Stein Vidar Loftås: Det er 29 år siden det aller første konjunkturbarometeret for Nord-Norge ble utgitt. I denne episoden skal vi ta for oss de viktigste hovedfunnene fra årets barometer. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Ja, Nord-Norge står overfor store utfordringer. Med en presset kommuneøkonomi og en i hvert fall sårbar byggenæring. Samtidig er det fallende torskekvoter, folkene våre begynner å bli gamle, og vi mangler arbeidstakere. Så må vi ikke glemme at Nord-Norge også har store muligheter. Det skal vi snakke om nå, og nå har vi med oss konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer.
Velkommen til oss, Hanne!
Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha for det!
Stein Vidar Loftås: Dere legger altså frem – eller: Vi legger frem Konjunkturbarometeret for Nord-Norge – igjen. Hvorfor trenger man et konjunkturbarometer for Nord-Norge?
Hanne Karoline Kræmer: For det første vil jeg si at det gir fakta og innsikt. Men skal jeg svare med én setning, så må det bli det at det gjør det enklere å prioritere, både når det gjelder muligheter, og ikke minst de utfordringene som vi har.
Stein Vidar Loftås: Så kort, og likevel så bredt.
Hanne Karoline Kræmer: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Så har vi årets barometer, og det favner utrolig mye. Det ligger selvfølgelig åpent ute for alle til å lese, og det håper vi at de fleste gjør. Men er det noe som overrasker deg av det som kommer frem i årets utgave?
Hanne Karoline Kræmer: Jeg har jo lest barometeret i 29 år, så jeg er egentlig ikke så veldig overrasket.
Stein Vidar Loftås: Sett det meste?
Hanne Karoline Kræmer: Tja, sett mye, i hvert fall. Men skal jeg likevel påpeke noe, så må det være det at så mange som 66 prosent av kommunene våre har opplevd klimarelaterte hendelser. Og det er mer enn snittet for øvrig i landet, og det synes jeg er litt foruroligende.
Stein Vidar Loftås: Det er et poeng, det. For man hører jo liksom om alle andre plasser. Og vi hører kanskje egentlig ikke så mye om det som skjer i Nord-Norge på dette området.
Hanne Karoline Kræmer: Nei.
Stein Vidar Loftås: 66 prosent. To tredjedeler.
Hanne Karoline Kræmer: Ja.
Stein Vidar Loftås: En negativ overraskelse kan man kanskje slå fast der. Hvis vi skal holde oss på den negative siden, så slås det også frem at Norge nå får en enda, eller man kan si en stadig viktigere rolle, både for EU og for Nato. Og det handler om geopolitikk og den usikre geopolitiske situasjonen. Er det her kun fordi vi er så nært Russland, eller?
Hanne Karoline Kræmer: Det er vel egentlig beliggenheten vår i stort. Det er geopolitisk usikkerhet som er knyttet til nordområdene, Svalbard, ressursene våre ... Og så ser vi jo også at Kina har et sterkt fokus på nord. Og de er også en viktig brikke når det gjelder usikkerheter. Og så er det jo sånn at Russland helt klart er hovedårsaken, og kanskje spesielt nå når Sverige og Finland også er blitt medlemmer av Nato.
Stein Vidar Loftås: Det styrker oss på en måte, men tiltrekker oss kanskje feil oppmerksomhet på den andre siden. Ja, vi er populære, kan man si, for de gale årsakene må man kanskje legge til... Vi skal snakke litt mer – egentlig kunne vi snakket en hel episode bare om det som går bra. Det burde man kanskje ha gjort. Men hvis du ser på eksportnæringene i Nord-Norge: Det har du nevnt i kvartalsrapportene fra SpareBank 1 Nord-Norge stadig vekk. Nord-Norge nyter godt av en svak kronekurs. Turistene kommer. Det er fullt, vil jeg si. I hvert fall i Tromsø by er det det. Fordi det er billigere å feriere i Norge. Coolification trekker også folk nordover. Så ser vi at fiskerinæringen, som på den ene siden kanskje treffes av klimaendringene ved at torskefisket trekker lenger nordover, men så kommer det nye arter inn. Så det virker nesten som at vi har mer fordeler av de endringene som skjer, enn ulemper. Er det sånn?
