Redusert boligbygging har de siste årene dominert overskriftene, og Nord-Norge har heller ikke sluppet unna. Økt rentenivå og sterk prisvekst på arbeidskraft og materialer har bidratt til fall i etterspørselen og dermed hardere konkurranse, særlig i byggenæringen. På anleggssiden har en rekke store prosjekter sørget for god aktivitet i noen år. Nå er forventningene i bygg og anlegg noe mer optimistiske enn tidligere, så hvordan ser det så ut for de ulike delene av næringen i landsdelen?
Konjunkturbarometer
Bedring i vente for bygg og anlegg?
Etter flere år med høye kostnader og lav boligbygging ser bygg- og anleggsnæringen i Nord-Norge nå tegn til bedring. Store anleggsprosjekter og økt investeringsvilje gir grunn til forsiktig optimisme.
Bransjene i bygg- og anleggsnæringen
Næringen er delt i to for å synliggjøre forskjeller: anlegg og byggenæring. De ulike bransjene som inngår etter NACE2025, er:
Anlegg
42.110 Bygging av veier og motorveier
42.120 Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner
42.130 Bygging av broer og tunneler
42.210 Bygging av vann- og kloakkanlegg
42.910 Bygging av havne- og damanlegg
42.990 Bygging av andre anlegg ikke nevnt annet sted
43.110 Rivning av bygninger og andre byggverk
43.120 Grunnarbeid
43.130 Prøveboring
43.500 Spesialisert byggevirksomhet i forbindelse med anleggsarbeid
Byggenæring
41.000 Oppføring av bygninger
42.221 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon til sjøs
42.222 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon på land
43.210 Elektrisk installasjonsarbeid
43.220 VVS-arbeid
43.230 Installasjon av isoleringsmateriale
43.240 Annet installasjonsarbeid
43.310 Stukkatørarbeid og pussing
43.320 Snekkerarbeid
43.330 Gulvlegging og tapetsering
43.340 Maler- og glassarbeid
43.350 Annen ferdiggjøring av bygninger
43.410 Takarbeid
43.420 Annen spesialisert byggevirksomhet i forbindelse med oppføring av bygninger
43.910 Murerarbeid
43.990 Annen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet ikke nevnt annet sted
God driv på store samferdsels- og infrastrukturprosjekter
De store pågående anleggsinvesteringene har bidratt til høyt aktivitetsnivå blant anleggsentreprenørene. I Nordland pågår det en rekke prosjekter hvor aktiviteten strekker seg frem mot 2031. Listen domineres av utbyggingen av nye flyplasser i Bodø og Mo i Rana samt arbeid på Evenes flyplass for Forsvaret. E10 / rv. 85 (Hålogalandsveien) og E6 Sørfold er de største veiprosjektene. Kaiprosjekter, landbasert oppdrett og utbygging av nett og transformatorer bidrar også betydelig til anleggsaktiviteten i fylket.
Pågående prosjekter i Troms strekker seg inn mot 2029. Her er det veiprosjekter som dominerer listen, med E10 / rv. 85 (Hålogalandsveien) som det største. De største pågående prosjektene i Finnmark er ny kraftlinje mellom Skaidi og Hammerfest, elektrifiseringen av Hammerfest LNG og ombyggingen av E45 Kløfta.
I en rekke av anleggsprosjektene er det nordnorske entreprenører som har hovedentreprisen, og blant underentreprenørene finnes det også svært mange lokale aktører. At mye av kapasiteten går med til de store prosjektene, betyr samtidig at de mer «ordinære» anleggsarbeidene tilfaller andre lokale entreprenører. Dette er eksempelvis kommunale investeringer i vann og avløp, hvor etterslepet er betydelig. I tillegg til alle nye investeringer utgjør drift og vedlikehold av veier en stor del av aktiviteten i bransjen.
Med dagens oppdragsmengde i anleggsnæringen ligger det an til høy aktivitet de neste årene.
Hvis økonomien i fylkeskommunene og kommunene bedres og Forsvaret og kraftsektoren kommer i gang med planlagte prosjekter, kan det gi ytterligere vekst fremover. Selv om det er store investeringer som planlegges av Forsvaret, kan det se ut som at det tar tid før mange av disse kommer i gang.
Byggenæringen – lav boligbygging, kostnadsvekst og sterk konkurranse
For de delene av byggenæringen som har aktivitet opp mot boligbygging, er aktiviteten lav. Fullført boligareal falt betydelig i 2023 og 2024, men antall igangsettingstillatelser begynte å vise nedgang allerede i 2022. Selv om samlet igangsetting av nye boliger økte i første halvår 2025, er nivået fortsatt svært lavt sammenlignet med tidligere. Prisveksten de siste to årene for arbeidskraft og materialer var henholdsvis 11,7 og 17,2 prosent, og kombinert med et høyt rentenivå forklarer det mye av fallet i boligbyggingen.
Indeksert utvikling i byggekostnadene for boliger (2021 = 100)
Primærnæringene, og først og fremst havbruk, har investert i mest næringsarealer i perioden 2020–2024, fulgt av varehandel (lagre og butikker), industri, undervisning (kommunale skoler) og helse. I sistnevnte ble Narvik sykehus ferdigstilt i 2024. I 2024 og til rett over sommeren 2025 var det igangsatt mest areal i industri, havbruk og undervisning.
Fullført bruksareal, 2020–2024 (1.000 kvadratmeter).
Det har blitt færre fylkeskommunale og kommunale byggeprosjekter de siste årene, og den kraftige prisveksten på særlig byggematerialer, kombinert med stadig mer anstrengte budsjetter, har ført til gjentatte utsettelser eller kansellering av anbudskonkurranser. Rehabiliteringsmarkedet er også dels påvirket av den kraftige prisveksten de siste årene, mens servicemarkedet er mer stabilt. De store planlagte forsvarsinvesteringene i bygg har kommet i gang, og med planene som foreligger, kan det gi positive utslag for byggenæringen.
Lønnsomhet målt ved driftsmargin.
Lønnsomheten er svekket, særlig fra 2023 til 2024, men anleggsentreprenørene har noe bedre margin enn byggentreprenørene. Blant hovedentreprenørene hadde flere underskudd i 2024, men også øvrige byggentreprenører hadde i sum svekkede marginer. Forklaringene kan være mange, men konkurransesituasjonen tiltok gjennom fjoråret, og i visse tilfeller ser det ut til at lave anbudspriser ble akseptert for å sikre arbeid for å holde på ansatte.
Ut fra signalene i årets investeringsteller synes det likevel som det kan være grunn til en viss optimisme for byggeaktiviteten. Investeringene i statlige helsebygg, videregående skoler og bygg for Forsvaret vil sannsynligvis bidra til vekst i aktiviteten i årene som kommer. Det ventes fortsatt investeringer i havbruk, og da særlig i landbaserte anlegg, og det er flere planer om å bygge datasentre og hydrogenproduksjon.
Hvis rentene settes ytterligere ned, prisveksten avtar og husholdningsøkonomien styrkes, kan det gi grunnlag for at boligbyggingen tiltar igjen. Samtidig er de pågående boligprosjektene i stor grad konsentrert i Tromsø og Bodø, og den demografiske utviklingen taler kanskje for at fremtidens boligbehov ser annerledes ut enn i dag.