Last ned Barometer 2025X som PDF her!

I Barometer X har vi spurt 661 personer i Nord-Norge mellom 18 og 34 år om deres perspektiver på temaer som tilknytning til landsdelen, holdninger til bærekraftige varer og tjenester, livskvalitet og helse, privatøkonomi, utdanning og arbeidsliv, bolig- og bostedsvalg, samt diskriminering og fødselstall.

Er det forskjeller mellom unge i Nord-Norge og unge i resten av landet? For å kunne undersøke dette, har vi stilt de samme spørsmålene til et utvalg på 519 personer mellom 18 og 34 år som er bosatt i resten av landet. I rapporten omtaler vi unge i resten av landet som unge i Sør-Norge eller unge i sør.

Årets resultater i Barometer X sammenlignes med resultatene fra 2022, 2023 og 2024.

Tilknytning, stolthet og engasjement

Tilhørighet til Nord-Norge

85 prosent av de unge i nord føler seg sterkt eller meget sterkt tilknyttet Nord-Norge. Fremdeles har mange en sterkere tilknytning til landsdelen, enn til fylket eller byen de bor i.

Nesten halvparten av de unge i nord føler seg meget sterkt tilknyttet Nord-Norge. Omtrent like mange svarer at de har en meget sterk tilknytning til Nord-Norge (45 prosent) som til Norge som helhet (47 prosent). I tidligere utgaver i Barometer X (2022, 2023 og 2024) har en litt større andel av unge i nord følt seg «meget sterkt» tilknyttet Nord-Norge enn Norge, mens det totalt sett har vært like store andel som har følt seg enten «sterkt» eller «meget sterkt» tilknyttet Nord-Norge og Norge. Forskjellene har imidlertid vært små og ikke signifikante. I årets utgave er andelene som føler seg «meget sterkt» tilknyttet Nord-Norge og Norge omtrent like. Sammenlignet med årene 2022–2024, er det relativt små forskjeller i andelene som er enten sterkt eller meget sterkt tilknyttet Norge og Nord-Norge.

Mens kun 18 prosent av de i Sør-Norge føler seg «meget sterkt» tilknyttet den landsdelen de bor i, er tilsvarende andel 45 prosent i Nord-Norge.

Unge i Nordland, Troms og Finnmark føler mindre tilknytning til fylket eller byen/kommunen de bor i, enn til både Norge og Nord-Norge. Denne tendensen har også vært tydelig i tidligere utgaver av Barometer X.

Til sammen 67 prosent føler seg sterkt eller meget sterkt tilknyttet byen eller kommunen de bor i, mens 63 prosent føler seg sterkt eller meget sterkt tilknyttet fylket der de bor. En mindre andel av de som bor i Sør-Norge føler en sterk tilknytning til fylket sitt, sammenlignet med de som bor i Nord-Norge. Det er relativt små forskjeller sammenlignet med tidligere utgaver av Barometer X.

Innbyggerne i Troms føler litt mindre tilknytning til fylket sitt enn de som bor i Nordland og Finnmark. Videre opplever finnmarkingene mindre tilknytning til både Nord-Norge og Norge som helhet enn innbyggerne i Nordland og Troms. Kvinner føler sterkere tilknytning til Nord-Norge enn menn, men forskjellen gjelder bare blant kvinner under 30 år. Menn mellom 25 og 29 år oppgir i noe større grad enn andre grupper at de ikke føler seg tilknyttet Nord-Norge i det hele tatt.

Nordnorsk tilhørighet i perspektiv

Norge skårer relativt høyt på nasjonal tilhørighet i europeisk sammenheng. I den 11. utgaven av European Social Survey (ESS) oppgir 53 prosent av nordmenn at de har en meget sterk tilknytning til landet sitt (9 eller 10 på en skala fra 0 til 10). Andelen er noe lavere blant unge nordmenn (18–34 år), med 37 prosent. Til sammenligning varierer andelen unge med sterk tilknytning til eget land fra 16 til 69 prosent i de europeiske landene som deltar i undersøkelsen.

Resultatene fra Barometer 2025X indikerer at både unge i nord og unge i resten av landet har en noe sterkere tilhørighet til Norge enn befolkningen generelt.

Resultatene kan også ses i sammenheng med funn fra Ungdata-undersøkelsene, publisert i 2024 for Finnmark og Troms og i 2025 for Nordland. Der oppgir mellom 50 og 60 prosent av elevene i videregående skole at de føler at de hører til på stedet der de bor. For 2024 finnes det foreløpig ingen publiserte resultater for Nordland, og det samme gjelder for Finnmark og Troms i 2025.

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom begrepene «å høre til» i Ungdata, «tilknytning» i Barometer X og «emosjonell tilknytning» i ESS. Selv om begrepene ligner, kan de beskrive ulike former for tilhørighet. Sammenligninger mellom undersøkelsene må derfor gjøres med varsomhet.

Innbyggermedvirkning og tillit til de folkevalgte

I Norge har befolkningen generelt høy tillit til folkevalgte politikere, men de siste par årene har denne tilliten variert betydelig. Ifølge undersøkelser gjennomført av Respons Analyse for Arendalsuka, har 65 prosent tillit til regjeringen, mens 57 prosent har tillit til kommunestyret i egen kommune. Fra 2024 til 2025 har andelen med tillit til regjeringen økt med 7 prosentpoeng, mens andelen med tillit til politikerne i kommunen har falt med 2 prosentpoeng. I DFØs innbyggerundersøkelse gjennomført i 2023 viser tallene at 43–47 prosent av unge under 34 år har tillit til regjeringen, mens 47–48 prosent har tillit til kommunestyret eller byrådet i egen kommune.

Andelen er omtrent som i 2024, men lavere enn i 2022 og 2023. Blant unge i Sør-Norge mener om lag fire av ti det samme. Forskjellen mellom nord og sør blir tydeligere i andelen som er helt eller delvis uenige i at fylket eller kommunen de bor i, arbeider for innbyggernes beste. I Nord-Norge mener 27 prosent dette, mens tilsvarende andel i Sør-Norge er 18 prosent.

Av 26 kommuner på ROBEK-listen – en oversikt over kommuner der staten har overtatt deler av økonomistyringen – ligger 11 i Nord-Norge. Det utgjør nær halvparten. Kommuner i Nord-Norge kan dermed ha begrensede muligheter til å bruke ressursene sine fritt og må ofte gjennomføre kutt i tilbud og tjenester. Dette kan svekke tilliten blant innbyggerne, som kan oppleve at kommunen ikke prioriterer riktig, ettersom trang økonomi tvinger frem upopulære valg. Svak kommuneøkonomi fremstår derfor som et forholdsmessig større problem i Nord-Norge enn i resten av landet.

I et internasjonalt perspektiv viser data fra European Social Survey at Norge er det landet der størst andel i aldersgruppen 18–34 år har tillit til politikerne. 56 prosent svarer minst 6 på en skala fra 0 til 10. Unge i andre europeiske land har altså lavere tillit enn tilsvarende aldersgruppe i Norge. Ser man på hele befolkningen uten aldersbegrensning, ligger Norge på andreplass i Europa.

