Befolkningsutviklingen i landsdelen er ikke unik

Siden 2000 har befolkningen i Norge økt med 24 prosent, og de mest folkerike landsdelene er Oslo og Viken samt Vestlandet.

De siste års vekst skyldes i hovedsak ukrainske flyktninger, både i landsdelen og i Norge ellers. Ofte har den offentlige debatten handlet om hvordan man skal snu flyttestrømmene og tiltrekke seg folk og kompetanse som landsdelen trenger.

Om man bruker sentralitetsnivåene for å sammenligne utviklingen, er ikke forskjellene like store som en skulle tro. Kanskje burde debatten handle mer om hvordan man tar vare på dem som bor i landsdelen, hva som må til for å håndtere utfordringen knyttet til mangel på arbeidskraft i mange sektorer, og hvordan offentlige ressurser kan brukes på en mer effektiv måte?

Sentraliseringen tiltok etter andre verdenskrig, med en stadig mer konsentrert befolkning i de store byene og regionssentrene.

I Norge er det 26 kommuner i de to høyeste sentralitetsklassene. Her finner man de største byene som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim samt mange kommuner som grenser til disse.

Av befolkningsveksten i Norge de siste 25 årene har to tredjedeler kommet fra disse kommunene. Eller sagt på en annen måte: Av en befolkningsvekst på 1,1 millioner mennesker kom 700.000 fra syv prosent av kommunene i Norge.

Nord-Norge har ingen kommuner på disse sentralitetsnivåene, og mesteparten av kommunene i Norge ligner heller ikke på disse. Hvis vi holder disse 26 kommunene utenfor – hvordan står utviklingen i Nord-Norge seg da?

Bodø og Tromsø er de mest sentrale kommunene i Nord-Norge – begge på sentralitetsnivå 3. Veksten i Tromsø har vært sterkere enn det samlede nivået for alle norske kommuner i samme sentralitetsklasse, mens veksten i Bodø har vært lik. Tilveksten har kommet fra de mindre kommunene i Nord-Norge og av at innflyttere utenfra i større grad har bosatt seg sentralt enn i distriktene.

På sentralitetsnivå 4 er det åtte kommuner i landsdelen. Også disse har hatt befolkningsvekst, men samlet sett var den langt svakere enn for samme sentralitetsnivå i Norge. Det nasjonale snittet trekkes opp av kommuner som ligger nær Bergen og Trondheim. Både Alta og Sortland skiller seg imidlertid ut med en sterkere vekst enn gjennomsnittet. Begge er sterke regionssentre, men befolkningsveksten på nesten 4.900 personer i Alta skyldes også utdanningsinstitusjoner og et sterkt og variert næringsliv.

Sentralitetsnivå 5 består av 16 nordnorske kommuner, og for disse har den samlede utviklingen vært tilnærmet lik som for landet for øvrig. I nærmere et kvart århundre har befolkningen vært nesten uendret. Det er noe variasjon mellom utviklingen i de ulike kommunene, men de nordnorske skiller seg ikke ut i verken positiv eller negativ forstand.

Den samlede nedgangen i de 54 nordnorske kommunene som er i sentralitetsnivå 6, er lik den nasjonale utviklingen. Befolkningsnedgangen har vært på nesten 12 prosent, og 2020 var det eneste året i perioden hvor det ikke var befolkningsnedgang.

Ser man bort fra kommunene på sentralitetsnivå 4, er det svært lite som skiller utviklingen i nord fra befolkningsutviklingen i andre deler av landet. Selv på sentralitetsnivå 4 kan mye forklares med at noen av Norges mest befolkningsrike kommuner påvirker utviklingen i nærliggende kommuner. Forskjellen hadde ikke vært så stor hadde man utlignet effekten som Trondheim og Bergen har hatt i sitt nærområde.

Ser man på endring i befolkningssammensetning i perioden etter år 2000, var det kun for sentralitetsgruppe 3 (Tromsø og Bodø) at det var vekst for alle aldergruppene (0–18, 19–34, 35–66 og over 66 år). Veksten var noe svakere enn den nasjonale for den yngste aldersgruppen, mens den var noe bedre for befolkningen i yrkesaktiv alder. Den eldste aldersgruppen har økt langt kraftigere i nord enn for tilsvarende sentralitetsgruppe nasjonalt.

På sentralitetsnivå 4, hvor Nord-Norge hadde en noe svakere befolkningsutvikling enn nasjonalt, var det særlig utviklingen for aldersgruppen 0–19 år som trakk ned. Det var også en svakere utvikling for gruppen 35–66 år.

For sentralitetsnivå 5 var det det litt svakere befolkningsvekst i Nord-Norge sammenlignet med utviklingen nasjonalt. Det var noe større nedgang for den yngste aldersgruppen, mens den eldste økte noe raskere.

I de minst sentrale kommunene i Nord-Norge var befolkningsnedgangen nesten lik tilsvarende kommuner nasjonalt. Det var noe kraftigere fall i den yngste befolkningen, og noe høyere vekst i den eldste delen av befolkningen.

Sentraliseringen og endringen i befolkningssammensetning vil sannsynligvis fortsette fremover. Mange kommuner står overfor tøffere prioriteringer med hensyn til innretningen på de offentlige tjenestene. Befolkningsutviklingen i Nord-Norge er imidlertid ikke unik, den sammenfaller med trenden i resten av landet på de ulike sentralitetsnivåene.

Økt innsats for å få flest mulig til å gjennomføre skolegang, redusere utenforskap og ta i bruk ny teknologi i bred forstand er blant det som må til for å fortsatt ha levedyktige, attraktive lokalsamfunn i landsdelen.