Bedrifter sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft

Les hele barometeret her!

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at det likevel er en viss optimisme knyttet til bemanningen det kommende året, og optimismen er fortsatt størst i industribransjen.

Telemarksforskning anslår at Nord-Norge vil få en svakere utvikling i sysselsettingen enn resten av landet, og at sysselsettingen vil synke fra 2026 og utover. Det kan medføre at bedriftene får større utfordringer med å finne arbeidskraft – et problem som, dersom Telemarksforsknings framskrivinger slår til, vil være mer omfattende i Nord-Norge enn i resten av landet.

Helt siden målingene startet i 2019, har Forventningsbarometeret vist at nordnorske bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse. Figuren under viser hvordan bedriftsledere har opplevd rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft over tid. Andelen bedriftsledere som opplever utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, har ligget mellom 51 og 67 prosent i perioden 2019–2025. I høstens måling svarer 59 prosent at det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Dette er identisk med resultatet våren 2025, og omtrent likt som høsten 2024 (51 prosent) og våren 2024 (57 prosent).

I Barometer 2025X svarte seks av ti unge nordlendinger at de forventer å søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene. 9 prosent svarte også at mulighet til etterutdanning og faglig utvikling er et viktig krav når de skal velge jobb, en andel som imidlertid har gått ned det siste året. En undersøkelse gjennomført av PWC viser at seks av ti selskaper i stor eller svært stor grad investerer i kompetanseheving. Samtidig viser tall fra Talent Shortage-undersøkelsen til ManpowerGroup at nesten tre av fire arbeidsgivere i Norge har utfordringer med å finne kompetansen de trenger. Også enkelte av bedriftslederne i Nord-Norge mener at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft:

Det er også noen som peker på mangel på bolig som årsak til at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft:

En av hovedårsakene til at bedriftene opplever rekrutteringsproblemer, er lav arbeidsledighet over tid, både i Nord-Norge og i landet ellers. Tall fra Nav viser at arbeidsledigheten i Nordland (1,6 prosent) og Troms (1,3 prosent) var lavest i landet i august 2025. Også Finnmark (2,1 prosent) lå litt under landsgjennomsnittet (2,2 prosent). Arbeidsledigheten i Nord-Norge var også lavere enn landsgjennomsnittet i 2024.

I tillegg til lav arbeidsledighet er mangel på kvalifiserte søkere et problem. Navs bedriftsundersøkelse fra 2025 viser at én av fem bedrifter på landsbasis har hatt rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere (merk at utvalget i Navs undersøkelse også inkluderer virksomheter i offentlig sektor). I tillegg til den lave arbeidsledigheten, kan rekrutteringsproblemene også tyde på et gap mellom den kompetansen bedriftene ønsker og den kompetansen søkerne besitter.

Som ved tidligere målinger, viser også høstens resultater noen forskjeller mellom bransjene når det kommer til rekrutteringsvansker. Nesten åtte av ti bedrifter i bygg- og anleggsbransjen svarer at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Til sammenligning gjelder dette drøyt én av tre bedrifter innen fiskeri og akvakultur. Tilstanden i bygg- og anleggsbransjen er nokså lik som ved vårens måling og målingene i 2024.

Også Navs bedriftsundersøkelse viser at bygg- og anleggsbransjen er en av de bransjene som sliter mest med rekruttering. Mangelen på bygg- og anleggsarbeidere ble estimert til 4.050 personer i 2025. Det er spesielt innen yrkesgruppene elektrikere, tømrere og snekkere det er mangel på arbeidskraft. Årsaken til at denne bransjen opplever rekrutteringsproblemer er sammensatt. En kunnskapsoppsummering fra Fafo viser at etterspørselen etter arbeidskraft har økt generelt i EU, noe som fører til at Norge må konkurrere med andre land om arbeidskraft fra land som Polen, Latvia og Litauen. Svekket kronekurs og økt lønnsnivå i EU gjør at Norge ikke nødvendigvis er like attraktivt som før når det gjelder å tiltrekke seg folk med yrkesfaglig kompetanse. Dette påvirker særlig bygg- og anleggsbransjen, men også andre bransjer. I tillegg har land som tidligere har vært viktige kilder til arbeidskraft for Norge opplevd en vekst innen bygg- og anleggsbransjen. Det indikerer at det har blitt mer attraktivt for folk med denne typen yrkesbakgrunn å bli værende i hjemlandet.