Finnmarkingene er noe mer enige i at fylket eller kommunen de bor i, arbeider for innbyggernes beste enn respondentene fra Nordland og Troms. Det er også en sammenheng mellom sentralitet og grad av enighet: De som bor i de minst sentrale kommunene, er mest enige i at fylket eller kommunen arbeider for innbyggernes beste. En tilsvarende sammenheng finnes ikke i Sør-Norge.

Resultatene viser også at én av fire mener at fylket eller kommunen de bor i, aktivt arbeider med å involvere innbyggerne i viktige beslutninger. Sammenlignet med andelen som mener at fylket eller kommunen jobber for innbyggernes beste, er det altså betydelig færre som opplever at myndighetene arbeider aktivt med innbyggerinvolvering. Andelen som mener dette, er nokså lik i nord og sør, men det er flere i Nord-Norge som er uenige i at fylket eller kommunen arbeider aktivt med å involvere innbyggerne. I Sør-Norge er det til gjengjeld flere som svarer at de ikke har noen formening.

Blant de unge i Nord-Norge har andelen som er enige i at fylket eller kommunen arbeider aktivt med å involvere innbyggerne i viktige beslutninger, vært nokså stabil over tid. Samtidig har andelen som er uenige, gått ned sammenlignet med 2022 og 2023.

Det er ingen store aldersforskjeller i andelen som er enige i at fylket eller kommunen arbeider aktivt med å involvere innbyggerne i viktige beslutninger. Derimot er det forskjeller i andelen som er uenige. Blant de yngste er færre uenige i at fylket eller kommunen arbeider aktivt med innbyggerinvolvering. Det er også forskjell mellom svarene til dem som ble trukket ut til å delta i webpanelet og dem som deltok via svarlenken, som blant annet ble delt i sosiale medier. De som deltok via lenken, er mer uenige i at fylket eller kommunen arbeider aktivt med å involvere innbyggerne, sammenlignet med utvalget som ble trukket fra webpanelet.

I tillegg til å involvere innbyggerne i debatten om viktige beslutninger, er det også viktig at de opplever at innspillene deres blir tatt hensyn til når beslutningene tas. Tre av ti unge i Nord-Norge mener at fylket eller kommunen tar hensyn til innspill fra innbyggerne i viktige beslutninger, mens tilsvarende andel i Sør-Norge er 25 prosent. Andelen som er helt uenig i påstanden, er større i Nord-Norge enn i Sør-Norge (12 mot 7 prosent), mens andelen som ikke har tatt stilling, er større i Sør-Norge (20 mot 9 prosent). Med andre ord er det en større andel i Nord-Norge som er uenige i at fylket eller kommunen de bor i, arbeider for innbyggernes beste, jobber aktivt med innbyggerinvolvering og tar hensyn til innspill fra innbyggerne i viktige beslutninger.

Andelen som mener at innbyggernes innspill blir tatt hensyn til når viktige beslutninger tas, har variert noe i perioden 2022–2025. I både 2022 og 2024 mente knapt én av fire dette, mens andelene var noe høyere i 2023 (29 prosent) og i 2025 (30 prosent). Andelen som er helt eller delvis uenig i at innspill fra innbyggerne blir tatt hensyn til, er imidlertid rekordlav i år (33 prosent). Tilsvarende andel var 52 prosent i 2022 og 42 prosent i både 2023 og 2024.

De yngste opplever i større grad enn de eldre at innbyggernes innspill blir tatt hensyn til når viktige beslutninger tas, særlig unge menn. Respondenter som bor i de minst sentrale kommunene (sentralitetsnivå 5–6) opplever i større grad at innspill fra innbyggerne blir tatt hensyn til, sammenlignet med dem som bor i mer sentrale kommuner. Også her er det forskjeller mellom svarene fra utvalget i webpanelet og dem som deltok via svarlenken. Respondentene fra webpanelet er mer enige i at innbyggernes innspill blir tatt hensyn til enn de som deltok via lenken.

Deltakelse i lokalsamfunnet

I tillegg til at fylket/kommunen kan høre på innbyggerne sine, kan man også bidra selv i utviklingen av sitt lokalsamfunn. 86 prosent av de unge i Nord-Norge svarer at de på en eller annen måte har engasjert seg i utviklingen av sitt lokalsamfunn – en andel som er nokså lik den i Sør-Norge (82 prosent).

Tall fra Valgdirektoratet etter stortingsvalget i 2025 viser at valgdeltakelsen i valgkretsene i Nord-Norge varierte mellom 65 og 82 prosent. På landsbasis var deltakelsen 80 prosent, noe høyere enn ved stortingsvalget i 2021. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen vært lavest blant unge i alderen 20–24 år, men ved valget i 2025 økte deltakelsen betydelig i denne gruppen. Det er nå ingen vesentlig forskjell mellom denne aldersgruppen og de som er yngre eller eldre.

I vår undersøkelse svarer 75 prosent av unge mellom 18 og 34 år i Nord-Norge at de har stemt ved valg. Dette er omtrent det samme som i Sør-Norge, der 71 prosent oppgir det samme. Også i tidligere utgaver av Barometer X har dette vært den vanligste formen for deltakelse i lokalsamfunnet. Resultatene over tid kan imidlertid ikke sammenlignes direkte, ettersom spørsmålsformuleringen ble endret i 2025-utgaven – der vi kun spør hvordan respondentene har involvert seg, ikke om de har vurdert å gjøre det.

Både årets og tidligere utgaver av Barometer X tyder likevel på at det å bruke stemmeretten engasjerer de aller fleste unge i Nord-Norge. Å ha stemt ved valg er mest vanlig blant dem mellom 30 og 34 år, og andelen som har stemt er noe høyere blant menn enn blant kvinner i denne aldersgruppen.

Undersøkelser fra Frivillighet Norge viser at seks av ti nordmenn deltar i frivillig arbeid. Denne andelen har holdt seg relativt stabil i perioden 2022–2024. I Barometer 2025X svarer 27 prosent av unge i nord at de har deltatt i frivillige organisasjoner, mens 23 prosent har vært frivillige på kulturarrangementer. Andelen som har deltatt på kulturarrangementer, er høyere blant unge i Nord-Norge enn i Sør-Norge, mens deltakelsen i frivillige organisasjoner er omtrent lik. Det er ingen store forskjeller mellom kjønn eller alder når det gjelder frivillig arbeid, og heller ingen vesentlige forskjeller mellom fylker eller ulike sentralitetsnivåer. Andelen som har deltatt, er imidlertid høyere blant dem som har svart via lenke enn blant dem som er rekruttert gjennom webpanelet.

Frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet er viktige for mange unge i Nord-Norge. 64 prosent svarer at slike organisasjoner er viktige eller svært viktige for dem. Denne andelen har likevel gått gradvis ned i hver undersøkelse siden 2022, da hele 80 prosent svarte det samme. Kvinner vurderer i større grad enn menn frivillige organisasjoner som viktige, og menn mellom 18 og 24 år er den gruppen som i minst grad oppfatter dem som betydningsfulle. Noe færre enn dem som mener organisasjonene er viktige, sier at de er fornøyde med situasjonen for frivillige organisasjoner der de bor (59 prosent), mens en relativt stor andel svarer at de ikke har noen formening (25 prosent). Andelen som er fornøyde, er omtrent lik i Nord-Norge og Sør-Norge, men andelen som er misfornøyde, er høyere i Nord-Norge.

