Nesten sju av ti unge tror de fortsatt bor i Nord-Norge om fem år. Helsetjenester er viktigst der de bor, men reisekostnadene skaper størst misnøye. Bare 16 prosent er fornøyde med kostnadene ved å reise til andre deler av Norge og utlandet.
68 prosent tror de fortsatt bor i Nord-Norge om fem år. 52 prosent forventer å bli i samme kommune, mens 16 prosent ser for seg en annen kommune i landsdelen.
18–24-åringene tror oftere enn de eldre at de vil bo et annet sted om fem år. Andelen som tror de vil forlate Nord-Norge, er større i Finnmark enn i Nordland og Troms.
Blant dem som tror de vil bytte kommune, ser 56 prosent for seg en kommune med flere innbyggere. Andelen har økt sammenlignet med 2022–2024.
95 prosent mener helsetjenester er viktig der de bor, mens 58 prosent er fornøyde med tilbudet. Helsetjenester er det tilbudet flest legger vekt på.
84 prosent mener reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet er viktig, men bare 16 prosent er fornøyde. Dette er området med størst gap mellom viktighet og tilfredshet.
78 prosent legger vekt på reisetiden til andre deler av Norge og utlandet, mens 34 prosent er fornøyde. I Sør-Norge er 67 prosent fornøyde med reisetiden.
Unge i Bodø og Tromsø er mer fornøyde enn unge i mindre sentrale kommuner med blant annet kollektivtilbud, helsetjenester, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter.
42 prosent eier boligen de bor i, 36 prosent leier privatbolig eller studentbolig, og 15 prosent bor hos foreldrene. Leie er mer utbredt blant unge i nord enn blant unge i sør.
Funnene fra Barometer 2026X viser at unge i Nord-Norge har en sterk tilknytning til landsdelen, og at de fleste opplever landsdelen som et godt sted å bo. Selv om folketallet i Nord-Norge forventes å holde seg relativt stabilt frem mot 2050, vil alderssammensetningen endres. SSBs hovedalternativ for befolkningsframskrivingene (MMMM) viser at antallet 18–34-åringer vil falle med 8 prosent frem mot 2035 og 18 prosent frem mot 2050. Telemarksforsknings prognose anslår en enda større nedgang, på 29 prosent frem mot 2050. Det tilsvarer en reduksjon på mer enn 30.000 personer i denne aldersgruppen.
Samtidig blir befolkningen eldre. SSB forventer at antallet innbyggere over 67 år i Nord-Norge vil øke med 32 prosent frem mot 2050. I landsdelen som helhet er det fortsatt flere innbyggere mellom 18 og 34 år enn over 67 år, men dette forventes å snu i 2031. I mange kommuner har denne utviklingen allerede kommet langt, særlig i de minste. I 33 av 34 kommuner med færre enn 2.000 innbyggere er det flere innbyggere over 67 år enn mellom 18 og 34 år. I de to største byene, Bodø og Tromsø, er det fortsatt flere innbyggere mellom 18 og 34 år enn over 67 år. I Bodø forventes dette å snu i 2038, mens det i Tromsø ikke forventes å nå dette krysningspunktet innen 2050. Utviklingen kan gjøre det mer krevende å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i privat næringsliv og offentlige velferdstjenester. Samtidig avhenger landsdelens evne til å tiltrekke og beholde unge ikke bare av tilgangen på arbeid, men også av om det finnes egnede boliger, gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Dette kan få betydning for landsdelens attraktivitet som bosted for unge.
Forventet bosted om fem år.
Til tross for at antallet unge innbyggere forventes å synke, ser de fleste av dagens unge for seg en fremtid i landsdelen. I Barometer 2026X tror 68 prosent at de mest sannsynlig fortsatt bor i Nord-Norge om fem år. Andelen er identisk med undersøkelsen i 2025, og på omtrent samme nivå som i 2024, 2023 og 2022. Omtrent halvparten forventer å bli boende i samme kommune som i dag, mens 16 prosent tror de vil bo i en annen kommune i landsdelen.
Totalt tror 27 prosent at de vil forlate landsdelen innen fem år, og denne andelen har vært stabil de siste fem årene. De fleste av disse ser for seg å flytte til en annen del av Norge, mens en liten andel tror de vil bosette seg i utlandet.
