Rapporter, Attraktive Nord-Norge

De fleste trives i Nord-Norge – men fremtidstroen varierer

Folk i Nord-Norge trives godt der de bor, men fremtidstroen varierer mellom fylkene. Innbyggerne i Troms er mest optimistisk, mens innbyggerne i Finnmark er mest pessimistiske.

Foto: Raw Studio for kbnn:

Syv hovedfunn

84 prosent av innbyggerne i Nord-Norge oppgir at de føler tilhørighet til bostedet sitt. Tilhørigheten er høyest i Nordland (86 prosent) og lavest i Finnmark (81 prosent).
Innbyggerne i Troms har høyest fremtidstro (74 prosent), mens Finnmark har lavest (59 prosent). Nordland har sett en nedgang i fremtidstro fra 70 prosent i 2023 til 65 prosent i 2024.
Folk i Nord-Norge trives godt der de bor, selv om fremtidstroen varierer. Selv i Finnmark, hvor fremtidstroen er lavest, oppgir 85 prosent at de trives på bostedet sitt.
Jo mer perifert bostedet er, desto lavere fremtidstro – i de minst sentrale kommunene ligger fremtidstroen på 58 prosent, mens i mer sentrale områder er den rundt 70 prosent.
Opplevelse av sosial aksept og åpenhet varierer – Troms har høyest andel som opplever aksept for ulike meninger (77 prosent), mens Finnmark har lavest (67 prosent).
Unge har lavere trivsel og tilhørighet enn eldre. Blant de yngste (15-24 år) oppgir 81 prosent at de føler tilhørighet, sammenlignet med 94 prosent i aldersgruppen 55-65 år.
Unge i minst sentrale kommuner har lavere trivsel (80 prosent) enn eldre (90 prosent), og fremtidstroen blant unge er lavere i perifere områder (56 prosent) enn i mer sentrale områder (66 prosent).

Om undersøkelsen

Undersøkelsen Attraktive Nord-Norge ble gjennomført høsten 2024 som en oppfølging av tilsvarende undersøkelse fra 2023.

Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge i alderen 15–65 år, med like mange deltakere fra Finnmark, Troms og Nordland. Det endelige utvalget er vektet etter kjønn, alder og fylke for å være representativt for befolkningen i landsdelen.

Undersøkelsen kartlegger fem faktorer knyttet til bosted: Tilhørighet, trivsel, fremtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.

Den dekker også 14 ulike flyttemotiver, inkludert jobb- og karrieremuligheter, økonomi/boutgifter og nærhet til venner og familie.

Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens Norstat har stått for datainnsamlingen.

Undersøkelsen Attraktive Nord-Norge har kartlagt fem faktorer knyttet til bostedet: Tilhørighet, fremtidstro, trivsel, åpenhet og aksept for ulike meninger.

84 prosent av innbyggerne i Nord-Norge oppgir at de føler tilhørighet til bostedet sitt. I 2024 har tilhørigheten økt noe i Nordland og Troms sammenlignet med 2023.

Innbyggere i Nordland har størst tilhørighet (86 prosent), etterfulgt av Troms (83 prosent) og Finnmark (81 prosent).
Flest føler tilhørighet til landsdelen i Nordland (91 prosent) og Troms (90 prosent), mens Finnmark ligger lavere med 85 prosent.

Det er viktig å merke seg at undersøkelsen omfatter personer som bor i landsdelen. De som ikke trives, kan allerede ha flyttet.

Fremtidstro varierer mellom fylkene

Fremtidstroen varierer betydelig mellom fylkene i Nord-Norge. Troms har høyest optimisme (74 prosent), mens Finnmark ligger lavest (59 prosent). Nordland har sett en nedgang i fremtidstro fra 70 prosent i 2023 til 65 prosent i 2024.

I Finnmark har nedgang i sysselsettingen innen fiske og fiskeforedling i 2024 ført til økt pessimisme. Reduksjon i fiskekvotene forventes å fortsette, noe som kan forsterke denne trenden. I tillegg kan den geopolitiske situasjonen ved grensen til Russland påvirke fremtidstroen i Finnmark.

De fleste trives i nord kbnn 2025 rs min — Foto: Raw Studio for kbnn:

Trivsel uavhengig av fremtidstro

Trivselen er høy i alle tre fylker i nord. Selv i Finnmark, hvor fremtidstroen er lavest, oppgir 85 prosent at de trives på bostedet sitt. Dette viser at trivsel og fremtidstro ikke nødvendigvis henger sammen. Folk kan trives i hverdagen selv om de har bekymringer for fremtiden.

Troms har sett en økning i fremtidstro, mens Nordland har hatt en nedgang. Finnmark viser ingen endringer.

Syv av ti innbyggere i Nord-Norge mener det er aksept for ulike meninger der de bor. Finnmark har den laveste andelen (67 prosent), mens Troms (77 prosent) og Nordland (75 prosent) ligger høyere. Opplevelsen av åpenhet er lavest i Finnmark (64 prosent) og høyest i Troms (69 prosent).

Andel som er helt eller litt enig i ulike påstander om bostedet i Nord-Norge, etter fylke. Prosent.

Sentralitet påvirker fremtidstro

Jo mer perifert bostedet er, desto lavere er fremtidstroen. I kommuner med høy sentralitet (sentralitetsklasse 3 eller 4) ligger fremtidstroen på rundt 70 prosent, mens den synker til 58 prosent i de minst sentrale områdene (sentralitetsklasse 5 og 6).

Sentralitet

Sentralitet betyr tetthet av folk, arbeidsplasser og ulike servicetilbud. I sentrale kommuner kan innbyggerne nå mange flere arbeidsplasser og servicetilbud innenfor en kort reiseavstand.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks, sist oppdatert 2024. Indeksen måler sentraliteten i alle kommuner basert på antall arbeidsplasser og servicetilbud innen en praktisk reisetid, med vekt på kortere reisetider. Det er seks sentralitetsklasser: Klasse 1 for de mest sentrale kommunene og klasse 6 for de minst sentrale.

I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale (klasse 3), etterfulgt av Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Vefsn, Rana, Fauske og Sortland (klasse 4). De resterende 70 kommunene er i sentralitetsklasseklasse 5 og 6.

Artikkelen grupperer klassene: 3 og 4 som mellomsentrale kommuner, og 5 og 6 som minst sentrale kommuner.

Andel som er helt eller litt enig i ulike påstander om bostedet i Nord-Norge, etter sentralitet. Prosent.

I de ti mest sentrale kommunene er fremtidstroen høyere enn i de resterende 70 kommunene. Mange av de minst sentrale kommunene opplever befolkningsnedgang og en aldrende befolkning, noe som kan skape utfordringer.

Likevel er trivselen generelt høy, uavhengig av sentralitet, men noe høyere i mer sentrale kommuner.

De fleste trives i nord kbnn 2025 c min — Foto: Mats Gangvik for kbnn:

Unge har lavere trivsel og tilhørighet

Tilhørigheten til landsdelen øker med alderen. Blant de yngste (15-24 år) føler 81 prosent tilhørighet, mens andelen er 94 prosent for aldersgruppen 55-65 år. Unge opplever i større grad at det er vanskelig å bli kjent med folk og at det er mindre aksept for ulike meninger på bostedet deres.

Unge i de minst sentrale kommunene har lavere trivsel (80 prosent) enn eldre (90 prosent). Fremtidstroen er også lavere blant unge i disse områdene (56 prosent) enn blant unge i mellomsentrale kommuner (66 prosent). Tilhørigheten til bostedet blant unge har imidlertid økt noe fra 2023 til 2024.