Åtte hovedfunn
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 273 boliger i Nord-Norge i 2. kvartal 2026, 20 prosent færre enn året før. Nedgangen er dobbelt så sterk som på landsbasis.
Bare 149 boliger ble fullført i 2. kvartal, en nedgang på 56 prosent fra året før og under halvparten av snittet for de fem siste årene.
De siste 12 månedene ble det gitt igangsettingstillatelser til 1.239 boliger i Nord-Norge, 25 prosent færre enn året før. Samtidig falt antall fullførte boliger med 27 prosent til 1.238.
Prognosesenteret anslår et årlig boligbehov på 1.476 boliger i Nord-Norge fram til 2030. Troms har størst underskudd mellom behov og faktisk boligbygging.
Troms var det eneste fylket med vekst i igangsettingene i 2. kvartal (+21 prosent), mens Nordland falt 48 prosent og Finnmark 28 prosent.
Halvparten av kommunene i Nord-Norge hadde ingen registrerte igangsettingstillatelser i første halvår 2026. I Finnmark gjaldt dette to av tre kommuner.
Boligbyggingen er konsentrert til få kommuner og store enkeltprosjekter. Tromsø og Målselv sto for over 80 prosent av igangsettingene i Troms, mens Alta og Porsanger sto for over 80 prosent i Finnmark.
Nyboligsalget i Nord-Norge falt 9 prosent det siste året, noe som peker mot fortsatt lav boligbygging i tiden framover.
Sentrale begrep
Igangsettingstillatelse
En tillatelse fra kommunen som lar utbygger starte byggearbeidene på en ny bolig. Tallet brukes som ledende indikator for fremtidig boligbygging.
Fullført bolig
En bolig regnes som fullført når den har fått midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest fra kommunen.
Bykommuner og distriktskommuner
Bykommuner er i denne artikkelen kommuner i sentralitetsklasse 3 og 4 i SSBs sentralitetsindeks. Distriktskommuner er kommuner i klasse 5 og 6. I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Vefsn, Rana, Fauske og Sortland (klasse 4).
Boligbehov
Et anslag på hvor mange nye boliger som må tilføres for å dekke den forventede befolkningsutviklingen. Beregnet av Prognosesenteret med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås hovedalternativ for befolkningsvekst (MMM-alternativet) fra juni 2026.
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 19.043 boliger i Norge de siste 12 månedene fram til utgangen av 2. kvartal i år. Det er 3 prosent færre enn året før. Igangsettingen ligger fortsatt betydelig lavere enn nivåene som var vanlige gjennom store deler av 2010-tallet, før nedgangen startet for fullt i 2023.
Samtidig ble det fullført 18.036 boliger de siste 12 månedene, 18 prosent færre enn året før. Den lave byggeaktiviteten de siste årene gjør at tilførselen av nye boliger fortsatt er begrenset.
Igangsettingstillatelser og faktisk byggeaktivitet
I Statistisk sentralbyrås (SSB) offisielle statistikk for igangsetting, byggearealstatistikken, publiseres tall for registrerte igangsettingstillatelser basert på tidspunktet kommunene registrerer tillatelsene. Statistikken gir normalt et godt bilde av hvor mange boliger som settes i gang. Tallene i denne analysen kan imidlertid avvike noe fra SSBs publiserte tall, fordi de er korrigert for faktisk realisering av prosjekter.
I perioder med svak etterspørsel etter nye boliger kan det oppstå avvik mellom registrerte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Slike avvik kan skyldes at prosjekter utsettes og igangsettes et senere år enn det året tillatelsen ble gitt, eller at prosjekter aldri blir realisert. En rammetillatelse er gyldig i tre år.