Også i Sør-Norge tror flertallet at de fortsatt vil bo i samme region om fem år. Dette gjelder 75 prosent, og de fleste forventer å bli boende i samme kommune. Det er ingen signifikante forskjeller mellom unge i Nord-Norge og Sør-Norge når det gjelder forventet bosted om fem år.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Det er særlig 18–24-åringene som tror de vil bo et annet sted om fem år. Andelen som forventer å bli boende i samme kommune som i dag, øker med alderen. En undersøkelse som Kunnskapsbankenpubliserte tidligere i år, viser også at flytteplaner er mest utbredt blant de yngste innbyggerne. Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare, tyder begge på at de yngste i størst grad holder muligheten for å flytte åpen.
Aldersforskjellene kan blant annet henge sammen med at unge ofte flytter i forbindelse med utdanning. En større andel av de yngste respondentene er under utdanning eller er lærling, mens inntektsgivende arbeid er vanligere blant dem over 24 år. I Kunnskapsbankens undersøkelse oppga 15–29-åringene oftere studier som flyttemotiv enn eldre aldersgrupper. Boligeierskap er samtidig mer utbredt blant 30–34-åringene, og mange av boligeierne i denne aldersgruppen eier boligen sammen med en kjæreste eller ektefelle. De eldste respondentene ser dermed ut til å være mer etablerte i arbeids- og privatlivet, noe som kan bidra til at færre i denne gruppen ser for seg å flytte. I Nord-Norge er det likevel ingen tydelige forskjeller mellom dem som er under utdanning eller er lærling, og dem som er yrkesaktive, i andelen som tror de vil flytte ut av landsdelen. I Sør-Norge er det derimot vanligere blant unge under utdanning og lærlinger enn blant yrkesaktive å tro at de vil bo i en annen landsdel om fem år.
Det er ingen signifikante forskjeller etter sentralitetsnivå, men andelen som tror de vil flytte ut av landsdelen er større i Finnmark enn i Nordland og Troms. Samtidig er det færre som tror de vil bli boende i samme kommune som i dag.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Når forventet bosted om fem år ses i sammenheng med andre spørsmål, kommer betydningen av karrieremuligheter, trivsel og tilknytning tydelig frem. Andelen som forventer å bli boende i Nord-Norge er større blant dem som opplever at landsdelen byr på gode karrieremuligheter enn blant dem som ikke gjør det. Det samme gjelder dem som mener at Nord-Norge er et godt sted å bo, og dem som føler sterk tilknytning til kommunen, fylket og landsdelen. Også i Sør-Norge har karrieremuligheter, trivsel og tilknytning betydning for hvor man ser for seg å bo i fremtiden.
På spørsmål om størrelsen på kommunene de forventer å bo i om fem år, svarer over halvparten av dem som tror de vil flytte til en annen kommune at de ser for seg å bo i en kommune med flere innbyggere enn dagens bostedskommune. 16 prosent ser for seg å bo i en kommune med omtrent like mange innbyggere, mens én av fem ser for seg en kommune med færre innbyggere.
Utviklingen over tid tyder på at flere ser for seg å flytte til en kommune med flere innbyggere. Sammenlignet med perioden 2022–2024 har denne andelen økt, mens andelen som forventer å bo i en kommune med omtrent samme innbyggertall som dagens bostedskommune, har gått ned.
Hvor mange innbyggere er det i kommunen man tror man vil bo i om fem år? Prosent av unge som tror de vil flytte til en annen kommune (Nord-Norge: n=294, Sør-Norge: n=164).
En større andel unge i Bodø og Tromsø enn i mindre sentrale kommuner forventer å bo i en kommune med færre innbyggere enn dagens bostedskommune. Den samme tendensen finnes i Sør-Norge. Unge i de mest sentrale kommunene tror oftere enn andre at de vil bo i en kommune med færre innbyggere om fem år.
Helsetjenester er avgjørende for de unge der de bor
Kunnskap om hvilke tilbud og tjenester unge voksne legger vekt på der de bor, er viktig for å utvikle robuste lokalsamfunn i Nord-Norge. Som i tidligere utgaver av Barometer X er helsetjenester det tilbudet flest legger vekt på. 68 prosent oppgir at helsetjenester er svært viktig, mens 27 prosent mener det er ganske viktig. Kvinner legger i enda større grad vekt på helsetjenester enn menn.
Dersom man ser på hva respondentene vurderer som «svært viktig», er reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet det nest viktigste området. Halvparten vurderer dette som svært viktig. Andelen er på samme nivå som i 2025, men lavere enn i 2023 og 2024, da henholdsvis 71 og 58 prosent svarte det samme.
