Nyboligmarkedet i Nord-Norge preges fortsatt av høye byggekostnader og usikkerhet blant kjøperne – til tross for at renten er på vei ned. Antallet igangsettingstillatelser er nå falt til nivået i årene etter finanskrisen.
Antallet igangsettingstillatelser for nye boliger i Nord-Norge har falt med cirka 15 prosent hittil i 2025 sammenlignet med samme periode i fjor.
Per 3. kvartal 2025 er det registrert 989 nye boliger i Nord-Norge – det laveste nivået siden 2016 og på samme nivå som årene etter finanskrisen (2009 og 2010).
Nord-Norge utgjør fortsatt rundt 7 prosent av boligbyggingen i Norge hittil i år, som er innenfor det historiske intervallet på mellom 5 og 10 prosent.
I Troms boligbyggingen har falt kraftig – ned cirka 36 prosent hittil i år.
I Nordland er det tredje året på rad med svak utvikling – hittil 2025 ligger antallet igangsettingstillatelser 42 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
I Finnmark er det derimot en oppgang – antallet tillatelser har økt med 63 prosent sammenlignet med fjoråret, men utgangspunktet var svært lavt.
Omtrent halvparten av alle igangsettingstillatelser i Nord-Norge hittil i 2025 er gitt i distriktskommuner (sentralitetsklasse 5 eller 6). Det er en økning fra ca. en tredjedel i gjennomsnitt de siste ti årene.
Salget av nye boliger er også svakt: Over de siste 12 månedene frem til september 2025 er salget i Nord-Norge registrert til 797 boenheter – det er ca. 10 prosent lavere enn samme tidspunkt året før, og ligger rundt halvparten av det beregnede boligbehovet for landsdelen.
Boligbyggingen i Nord-Norge har falt markant. Så langt i 2025 er antallet igangsettingstillatelser (tillatelse til å starte bygging av boliger) det laveste siden 2016 og omtrent på samme nivå som i 2009 og 2010 – årene etter finanskrisen.
Utviklingen varierer mellom fylkene: Troms har den største nedgangen, først og fremst på grunn av en reduksjon i antall nye studentboliger, mens Finnmark viser vekst fra et lavt nivå. I Finnmark er aktiviteten i Alta den viktigste drivkraften bak økningen.
Norges Bank reduserte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng både i juni og september 2025. Renten ligger nå på 4 prosent, og prognosen peker mot en gradvis nedgang til litt over 3 prosent mot slutten av 2028.
Renten virker innstrammende og har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten er likevel over inflasjonsmålet på 2 prosent, samtidig som arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,6 prosent fra september 2024 til september 2025. Tolvmånedersveksten steg 0,1 prosentpoeng fra august til september, og prisene på mat- og energivarer bidro mest til økningen. KPI-JAE-indeksen (som ser bort fra energi og avgiftsendringer) økte 3 prosent i samme periode. Dette målet, ofte omtalt som kjerneinflasjon, har vært stabilt siden juni.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har antallet igangsettingstillatelser for nye boliger nasjonalt økt 3 prosent hittil i år sammenlignet med samme tid i fjor. Salget av nye boliger og faktisk igangsetting – målt gjennom innrapportering fra boligprodusentene – viser noe vekst, men nivået er fortsatt historisk lavt. Nyboligmarkedet sliter fremdeles med høye byggekostnader og usikre kjøpere.
Antallet igangsettingstillatelser i Nord-Norge har falt 15 prosent hittil i 2025 sammenlignet med samme periode i fjor.
Per 3. kvartal er det registrert 989 nye boliger – det laveste nivået siden 2016, og omtrent på samme nivå som etter finanskrisen i 2009 og 2010.
Over de siste 25 årene har Nord-Norge stått for mellom 5 og 10 prosent av boligbyggingen nasjonalt, med et gjennomsnitt på 7 prosent. Så langt i 2025 ligger landsdelen fortsatt på 7 prosent av totalen for Norge.
Utviklingen i boligbyggingen varierer betydelig mellom Nordland, Troms og Finnmark.
Nordland: Tredje år på rad med svak utvikling
Nordland har hatt en nedgang på 2 prosent hittil i 2025 sammenlignet med fjoråret.
Totalt er det gitt 355 igangsettingstillatelser, 42 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
Fylket har hatt tre år med lav aktivitet, og nivået ligger betydelig under normalen.
Troms: Bratt nedgang etter høy aktivitet i 2024
I Troms har boligbyggingen falt med hele 36 prosent så langt i år.
Per 3. kvartal er det gitt 442 tillatelser, 41 prosent lavere enn snittet for de siste ti årene.
Fjoråret ble trukket opp av 315 studentboliger, noe som forklarer mye av årets fall.
Finnmark: Vekst fra lavt nivå
Finnmark er det eneste fylket i Nord-Norge som viser vekst.
Antallet igangsettingstillatelser har økt 63 prosent sammenlignet med fjoråret, etter et kraftig fall fra 2023 til 2024.
Totalt er det gitt 192 tillatelser hittil i år – omtrent på nivå med tiårssnittet.
Veksten skyldes særlig økt aktivitet i Alta kommune.
Totalt ligger Nord-Norge 15 prosent lavere enn i fjor og 37 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Troms trekker ned, mens Finnmark viser tegn til bedring fra et svært lavt utgangspunkt.
Boligbyggingen i Nord-Norge varierer betydelig mellom kommunene. Figurene under viser utviklingen i igangsettingstillatelser per 3. kvartal for perioden 2021–2025.