En annen årsak til at bygg- og anleggsbransjen sliter med rekruttering er mangel på folk med yrkesfaglig utdanning. I NHOs kompetansebarometer for 2024, rapporterte 77 prosent av bedriftene med et udekket kompetansebehov, at de manglet folk med fag-/svennebrev. Oppfatningen om at det mangler folk med yrkesfaglig utdanning deles av nordnorske bedrifter i bygg- og anleggsbransjen, dette til tross for at både Finnmark og Nordland er blant de fylkene med høyest andel søkere til yrkesfaglig utdanning.

Tilgjengelig arbeidskraft – en begrensende faktor?

Bedriftslederne fikk spørsmål om de tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for bedriften – altså om mangelen på arbeidskraft vil hindre bedriftens mulighet til vekst.

Fire av ti bedriftsledere tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for bedriften. Dette er nokså likt som våren 2025 og høsten 2024.

Alle bransjene påvirkes i noen grad av tilgangen på arbeidskraft, men det er noen tydelige forskjeller. Som i flere tidligere målinger er bygg- og anleggsbransjen den mest utsatte: 56 prosent tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor fremover. Dette er omtrent på samme nivå som ved forrige måling, men noe høyere enn i 2023 og 2024. Både i 2021 og 2022 var imidlertid andelen betydelig høyere.

Bedriftslederne i fiskeri og akvakultur er de minst pessimistiske når det gjelder arbeidskraftens påvirkning på bedriften. Bare 8 prosent av bedriftslederne tror at tilgangen på arbeidskraft vil utgjøre en begrensning for driften. Dette er en markant lavere andel enn i de tidligere målingene (23–41 prosent).

For industrinæringen er utviklingen motsatt. Våren 2025 mente 15 prosent at mangel på arbeidskraft kunne virke begrensende for bedriften. Et halvt år senere har andelen økt til 40 prosent. Ikke siden høsten 2023 har så mange industribedrifter vurdert manglende arbeidskraft som en begrensende faktor for bedriften.

For tjenesteyting er resultatet omtrent som høsten 2024 og våren 2025, men vi ser at resultatene har variert noe over tid. For varehandel er andelen som tror at mangel på arbeidskraft vil være begrensende for bedriften, litt høyere enn for et halvt år siden.

Bedriftslederne fikk spørsmål om hvor mange ansatte de forventer å ha om ett år, og resultatene viser en viss optimisme. Nettoandelen bedrifter som forventer økt bemanning er 6 prosent, noe som betyr at flere bedrifter ser for seg vekst enn reduksjon i antall ansatte. Til sammenligning var nettoandelen 14 prosent våren 2025, noe som indikerer at optimismen har avtatt noe, og at flere forventer reduksjon i bemanningen nå enn for et halvt år siden.

De fleste næringene forventer å beholde dagens bemanning, men noen næringer skiller seg ut med større optimisme. Den høyeste nettoandelen bedrifter som venter økning i bemanning finner vi innen industri (21 prosent). Deretter følger tjenesteyting, men med et betydelig sprang (7 prosent).

Innen fiskeri og akvakultur er det nå like mange bedrifter som forventer økning og reduksjon i antall ansatte. Dette står i sterk kontrast til de to foregående målingene, der nettoandelene som forventet økning lå på henholdsvis 17 og 19 prosent. Også i bygg- og anleggsbransjen er forventningene noe lavere enn tidligere. Selv om det fortsatt er flere som ser for seg vekst enn nedgang, har nettoandelen bedrifter som forventer økning i bemanning, falt fra 9 prosent høsten 2024 til 2 prosent høsten 2025.

De minst optimistiske bedriftene finner vi innenfor varehandel, der flere bedrifter forventer reduksjon enn økning i antall ansatte (-2 prosent). Dette bør ses i sammenheng med at varehandel er en av de bransjene om opplever det som vanskeligst å få tak i kvalifisert arbeidskraft – og som i ganske stor grad mener at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for fremtiden.

ManpowerGroup arbeidsmarkedsundersøkelse viser en nokså stor optimisme blant bedriftene på landsbasis i tredje kvartal 2025. 41 prosent av bedriftene i Norge har planer om ansettelser i løpet av neste kvartal. Optimismen er størst på sørvest-landet og i Nord-Norge. 32 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer å ansette noen det neste kvartalet. Tallene fra arbeidsmarkedsundersøkelsen viser dermed enda større optimisme blant nordnorske bedrifter enn det våre resultater viser. De står også i stor kontrast til første og andre kvartal, da Nord-Norge hadde de laveste forventningene til ansettelser fremover. Dette viser både at forventninger om ansettelser er et øyeblikksbilde som kan endre seg raskt, men også at det kan være forskjeller i forventningene om ansettelser noen måneder frem i tid og ett år frem i tid.