Andelen som har engasjert seg i lokalsamfunnets utvikling som aktive medlemmer i organisasjoner, er noe høyere i Nord-Norge (23 prosent) enn i Sør-Norge (15 prosent). Blant unge i Nord-Norge oppgir omtrent dobbelt så mange menn som kvinner at de har påtatt seg politiske verv eller deltatt i debatter på sosiale medier. I Sør-Norge er det ingen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder politiske verv eller deltakelse i sosiale mediedebatter, men en større andel menn enn kvinner oppgir å være aktive medlemmer i organisasjoner.

Andelen som har påtatt seg politiske verv eller er aktive medlemmer i organisasjoner, er høyere blant dem som har deltatt via lenke enn blant deltakerne i webpanelet. I årets Barometer X svarer 14 prosent av de unge i nord at de har deltatt i demonstrasjoner – omtrent samme andel som i Sør-Norge, der 13 prosent svarer det samme.

Både i Nord-Norge og Sør-Norge er det forskjeller etter sentralitetsnivå. De som bor i mer sentrale kommuner, som Tromsø, Bodø, Oslo, Trondheim og Stavanger, oppgir oftere at de har deltatt i demonstrasjoner enn de som bor i mindre sentrale kommuner.

Er Nord-Norge attraktivt for unge, og hva gjør dem stolte av landsdelen?

Hva synes unge er mest attraktivt med å bo i Nord-Norge, og hva gjør dem stolte av landsdelen sin?

Hele åtte av ti unge i nord svarer at Nord-Norge er et bra sted å bo – omtrent samme andel som i 2022, 2023 og 2024. Også blant unge i Sør-Norge er en tilsvarende andel enige i at landsdelen de bor i, er et bra sted å bo. Når det gjelder andelen som er uenige, er den imidlertid litt høyere i Nord-Norge enn i Sør-Norge.

Selv om de aller fleste er enige i at Nord-Norge er et bra sted å bo, finnes det noen kjønns- og aldersforskjeller. Kvinner er mer enige enn menn, og de mellom 30 og 34 år er mer enige enn de som er yngre.

Respondentene har også tatt stilling til påstanden om at det gir gode karrieremuligheter å jobbe i Nord-Norge. 60 prosent sier seg enige i at det å arbeide i landsdelen gir gode karrieremuligheter. Siden 2022 har andelen som er uenige, gradvis gått ned, mens andelen som er enige eller nøytrale har økt. Dette tyder på at færre enn tidligere mener de har dårlige karrieremuligheter i Nord-Norge.

Andelen som mener at det å arbeide i landsdelen de bor i gir gode karrieremuligheter, er nokså lik i Nord-Norge og Sør-Norge. Samtidig er andelen som er uenige, betydelig høyere i nord enn i sør. Det er ingen store forskjeller mellom undergruppene i Nord-Norge.

I Barometer X har vi også spurt hvor stolte unge i Nord-Norge er av ulike sider ved landsdelen. Nesten alle er stolte av naturen – fra Helgelandskysten til Lofoten, Lyngsalpene og Finnmarksvidda. Hele 97 prosent svarer at de er nokså eller svært stolte av naturen i Nord-Norge. Åtte av ti er stolte av nordnorsk historie, mens drøyt seks av ti er stolte av musikk og underholdning fra landsdelen.

I motsatt ende av skalaen finner vi politisk innflytelse i Norge, hvor relativt få oppgir at de er stolte – sammenlignet med de andre områdene. Unge i Sør-Norge er mer stolte av dette i tilknytning til sin landsdel enn unge i Nord-Norge. Stoltheten over Nord-Norges politiske innflytelse har imidlertid økt siden 2024 og er nå nesten tilbake på nivået fra 2023.

I nord er det de eldste mennene (30–34 år) som i minst grad er stolte av Nord-Norges politiske innflytelse i Norge. Også respondenter fra Finnmark oppgir oftere at de ikke er stolte av landsdelens politiske innflytelse, noe som kan henge sammen med den fysiske avstanden til det politiske sentrum. I Sør-Norge er det motsatt: De som bor i de mest sentrale kommunene, er mer stolte av den politiske innflytelsen enn de som bor i mindre sentrale områder.

Sammenlignet med de andre fylkene er det flere finnmarkinger som ikke er stolte av flere forhold, blant annet sportsresultater, satsing på bærekraft og politisk innflytelse. Det er få kjønnsforskjeller, men kvinner er oftere stolte av Nord-Norge innen musikk og underholdning. Det er også en tendens til at kvinner oftere svarer at de ikke har noen formening om dette. Dette samsvarer med funn fra tidligere utgaver av Barometer X.

Resultatene varierer også i perioden 2022–2025. De største endringene over tid er en nedgang i andelen som er stolte av oppnåelser innen vitenskap og teknologi, og økt stolthet over Nord-Norges innflytelse i politikken og samfunnsdebatten. I årets Barometer X er det relativt få som har svart at de ikke er stolte i det hele tatt av satsingen på bærekraft, sammenlignet med 2022 og 2023.

Holdninger til bærekraftige varer og tjenester

De unge legger mindre vekt på å velge bærekraftige alternativer

Ifølge Bærekraftsmålrapporten fra 2025 har Norge utfordringer med å oppnå flere av FNs bærekraftsmål. En del av utfordringene ligger i å iverksette tiltak for å bekjempe klimaendringene, og det å ha ansvarlig forbruk og produksjon.

Bærekraftsundersøkelsen 2025 viser at knapt halvparten av personer i Nord-Norge er enige i at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Samtidig oppgir nesten seks av ti personer i Nord-Norge at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Hvordan er status blant de unge i nord når det gjelder ønsker om å ta bærekraftige valg?

Denne andelen er omtrent lik som i fjor, men lavere enn i 2022 og 2023, da henholdsvis 47 og 44 prosent svarte det samme. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom unge i nord og sør. Kvinner legger større vekt på å reise miljøvennlig enn menn, og menn mellom 25 og 29 år er minst opptatt av dette. Vi har ikke tall som forklarer hvorfor færre oppgir at miljøvennlig reise er viktig, men økte levekostnader kan være en medvirkende årsak.

I Bærekraftsundersøkelsen 2025 økte andelen som gjør forbruksreduserende tiltak av hensyn til egen økonomi, heller enn klima og miljø. Samtidig gjennomførte de som tok grep av hensyn til klima og miljø, generelt flere tiltak enn dem som gjorde det av økonomiske årsaker. En av de største forskjellene gjaldt reduksjon i antall flyreiser. Det er derfor mulig at økonomi også spiller inn i vurderingen av hvor viktig det er å reise miljøvennlig.

Over tid har det også vært en nedgang i andelen unge i Nord-Norge som mener det er viktig at maten de kjøper, er produsert lokalt. 57 prosent oppgir at dette er viktig for dem – omtrent samme andel som i 2024, men lavere enn i 2022 og 2023, med en nedgang på henholdsvis 10 og 15 prosentpoeng. Vedvarende høy rente og prisvekst på norske varer og tjenester kan forklare hvorfor lokalt produserte matvarer oppleves som mindre viktige nå enn tidligere. Lokalmat er dyrere å produsere, og dermed også å kjøpe.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) steg konsumprisindeksen med 2,8 prosent fra juli 2023 til juli 2024, og med 3,3 prosent fra juli 2024 til juli 2025. Prisveksten på energi og matvarer bidro i stor grad til dette. Fra juni til juli 2025 økte prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer med hele 4,4 prosent – et uvanlig høyt nivå ifølge SSB.

