. Et tiltak som er fantastisk, og som funker, og som denne regjeringen faktisk har innført, det er lønnstilskudd. Det er fullstendig ubyråkratisk. Treffer like godt små og store virksomheter og gir en risikoreduksjon, som gjør at det er mange arbeidsgivere som slipper folk som ellers ikke hadde kommet inn i arbeidslivet, inn i arbeidslivet.

Stein Vidar Loftås: Godt eksempel på noe som funker, gjør mer av det som virker. Kine.

Kine Asper Vistnes: Jeg blir litt fokusert på noen av de tingene, som jeg bare må kommentere, selv om det ikke var helt det du spurte om. Vi må ikke glemme det at arbeidstaker også har forpliktelser i arbeidslivet. Det høres ut som det er veldig ensidig regulert. Så vi må bare huske på det, at vi har også forpliktelser som arbeidstakere. Så det må være en balanse i det. Og så går næringslivet ganske bra. Jeg tenker at i den tiden som du nevnte byggebransjen, så kom jeg på det at Veidekke, selv om det er en veldig stor virksomhet, de har et fantastisk opplegg for å få ungdom inn i arbeidslivet og gi dem fagbrev. Så jeg er enig med flere her at utdanning er en nøkkelfaktor. Og det er jo, litt for å svare på spørsmålet ditt, ett av de fokusområdene som vi har i LO, det er å sørge for at yrkesfagopplæringa er treffsikker, og at vi har lærlingplasser til alle. Og så er vi også veldig opptatt av å utvikle fagskolen. Så hele den riggen rundt yrkesopplæring, det er ekstremt viktig for LO. Og der har vi jo hatt veldig mye som har skjedd de senere åra, som er levert av politikken, som jeg tror også vil spille bra sammen med både Ungdomsløftet og det at vi som parter tar ansvar og sørger for at partssamarbeidet faktisk virker, og at det er god dialog ute på arbeidsplassene, og at vi klarer å skape en trygghet, da. For hvis det er en reell utrygghet, for du må jo ta det på alvor for at man skal satse på folk, så må vi jo bygge ned den utryggheten. Jeg tror ikke det handler om dereguleringer, jeg tror det handler mer om å spre kunnskap og bidra til at vi kan lage gode systemer ute på den enkelte arbeidsplass for å få dette her til.

Stein Vidar Loftås: Vi lar det være siste ord i første del av debatten, og da sier jeg tusen takk til Kine, til Bernt, til Morten og til Julia! Gi dem en god applaus.

Stein Vidar Loftås: Da er det en stor glede igjen å kunne ønske velkommen til Jan-Frode Janson, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, min tidligere sjef, bare så vi fortsetter å spille med kortene åpne. Hanne Karoline Kræmer, som er konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, og min nåværende sjef. Allan Troelsen, nå holdt jeg på å si min neste sjef…

(latter)

Stein Vidar Loftås: Men da hadde du mistet nattesøvnen, Allan, det skal vi ikke ha noe av. Allan Troelsen som er konsernsjef i SpareBank 1 Nordmøre, og som er styreleder i SpareBank 1 SamSpar, en allianse i SpareBank 1-alliansen, bestående av åtte banker, hvis ikke jeg husker helt feil. Og sist, men ikke minst, han som eier lokalet her, Inge Reinertsen, konsernsjef i SpareBank 1 Sør-Norge.

Stein Vidar Loftås: Ja, i sum er det jo slik at dere representerer hele landet. Dere har nedslagsfelt over hele landet. Jeg startet seansen med å fortelle om et arbeidsmarked som roper på arbeidskraft. Vi vet at demografien i Norge går egentlig i feil retning. Hvor stort er problemet, hvis dere ser det gjennom linsen til deres kunder. Jeg kan begynne med deg, Hanne.

Hanne Karoline Kræmer: Vi har veldig god kontakt med næringslivet rundt omkring i hele landet, men spesielt for oss i Nord-Norge. Vi vet at små og store bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraft. Og Navs tall viser at det er 34.000 arbeidstakere det er behov for. Og vi har god kontakt med både kultur, frivillighet og idrettslag. Vi vet jo at det er en totalitet som påvirker det enkelte lokalsamfunn. Så det er absolutt et stort behov for arbeidstakere rundt omkring i Norges land.

Stein Vidar Loftås: Og så har SpareBank 1 jobbet med denne problemstillingen vi har diskutert i dag, egentlig over ganske lang tid. Hva er grunnen til at SpareBank 1 tar et slikt ansvar?

Hanne Karoline Kræmer: Vi kjenner godt på utfordringene i lokalsamfunnene rundt omkring i hele Norge. Både i byen og i distriktene. For vi er i hele Norge. Samtidig er det utfordringer med at flere står utenfor jobb og utdanning. Det bekymrer oss. Og vi tror jo også at det å kunne bidra og tilrettelegge, investere, i at de unge får både arbeidserfaring, får sommerjobber, bidrar til at man bygger og skaper mer robuste samfunn – lokalsamfunn – men også til at man bygger fremtidig arbeidskraft.