Hanne Karoline Kræmer: Det virker i hvert fall sånn at det aller meste også har en oppside for oss. Men det betyr jo ikke at vi skal sko oss på det. Mange mener jo for eksempel at høyere inntekter fra gass, bør føre til at vi bruker mer penger på Ukraina. Når det gjelder klimaendringene, så er fordelene, om man skal snakke om det, midlertidig. Vi kommer til å få svi like mye som alle de andre på at vi ikke klarer å gjøre noe med det. Det samme gjelder jo kronekursen. Vi trenger en balanse. Ellers så vil det før eller siden ramme oss også.
Stein Vidar Loftås: Om det er en fordel, så er det i hvert fall forbigående. Det er nesten fælt å snakke om sånne ting som fordeler, men det er jo merkelige konsekvenser av det. Men du peker på klimaendringene, og vi vet at du allerede har sagt at 66 prosent av kommunene har hatt naturskadehendelser, og vi vet at 2024 blir et rekordår når det kommer til registrerte naturskader i Nord-Norge. Jeg tror konjunkturbarometeret sa 31.000 skader eller der omkring. Været blir verre og verre, og så ser vi at vi har kommuner som på en måte ikke tar høyde for dette, og man bygger fortsatt på plasser man ikke burde ha drevet med bygging. Er vi for lite bevisst på de endringene hvis det treffer oss?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, kan vi si. Underlig nok, og i altfor stor grad. Men jeg tror at det vil endre seg. Både tror og håper. Etter hvert så blir det for eksempel svært dyrt eller kanskje umulig å få forsikret bygg som ligger utsatt til. Så er det jo også her sånn at penger trolig vil drive utviklingen. Så det er utrolig viktig at kommuneplanleggingen og styringsdokumentene oppdateres i tråd med det som vi ser rundt oss.
Stein Vidar Loftås: Der er ikke vi våkne nok ennå?
Hanne Karoline Kræmer: Ikke ennå.
Stein Vidar Loftås: Nei, vi får håpe at de som trenger å vite det, hører på denne podkasten, blant annet. En annen ting – hvis vi holder oss på klimasiden – det er jo fiskerinæringen. Og igjen, den gjør det utrolig bra. Og så er det, hva skal man si ... Man har ropt litt sånn ulv, ulv, fordi at man har sett sykdommer komme, man har fått høyere temperatur i havet, så har grunnrenteskatten kommet. Likevel så har de gode marginer, og det ser ut som de klarer seg veldig godt. Har det vært ulv, ulv her, eller?
Hanne Karoline Kræmer: Dette er jo først og fremst en næring som drives effektivt og godt. Og selv om de kritiseres for blant annet fiskehelse, så er det en seriøs og solid næring. Som du påpeker leverer utrolig sterkt, også målt i produsert kilo. Det er, og har vært, kjempestor etterspørsel etter norsk laks, og det har vært betalingsvillighet for laksen. Så det er helt klart at kronekursen er gunstig når man selger i dollar og i euro, men vi må også huske på at næringen samtidig rammes når det gjelder varer som de må kjøpe fra utlandet i utenlandsk valuta.
Stein Vidar Loftås: For det gjør de?
Hanne Karoline Kræmer: Det gjør de.
Stein Vidar Loftås: Det er lett å fokusere på at de bare tjener mer penger på det de selger, men det har en tosidig konsekvens. Hvis vi skal fortsette å snakke om fiskerinæringen, så vet vi at det i 2025 er røde flagg. Spesielt fordi kvotenedgangene er blitt så enormt store. Torskekvotene er vel ned 25 prosent, tror jeg det nettopp var bestemt. Hvis du ser på hvordan dette kommer til å slå ut både for næringen og for Nord-Norge, da: Er det fiskeflåten som må ta støyten for dette, mens resten ikke merker det? Frykter du for ringvirkningene?