Hva er viktigst for de unge der de bor?
Det er fortsatt forskjeller mellom fylkene. I Finnmark vurderer 63 prosent reisekostnader som svært viktig, mot 44 prosent i Nordland og 51 prosent i Troms. Forskjellene er omtrent de samme som i fjoråretsundersøkelse, men mindre enn tidligere. De har blitt mindre etter at regjeringens tiltak for å redusere prisene på flyreiser på kortbanenettet ble innført i 2024. Undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at tiltakene er årsaken til utviklingen.
Flere andre forhold vurderes også som svært viktige. Omtrent fire av ti trekker frem tilrettelegging for fritidsaktiviteter, sosiale møteplasser, reisetid til andre deler av Norge og utlandet, utdanningsmuligheter, offentlig transport og tilrettelegging for biltrafikk.
Det er relativt store forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. En større andel unge i Nord-Norge enn i Sør-Norge vurderer tilrettelegging for privatbiltrafikk, tiltak for å fremme befolkningsvekst, frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, sports- og fritidsaktiviteter samt reisetid og reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet som viktig. I tillegg oppgir en større andel unge i Nord-Norge at helsetjenester og sosiale møteplasser er svært viktig. Når det gjelder offentlig transporttilbud, er det ingen signifikant forskjell i andelen som vurderer tilbudet som viktig. Andelen som mener at offentlig transporttilbud er lite viktig eller ikke viktig, er imidlertid større i Nord-Norge enn i Sør-Norge.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Resultatene fra årets Barometer X viser at flere av områdene vurderes som mindre viktige enn i tidligere undersøkelser:
Tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet vurderes som mindre viktig enn i 2022–2024, mens resultatet er omtrent på nivå med 2025. Også utdanningsmuligheter vurderes som mindre viktig enn i 2022–2024.
Reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet vurderes som mindre viktig enn i 2023. Det samme gjelder tilrettelegging for sykkel. For begge områdene har resultatene imidlertid vært stabile de siste tre årene.
Tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser vurderes som klart mindre viktig enn i 2022og 2023. I disse årene mente åtte av ti unge at dette var viktig, mot seks av ti i årets måling.
For sosiale møteplasser har andelen som mener dette er svært viktig, gått ned fra 54 prosent i 2022 til 39 prosent i årets måling. Den samlede andelen som mener at sosiale møteplasser er viktig har vært nokså stabil. Det samme mønsteret gjelder tilrettelegging for fritidsaktiviteter. Her har andelen som svarer «svært viktig» gått ned fra 56 til 42 prosent, mens den samlede andelen som vurderer dette som viktig er relativt uendret.
Også for helsetjenester er andelen som svarer «svært viktig» lavere enn i 2022 og 2023. Den samlede andelen som mener at helsetjenester er viktig, har likevel holdt seg stabilt høy over tid.
I tillegg til endringene over tid varierer vurderingene mellom ulike grupper i utvalget. Menn vurderer offentlig transporttilbud, frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet, kunst- og kulturaktiviteter og sosiale møteplasser som mindre viktig enn kvinner. Det er også enkelte forskjeller mellom aldersgruppene. Offentlig transporttilbud vurderes oftere som viktig blant de yngste (18–24 år), mens tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet og tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser vurderes oftere som viktig blant de eldste (30–34 år). At offentlig transporttilbud vurderes som viktigere blant de yngste, kan ses i sammenheng med at færre i denne aldersgruppen har egen bil.
Innbyggerne i Bodø og Tromsø vurderer tilrettelegging for biltrafikk som mindre viktig enn innbyggerne i mindre sentrale kommuner. Samtidig vurderer de tilrettelegging for sykkel og offentlig transport som viktigere. En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser en sammenheng mellom bystørrelse, befolkningstetthet og valg av transportmiddel. I større byer gjør kortere avstander og et bedre utbygd kollektivtilbud det enklere å velge andre transportmidler enn bil. Bilbruken går derfor ned når befolkningstettheten øker, mens bilandelen på små tettsteder forblir omtrent uendret. Dette kan ses i sammenheng med at mindre steder ofte har mer spredt arealbruk og større avstander, noe som gjør bilen mer nødvendig.
