Bærekrafts- og beredskapsbarometeret 2026 viser at Nord-Norge fortsatt befinner seg i en mellomfase der bærekraft oppleves som viktig, uten at dette i tilstrekkelig grad er integrert i befolkningens hverdagsvalg eller i strategiske beslutninger i bedrifter og kommuner.
De viktigste hovedfunnene
Bærekraft oppleves som viktig i Nord-Norge, men preger i liten grad hverdagsvalg og strategiske beslutninger. Her kan du lese de viktigste hovedfunnene fra Bærekrafts- og beredskapsbarometeret 2026.
Undersøkelsen viser tre sentrale funn:
Bekymring uten prioritering: Befolkningen er i stor grad bekymret for konsekvensene av klimaendringer og naturtap, men færre enn tidligere peker på klimaendringer som den største samfunnsutfordringen. Utviklingen over tid viser også at færre mener Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen, og at eget forbruk har betydning for klimaendringene. Selv om mange fortsatt uttrykker vilje til å bidra til omstillingen, er det i praksis få som rapporterer om betydelige endringer i hverdagen de siste 12 månedene. Mange har likevel gjennomført tiltak, men for flertallet er økonomi den viktigste motivasjonen, snarere enn hensynet til klima og miljø. Gapet mellom klimaholdninger og prioriteringer indikerer at det kan være behov for holdningsendringer i deler av befolkningen, slik at flere øker sitt bidrag til redusert klimapåvirkning.
Tilbud uten etterspørsel: Mange bedrifter mener de tilbyr klimavennlige produkter og tjenester, men at etterspørselen fra kundene uteblir. Samtidig oppgir en stor andel av befolkningen at de ønsker produkter og tjenester som tar hensyn til bærekraft, men opplever at det er vanskelig å finne slike alternativer. Dette viser et tydelig behov for gode merkeordninger og bedre informasjon, slik at flere forbrukere kan ta bærekraftige valg. Samtidig må både forbrukere og bedrifter i større grad enn i dag prioritere bærekraftige produkter og tjenester. Uten en tydeligere etterspørsel svekkes insentivene for bedriftene til å satse videre på klimavennlige løsninger.
Risiko uten respons: Til tross for at en betydelig andel av bedriftene anerkjenner klima- og naturrisiko, gir dette begrenset utslag i konkrete strategiske valg og endringer i forretningsmodeller. Omstillingen drives i stor grad av eksterne faktorer som lønnsomhet, krav og reguleringer, snarere enn av strategiske prioriteringer. De siste årene har krav til bærekraftsrapportering og vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser bidratt til å løfte bærekraft høyere på agendaen. Samtidig påvirker kravene ulike bransjer og bedrifter av ulik størrelse på forskjellige måter.
Samlet sett peker funnene på at bærekraft får stor oppmerksomhet, men at dette i begrenset grad påvirker prioriteringer og beslutninger i praksis. Skal omstillingen skyte fart, vil det være behov for økt etterspørsel etter bærekraftige løsninger, tydeligere prioriteringer og sterkere strategisk forankring på tvers av samfunnsaktører. Økonomiske insentiver vil også være viktige for å stimulere til endring.
Klimaholdninger
Blant befolkningen i Nord-Norge er bekymringen for konsekvensene av klimaendringene fortsatt høy, men utviklingen siden 2023 viser at færre mener klimaendringer er den største samfunnsutfordringen i dag. Samtidig er det færre enn tidligere som mener at eget forbruk har betydning for klimaendringene. Nesten seks av ti oppgir at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig, men denne andelen har gått noe ned siden 2023.
Sammenlignet med resten av landet er innbyggerne i Nord-Norge mindre tilbøyelige til å mene at klimaendringer er den største samfunnsutfordringen, og at eget forbruk har betydning for klimaendringene. De er også i større grad usikre på om klimaendringene er menneskeskapte.