For å gi et mest mulig presist bilde av faktisk byggeaktivitet gjennomgår Prognosesenteret alle ramme- og igangsettingstillatelser i Matrikkelen. Her vurderes om boligene enten er fullført (bygg med ferdigattest, midlertidig brukstillatelse eller byggstatus «tatt i bruk»), avbrutt (bygg med status «bygningsnummer utgått» eller «bygging avbrutt») eller fortsatt under oppføring (bygg med igangsettingstillatelse som ikke er fullført, men som fortsatt kan ferdigstilles).
For de siste fem årene gjøres det i enkelte perioder manuelle justeringer av antall igangsettingstillatelser. Den siste manuelle korrigeringen ble gjennomført i 2023, etter at andre indikatorer for faktisk igangsetting viste en større nedgang enn det de registrerte tillatelsene tilsa.
Prognosesenterets kontroll og korrigering gjennomføres hver gang nye tall fra byggearealstatistikken publiseres. Historiske tall kan derfor endre seg over tid, særlig for de siste årene. Den korrigerte statistikken gir likevel et mer korrekt bilde av faktisk byggeaktivitet, ettersom erfaring viser at en relativt høy andel av igangsettingstillatelsene aldri blir realisert. Avvikene er størst for leilighetsprosjekter.
12-måneders rullerende utvikling i igangsettingstillatelser og fullførte boliger i Norge, 2001–2026.
En fjerdedel færre igangsettinger i Nord-Norge
I Nord-Norge ble det gitt igangsettingstillatelser til 1.239 boliger de siste 12 månedene fram til utgangen av 2. kvartal 2026. Det er 25 prosent færre enn året før. Antall fullførte boliger falt samtidig til 1.238, en nedgang på 27 prosent.
Både igangsetting og fullføring ligger langt under nivåene fra 2010-tallet. Den foreløpige toppen for 12-måneders igangsetting var etter 2. kvartal 2016 med 3.323 boliger. Boligbyggingen har falt betydelig over flere år, og tilførselen av nye boliger er fortsatt svak.
Boligbyggingen faller i hele landet, men nedgangen er betydelig sterkere i Nord-Norge.
Nord-Norge har hatt en svakere utvikling enn landet som helhet både på kort og lang sikt.
Prognosesenterets beregninger, basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser fra juni 2026, viser et årlig boligbehov på 1.476 boliger i Nord-Norge i perioden 2026–2030.
Fordelt på fylkene er det beregnede boligbehovet 454 boliger i Nordland, 755 i Troms og 267 i Finnmark. Avviket mellom behov og faktisk bygging er størst i Troms. Boligbyggingen i fylket ligger betydelig under nivået som må til for å møte behovet de kommende årene.
12-måneders rullerende utvikling i igangsettingstillatelser og fullførte boliger i Nord-Norge, 2001–2026.
Nedgangen i nord er dobbelt så sterk som i resten av landet
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 273 boliger i Nord-Norge i 2. kvartal i år, mot 340 boliger i samme kvartal i fjor. Det er en nedgang på 20 prosent.
På landsbasis falt igangsettingen fra 5.109 til 4.603 boliger, en nedgang på 10 prosent. Nedgangen i Nord-Norge var dermed om lag dobbelt så sterk som den nasjonale.
Nord-Norge sto for 5,9 prosent av alle igangsettingstillatelsene i Norge i 2. kvartal 2026 og 5,4 prosent så langt i år. Det er lavere enn gjennomsnittet på rundt 7 prosent siden 2022.
Antall igangsettingstillatelser til boliger i Norge og Nord-Norge per kvartal, 2022–2026.
Antall fullførte boliger mer enn halvert
Det ble fullført 149 boliger i Nord-Norge i 2. kvartal i år, 56 prosent færre enn i samme kvartal i 2025. Det er under halvparten av snittet for 2. kvartal de siste fem årene (329 boliger). På landsbasis ble det fullført 4.759 boliger, en nedgang på 5 prosent.
Den svake utviklingen gjenspeiler den lave boligbyggingen de siste årene. Når få prosjekter settes i gang, blir det også færre boliger som ferdigstilles. Fullføringstallene peker mot en fortsatt begrenset tilførsel av nye boliger i Nord-Norge.
