Byggeaktiviteten faller i Nord-Norge

Boligbyggingen i Nord-Norge har de siste fem årene (2020–2024) ligget på i overkant av 1.400 nye boliger årlig. Igangsettingen har falt i Nordland og Finnmark, mens Troms har hatt større variasjoner.

Nordland: Markant fall i igangsettingen

I 2020–2024 ble det i gjennomsnitt gitt 764 igangsettingstillatelser årlig.

Til og med tredje kvartal i år ligger tallet på 355 boliger. Prognosen for 2025 er 464 boliger, langt under det beregnede årlige boligbehovet på 658 boliger.

• Årets igangsetting ligger 46 prosent under boligbehovet i fylket.

• Den lave aktiviteten forsterker udekket boligbehov, etter at 2024 også endte under behovet.

Bodø trekker utviklingen ned. Kommunen har kun gitt 59 tillatelser per tredje kvartal, langt under behovet på 212 boliger årlig de neste fem årene.

Noen kommuner skiller seg positivt ut. Hamarøy, Brønnøy, Nesna og Lurøy ligger hittil i år godt over sine beregnede boligbehov.

Troms: Kraftig nedgang drevet av lav aktivitet i Tromsø

Troms hadde i perioden 2020–2024 et snitt på 819 igangsettingstillatelser årlig.

Til og med tredje kvartal i år er tallet 442, og årsprognosen er 606 boliger. Det årlige boligbehovet er beregnet til 659 boliger.

• Tromsø står for den største nedgangen, med kun 227 igangsettingstillatelser så langt i år – godt under behovet på 400 boliger.

• Bardu og Lyngen viser positiv utvikling med høyere aktivitet enn tidligere år.
  

Finnmark: Økning i igangsettingen – drevet av Alta

Finnmark har de siste fem årene hatt et årlig snitt på 213 igangsettingstillatelser.

Per tredje kvartal i år ligger aktiviteten på 192 boliger, og prognosen for året er 260 boliger. Det årlige boligbehovet er beregnet til 283 boliger.

Alta står for mesteparten av veksten, med 142 tillatelser så langt i år – mot 83 i hele fjor. Dette overstiger det beregnede årlige behovet på 107 boliger.

I resten av Finnmark er volumene lave. Kun Vadsø har mer enn ti igangsettingstillatelser i år, med 12 boliger mot et behov på 14.

Nyboligsalget tar seg noe opp – men ligger fortsatt lavt

Tall fra Boligprodusentenes forening viser at nyboligsalget i Nord-Norge har falt det siste året. Siste tolv måneder er det solgt 809 boliger.

Nivået er:

• 7 prosent lavere enn oktober 2024

• Omtrent én tredjedel av toppnivået i desember 2016 (2.309 solgte boliger)

• Over bunnnivået fra februar 2024 (628 solgte boliger)

Salget ligger rundt halvparten av det beregnede boligbehovet for landsdelen.

Utviklingen varierer:

• Troms: Kraftig nedgang i 2023–2024, deretter tydelig oppgang før en utflating i oktober. Tolvmånedssalget ligger 69 prosent over nivået i fjor.

• Nordland: Oppgang mot slutten av fjoråret, deretter fall. Nå en svak utflating. Tolvmånedssalget ligger 56 prosent under fjoråret.

• Finnmark: Lavt salg, men svak vekst. Tolvmånedssalget ligger litt over samme tidspunkt i fjor.

Dette er en utvalgsundersøkelse med større feilmarginer på fylkesnivå. Studentboliger og omsorgsboliger er ikke inkludert i statistikken for solgte og igangsatte boenheter.

Tilførselen av nye boliger er lavere enn boligbehovet

Boligbehovet for Nord-Norge er beregnet til 1.600 nye boliger per år i perioden 2025–2029. Forventet lavere befolkningsvekst vil redusere det demografiske boligbehovet framover.

Siste fire kvartaler er det ferdigstilt 1.561 boliger og gitt igangsettingstillatelser til 1.352 boliger. Tilførselen ligger under behovet i alle tre fylker.

Nordland: Eldre befolkning driver boligbehovet

Basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er det demografiske boligbehovet i Nordland beregnet til 658 boliger årlig de neste fem årene. Igangsettingen siste fire kvartaler ligger under dette nivået.

Boligbehovet faller gradvis, fra 809 boliger i 2025 til 558 i 2029, som følge av svak befolkningsvekst.

Alderssammensetningen påvirker behovet:

• Den eldste aldersgruppen (over 75 år) står for 612 boliger i årlig behov.

• Det er også et behov blant barnefamilier og i aldersgruppen 65–74 år.

• Nye boliger til eldre vil frigjøre eksisterende familieboliger.

Bodø står for 32 prosent av det totale behovet i fylket. To tredjedeler av dette knyttes til vekst i husholdninger over 75 år.

I mange kommuner i Nordland er det ikke behov for flere boliger totalt sett, men det er et klart behov for boliger tilpasset en eldre befolkning.

Troms: Eldre husholdninger står for mesteparten av boligbehovet

Det årlige beregnede boligbehovet i Troms er 659 nye boliger i perioden 2025–2029. Igangsettingstillatelsene siste fire kvartaler ligger under dette nivået, noe som viser et økende udekket behov.

På samme måte som for Nordland er boligbehovet beregnet etter hvilke aldersgrupper som driver etterspørselen. Også i Troms peker prognosene mot et fallende behov framover som følge av befolkningsnedgang:

• 861 boliger i 2025

• 596 boliger i 2029

To tredjedeler av boligbehovet i Troms kommer fra husholdninger over 75 år.

Tromsø dominerer boligbehovet i fylket: Boligbehovet i Tromsø kommune er beregnet til 400 boliger per år – mer enn 60 prosent av behovet i fylket.

Harstad og Senja har begge et beregnet boligbehov på over 40 boliger årlig, også her drevet først og fremst av økning i de eldste aldersgruppene.

Finnmark: Behov for over 280 boliger årlig

Det demografiske boligbehovet i Finnmark er beregnet til 283 nye boliger årlig. Igangsettingstillatelsene de siste fire kvartalene ligger under dette nivået, og tilførselen av nye boliger dekker dermed ikke behovet.

Som i Nordland og Troms er det de eldste aldersgruppene som driver boligbehovet:

• 191 av de 283 boligene – altså mesteparten – kommer fra økningen i husholdninger over 75 år.

Alta og Sør-Varanger skiller seg ut:

• Alta har et årlig beregnet boligbehov på 107 boliger, som utgjør 38 prosent av fylkets totale behov.

• Sør-Varanger følger med et boligbehov på 39 boliger per år.