Til tross for at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene for 2030, mener bare tre av ti at landet tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen. Samtidig mener sju av ti at Norge bør ta et større ansvar for å bevare naturen. Begge andelene er omtrent uendret fra 2025, men andelen som mener Norge gjør for lite for å redusere klimapåvirkningen, er lavere enn i 2024. Denne andelen er også lavere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Drøyt sju av ti er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur. Andelen har gått noe ned siden 2023. Rundt halvparten ser samtidig på naturtap som en risiko for eget hverdagsliv.
Strategi og målsettinger
Fire av ti bedrifter i Nord-Norge vurderer bærekraftsarbeid som strategisk viktig i stor grad, men andelen har gått gradvis ned siden 2023. Også andelen bedrifter med konkrete mål for utslippskutt har falt noe, og utgjør 34 prosent i årets måling. Flere bedrifter enn tidligere utarbeider klimaregnskap, men fortsatt gjelder dette bare 22 prosent av virksomhetene. Én av fire bedrifter har gjort endringer i forretningsmodellen som følge av klimaendringer.
Blant kommunene i landsdelen har én av tre konkrete mål for utslippskutt, og nær én av fire utarbeider klimaregnskap. Én av fire kommuner har gjort endringer i tjenestemodellen som følge av klimaendringer, tilsvarende andelen blant bedriftene. Dette tyder på at bedrifter og kommuner i Nord-Norge ligger på et relativt likt nivå når det gjelder det strategiske arbeidet med bærekraft. Samtidig ligger kommunene i landsdelen et stykke bak kommuner i resten av landet.
56 prosent av bedriftene i Nord-Norge har konkrete mål knyttet til likestilling, inkludering og mangfold. Dette er en lavere andel enn i resten av landet.
Bærekraftig forbruk
De fleste innbyggerne i Nord-Norge oppgir at de i liten eller varierende grad har gjort endringer i hverdagen for å redusere egen klimapåvirkning de siste 12 månedene. Bare én av ti har i stor grad gjennomført slike endringer, mens knapt fire av ti har gjort det i noen grad. Det innebærer at halvparten i liten grad har endret egne vaner for å redusere klimapåvirkningen.
Samtidig oppgir mange at de har gjennomført enkelttiltak, særlig for å redusere matsvinn. Mange har også reparert klær og utstyr fremfor å kjøpe nytt, handlet brukte varer, redusert strømforbruket eller gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole.
Den vanligste motivasjonen for å redusere forbruket er hensynet til egen økonomi. De som først og fremst gjennomfører tiltak av hensyn til klima og miljø, har generelt gjort flere tiltak enn dem som reduserer forbruket av økonomiske årsaker.
Tre av ti bedrifter oppgir at de i stor eller svært stor grad kjøper inn brukte gjenstander og resirkulerte råvarer til drift. Samtidig svarer 45 prosent at de i stor grad har gjennomført tiltak for å redusere matsvinn. Et klart flertall av kommunene gjør i ulik grad tiltak for å redusere matsvinn, mens innkjøp av brukte gjenstander til drift er mindre utbredt.
Begge praksisene er mindre utbredt i Nord-Norge enn i resten av landet.
Eiendom og energitiltak
Nesten åtte av ti innbyggere i Nord-Norge oppgir at de er bekymret for høyere strømregninger. Dette er en økning fra 2025 og en høyere andel enn i resten av landet. Samtidig svarer sju av ti at strømforbruk er en viktig faktor ved kjøp av bolig.
Energieffektivitet er også viktig for mange boligeiere. Rundt fire av ti oppgir at de sannsynligvis vil gjennomføre energitiltak i egen bolig i løpet av de neste tre årene. Dersom de har behov for råd om slike tiltak, vil de fleste søke informasjon på nettet.
Blant bedriftene svarer én av fire at de i stor grad vektlegger bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler.
Tilbud og etterspørsel
Bedriftene opplever fortsatt en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Rundt fire av ti bedrifter oppgir at de i stor grad tilbyr slike produkter og tjenester, mens bare to av ti mener kundene i stor grad etterspør dem.