Antall fullførte boliger i Norge og Nord-Norge per kvartal, 2022–2026.
Troms er eneste fylke med vekst i igangsettingen
Troms hadde den høyeste byggeaktiviteten i landsdelen i 2. kvartal 2026. Det ble gitt igangsettingstillatelser til 126 boliger i fylket, en økning på 21 prosent fra samme kvartal året før.
I Nordland falt antall igangsettingstillatelser fra 117 til 61 boliger (-48 prosent). Finnmark falt fra 119 til 86 boliger (-28 prosent).
Forskjellene mellom fylkene viser hvor sårbar boligbyggingen i Nord-Norge er når aktivitetsnivået er lavt. Aktiviteten styres i stor grad av utviklingen i et begrenset antall kommuner og større enkeltprosjekter.
Antall igangsettingstillatelser til boliger i Nordland, Troms og Finnmark per kvartal, 2022–2026.
Alle de tre nordligste fylkene fullførte færre boliger i 2. kvartal i år enn i samme kvartal i fjor. Nedgangen var størst i Nordland, der antall fullførte boliger falt fra 219 til 76. I Troms gikk antallet ned fra 68 til 53 boliger, mens Finnmark falt fra 54 til 20.
Antall fullførte boliger i Nordland, Troms og Finnmark per kvartal, 2022–2026.
Tromsø trekker bykommunene opp
Utviklingen var todelt i 2. kvartal: I bykommunene økte antall igangsettingstillatelser fra 157 til 168 boliger (+7 prosent). I distriktskommunene falt antallet fra 183 til 105 boliger (-43 prosent). Bykommunene sto dermed for en større del av boligbyggingen enn året før.
Det var igangsettingstillatelsene i Tromsø som trakk aktiviteten i bykommunene opp. Utviklingen er motsatt av 1. kvartal, da boligbyggingen falt i bykommunene og økte i distriktskommunene.
Ser vi første halvår under ett, har nedgangen vært klart sterkest i distriktskommunene: -21 prosent, mot -12 prosent i bykommunene. Boligbyggingen i Nord-Norge påvirkes sterkt av enkeltprosjekter, og utviklingen kan variere betydelig mellom kvartalene.
Antall igangsettingstillatelser til boliger i by- og distriktskommunene per kvartal, 2022–2026.
Halvparten av kommunene er uten boligbygging i år
40 av Nord-Norges 80 kommuner hadde ingen registrerte igangsettingstillatelser i første halvår. Med andre ord: Bare halvparten av kommunene hadde én eller flere igangsettinger i løpet av første halvår.
Andelen kommuner uten boligbygging var høyest i Finnmark, der to tredjedeler av kommunene (12 av 18) ikke hadde registrert noen igangsettinger. I Nordland manglet over halvparten av kommunene (22 av 41) boligbygging, mens 6 av 21 kommuner i Troms var uten igangsettinger.
Tallene viser at boligbyggingen fortsatt er sårbar og i stor grad avhenger av aktiviteten i et begrenset antall kommuner.
Antall kommuner med og uten igangsettingstillatelser hittil i 2026.
Narvik, Bodø og Hamarøy står for 60 prosent i Nordland
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 103 boliger i Nordland i første halvår 2026, 149 færre enn i samme periode året før (-59 prosent).
Narvik hadde flest igangsettinger med 26 boliger, etterfulgt av Bodø med 23 og Hamarøy med 12. De tre kommunene sto samlet for rundt 60 prosent av alle igangsettingene i fylket.
Blant de tre nordligste fylkene har Nordland hatt den svakeste utviklingen så langt i år. Både antall igangsettinger og den geografiske spredningen i boligbyggingen har falt markant fra året før.
Det beregnede årlige boligbehovet i Nordland er 454 boliger de neste fem årene. En fjerdedel av behovet (114 boliger) er i Bodø.