Tidligere så vi at seks av ti bedriftsledere i Nord-Norge mener at det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Høstens måling viser også at nesten tre av ti har hatt problemer med rekrutteringen de siste tre månedene. Dette er på nivå med de tre foregående målingene. 15 prosent oppgir at de har forsøkt å rekruttere, men at de ikke fikk ansatt noen, mens 13 prosent endte opp med å ansette noen med annen eller lavere kompetanse.

Navs bedriftsundersøkelse fra 2025 viser tilsvarende tendens. På landsbasis svarte 21 prosent at de hadde hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. 12 prosent av bedriftene svarte at de ikke fikk ansatt arbeidskraften de trengte, mens 9 prosent valgte å ansette noen med annen eller lavere kompetanse. Tallene fra Bedriftsundersøkelsen viser også at fylkene i Nord-Norge er blant de som sliter mest med rekrutteringen. Andelen bedrifter som ikke fikk ansatt noen er størst i Troms (22 prosent), men også stor i Nordland (17 prosent) og Finnmark (14 prosent). I tillegg oppga mellom 8 og 11 prosent av bedriftene i de tre fylkene at de måtte ansette noen med annen eller lavere kompetanse. Også våre tall viser at Troms sliter mest med rekruttering. Til sammen 35 prosent av bedriftene i Troms har hatt problemer med rekruttering de siste tre månedene, mot 27 prosent i Nordland og Finnmark.

En av de bransjene som opplever minst problemer knyttet til rekruttering er fiskeri og akvakultur. Det er en betydelig større andel bedrifter innen fiskeri og akvakultur som har lykkes i å rekruttere, og det er ingen av bedriftene som ikke fikk ansatt noen etter rekrutteringsprosessen.

Nordnorske bedrifter rekrutterer helst gjennom eget nettverk

Bedriftslederne fikk spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler de brukte sist de rekrutterte en person. Figuren under viser at lederne bruker flere kanaler i rekrutteringsarbeidet. Som ved tidligere målinger bruker flest bedrifter eget nettverk i rekrutteringsarbeidet (53 prosent), etterfulgt av sosiale medier (32 prosent) og egen hjemmeside (27 prosent).

Rundt én av tre nordnorske bedrifter brukte sosiale medier ved siste ansettelse. Dette er nokså likt Navs bedriftsundersøkelse fra 2024, som viste at 30 prosent av virksomhetene brukte sosiale medier ved siste ansettelse. I en artikkel fra 2018 fastslo Heggheim m.fl. at rekruttering ved hjelp av sosiale medier som LinkedIn og Facebook var svært utbredt, og at sosiale medier trolig ville bli mer brukt i fremtiden. De anslo at rundt halvparten av arbeidsgivere brukte sosiale medier til å komme i kontakt med aktuelle arbeidssøkere. Både våre resultater og bedriftsundersøkelsen tyder på at sosiale medier kanskje ikke har fått en like stor rolle i rekrutteringsarbeidet som man trodde for noen år siden.

Våre målinger viser relativt små forskjeller over tid. Sammenlignet med høsten 2024 har andelen som bruker NAV-tiltak (arbeidspraksis, lønnstilskudd mv.), økt fra 2 til 8 prosent. Også andelen som rekrutterte personer som selv tok kontakt, har økt betydelig – fra 9 til 22 prosent. For øvrig er bildet nokså likt når det gjelder hvilke rekrutteringskanaler nordnorske bedrifter bruker, både sammenlignet med 2024 og våren 2025.

Det er ingen store forskjeller mellom bransjene når det gjelder hvilke rekrutteringskanaler som brukes. Det eneste unntaket er at bedrifter innen bygg og anlegg noe oftere enn andre rekrutterer gjennom eget nettverk. Vi ser imidlertid en tydelig forskjell mellom store og små bedrifter. De største bedriftene (målt både i antall ansatte og omsetning), benytter flere rekrutteringskanaler enn mindre bedrifter. Hele 65 prosent av bedriftene med 50 eller flere ansatte brukte egen hjemmeside sist de rekrutterte en person, mot kun 13–35 prosent blant de mindre bedriftene. Også sosiale medier, aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier, samt intern rekruttering, rekrutteringsfirma og andre stillingsdatabaser er mer utbredt blant de største bedriftene.