De mellom 18 og 24 år oppgir i minst grad at det er viktig for dem å kjøpe lokalprodusert mat. Det er ingen tydelige forskjeller mellom kjønnene totalt sett, men når kjønn og alder kombineres, skiller menn mellom 18 og 24 år seg ut som den gruppen som legger minst vekt på lokalmat. Dette gjelder også blant unge i Sør-Norge, hvor samme aldersgruppe viser lavere interesse for lokalt produserte matvarer.

De siste årene har interessen for grønne investeringer og lån økt blant bankene. Det finnes i dag mange muligheter til å investere i aksjer og fond der klima og lave utslipp står sentralt. De fleste banker tilbyr også grønne boliglån med ekstra gode betingelser for dem som har, eller planlegger å kjøpe, en energieffektiv bolig.

35 prosent av unge i Nord-Norge mener det er viktig at fondene de sparer i, er bærekraftige. Nesten like mange, 32 prosent, synes det er viktig at aksjene de kjøper, er bærekraftige. Litt færre – én av fire – mener det er viktig at lånet deres er finansiert på en bærekraftig måte. Disse resultatene ligger omtrent på linje med funnene fra Bærekraftsundersøkelsen 2025, der én av tre i Nord-Norge som sparer i fond eller andre spareprodukter, svarte at bærekraft er viktig ved valg av investeringsprodukter. Det er ingen store forskjeller mellom unge i Nord- og Sør-Norge når det gjelder bærekraftpreferanser for fond, aksjer og lån.

Sammenlignet med 2022 og 2023 er det en mindre andel som nå mener bærekraft er viktig ved kjøp av aksjer. Andelen som legger vekt på bærekraft ved valg av fond og lån, er også betydelig lavere enn i 2022.

Det er tydelige kjønnsforskjeller når det gjelder bærekraftige finansinvesteringer og lån. Kvinner vurderer dette som viktigere enn menn, samtidig som flere kvinner enn menn oppgir at de ikke har gjort seg opp en mening om temaet.

Livskvalitet og helse

Unge i Nord-Norge er jevnt over fornøyde med helsen sin

Folkehelseinstituttet (FHI) fant i 2020 at innbyggerne i Nordland hadde Norges høyeste tilfredshet med livet generelt, mens denne tilfredsheten var lavest i Oslo. Internasjonalt ligger Norge på syvendeplass i Verdens lykkerapport 2025 – nederst av de nordiske landene.

Tall fra ESS i 2023 viser at 84 prosent av norske 18–34-åringer er fornøyde eller svært fornøyde med egen helse. Snittet for denne aldersgruppen ligger likevel under gjennomsnittet for landene som deltar i undersøkelsen, mens tilfredsheten med livet generelt ligger litt over. Livskvalitetsundersøkelsen 2024 viser at unge i Norge generelt har lavere livskvalitet enn eldre, men at tilfredsheten blant unge øker jevnt etter koronapandemien.

I Barometer 2025X svarer de fleste at de er fornøyde eller svært fornøyde med både fysisk og psykisk helse. Tilfredsheten med egen helse er omtrent lik i Nord-Norge og Sør-Norge.

65 prosent svarer at de er «fornøyd» eller «svært fornøyd» med sin fysiske helse. Dette er omtrent som i 2024 og litt lavere enn i 2023, da 74 prosent svarte det samme. De yngste (18–24 år) er noe mindre fornøyde med sin fysiske helse, sammenlignet med de som er eldre. Andelen som er svært fornøyd med sin fysiske helse, er størst blant menn mellom 30 og 34 år. De som bor i Bodø og Tromsø er mer fornøyde med sin fysiske helse enn de som bor i de mindre sentrale kommuner. De som har høyere utdanning er mer tilfredse med sin fysiske helse enn dem som ikke har høyere utdanning.

Drøyt syv av ti er «fornøyd» eller «svært fornøyd» med sin psykiske helse, en andel som har holdt seg nokså stabil de siste årene. Tilfredsheten med sin egen psykiske helse er nokså lik blant unge i Nord- og Sør-Norge.

Totalt er syv av ti fornøyde med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Menn er noe mer fornøyde enn kvinner, men denne forskjellen gjelder bare blant dem under 30 år. Åtte av ti menn i denne aldersgruppen oppgir at de er fornøyde med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. I 2024 ble det observert et lignende mønster. Også i Sør-Norge er syv av ti fornøyde med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker.

Privatøkonomi i en turbulent tid

Vedvarende bekymring for privatøkonomien

Siden 2020 har norsk økonomi vært preget av høy inflasjon. Uro og utfordringer i den internasjonale økonomien har blant annet bidratt til stigende strømpriser her hjemme. Sammen med vedvarende høyt rentenivå og stigende matvarepriser har dette ført til at mange husholdninger har fått økonomiske utfordringer de siste årene.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at én av tre har fått dårligere økonomi de siste seks månedene. Samtidig viser kbnn:indeksen (Boligmarkedsindeksen) en økende optimisme blant innbyggerne i Nord-Norge når det gjelder privatøkonomien.

Drøyt sju av ti oppgir at de i ulik grad er bekymret for økonomien sin: 44 prosent er litt bekymret, 18 prosent er en god del bekymret, og 10 prosent er svært bekymret. Andelen som uttrykker bekymring, har ligget stabilt høyt gjennom årene 2022–2024, mellom 68 og 73 prosent.

I juni ble styringsrenten satt ned med 0,25 prosentpoeng, med signaler om flere rentekutt senere i året. Etter at datainnsamlingen til denne undersøkelsen ble avsluttet, ble renten redusert med ytterligere 0,25 prosentpoeng. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha påvirket resultatene.

De unge i nord skiller seg også ut fra norske husholdninger generelt, som har fått økt tro på egen økonomi. Andelen som er ubekymret for egen økonomi, er noe høyere blant de unge i Nord-Norge enn i Sør-Norge, mens andelen som er litt bekymret, er litt lavere.

Andelen som er bekymret for egen økonomi, er størst blant de yngste (18–24 år) og særlig høy blant unge kvinner. De uten høyere utdanning er mer bekymret for privatøkonomien enn dem som har høyere utdanning (79 mot 64 prosent).

Dette er ikke ulikt resultatene fra Levekårsundersøkelsen 2024, som viser at 22 prosent av befolkningen over 16 år ikke kunne klart en uforutsett utgift på 20.000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander. Andelen unge i Nord-Norge som ikke klarer å håndtere uforutsette utgifter, har vært stabil over tid. Det er heller ingen store forskjeller mellom de unge i Nord- og Sør-Norge når det gjelder muligheten til å håndtere uforutsette utgifter.

Andelen som har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift uten å ta opp lån eller bruke kreditt, er høyest blant dem mellom 30 og 34 år. Det er særlig kvinnene i denne aldersgruppen som oppgir at de har økonomisk handlingsrom til å håndtere en slik utgift. Andelen som ikke har denne muligheten, er høyere blant dem uten høyere utdanning enn blant dem som har høyere utdanning (30 mot 18 prosent).