Stein Vidar Loftås: Så har det alltid vært en del av sparebankoppdraget å utvikle lokalsamfunn. Det har vi gjort i 200 år. Jan-Frode, du er vel opphavsmannen til begrepet "når det går bra i regionen, så går det også bra for banken". Det er to tanker i hodet på én gang. Vi har også en kynisk baktanke med å utvikle vårt eget næringsliv og vårt eget lokalsamfunn?

Jan-Frode Janson: Det er sjelden jeg kalles kynisk, men vi har i hvert fall en egeninteresse. Vi er banker som driver lokalt. Vi er over hele landet. Vi tar hele landet i bruk på det. Og vi er avhengig av at det både er bedrifter som utvikler seg, og at det er folk som får arbeid. Og som det sies her, at bedriften trenger folk. Vi som er langs kysten, ser at hadde det ikke vært for innvandring, så var problemet helt akutt. Vi er helt avhengig av innvandring, som er viktig. Og så er det å få alle inn i arbeidslivet. Vi har jo et fint arbeidsliv i Norge. Det kan begge partene være stolt av. Det å få alle inn der, det har en verdi. Flere har vært innom det her i dag. Det ene er jo at det er et sted hvor du føler mestring. Det er et sted hvor du får krav. Det var der jeg fikk mine første krav som 12-åring. Senere ble jeg gift og fikk enda tydeligere krav. Men det er en annen historie.

(latter)

Jan-Frode Janson: Og det er en del av identiteten som ligger der. Så det å få alle inn i det, det er jo det vi jobber for, og så samarbeider jeg godt med LO om det.

Stein Vidar Loftås: Bare oppsider med å lykkes med dette. Og så sa jeg at dere hver for dere, og for så vidt også sammen, vi skal gjøre dette med LO fremover, har jobbet med dette. Eksempler, Inge, på hvordan SpareBank 1 Sør-Norge har bidratt for å bøte på problemet?

Inge Reinertsen: Vi har i vår formålsparagraf, og vi er en av de unge bankene, vi har ikke rundet 200 år, men vi lukter på det, at vi skal skape kraft til vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Vi har 54 kontorer. Det er en arena der mange unge får prøve seg, først og fremst som sommervikarer. Store kundesentre-miljø, der vi tar inn studenter. Mange av våre flinke ledende ansatte i dag har i sin tid begynt den veien. Så vi jobber mye mot unge på den måten. Men som en moderne sparebank, er så å si halve banken eid av syv sparebankstiftelser. De jobber svært aktivt for å redusere utenforskap. Vi har en fellessatsing mellom alle stiftelsene som heter For alle, som går på inkludering. Vi er så heldige i dette landet å ha ekstremt mange ressurspersoner i diverse frivillige lag og foreninger, men de trenger også midler. Der er vi som sparebanker og gjennom stiftelsene våre, svært viktige bidragsytere for at de kan gjennomføre sitt arbeid. Dette har vært en 200-årig samfunnskontrakt mellom sparebankene i stort og lokalsamfunnene, som er vinn-vinn for alle parter.

Stein Vidar Loftås: En tradisjon vi skal videreføre, det kommer vi tilbake til. Allan: Eksempler fra enten Nordmøre eller de åtte områdene der dine banker er representert?

Allan Troelsen: Jeg representerer åtte banker fra Østfold til Helgeland, og vi er distriktsbanker. Selv om jeg er i SpareBank 1 Nordmøre på Nordvestlandet, så ser vi ulike utfordringer i næringslivet utover landet. Det er ulikt behov for arbeidskraft og kompetanse. På Nordvestlandet har vi litt andre behov enn det er i, for eksempel, Østfold. Opplevelsen vår er at vi har hatt stort behov for arbeidskraft. Vi har ikke dekket opp det vi har. Vi opplever forskjell på distrikt og by. I distriktene er det kanskje en større utfordring å få arbeidskraft enn i byene. For oss er det sånn at mange av de som bor i våre regioner, studerer i byene og blir gjerne værende igjen i byene og ha jobb i byene. Og så er vi veldig opptatt av å få dem tilbake igjen, for vi ønsker den kompetansen som de har gjennom den utdannelsen de har. Vi vil veldig gjerne ta imot nyutdannede, men utfordringen er at de ønsker å bo i Oslo eller andre store byer etter endt utdanning. Det er en utfordring for næringslivet i distriktene og regionene rundt. For det er mulig som nyutdannet å få gode jobber og få god erfaring, hvis man er villig til å flytte litt ut av de store byene, tenker jeg da. Og ellers så jobber vi jo mye som alle her er innpå, vi jobber mye med å bidra til attraktivitet i lokalsamfunnene, det er noe av det viktigste vi kan holde på med. Utover det å fortsette å drive banken, så er jo det en del av oppgaven vår. Og i det så ligger det også mye samarbeid med skoler. Ungt entreprenørskap er jo noe som vi virkelig syns er verdifullt å jobbe videre med. Det bidrar til at ungdommene forstår hva det er, hvilke muligheter det er framover, og ikke minst lære noe om personlig økonomi som de har behov for. For en del år tilbake var jeg selv ute på videregående skoler og gjennomførte Ungt Entreprenørskap. Det var overraskende hvor lite de som går på videregående skole kjenner til hva som er muligheter i arbeidslivet, og hvor lite de kjenner til personlig økonomi. Det fikk jeg erfare på kroppen, og det tror jeg er kjempeviktig å jobbe videre med Ungt Entreprenørskap som et eksempel.

