Etter to år med befolkningsvekst i Nord-Norge ser utviklingen ut til å snu. Så langt i 2025 har Troms fortsatt en svak vekst, mens både Nordland og Finnmark har nedgang i folketallet.
Befolkningsveksten i Nord-Norge stoppet opp i første halvår av 2025. Troms hadde en svak vekst (+131), mens Nordland (-245) og Finnmark (-71) har nedgang i folketallet.
Flyttevolumet – summen av interne og eksterne flyttinger – var klart størst i Tromsø med 12.610 flyttinger i 2024, fulgt av Bodø med 7.445.
Over 80 prosent av flyttingene i de seks største kommunene gjaldt personer under 45 år.
Nettoflyttingen er i nedgang. Tromsø (+381 personer) hadde høyest positiv nettoflytting i 2024 (ned fra +400 i 2023). Harstad (+117) og Narvik (+83) hadde også positiv nettoflytting, mens utviklingen var noe svakere i Alta (+40), og var negativ i Bodø (-86) og Rana (-46).
Alta skiller seg ut med positiv nettoflytting i gruppen 0–18 år (+62 personer), som antyder tilflytting av barnefamilier.
Mellom 60 og 65 prosent av flyttingene i Nord-Norge skjer internt i kommunen. I Rana utgjorde internflytting hele 75 prosent av flyttevolumet i 2024 .
Andelen innflyttere fra utlandet gikk noe ned fra 2023, men var fortsatt høy: Alta hadde 34 prosent utenlandsk tilflytting og Bodø hadde 32 prosent.
Tromsø får hovedsakelig tilflyttere fra Oslo (8%), Trondheim (4%), Bergen (3%), Bodø (3%) – og utlandet (24%).
Både i 2023 og 2024 hadde Nord-Norge en samlet befolkningsvekst, først og fremst som følge av økt innvandring fra Ukraina. I 2023 økte folketallet i alle de tre fylkene, og veksten fortsatte i Nordland og Troms i 2024. I Finnmark gikk imidlertid innbyggertallet ned allerede i fjor.
Så langt i 2025 er det kun Troms som fortsatt har svak vekst (+131). Både Nordland (-245) og Finnmark (-71) har hatt en nedgang i folketallet i løpet av første halvår 2025.
Flytteaktiviteten er høyest i de mest folkerike kommunene. Flyttevolumet – summen av interne og eksterne flyttinger – er klart størst i Tromsø, som hadde 12.610 flyttinger i 2024. Deretter følger Bodø med 7.445.
Ikke overraskende er flyttevolumet i stor grad dominert av yngre innbyggere: Over 80 prosent av flyttinger i de seks største kommunene i Nord-Norge i 2024 var blant personer under 45 år.
I 2023 bidro høy innvandring fra Ukraina til unormalt høy vekst i Nord-Norge. I 2024 har denne effekten avtatt.
Tromsø hadde høyest nettoflytting i 2024 med et overskudd på 381 personer – ned fra 400 året før.
Harstad og Narvik opprettholder også positiv nettoflytting, mens Alta, Rana og Bodø har hatt svak eller negativ utvikling.
Tabellen under viser nettoflyttingen i 2024 fordelt på aldersgrupper og kommuner. Tromsø skiller seg ut med høy positiv nettoflytting blant unge voksne – særlig i aldersgruppene 19–23 år og 24–34 år.
Alta hadde også positiv nettoflytting, men her er veksten drevet av aldersgruppen 0–18 år, noe som kan tyde på at det er barnefamilier som flytter til kommunen.
Mellom 60 og 65 prosent av all flytteaktivitet i Nord-Norge skjer internt i kommunen man allerede bor i. I Rana utgjorde internflytting hele 75 prosent av flyttevolumet i 2024.
Utenom internflytting skjer resten av flyttingen på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. For å forstå det lokale boligmarkedet er det derfor viktig å se på hvor innflytterne kommer fra.
Andelen som flyttet fra utlandet sank noe sammenlignet med 2023, blant annet på grunn av lavere innflytting fra Ukraina.
Alta hadde høyest andel innflyttere fra utlandet i 2024 – hele 34 prosent av tilflytterne. Bodø fulgte tett etter med 32 prosent.
For Tromsø er de viktigste rekrutteringsområdene fortsatt de største norske byene – Oslo, Trondheim, Bergen og Bodø – i tillegg til utlandet.
Tabellene under viser hvilke områder innflytterne til de seks største kommunene i Nord-Norge kom fra i 2024.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.