Innbyggerne i Bodø og Tromsø vurderer også kunst- og kulturaktiviteter og utdanningsmuligheter som viktigere enn de som bor utenfor landsdelens to største byer. Tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet vurderes derimot som viktigere av dem som bor i andre kommuner enn Bodø og Tromsø.
Flere av områdene i figuren over vurderes som viktigere blant dem som deltok i undersøkelsen via lenken som ble delt i sosiale medier, enn blant dem som ble rekruttert til å delta i undersøkelsen (du kan lese mer om de to utvalgene i «Metode og datagrunnlag»). Dette gjelder tilrettelegging for privatbiltrafikk og sykkel, tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet, frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, helsetjenester, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Reisekostnader skaper størst misnøye
I undersøkelsen ble de unge også spurt om hvor fornøyde de er med de ulike tilbudene der de bor. Ved å sammenligne andelen som vurderer tilbudene som viktige med andelen som er fornøyde, kommer det frem store gap på flere områder.
Hvor viktig ulike tilbud er der man bor sammenstilt med tilfredshet med dagens tilstand.
Reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet er området med størst gap mellom hvor viktig de unge voksne vurderer dette, og hvor fornøyde de er i dag. Dette har også vært området med størst gap i tidligere utgaver av Barometer X. En undersøkelse fra Kunnskapsbanken fra 2024 viser at befolkningen i Nord-Norge legger større vekt på reisekostnader enn befolkningen i andre deler av landet. Samtidig er de mindre fornøyde med reisekostnadene enn befolkningen i Sør-Norge, også når det tas hensyn til sentralitetsnivå. I Barometer 2026X vurderer 84 prosent av de unge i Nord-Norge reisekostnader som viktig, mens bare 16 prosent er fornøyde. I Sør-Norge er forskjellen betydelig mindre: 72 prosent vurderer reisekostnader som viktig, mens rundt halvparten er fornøyde. I Nord-Norge varierer tilfredsheten med reisekostnadene etter kommunesentralitet. Innbyggerne i Bodø og Tromsø er mer fornøyde enn innbyggerne i mindre sentrale kommuner. Finnmark skiller seg ut med særlig lav tilfredshet. En undersøkelse fra Kunnskapsbanken viser at reisekostnader oftere oppgis som flyttemotiv i Finnmark enn i Troms og Nordland. I Sør-Norge er det ingen tydelige forskjeller etter sentralitet.
Det er også betydelig avstand mellom hvor stor vekt de unge legger på reisetiden til andre deler av Norge og utlandet, og hvor fornøyde de er med dagens situasjon.
Mens 78 prosent vurderer reisetiden som viktig, er bare 34 prosent fornøyde. I Sør-Norge er de to andelene omtrent like: 69 prosent vurderer reisetiden som viktig, og 67 prosent er fornøyde. Den lave tilfredsheten i nord kan ses i sammenheng med de store geografiske avstandene i landsdelen, som ofte innebærer lange reisetider både innad i Nord-Norge og til andre deler av Norge og utlandet. Fra Hammerfest til Oslo tar det for eksempel rundt 24 timer å kjøre uten stopp via Sverige, mens en reise med kollektivtransport kan ta mer enn to døgn. Til sammenligning er kjøretiden rundt sju timer mellom Bergen og Oslo og drøyt ti timer mellom Trondheim og Kristiansand. Tilfredsheten varierer samtidig med kommunesentralitet. I Nord-Norge er innbyggerne i Bodø og Tromsø mer fornøyde med reisetiden enn innbyggerne i mindre sentrale kommuner. Det samme mønsteret finnes i Sør-Norge, der tilfredsheten er lavere i de minst sentrale kommunene enn i mer sentrale kommuner. Innbyggerne i de minst sentrale kommunene i Sør-Norge er likevel mer fornøyde med reisetiden enn innbyggerne i Nord-Norge samlet sett.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Det er også relativt store gap mellom viktighet og tilfredshet når det gjelder tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet, offentlige transporttilbud, sosiale møteplasser og helsetjenester. På alle disse områdene er gapet mindre i Sør-Norge enn i Nord-Norge.
Innbyggerne i Bodø og Tromsø er mer fornøyde med offentlig transporttilbud, helsetjenester, sports- og fritidsaktiviteter, kunst- og kulturaktiviteter, frivillige organisasjoner, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter enn innbyggere i mindre sentrale kommuner. Den høyere tilfredsheten med utdanningsmulighetene kan blant annet henge sammen med at Bodø og Tromsø er de største universitetsbyene i Nord-Norge. Samtidig finnes det utdanningstilbud ved en rekke andre byer i landsdelen.