Kommuner med igangsettingstillatelse til én eller flere boliger i Nordland hittil i 2026.
Igangsettingstillatelser per kommune i Nordland, akkumulert per 2. kvartal 2025 og 2026.
Tromsø og Målselv dominerer i Troms
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 292 boliger i Troms i første halvår 2026, 42 flere enn i samme periode året før (+17 prosent).
Tromsø sto for 154 boliger og Målselv for 85. Til sammen utgjorde de to kommunene over 80 prosent av alle igangsettingene i fylket. Karlsøy fulgte med 15 boliger.
Enkeltprosjekter har stor betydning for utviklingen. I Målselv ble det gitt tillatelse til 84 boliger i 1. kvartal, men bare én bolig i 2. kvartal. Den høye aktiviteten må ses i sammenheng med Forsvarets satsing i regionen og behovet for boliger til forsvarsansatte.
Det beregnede årlige boligbehovet i Troms er 755 boliger de neste fem årene. Nesten seks av ti boliger (431) er knyttet til Tromsø kommune. Igangsettingen må dermed øke betydelig for å dekke behovet. Beregningen fanger ikke nødvendigvis opp effekten av større investeringer og virksomhetsutvidelser, som Forsvarets satsing i regionen. Samtidig kan økt turisme og omfattende bruk av boliger til korttidsutleie redusere tilbudet av boliger for fastboende, særlig i Tromsø.
Kommuner med igangsettingstillatelse til én eller flere boliger i Troms hittil i 2026.
Igangsettingstillatelser per kommune i Troms, akkumulert per 2. kvartal 2025 og 2026.
Alta og Porsanger står for over 80 prosent i Finnmark
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 134 boliger i Finnmark i første halvår 2026, omtrent på nivå med samme periode året før (132).
Alta hadde 62 igangsettingstillatelser og Porsanger 48. De to kommunene sto alene for over 80 prosent av alle igangsettingene i fylket. Økningen i Porsanger skyldes Forsvarsbyggs oppføring av befalsboliger på Porsangmoen. Resten av boligbyggingen var i hovedsak konsentrert til Vadsø, Gamvik og Kautokeino.
Bare seks av fylkets 18 kommuner hadde registrert boligbygging i første halvår. Aktiviteten i Finnmark avhenger dermed fortsatt av noen få kommuner og prosjekter. Oppgangen i Porsanger viser hvordan enkeltprosjekter gir store utslag i statistikken i små kommuner.
Det beregnede årlige boligbehovet i Finnmark er 267 boliger de neste fem årene, og om lag 30 prosent av behovet er knyttet til Alta. Sammenlignet med behovet ligger boligbyggingen i Finnmark på et relativt høyt nivå. Beregningen fanger ikke opp spesielle prosjekter som befalsboligene på Porsangmoen: Porsanger har et beregnet behov på 12 boliger per år, men forsvarsinvesteringene gir langt høyere byggeaktivitet i kommunen.
Kommuner med igangsettingstillatelse til én eller flere boliger i Finnmark hittil i 2026.
Igangsettingstillatelser per kommune i Finnmark, akkumulert per 2. kvartal 2025 og 2026.
Nyboligsalget faller fortsatt
Nyboligsalget i Nord-Norge viser fortsatt få tegn til oppgang. Per mai 2026 var det registrert et 12 måneders rullerende salg på 732 nye boliger. Det er 9 prosent færre enn året før.
Nordland hadde den største nedgangen med 31 prosent færre solgte boliger enn året før. Troms falt 12 prosent, mens Finnmark skilte seg ut med en økning fra et lavt nivå.
Det lave nyboligsalget begrenser utbyggernes mulighet til å starte nye prosjekter. Salgsutviklingen peker derfor mot fortsatt lav boligbygging både regionalt og nasjonalt i tiden framover.
12-måneders rullerende salg av nye boliger i Nord-Norge og Norge, 2011–2026.