Sparing og finansinvesteringer

Fondsundersøkelsen 2025 viser at 48 prosent mellom 18 og 29 år har penger plassert i aksjefond. Dette er lik andel som i 2024, men en nedgang fra 53 prosent i 2023. Samtidig er det en rekordhøy andel i alderen 30–39 år som sparer, hvor nesten syv av ti har penger plassert i aksjefond.

Årets Barometer X viser at seks av ti unge i nord har investert i aksjer eller fond. Dette er omtrent det samme som i 2022, 2023 og 2024. Merk at spørsmål om fonds- og aksjesparing tidligere ble stilt separat, mens de i årets undersøkelse er slått sammen til ett spørsmål. For å kunne sammenligne over tid er kategoriene også slått sammen for de tidligere undersøkelsene. Sammenligninger over tid bør derfor gjøres med forsiktighet.

I fjorårets undersøkelse hadde flere unge menn enn kvinner investert i aksjer, mens flere kvinner enn menn hadde investert i fond. Årets undersøkelse viser ingen store kjønnsforskjeller når det gjelder fonds- og aksjesparing. En mulig forklaring kan være at spørsmålene om fond og aksjer i årets undersøkelse er slått sammen, noe som kan ha bidratt til å jevne ut forskjellene. I Sør-Norge er det imidlertid en liten kjønnsforskjell, der noe flere menn enn kvinner sparer i aksjer eller fond.

Andelen som sparer i aksjer eller fond, er høyest blant dem i alderen 30–34 år (69 prosent) og lavest blant dem mellom 18 og 24 år (50 prosent). Samtidig svarer én av fire i aldersgruppen 18–24 år at de planlegger å investere i aksjer eller fond i fremtiden. Det er også tydelige forskjeller etter utdanningsnivå: En større andel av dem med høyere utdanning har investert i aksjer eller fond sammenlignet med dem uten høyere utdanning (73 mot 53 prosent).

Når det gjelder andre typer sparing, er BSU (boligsparing for ungdom) fortsatt vanlig blant unge i Nord-Norge – 67 prosent sparer gjennom ordningen. Sammenlignet med 2022 og 2023 er andelene imidlertid noe lavere; da svarte henholdsvis 76 og 73 prosent at de sparte i BSU. Tall fra SSB viser en generell nedgang i BSU-sparing, med et fall i innskudd på 1,7 milliarder kroner fra juli 2023 til juli 2024. En medvirkende årsak kan være at skattefradraget for BSU-sparing ble redusert fra 20 til 10 prosent fra og med januar 2023. Andelen unge i nord som sparer i BSU, har holdt seg stabil mellom 2024 og 2025.

87 prosent har investeringer i sparekonto – en andel som har holdt seg stabil i de siste undersøkelsene. Blant unge i Sør-Norge er andelen omtrent den samme (86 prosent). Det er ingen store forskjeller mellom kjønn eller alder, men tallene viser at andelen som sparer på sparekonto, er høyere blant dem med høyere utdanning enn blant dem uten.

Andelen som har investert i, eller planlegger å investere i, egen bolig har også vært nokså stabil de siste fire årene. 42 prosent svarer at de allerede har investert i bolig – en andel som er helt lik i Nord- og Sør-Norge. I perioden 2022–2024 lå andelen mellom 43 og 47 prosent. Som forventet er andelen som allerede har investert i bolig, høyest blant dem over 24 år, og størst i aldersgruppen 30–34 år. Samtidig viser tallene at 73 prosent av de yngste planlegger å investere i bolig i fremtiden.

Denne andelen er betydelig høyere i Nord-Norge enn blant unge i Sør-Norge (43 prosent). Sammenlignet med tidligere år er det imidlertid en nedgang i andelen unge i Nord-Norge som har investert i bil. I 2022 var andelen 67 prosent, i 2023 69 prosent, og i 2024 70 prosent.

Mange unge i Nord-Norge investerer i langsiktig sparing, og en betydelig andel forventer å kunne realisere planer og drømmer basert på dagens investeringer og tiltak. Omtrent halvparten oppgir dette – en andel som er omtrent lik som i 2024. Sammenlignet med 2022 og 2023 er det imidlertid en nedgang i andelen som forventer å realisere sine planer og drømmer, til tross for at andelen som investerer i sparing har holdt seg stabil.

Utdanning og arbeidsliv

Forventninger til relevant jobb og karrieremuligheter

Unge befinner seg i en livsfase der utdanning og karriere står sentralt, og respondentene har derfor fått flere spørsmål om nettopp dette temaet.

Mens hele 81 prosent mener at Nord-Norge er et bra sted å bo, er det mindre enighet om at landsdelen tilbyr gode karrieremuligheter. 60 prosent er enige i dette, mens 18 prosent er uenige. For å skape tilhørighet og beholde innbyggerne er det viktig at næringslivet fremstår som attraktivt. For å tiltrekke seg unge arbeidstakere trengs varierte jobbmuligheter og trygge arbeidsplasser som gir rom for å oppnå «drømmejobben».

I Barometer X er det en positiv utvikling fra 2022 til årets måling, med økende enighet om at det finnes gode karrieremuligheter i Nord-Norge. Sammenlignet med unge i Sør-Norge er andelen som mener at landsdelen de bor i, gir gode karrieremuligheter, omtrent den samme. Derimot er andelen som er uenige, betydelig lavere i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Samtidig er det flere i Sør-Norge enn i Nord-Norge som svarer at de ikke har noen formening om dette.

Selv om flere unge i dag ser gode karrieremuligheter i Nord-Norge, rapporterer likevel seks av ti bedrifter at de har utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, ifølge Forventningsbarometeret for Nord-Norge høsten 2025. Dette viser et tydelig gap mellom hvordan unge arbeidstakere oppfatter arbeidsmarkedet og hvordan bedriftene selv opplever situasjonen.

Det viktigste er at jobben har et godt sosialt miljø

Hva gjør en arbeidsplass attraktiv for unge i nord? Respondentene ble bedt om å oppgi hvilke tre kriterier som er viktigst for dem når de skal velge jobb.

Det som flest vektlegger, er et godt sosialt miljø. Halvparten oppgir at dette er blant de tre viktigste kriteriene ved valg av jobb. Mange fremhever også muligheten til å jobbe med egne interesser og å ha en stabil og trygg arbeidsplass. Disse kriteriene er henholdsvis det nest og tredje hyppigst valgte, oppgitt av omtrent fire av ti. Dette var også de tre viktigste kriteriene i 2024. Høy lønn er dessuten viktig for mange – 35 prosent oppgir dette som et av sine viktigste kriterier.

Også blant unge i sør er et godt sosialt miljø, en trygg arbeidsplass og muligheten til å jobbe med egne interesser de tre viktigste kriteriene ved valg av jobb. I Sør-Norge legger imidlertid flere vekt på at arbeidsplassen er i nærheten av hjemmet, sammenlignet med unge i Nord-Norge.

Siden 2022 har det blitt mindre viktig for unge i Nord-Norge å jobbe med egne interesser eller ha mulighet til etterutdanning og faglig utvikling. Det er også en liten nedgang i andelen som har valgt «godt sosialt miljø» som et av de viktigste kriteriene.

Totalt sett er forskjellene små mellom dem som ble trukket ut til å delta via webpanelet og dem som svarte gjennom lenken som blant annet ble delt i sosiale medier. De som deltok via lenken, er likevel noe mer opptatt av gode karrieremuligheter – det samme mønsteret som i 2024. Utover dette er preferansene for hva som gjør en arbeidsplass attraktiv, stort sett de samme i begge utvalg.

Menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å prioritere høy lønn, og det er særlig menn mellom 18 og 24 år som setter dette som et viktig kriterium ved valg av jobb – noe nesten halvparten av dem gjør.

Det er verdt å merke seg at respondentene kunne velge inntil tre svaralternativer, og noen valgte bare ett eller to. De tre vanligste kombinasjonene er:

• «Godt sosialt miljø», «gode ledere» og «stabil og sikker arbeidsplass»
• «Godt sosialt miljø», «at jeg kan jobbe med interessene mine» og «stabil og sikker arbeidsplass»
• «Godt sosialt miljø», «at jeg kan jobbe med interessene mine» og «gode ledere»

Når respondentene må velge kun tre av mange alternativer, er det noen kriterier som sjelden når opp. Drøyt én av ti inkluderer pensjons- og forsikringsordninger blant sine prioriterte kriterier, og bare seks prosent svarer at det å kunne være sin egen sjef er blant de viktigste faktorene ved valg av jobb. Likevel skiller en merkbar andel av de yngste mennene seg ut: 16 prosent av menn i alderen 18–24 år legger stor vekt på å være sin egen sjef.

Totalt sett er «høy status» og «at arbeidsgiver tar bærekraft på alvor» de kriteriene færrest har valgt å prioritere – kun to prosent av respondentene oppgir disse som viktige.

Mange vil søke videreutdanning eller kompetanseheving

14 prosent av de unge i Nord-Norge valgte mulighet for etterutdanning og faglig utvikling som ett av de tre viktigste kriteriene ved valg av jobb. Å ta videreutdanning eller styrke egen kompetanse kan gi muligheter for nye arbeidsoppgaver eller høyere lønn dersom arbeidsgiver ser verdien av kompetansehevingen.

En undersøkelse gjennomført av PwC i 2024 viser at over halvparten av norske selskaper ikke vet hvilken kompetanse de trenger. Samtidig oppgir seks av ti selskaper at de i stor eller svært stor grad investerer i kompetanseheving, med små forskjeller mellom sektorene. Talent Shortage-undersøkelsen fra ManpowerGroup viser på sin side at kompetansemangelen blant norske arbeidsgivere er større enn noensinne. Nesten tre av fire arbeidsgivere i Norge oppgir at de har utfordringer med å finne kompetansen de trenger i 2025. Sett i et globalt perspektiv skiller Norge seg likevel ikke særlig ut.

Regjeringens perspektivmelding 2024 peker på et økende behov for arbeidskraft i offentlig sektor som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen – særlig innen helse- og omsorgssektoren – frem mot 2026. Dette kan føre til økt behov for både omstilling og kompetanseheving i årene som kommer.

Respondentene ble også spurt om de forventer å søke etter- eller videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak i løpet av de neste ti årene. Seks av ti svarte ja – omtrent samme andel som i 2023 og 2024, men en tydelig nedgang fra 2022. Sammenlignet med Nord-Norge forventer en noe lavere andel unge i Sør-Norge å søke etter- eller videreutdanning og kompetansehevende tiltak i løpet av de neste ti årene.

Andelen som forventer å søke etter- eller videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak er klart høyere blant dem med høyere utdanning enn blant dem uten. Andelen som forventer å søke, er også noe høyere i Finnmark enn i Troms og Nordland. I motsetning til fjorårets undersøkelse viser årets resultater ingen vesentlige forskjeller mellom kjønn eller alder når det gjelder forventninger om å søke videreutdanning eller kompetanseheving.

De som oppga at de forventer å søke etter- eller videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak i løpet av de neste ti årene, ble deretter bedt om å ta stilling til noen påstander om dette.

Drøyt syv av ti som forventer å søke etter- eller videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak, sier seg enige i at kompetanseheving bare er aktuelt dersom det finnes støtteordninger som gjør at det ikke påvirker privatøkonomien deres. Seks av ti er villige til å bytte jobb for å kunne ta kompetansehevende tiltak, og like mange vil bare gjøre det dersom de får velge tema fritt.

Det er ingen store forskjeller mellom nord og sør, men andelen unge i Nord-Norge som er villige til å bytte jobb for å kunne ta kompetansehevende tiltak, har gått ned siden 2022 og 2023. Andelen som kun vil ta slike tiltak dersom de får velge tema fritt, er høyere blant kvinner enn blant menn. De yngste (18–24 år) er dessuten mindre villige til å bytte jobb for å ta kompetansehevende tiltak enn de som er eldre.

Denne andelen er høyere enn i både 2022 og 2024, noe som tyder på økt interesse for å utvikle kompetanse på tvers av sektorer.

Halvparten oppgir at de er villige til å flytte for å ta kompetansehevende tiltak. Menn er mer flyttevillige enn kvinner, og yngre mer enn eldre. De uten høyere utdanning er også mer villige til å flytte enn dem med høyere utdanning. Det er særlig de som går på skole eller er lærlinger som oppgir at de er villige til å flytte for å ta slike tiltak.

Halvparten sier seg enige i at de foretrekker digital kompetanseheving fremfor fysisk. De yngste, og spesielt menn mellom 18 og 24 år, er minst interesserte i digitale løsninger. Det er ingen store forskjeller mellom fylkene, men personer som bor i de minst sentrale kommunene, foretrekker i større grad digitale fremfor fysiske kompetansehevende tiltak.

Unges bolig og bosted

Flytteplaner og kommunestørrelse

Antall fødte og tilflyttere veier ikke opp for utflyttingen fra Nord-Norge, og folketallet i landsdelen vil trolig fortsette å falle i årene fremover. En nedgang i befolkningen kan gjøre landsdelen mindre attraktiv å bo i – blant annet fordi det kan bli vanskeligere å bygge og opprettholde sosiale nettverk, fritidstilbudet kan reduseres, og karrieremulighetene bli færre. Samtidig kan det oppstå utfordringer med å sikre nok arbeidskraft både til verdiskapingen i næringslivet og til levering av offentlige velferdstjenester.

Likevel ventes antallet unge i alderen 18–34 år å gå ned i årene som kommer. Tall fra Kunnskapsbanken viser at befolkningsveksten i Nord-Norge allerede har stanset opp i 2025. Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving (MMMM) vil antallet i aldersgruppen 18–34 år i Nord-Norge synke fra og med 2025. Nedgangen er beregnet til 10 prosent de neste ti årene og 22 prosent frem til 2050 – tilsvarende om lag 10.000 færre unge i 2035 og 20 000 færre i 2050. Telemarksforskning anslår anslår en enda større nedgang: Deres nøytrale prognoser viser en reduksjon på 28 prosent, nærmere 30.000 personer, innen 2050.

SSB anslår også en nedgang på 6 prosent i antallet personer under 18 år de neste ti årene, før en økning på 7 prosent frem mot 2050. For aldersgruppen 35–67 år forventes mindre variasjoner over tid, men ingen store endringer. For befolkningen over pensjonsalder er utviklingen derimot tydelig: I løpet av de neste ti årene vil antallet personer på 68 år og eldre øke med 19 prosent, og i 2050 vil det være 34 prosent flere – tilsvarende 17.000 flere eldre i 2035 og 30.000 flere i 2050.