Stein Vidar Loftås: Så sparebankene bidrar, har bidratt i 200 år etter hvert, og vi ønsker å bidra enda mer. Da tror jeg kanskje at vi har en statssekretær med oss her. Sitter hun på første rad? Velkommen opp, Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, for å være helt korrekt. Og Hanne, vi ønsker å bidra mer, har jeg sagt.

Hanne Karoline Kræmer: Ja, det ønsker vi. Vi hadde jo et møte med ministeren i går, og Line var også med, rundt Ungdomsløftet. Og vi tenker jo det at istedenfor å lage et eget opplegg fra SpareBank 1-bankene ved siden av Ungdomsløftet, så ønsker vi å bidra inn i Ungdomsløftet. Og det var også budskapet vårt i møtet i går. Alle SpareBank 1-bankene i alliansen har lyst til å bidra. Vi er den første fra finansnæringa som melder oss på. For vi har tro på Ungdomsløftet, og vi har tro på at vi kan bidra til å skape både mer robuste lokalsamfunn, og ikke minst bidra til at de unge får arbeidserfaring. Så vi har meldt oss på, og det har ministeren og statssekretæren sagt at det ønsker vi at dere gjør.

Stein Vidar Loftås: Ja, Line, her får du en helt ny næring inn, og det er ikke bare kompetanse og erfaring, men jeg vet at de har penger òg.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Hva tenker du om det?

Line Eldring: Vi er utrolig glad for at dere vil være med i Ungdomsløftet, så dere er hjertelig velkommen. Og dere har noe å bidra med som representerer en litt annen næring enn de som allerede er inne. Og det langvarige, altså tradisjonen og arbeidet dere har ut mot lokalsamfunnet er gull verdt i denne sammenhengen. Så dette vil være et løft for Ungdomsløftet, uten tvil. Så hjertelig velkommen!

Stein Vidar Loftås: Det er hyggelig å høre. Skal vi signere?

Jan-Frode Janson: Bare en liten kommentar, jeg syns også Julia hadde et godt poeng rundt at det er fint med avtaler og det å signere er bra, og dette her er et tydelig signal for oss, men det hva vi gjør er avgjørende. Og det har jo vært nevnt en del ting. Det har vært mye snakk om sommerjobber, og det har vært tilbud til høyt utdannede. En annen side er jo det vi gjør i dag mot lærlinger. Vi blir årets lærlingbedrift i Trøndelag. Det forbindes gjerne ikke med bank, men vi ble faktisk det i forhold til de som har drevet med kontorfag, med service. Så det å legge handling bak viktige avtaler her, det er vi i hvert fall veldig i modus for å gjøre. Og ja, vi kommer med penger, men vi kommer også med helhjerta innsats!

(latter)

Stein Vidar Loftås: Da skal vi rett og slett …

(avbrutt av applaus)

Stein Vidar Loftås: Mens de er i godlune, så skal vi sikre oss signaturene, Line.

Hanne Karoline Kræmer: Vi kan også nevne det at SpareBank 1 Østlandet er jo ikke til stede her i dag, men skal også signere avtalen.

Stein Vidar Loftås: SpareBank 1 Østlandet skal også signere, og det betyr at alle de 12 bankene i SpareBank 1-alliansen har forpliktet seg til dette. Det er bra.

Line Eldring: Tusen takk! Da får jeg dem med til departementet.

Stein Vidar Loftås: Da var det gjort. Da gjenstår det bare å si tusen takk for at dere var med oss! Tusen takk til dere som fulgte oss ute på strømmen! Ha en fortsatt fin Arendalsuke.

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, det var debatten om unge og utenforskap. Og det endte jo lykkelig, holdt jeg på å si. Fordi at finansbransjen da har signert på Ungdomsløftet til regjeringen. Og da har kasta sin hatt inn i ringen og skal gjøre det de kan for å bidra. Og så er det mange andre som har gjort akkurat det samme. Dette er vel et klassisk område der ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og motivasjonen, den er lett å forstå. Vi trenger flere unge i arbeid, og så er det greit å minne om at dette handler først og fremst om enkeltmennesker. Ingen har godt av å være i utenforskap. Men også i et samfunnsmessig perspektiv er det slik at flere er i jobb, det betyr færre på ytelser, og det betyr at vi får dekt de behovene samfunnet har totalt sett. Finansbransjen har altså hengt seg på, og alle dere som måtte høre på dette, se på dette og tilhører andre bransjer, dere er hjertelig velkommen til å være en del av løsningen dere også.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.