Hanne Karoline Kræmer: Det er helt klart at dette vil ramme flere enn bare fiskerne. Både fiskemottak, meglere og næringen i randsonen av fiskerinæringen vil merke det. Så får vi håpe at det er forbigående. Men det er også sånn at den naturlige produksjonen av nye generasjoner torsk har bedret seg de siste årene. Men det er enda noen år til at disse generasjonene kan fiskes på. Og dersom vi da forvalter det både bærekraftig og er fornuftige, så vil jo dette være en næring som vil vare evig. Men vi må legge vekt på at vi ikke tar ut mer enn det vi klarer å reprodusere.
Stein Vidar Loftås: Sånn vil det være med bestander: De svinger kanskje naturlig – det får vi iallfall håpe, da. Og det får vi kanskje ikke svar på før det er gått noen år.
Hanne Karoline Kræmer: Det vil antakelig gjøre det.
Stein Vidar Loftås: Nå hører jeg at vi snakker mye om utfordringene, men vi skal komme tilbake til oppsidene. Men bygg- og anleggsnæringen er en annen næring som har fått seg en kraftig kilevink. De har egentlig ikke kommet seg helt på beina igjen etter pandemien på grunn av renter og så videre. Det her er en stor næring i Nord-Norge, 21.000 årsverk i 2023. Hvilke ringvirkninger har det for resten av samfunnet vårt at denne næringen ikke er oppe i full fart?
Hanne Karoline Kræmer: Det er helt klart at alle store næringer har store ringvirkninger. Så også her må vi jo håpe at hjulene kommer raskt i gang. Jeg tror jo det at vi vil se en positiv reaksjon så snart Norges Bank setter ned renten. Ikke fordi at et lite rentekutt har så mye å si i seg selv, men fordi at det da vil være et signal om at vi ser bedre tider, vi går bedre tider i møte. Og så er det jo en annen utfordring som vi også kan komme til å oppleve når det gjelder denne næringen, og det er jo mangel på fagfolk. Det er det flere aktører i næringen som påpeker. Vi har vært helt avhengig av fagfolk fra Polen, Baltikum og flere andre land, og de har kommet til Norge fordi lønningene har vært gode. Nå er kronen så svak at de får relativt mye lavere lønn enn tiden før for eksempel pandemien, så spørsmålet er: Kommer de tilbake? Og hvis ikke, har vi da nok folk til å ta unna den økningen som vi ser for oss kanskje kommer i nybygg? Og det er jeg veldig spent på.
Stein Vidar Loftås: Men siden du nevner rentenedgang som en utløsende faktor… Du er banksjef: Når kommer den rentenedsettelsen?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, den som kunne ha spådd det, altså. Det er vanskelig å si. Noen tror før jul. Ida sier etter jul – i mars. Akkurat nå så holder jeg vel kanskje mer enn knapp på ho Ida.
Stein Vidar Loftås: Men du tror den kommer til å gå ned?
Hanne Karoline Kræmer: Jeg tror det.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Hanne Karoline Kræmer: Jeg tror det.
Stein Vidar Loftås: Et klart signal der, det får vi være glade for. Og for ordens skyld, når du sier Ida, så snakker du om Ida Wolden Bache?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, det gjør jeg.
Stein Vidar Loftås: Sentralbanksjefen, så har vi plassert henne også. Nordnorske kommuner og kommuneøkonomien er dårlig over hele landet i skrivende stund. Men hvis vi ser på 2023, så har Nord-Norge 80 kommuner, og 48 av dem hadde negativt driftsresultat. Og vi vet at mange av disse kommunene sliter også inn i 2024. Sett med dine øyne, hva er tilstanden i kommuneøkonomien i Nord-Norge, og hva er det vi trenger – om noe – for å få dette her på beina igjen? For vi trenger jo det, vi trenger at kommunene fungerer.