I Nordland er det gitt 355 nye igangsettingstillatelser hittil i 2025, mot 361 i samme periode i fjor. Aktiviteten er dermed klart lavere enn i 2021–2022.
Bodø – den største boligkommunen i fylket – har hatt en kraftig nedgang. Så langt i år er det gitt 59 tillatelser, mot 346 i 2021 og 23 i 2023. Gjennomsnittet for de siste fem årene er 151 boliger, som tilsvarer omtrent en tredjedel av all boligbygging i Nordland.
Samtidig har Hamarøy, Brønnøy og Nesna tydelig vekst i 2025 sammenlignet med de foregående årene. Disse tre kommunene står for 35 prosent av alle igangsettingstillatelser i fylket hittil i år.
I Troms er det gitt 442 igangsettingstillatelser hittil i 2025, mot 689 i fjor – en tydelig nedgang.
Tromsø er den klart største boligkommunen, men aktiviteten har falt fra 363 boliger i 2024 til 227 i 2025. Mye av fallet skyldes fravær av nye studentboligprosjekter, som utgjorde 135 boliger i fjor.
Tromsø står for litt over halvparten av igangsettingstillatelsene i fylket hittil i år, mot 65 prosent i snitt de siste fem årene.
Bardu skiller seg ut med sterk vekst etter flere år med lav aktivitet. Kommunen har fått 65 tillatelser per 3. kvartal – 15 prosent av totalen i Troms.
Tjeldsund har hatt kraftig nedgang etter et høyt nivå i 2024, da 180 studentboliger ble godkjent. Aktiviteten i år er tilbake på nivå med 2021–2022.
Statistikken viser store årlige svingninger, særlig i kommuner der enkeltprosjekter får stor betydning.
I Finnmark er det gitt 192 igangsettingstillatelser hittil i 2025, mot 118 i samme periode i fjor. Boligbyggingen øker dermed tydelig etter fallet fra 2023 til 2024 og ligger nå over gjennomsnittet for de siste fem årene.
Utviklingen i Finnmark drives først og fremst av aktiviteten i Alta kommune. Alta har de siste fem årene stått for 65 prosent av boligbyggingen. Etter en nedgang fra 2023 til 2024, har Alta igjen en vekst per 3. kvartal i 2025 sammenlignet med 3. kvartal i 2024. Hittil i år er det gitt igangsettingstillatelse til 142 boliger i Alta kommune. Dette utgjør 74 prosent av igangsettingstillatelsene gitt i Finnmark så langt i år.
Vadsø, Hasvik og Nordkapp har også økning, mens aktiviteten i Sør-Varanger er lavere enn tidligere år.
For 23 kommuner i Nord-Norge er det ikke gitt noen igangsettingstillatelser hittil i år. Alle ligger i sentralitetsklasse fem eller seks, altså blant de minst sentrale kommunene. Manglende boligbygging øker risikoen for fraflytting og nedgang i folketallet.
SSBs sentralitetsindeks rangerer kommunene fra én (mest sentrale) til seks (minst sentrale), basert på avstand til arbeidsplasser og servicefunksjoner.
I denne sammenhengen regnes kommuner i klasse tre og fire som bykommuner: Narvik, Tromsø, Rana, Hammerfest, Bodø, Vefsn, Alta, Harstad, Sortland og Fauske.
De øvrige kommunene i Nord-Norge er i klasse fem og seks, og defineres som distriktskommuner.
Nesten halvparten av alle igangsettingstillatelser i Nord-Norge hittil i 2025 er gitt i distriktskommuner – opp fra omtrent en tredjedel i gjennomsnitt de siste ti årene.
Boligbyggingen har falt i både by- og distriktskommuner, men utviklingen er ulik:
Bykommunene har hatt et sammenhengende fall de siste tre årene.
Per 3. kvartal 2025 er det gitt igangsettingstillatelser til 506 boliger i bykommuner i Nord-Norge, 17 prosent færre enn på samme tid i fjor.
Distriktskommunene viser en mer ujevn utvikling. Etter tydelig vekst i 2024 har antallet tillatelser falt 14 prosent hittil i år. Likevel er distriktskommunenes andel av boligbyggingen høyere enn på ti år, og per 3. kvartal utgjorde den nesten halvparten av alle igangsettingstillatelser.
Salget av nye boliger i Nord-Norge har falt sammenlignet med fjoråret. Ifølge Boligprodusentenes forening er det solgt 797 boenheter de siste 12 månedene frem til september 2025. Etter en bedring mot slutten av 2024 fulgte en ny nedgang.
Det rullerende 12-månederssalget ligger nå 10 prosent lavere enn i september 2024. Nivået tilsvarer om lag en tredjedel av det foreløpige toppnivået på 2.309 solgte boliger i desember 2016. Det foreløpige bunnivået ble registrert i februar 2024, med 628 solgte boenheter.
Sammenlignet med det beregnede boligbehovet for landsdelen er dagens salgstakt svært lav – rundt halvparten av behovet. Utviklingen varierer likevel mellom fylkene:
Troms hadde en markert nedgang i salget fra begynnelsen av 2023 til begynnelsen av 2024, men har deretter hatt tydelig vekst.
Nordland opplevde økning mot slutten av 2024, men salget har utviklet seg negativt gjennom 2025.
Finnmark ligger på et lavt, men stabilt nivå.
Statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, og feilmarginene er derfor større på fylkesnivå. Studentboliger og omsorgsboliger inngår i beregningene av boligbehovet, men er ikke inkludert i tallene for solgte og igangsatte boenheter.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.