I dag er andelen personer i alderen 18–34 år fortsatt høyere enn andelen som er 68 år eller eldre, men dette vil endre seg etter 2032. Ifølge SSBs historiske tall og framskrivinger vil 2033 være det første året der det er flere eldre (68+) enn unge voksne (18–34 år). Allerede i dag har 61 av 80 kommuner i Nord-Norge flere innbyggere over 68 år enn unge voksne, og de resterende 19 forventes å passere samme punkt innen 2050. Ser man på forholdet mellom innbyggere under 19 år og de som er 65 år eller eldre, har 71 kommuner i Nord-Norge fremdeles flere barn og unge enn eldre.

68 prosent av de unge som svarte på undersøkelsen, tror at de fortsatt bor i Nord-Norge om fem år – omtrent det samme som i 2022, 2023 og 2024. Flertallet, 54 prosent, tror de vil bo i samme kommune som i dag, mens 14 prosent ser for seg å bo i en annen kommune i landsdelen.

Totalt tror 27 prosent at de vil flytte fra Nord-Norge. De fleste av disse forventer å flytte til en annen del av landet, mens en mindre andel planlegger å flytte til utlandet. I Sør-Norge tror 74 prosent at de fortsatt vil bo i samme region om fem år, og 58 prosent tror de blir boende i samme kommune. Totalt er andelen som forventer å bli boende, høyere i sør enn i nord, mens andelen som planlegger å flytte, er lavere (16 prosent mot 24 prosent).

En undersøkelse Kunnskapsbanken gjennomførte i 2024, viser også at flere i Nord-Norge enn i Sør-Norge vurderer å flytte eller har konkrete planer om det – 33 prosent i nord mot 30 prosent i sør.

De mellom 18 og 24 år tror i størst grad at de vil bo et annet sted i Norge om fem år. Jo eldre respondentene er, desto større andel tror de vil bli boende i samme kommune som nå. En sannsynlig forklaring på aldersforskjellene er at de yngste flytter for å ta utdanning eller få jobb, mens de som er litt eldre i større grad har fullført utdanningen og er i fast arbeid. En høyere andel av de yngste oppgir at de er under utdanning eller lærlinger, mens de over 24 år oftere oppgir inntektsgivende arbeid som hovedaktivitet. Samtidig eier en større andel av dem i alderen 30–34 år boligen de bor i, og andelen øker med alderen. Det er også sannsynlig at flere i denne gruppen har stiftet familie.

Dette kan tyde på at mange flytter til en annen landsdel i forbindelse med utdanning eller læretid. Resultatene viser også at andelen som ser for seg å bli boende i samme kommune som nå, er lavere blant dem som bor i Bodø og Tromsø enn blant dem som bor i mindre sentrale kommuner.

Når forventet bosted om fem år ses i sammenheng med andre spørsmål, viser det seg at andelen som forventer å bli boende i landsdelen, er større blant dem som mener at det finnes gode karrieremuligheter i Nord-Norge enn blant dem som ikke gjør det. Trivsel og tilknytning spiller også en viktig rolle: De som mener at Nord-Norge er et bra sted å bo, ser i større grad for seg å bli boende i landsdelen, sammenlignet med dem som ikke deler denne oppfatningen. Tilsvarende gjelder for dem som føler sterk tilknytning til landsdelen eller til kommunen de bor i – disse oppgir oftere at de ønsker å bli boende. Det samme mønsteret finnes i Sør-Norge, der karrieremuligheter, trivsel og tilknytning også er sentrale faktorer for hvor man ser for seg å bo i fremtiden.

På spørsmål om hvor mange innbyggere det er i kommunen de forventer å bo i om fem år, svarer over halvparten at de tror den har flere innbyggere enn kommunen de bor i nå. Én av fire ser for seg å bo i en kommune med omtrent like mange innbyggere som dagens bosted, mens færre forventer å bo i en kommune med mindre befolkning.

Sammenlignet med unge i Sør-Norge er det en større andel i nord som forventer å bo i en kommune med færre innbyggere enn der de bor nå. I Sør-Norge er det færre som forventer å bo i en kommune med flere innbyggere enn dagens bosted. Med andre ord er det flere i Nord-Norge som ser for seg å flytte til en større kommune enn i Sør-Norge. Det samme mønsteret kommer frem i rapporten Attraktive Nord-Norge, der de som vurderer å flytte, oftest ønsker seg til større kommuner eller byer.

Sammenlignet med 2023 og 2024 er det flere som tror de vil bo i en kommune med flere innbyggere om fem år, mens andelen som forventer å bo i en kommune med omtrent like mange innbyggere som nåværende bosted, har gått noe ned siden 2024.

Flere innbyggere i Bodø og Tromsø forventer å bo i en kommune med færre innbyggere enn i dag, sammenlignet med dem som bor i mindre sentrale kommuner. Den samme tendensen finnes i Sør-Norge, der personer i de mest sentrale kommunene (sentralitetsnivå 1–2) i større grad enn andre tror de vil bo i en kommune med færre innbyggere enn nå.

Hva synes de unge er viktig å ha der de bor, og hva er de fornøyd med?

Kunnskap om hvilke tilbud og tjenester som er viktigst for unge voksne der de bor, er avgjørende for å kunne utvikle gode lokalsamfunn i Nord-Norge. I likhet med i 2022, 2023 og 2024 er helsetjenester det området flest oppgir som viktig. 71 prosent mener helsetjenester er svært viktig, mens 25 prosent mener det er ganske viktig. Omtrent like mange kvinner og menn vurderer helsetjenester som viktig, men en noe større andel menn enn kvinner vurderer dem som lite viktig.

Halvparten synes dette er svært viktig – en andel som har gått ned siden 2023 og 2024, da henholdsvis 71 og 58 prosent svarte det samme. Forskjellene mellom fylkene har likevel blitt mindre enn tidligere. I 2024 svarte hele 80 prosent av finnmarkingene at reisekostnader var svært viktig, mens det gjaldt drøyt halvparten i Troms og Nordland. En undersøkelse Kunnskapsbanken gjennomførte i 2024 viste også at finnmarkinger i større grad enn andre vurderte reisekostnader som viktig for å bosette seg eller bli boende i Nord-Norge.

I årets Barometer X er andelen i Finnmark som mener reisekostnader er svært viktig, redusert til 60 prosent, mens andelene i Troms og Nordland ligger på rundt halvparten. Dette kan tyde på at unge i Finnmark ikke lenger tillegger reisekostnader like stor betydning som tidligere. Regjeringen reduserte prisene på flyreiser på kortbanenettet i 2024 og signaliserte tidligere i år at ytterligere kutt kan bli aktuelt. Selv om flere i Nord-Norge enn i Sør-Norge fortsatt vurderer dette som viktig, har andelen i nord gått ned sammenlignet med tidligere år – noe som kan tyde på at tiltakene for å redusere prisene på kortbanenettet har hatt effekt.

Litt under halvparten mener utdanningsmuligheter og reisetid til andre deler av Norge eller verden er svært viktige områder, mens drøyt fire av ti også vurderer tilrettelegging for fritidsaktiviteter som svært viktig.