Hanne Karoline Kræmer: Ja, definitivt. Ja, det er som du sier, kommunene sliter. Det har vi sett. Og de er egentlig blitt truffet av en perfekt storm, hvis man kan si det sånn. For det er høyere rente, det er lavere inntekter, de har fått flere oppgaver, og det er færre arbeidsføre mennesker. Og det betyr at kommunene må justere seg og ta inn der de kan. Og samtidig så er det jo sånn at vi har et kjemperikt land, staten Norge, som kanskje da må innse at dersom tjenestetilbudene rundt omkring skal opprettholdes, så må de gjøre noe med det. Dårlig økonomi vil også kunne skape et skille mellom kommunene seg imellom. Det vil påvirke attraktiviteten til den enkelte kommune. Og vi vet i tillegg at det er en stor kamp om arbeidskraften. Så det betyr at det kan bli en hemsko for de som har dårlig råd. Så jeg er egentlig veldig spent på hva politikerne tenker å gjøre med det her.
Stein Vidar Loftås: Vi vet at nesten 50 av 80 nordnorske kommuner sliter med økonomien. Kan det her være direkte en drivkraft for at mennesker forlater landsdelen, slik du ser det?
Hanne Karoline Kræmer: Absolutt.
Stein Vidar Loftås: Hanne, vi skal snakke litt om utenforskap. Og igjen kjenner jeg at jeg graver meg ned i det negative – jeg sa vi skulle ha et fokus også på det positive. Men vi har en altfor høy andel av de unge som er utenfor arbeidslivet. Og det gjelder for så vidt hele landet. Fra 2017 til 2022 har vi hatt en liten dipp i riktig retning, men utenforskapet er spesielt høyt fortsatt i Nordland. I konjunkturbarometeret peker dere også på viktigheten av å jobbe med utenforskap. Hvorfor er dette viktig?
Hanne Karoline Kræmer: Det er flere grunner til det. Først og fremst så er det jo hensynet til den enkelte. Det er ikke bra for noen å havne i utenforskap. Deretter så trenger vi jo alle de menneskene som vi har i nord, og vi trenger dem i jobb. Ikke bare i nord – men i hele landet. Dette er da en trippeleffekt: Enkeltmennesket vil få det bedre, landet vil få mer arbeidskraft, og kostnadene går ned. Hvis vi får alle i jobb, så vil jo dette være et kinderegg.
Stein Vidar Loftås: Så er selvfølgelig 1.000-kronersspørsmålet: Hvordan gjør vi det?
Hanne Karoline Kræmer: Ja…
Stein Vidar Loftås: Der er det selvfølgelig verken bare SpareBank 1 Nord-Norge eller det offentlige Norge som skal jobbe med det, men dette er et klart signal: For mange mennesker utenfor er faktisk direkte dårlig økonomi. I tillegg til at det er kjipt for mennesket selv. Det er flere andre temaer i konjunkturbarometeret som vil kunne påvirke attraktiviteten til landsdelen vår. Presset kommuneøkonomi gjør at det kuttes i tjenestetilbudet. Det blir mindre attraktivt å bosette seg i kommunene, som du allerede har vært inne på. Men så er det denne befolkningsutviklingen som vi har vært opptatt av i Nord-Norge i verden og på Kunnskapsbanken lenge. Det slås fast at det ikke er unikt for Nord-Norge. Man ser en lignende trend i alle distriktskommunene i landet. Og distriktskommunene er jo egentlig synonymt med de minste kommunene. Den innsikten vi har, hvordan kan den bidra til å møte de demografiske utfordringene som vi ser?
Hanne Karoline Kræmer: Først og fremst er det slik at vi har ganske klare indikasjoner på hva som må på plass for at folk skal se sin fremtid nord. Så tror jeg vi må være så ærlige å si at enkelte steder vil oppleve ytterligere fraflytting. Det betyr at vi må jobbe mer med å skape solide bo- og arbeidsregioner.
Stein Vidar Loftås: Og da tenker du rundt byene og de store stedene?
Hanne Karoline Kræmer: Ja. Altså færre og større steder. Så ærlig tror jeg at vi må tørre å være, og vi må tørre å si det. Men mest av alt så vil jeg trekke frem, og det har jeg påpekt før, at vi må gå fra ord til handling – og ikke sette inn flere tiltak som ikke virker.