Samtidig oppgir mange forbrukere at de velger bærekraftige alternativer når det er mulig. Denne motsetningen mellom bedriftenes opplevelse av etterspørselen og forbrukernes egne vurderinger har også kommet til uttrykk i tidligere undersøkelser. Drøyt halvparten sier at de velger miljømerkede og etisk produserte varer når de har mulighet til det, og litt under halvparten foretrekker leverandører som tilbyr klimavennlige varer og tjenester.
Det er mindre vanlig å se etter klesmerker som ivaretar klima- og arbeidsforhold. I 2026 oppgir en større andel enn tidligere at de ikke gjør dette. Sju av ti foretrekker varer og tjenester som er produsert lokalt, og denne preferansen er sterkere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Blant dem som sparer i fond eller andre spareprodukter, oppgir én av fem at bærekraft er viktig når de velger hvor de skal plassere pengene.
Drøyt fire av ti forbrukere sier at de er villige til å betale mer for bærekraftige produkter og tjenester. Samtidig oppgir like mange at de ikke har råd til å velge slike alternativer. Sju av ti mener det er vanskelig å finne ut om produkter og tjenester er produsert på en bærekraftig måte, og mer enn fire av ti mener utvalget er for dårlig.
Én av fire nordnorske bedrifter er i stor grad villige til å betale mer for produkter og utstyr som kan bidra til å redusere klimapåvirkningen. Betalingsviljen er samtidig lavere enn blant bedrifter i resten av landet. Kommunene fremstår gjennomgående som mindre betalingsvillige, og oppgir i liten eller varierende grad at de er villige til å betale mer for klimavennlige produkter og tjenester.
Drivere og barrierer for grønn omstilling
Etterspørsel fra kunder, krav fra myndigheter og lønnsomhet er de viktigste driverne for grønn omstilling i næringslivet. Samtidig er økonomi den viktigste barrieren, slik den også har vært i tidligere år. For kommunene er myndighetskrav den klart viktigste drivkraften, mens økonomiske begrensninger utgjør den største utfordringen.
Bedriftene stiller fortsatt i noe større grad krav om bærekraft enn de selv møter fra kunder og samarbeidspartnere, selv om forskjellen er mindre i 2026 enn tidligere år. Knapt tre av ti bedrifter oppgir at de i stor grad stiller bærekraftskrav til leverandører eller samarbeidspartnere, mens under én av fire i stor grad mottar tilsvarende krav fra kunder eller samarbeidspartnere.
For kommunene er krav i anskaffelser og til leverandører et viktig virkemiddel i arbeidet med bærekraftig omstilling. Et klart flertall stiller slike krav til leverandører og samarbeidspartnere. Samtidig er denne praksisen mindre utbredt i kommuner i Nord-Norge enn i kommuner ellers i landet.
I befolkningen er sju av ti bekymret for prisøkninger som følge av grønn omstilling. Denne andelen er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Fremtidsutsikter og kompetanse
Drøyt én av tre bedrifter i Nord-Norge vurderer bærekraft som en finansiell risiko, og andelen har økt noe siden 2024. Samtidig tror et flertall at klimarisiko ikke vil få vesentlig betydning for virksomheten de neste fem årene, verken når det gjelder lønnsomhet eller investeringsnivå. Forventningene er mer positive når det gjelder etterspørselen etter egne varer og tjenester. Nesten fire av ti bedrifter forventer økt etterspørsel i årene som kommer.
Rundt én av tre bedrifter og to av ti kommuner opplever i stor grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft.
Hver fjerde bedrift tror at kunstig intelligens i stor grad vil bidra til økt lønnsomhet de neste 12 månedene. Blant kommunene er det drøyt to av ti som forventer at kunstig intelligens vil ha en positiv effekt på kommuneøkonomien i samme periode.
Bedriftene i Nord-Norge vurderer i begrenset grad naturtap som en risiko for egen virksomhet. Samtidig er andelen som gjør det høyere enn i resten av landet. Også kommunene vurderer i begrenset grad at naturtap utgjør en risiko for næringslivet og innbyggerne i kommunen.