I mindre sentrale kommuner vurderes tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet som viktigere enn i Bodø og Tromsø. Samtidig er innbyggerne i disse kommunene mer misfornøyde med tiltakene. Det samme mønsteret finnes også i Sør-Norge.
4 av 10 eier bolig
I Barometer 2026X svarer 42 prosent av de unge voksne at de eier boligen de bor i. Videre oppgir 36 prosent at de leier privatbolig eller studentbolig, mens 15 prosent bor hjemme hos foreldrene. Fordelingen er omtrent den samme som i 2022–2024. En noe mindre andel bor i studentbolig enn i 2025.
At fire av ti unge eier boligen de bor i, må ses i sammenheng med at boligeierskap generelt er utbredt i Nord-Norge. I 2025 bodde 78 prosent av befolkningen i landsdelen i en eid bolig. Leie er imidlertid langt vanligere blant unge enn i befolkningen samlet. Blant 20–29-åringene bodde 43 prosent i en leid bolig i 2025. Det samme mønsteret kommer frem i Barometer 2026X, der leie er mest utbredt blant de yngste. Undersøkelsen viser også at en større andel unge i Nord-Norge enn i Sør-Norge leier bolig.
Hva er din nåværende bosituasjon?
Unge som ikke eier bolig, møter et stadig strammere marked. Tilbudet av leieboliger i Nord-Norge har ikke økt i takt med etterspørselen, mens stigende boligpriser og lav boligbygging gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Førstehjemsindeksen viser også at utvalget av boliger for typiske førstegangskjøpere i Norge har blitt mindre. I Nord-Norge økte boligprisene med 1,1 prosent fra 1. til 2. kvartal 2026, justert for sesongvariasjoner, ifølge SSBs prisindeks for brukte boliger. Fra 2. kvartal 2025 til 2. kvartal 2026 steg prisene med 6,4 prosent. Det er 1,9 prosentpoeng mer enn på landsbasis. Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 2,7 prosent fra juni 2025 til juni 2026. NBBLs Boligmarkedsbarometer viser samtidig at mange nordmenn forventer videre prisvekst i boligmarkedet.
Samtidig fortsetter boligbyggingen å falle i Nord-Norge. I 2. kvartal 2026 ble det gitt igangsettingstillatelser til 273 boliger i landsdelen, mot 340 boliger i samme kvartal året før. Det tilsvarer en nedgang på 20 prosent. Nedgangen i Nord-Norge var dobbelt så sterk som i resten av landet, der antallet igangsettingstillatelser falt med 10 prosent. I tolvmånedersperioden frem til utgangen av 2. kvartal 2026 ble det gitt igangsettingstillatelser til 1.239 boliger i Nord-Norge. Det var 25 prosent færre enn i den foregående tolvmånedersperioden. Antallet fullførte boliger har også falt kraftig. I 2. kvartal 2026 ble det fullført 149 boliger i landsdelen, 56 prosent færre enn i samme kvartal året før. På landsbasis var nedgangen 5 prosent. Færre nye boliger kan bidra til å opprettholde presset i markedet og gjøre det vanskeligere for unge å kjøpe bolig i landsdelen.
Blant dem som eier boligen de bor i, bor 61 prosent i enebolig, 28 prosent i leilighet og 10 prosent i rekkehus. Boligtypen varierer betydelig etter kommunesentralitet. I Bodø og Tromsø bor til sammen 54 prosent av boligeierne i leilighet, mot 13 prosent i de minst sentrale kommunene. I de minst sentrale kommunene bor derimot 81 prosent av boligeierne i enebolig. Dette må ses i sammenheng med at eneboliger utgjør en større del av boligmassen i distriktene enn i byene.
Hvilken type bolig eier du?
Sammenlignet med Sør-Norge er det en betydelig større andel unge i Nord-Norge som eier enebolig, mens leilighet er mer vanlig blant unge i Sør-Norge. Også i Sør-Norge er andelen som bor i leilighet størst i de mest sentrale kommunene.
Mange boligeiere eier boligen sammen med andre. Av boligeierne eier 63 prosent boligen sammen med en kjæreste eller ektefelle, mens 31 prosent eier den alene. 3 prosent eier den sammen med foreldrene sine. Andelene er nokså like i Nord- og Sør-Norge.