Stein Vidar Loftås: For det kan man faktisk slå fast at man har gjort: Vi har gjort undersøkelser som viser at dette med nedskrivning på studielån, for eksempel det virker på de som allerede er der, men det tiltrekkes ikke nye folk.
Hanne Karoline Kræmer: Ja, helt riktig.
Stein Vidar Loftås: Nei, det er et godt råd. Og fra ord til handling, det kan kanskje ikke sies nok. Vi skal bikke litt over igjen til det grønne. Bærekraft er jo et tema som har vært viktig og løftet frem over mange år, og så har vi sett at det har vært en dalende interesse for det de siste årene. Trolig fordi man har hatt nok med krig og rente og andre problemer, da. Så er det slik at Nord-Norge er en relativt betydelig aktør innen olje og gass, i tillegg til at vi kjenner på andre naturressurser, så tjener vi penger der også. Hvordan klarer vi i fremtiden som kommer nå, vi nærmer oss jo 2030, hvordan klarer vi å balansere den rollen med behovet vi har for grønn omstilling og grønn industrivekst?
Hanne Karoline Kræmer: Vi er vel alle enige og forstår at utslippene må ned. Det er både Norge og Nord-Norge forpliktet til gjennom Parisavtalen. Det betyr ikke at vi ikke skal produsere olje og gass. Men vi må få mer kontroll på utslippene vi har, for eksempel ved karbonfangst. Så er det jo også sånn at Nord-Norge har mye innestengt kraft. Den kan benyttes til at vi produserer annen type grønn energi, det være seg hydrogen, ammoniakk eller for den saks skyld metanol. Men vi er nødt til å være smarte og hele tida tenke helhet. I øyeblikket så er det jo for mye som er uavklart. Også når det gjelder bruk av areal, vern av naturen og så videre.
Stein Vidar Loftås: Mange hensyn som skal balanseres. Ja, og så har vi kanskje en liten trøst å finne i at vi allerede har sagt at demografien, utfordringene vi har i nord, det kan vi finne mange andre steder. Ikke bare i Norge, faktisk også i andre land i den vestlige verden. Det samme gjelder dette med grønn omstilling og grønn industri. Er vi for opptatt av å finne opp kruttet på hvert vårt nes, og burde vi ha samarbeidet mer, og i så fall: Hvordan kan vi gjøre det?
Hanne Karoline Kræmer: Da vil jeg egentlig gjenta det som jeg har sagt om helhet: Vi må ha planer med sammenheng, og så må vi la grensen, enten det er mellom nord og sør eller for den saks skyld mellom Norge og Sverige, begrense oss så lite som mulig. Så er det dumt å finne opp hjulet på hvert vårt nes. Vi må lære av hverandre og bygge på hverandres løsninger i enda sterkere grad enn det vi gjør i dag. Så egentlig samarbeid.
Stein Vidar Loftås: Så Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, det burde kanskje vært for Norge?
Hanne Karoline Kræmer: Kanskje det.
Stein Vidar Loftås: Eller for Norden, for den saks skyld. Nei, vi ser jo til Nord-Sverige når vi skal hente inspirasjon til Nord-Norge. Og så sier Nord-Sverige til oss at for noen år siden så de til Nord-Norge for å hente inspirasjon. Så tett samarbeid, det er vel egentlig aldri feil. Og så skal jeg oppsummere med å si – for nå har jeg sagt flere ganger at vi skal fokusere på det positive, det drukner litt i dette, men: Nord-Norge går godt. Vi har ingen arbeidsledighet. Vi har ikke i noen vesentlig grad konkurser. Den lave kronekursen gjør at vi faktisk tjener mer penger enn vi ellers skulle gjort. Og så har vi vært innom en god del utfordringer. Og for så vidt også med forslag til løsninger på det. Men alt i alt, Hanne, når vi nå går mot slutten av 2024 og vi vet det vi vet, sånn som du ser det, hva er de viktigste prioriteringene fremover for den kjære landsdelen vår?