To av ti yrkesaktive og studenter i Nord-Norge oppgir at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver. Én av fire tror at kunstig intelligens vil bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig i fremtiden. Samtidig er det like mange som frykter at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av kunstig intelligens. Én av ti er bekymret for at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av det grønne skiftet.
Les mer: Hver fjerde bedrift venter at KI løfter lønnsomheten
Les mer: KI bekymrer arbeidstakerne mer enn det grønne skiftet
Ekstremvær og naturskader
De siste årene har mange blitt rammet av ekstremvær. Til tross for dette har andelen som er bekymret for naturskader på egen bolig vært stabil siden 2024. Tre av ti oppgir at de er bekymret.
Også blant bedriftene er bekymringen relativt lav. Hver fjerde bedrift er i stor grad bekymret for at naturskader kan påvirke den daglige driften, mens seks av ti i liten grad er bekymret. Knapt én av fire kommuner oppgir at de i stor grad er bekymret for at naturskader skal påvirke den daglige driften.
Det er stor variasjon i hvor godt forberedt bedriftene er på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær. Få kommuner oppgir at de i liten grad er forberedt, men kommunene i Nord-Norge fremstår som mindre rustet til å håndtere ekstremvær enn kommuner i resten av landet.
Bærekraftsindeksen for bedrifter
Bedriftene i Nord-Norge oppnår i gjennomsnitt 44 av 100 mulige poeng på bærekraftsindeksen. Dette er på nivå med bedrifter i resten av landet. Skåren er høyest blant bedrifter innen jord- og skogbruk, etterfulgt av reiseliv og servering. For øvrige bransjer er forskjellene små.
Store bedrifter oppnår gjennomgående høyere skår enn mindre virksomheter. Bærekraftsindeksen er basert på svarene i undersøkelsen og gir en indikasjon på hvor systematisk bedriftene arbeider med bærekraft, og hvor godt rustet de er for en bærekraftig omstilling.
Bærekraftsindeksen
Bærekraftsindeksen er et samlemål fra 0 til 100, basert på bedriftenes svar i undersøkelsen. Den viser hvor systematisk bedriftene arbeider med bærekraft, og hvor godt rustet de er for omstilling. Indeksen sier ikke i seg selv hvor bærekraftige bedriftene faktisk er. Bedriftene i Nord-Norge oppnår i gjennomsnitt 44 poeng.
Beredskap og samfunnssikkerhet
Over seks av ti innbyggere i Nord-Norge mener at de er forberedt på å klare seg selv i én uke dersom kritiske samfunnsfunksjoner som strøm, vannforsyning eller betalingsløsninger svikter.
Bedriftslederne i landsdelen ser i større grad virksomheten som en del av den norske totalberedskapen enn bedriftsledere ellers i landet. Fire av ti oppgir at dette i stor grad gjelder deres bedrift. Samtidig sier tre av ti at de i stor grad er forberedt på å håndtere alvorlige hendelser som langvarige strømbrudd, digitale angrep eller svikt i leveranser.
Kommunene fremstår som bedre forberedt. Nesten halvparten oppgir at de i stor grad er rustet til å håndtere alvorlige hendelser, mens bare et fåtall svarer at de i liten grad er forberedt.
Én av fire bedrifter i landsdelen mener at hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap er relevante for investeringer, innkjøp og forretningsstrategi. 15 prosent av bedriftene har gjennomført en helhetlig risikovurdering og oppdatert beredskapsplanene det siste året, inkludert øvelser med eksterne aktører. Blant kommunene er andelen betydelig høyere. Her oppgir 76 prosent at de har gjennomført slike vurderinger og tiltak.
Fire av ti innbyggere har tillit til at kommunen er forberedt på å håndtere krisesituasjoner. En større andel har tillit til at myndigheter, næringsliv og frivillige aktører vil samarbeide godt ved en alvorlig krise. Samtidig oppgir drøyt én av tre kommuner at disse aktørene i stor grad er forberedt på å samarbeide i en slik situasjon.