Hanne Karoline Kræmer: Først så har jeg lyst til å si at det er viktig å se utfordringene og gjøre noe med dem. Og samtidig er det lett å bli problemfokusert, som du sier. For det er svært mye som går svært bra i Nord-Norge. Og det er alltid sånn at det er enklere å bli enda bedre i det du er god til, enn å bli god til det du ikke har forutsetninger for å klare. Så når det gjelder prioriteringene, så er det kanskje viktigere at vi blir enige om dem. Hva er de? Men jeg kan jo ikke la være å si også at tilgang på nok ren energi må løftes. Da kan vi fortsette verdiskapingen med en omvendt proporsjonal utslippskurve i forhold til i dag.
Stein Vidar Loftås: Mer ren kraft. Og ellers å bli enig om prioriteringene ... Hvis vi blir enige om prioriteringene, så er det viktigere hvilken sak som kommer høyest opp på listen?
Hanne Karoline Kræmer: Da får vi håpe at da kan handlingene komme.
Stein Vidar Loftås: Da blir det mer handlinger enn snakk. Veldig bra. Gjelder for Nord-Norge, gjelder for Bodø/Tromsø, gjelder for nord-sør. Et godt råd der til slutt. Tusen takk, Hanne Karoline! Og for alle de som ønsker å lese alle detaljene, så ligger konjunkturbarometeret ute på kbnn.no. Dette er reklame, men jeg anbefaler at alle leser det. Takk, Hanne!
Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Ja, er det ikke litt rart at når alt egentlig går utrolig bra, så bruker man mesteparten av energien på det som ikke går så bra. Det kan være litt sånn note to self, det. Som Hanne sa: Det er lettere å bli bedre på det du allerede er god på, enn å bli god på det du ikke har forutsetninger for å få til. Det må vi aldri glemme. Det meste går bra i Nord-Norge, men vi må heller ikke underslå at det er utfordringer, og vi har vært inne på mange av dem her. Fiskerinæringen har alltid vært den viktigste næringen i nord. Nå kommer de til å stå foran litt tøffere tider med lavere kvoter, og kanskje også stigende havtemperaturer, som gjør at havbruksnæringen kommer til å få mer sykdom, mer lus og så videre. De får jobbe med å finne løsninger på det, og så hører vi at når det gjelder rekrutteringen fra torskestammen, så er den trolig i bedring i løpet av kort tid. At fiskenæringen kanskje kan fortsette å være akkurat så viktig som den har vært i alle år. Byggenæringen ligger nede. Trenger kanskje ikke mer enn et rentekutt eller to for å komme i gang igjen, så får vi håpe at vi har fagfolk nok når det løser seg. Så har vi utenforskapssaken, som kanskje bør være en av de største bekymringene våre. For Norge er et lykkelig land. Det fins nesten ikke et land det er bedre å bo i. Likevel har vi altfor mange som havner helt utenfor. Og dette er ubrukte ressurser, som Hanne var inne på: Hvis vi får de i sving, så vil det være bra for landet, det vil være bra for dem selv, og det vil i tillegg faktisk være billigere. Så det er noe som må jobbes med. Kommuneøkonomien? Ja, den er dårlig. Den er dårlig over hele landet. Jeg vet ikke, kanskje er det et signal om at vi har for mange og for små kommuner, og at man kanskje må se på det som regionreformene for noen år siden spilte opp til. Det kan i hvert fall være ett potensial, eller én potensiell løsning. Og så har vi bærekraft som synker på popularitetsskalaen. Folk er mindre opptatt av det. Parallelt med at kravene blir strengere og jorden lider mer enn noensinne. Også Nord-Norge, der 66 prosent av kommunene har hatt klimarelaterte hendelser bare det siste året. Det er ting vi ikke kan glemme. Så oppsummerer jeg med det siste Hanne sa: Det at vi blir enige om prioriteringen er kanskje viktigere enn akkurat hvilken sak som kommer på første-, andre- og tredjeplass. Hvis vi ikke blir enige om prioriteringene, så får vi til lite. Og det blir helt umulig å gå fra ord til handling.