Det er betydelige forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. En større andel unge i nord enn i sør mener at tilrettelegging for privatbiltrafikk, tiltak for å fremme befolkningsvekst og helsetjenester er svært viktige. Flere unge i nord vurderer også reisekostnader og reisetid til andre deler av Norge og verden, tilrettelegging for fritidsaktiviteter, idrettstilbud, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter som svært viktige – sammenlignet med unge i sør. I Sør-Norge er det derimot en større andel som mener at tilrettelegging for sykkel og gode offentlige transporttilbud er viktig.

Resultatene fra årets Barometer X viser en tydelig nedgang i opplevd viktighet på flere områder de siste fire årene:

• Tilrettelegging for privatbiltrafikk og reisetid til andre deler av Norge/verden vurderes som mindre viktig nå enn i 2022 og 2023, og er omtrent på nivå med 2024. Tilrettelegging for sykkel har også lavere prioritet enn i 2023 og 2024.
• Tiltak for å fremme befolkningsvekst har hatt en jevn nedgang. Andelen som mener dette er ganske eller svært viktig, har gått fra 79 prosent i 2022 til 66 prosent i årets måling.
• Det samme gjelder frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, der andelen som vurderer dem som ganske eller svært viktige, har sunket fra 80 prosent i 2022 til 64 prosent i år. For sportsaktiviteter har andelen som mener dette er svært viktig, gått ned fra 40 til 28 prosent i samme periode, mens totalandelen som mener det er viktig, er stabil.
• For sosiale møteplasser har andelen som vurderer dette som svært viktig, sunket fra 54 til 37 prosent siden 2022, mens totalandelen som mener det er viktig, er uendret.
• Tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser har fått markant lavere prioritet. I 2022 mente halvparten at dette var svært viktig – nå er andelen redusert til knapt én av fire.

En større andel menn enn kvinner vurderer tilrettelegging for sykkel, frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, kunst- og kulturaktiviteter og tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser som lite eller ikke viktig. Dette gjelder særlig menn mellom 18 og 24 år.

Respondentene i Bodø og Tromsø vurderer i større grad tilrettelegging for sykkel og offentlige transporttilbud som viktig enn dem som bor i mindre sentrale kommuner. En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at det er en klar sammenheng mellom bystørrelse, befolkningstetthet og valg av transportmiddel. I større byer er avstanden mellom bolig, arbeid og tjenester ofte kortere, og kollektivtilbudet bedre utbygd – noe som gjør det enklere å velge alternativer til bil. Når tettheten øker, går bilbruken ned, mens den i mindre tettsteder holder seg stabil, fordi lengre avstander og spredt bebyggelse gjør bilen nødvendig. Tiltak for å fremme befolkningsvekst vurderes som viktigst blant dem som bor utenfor de største byene.

Flere av punktene i figuren under vurderes som viktigere blant dem som deltok via lenken som ble delt i sosiale medier, sammenlignet med dem som ble trukket ut fra webpanelet (se mer i metodedelen nederst i artikkelen). Dette gjelder sosiale møteplasser, reisetid til andre deler av Norge/verden, frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, tiltak for befolkningsvekst og offentlige transporttilbud.

I undersøkelsen ble de unge i Nord-Norge også spurt om hvor fornøyde de er med de ulike tilbudene der de bor. Sammenligner man hvor viktige tilbudene er med hvor fornøyde de er med dagens situasjon, viser resultatene flere tydelige gap.

Området med størst gap mellom hvor viktig de unge voksne opplever et tilbud og hvor fornøyde de er med det, gjelder reisekostnader til andre deler av Norge og til utlandet. Kunnskapsbanken har tidligere dokumentert at reisekostnader tillegges større vekt i Nord-Norge enn i andre deler av landet. Samtidig er innbyggerne i nord mindre fornøyde med reisekostnadene enn de i sør, også når det tas hensyn til sentralitet. Barometer 2025X viser at 84 prosent av unge i nord mener reisekostnader til andre deler av Norge og verden er viktig, mens kun 18 prosent er fornøyde med dagens nivå. I Sør-Norge er gapet betydelig mindre – 68 prosent mener reisekostnader er viktig, og 45 prosent er fornøyde.

Et tilsvarende gap finnes mellom hvor viktig reisetid vurderes å være og tilfredsheten med dagens situasjon. Hele 75 prosent mener reisetid til andre deler av Norge og verden er viktig, men bare 33 prosent er fornøyde. I Sør-Norge er bildet annerledes – 66 prosent vurderer reisetid som viktig, mens 62 prosent er fornøyde. De store avstandene i Nord-Norge gir naturlig nok lengre reisetid, både internt i landsdelen og til andre deler av landet. For eksempel tar det over 22 timer å kjøre fra Hammerfest til Oslo uten pause (via Sverige), eller mer enn to dager dersom man reiser kollektivt. I Sør-Norge er tilfredsheten med reisetid lavest blant dem som bor i de minst sentrale kommunene, men den er likevel høyere enn i Nord-Norge generelt.

Det er også betydelige gap mellom viktighet og tilfredshet for flere andre områder – blant annet tiltak for å fremme befolkningsvekst, offentlige transporttilbud, tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser, sosiale møteplasser og helsetjenester. Også på disse områdene er gapet mindre i Sør-Norge enn i Nord-Norge.

I Nord-Norge er innbyggerne i Bodø og Tromsø mer fornøyde med helsetjenester, utdanningsmuligheter, offentlige transporttilbud og sosiale møteplasser enn innbyggerne i mindre sentrale kommuner. Samtidig vurderer folk i mindre sentrale kommuner tiltak for å fremme befolkningsvekst som viktigere, men de er også mer misfornøyde på dette området. Det samme mønsteret finnes i Sør-Norge.

Bolig og eierskap

Etter noen år med uvanlig lavt rentenivå under koronapandemien har styringsrenten holdt seg høy de siste årene. Samtidig har levekostnadene økt, og aktiviteten i boligmarkedet vært lav. I Nord-Norge bygges det færre boliger per innbygger enn i landet ellers. Til tross for fortsatt relativt høyt rentenivå – også etter at styringsrenten ble satt ned med 0,25 prosent i juni 2025 – viser SSBs prisindeks for bruktboliger at boligprisene i Nord-Norge steg våren 2025. Denne økningen kommer etter en svak prisnedgang høsten 2024.

En undersøkelse gjennomført av Kunnskapsbanken viser rekordhøye prisforventninger i landsdelen. Andelen som tror boligprisene vil stige de neste 12 månedene, økte med hele sju prosentpoeng fra desember 2024 til mars 2025. Forventningene er særlig høye blant de yngste respondentene.

Ifølge SSB bodde 81 prosent av befolkningen i Nord-Norge i eid bolig i 2024. Så lenge økte renter ikke skaper problemer med å betjene boliglån, har boligeiere flere fordeler enn leietakere – blant annet bedre forutsetninger for sparing. Samtidig gjør økende boligpriser det vanskeligere for leietakere å komme seg inn på boligmarkedet. Førstehjemsindeksen viser at typiske førstegangskjøpere i Norge har stadig færre boliger å velge mellom.

I Barometer 2025X oppgir 41 prosent av unge voksne at de eier egen bolig, mens like mange leier – enten privat eller i studentbolig. 12 prosent bor hjemme hos foreldrene. Dette er omtrent som i 2023 og 2024, men det har blitt noe vanligere å leie studentbolig sammenlignet med 2022.

59 prosent av dem som eier bolig, bor i enebolig, 11 prosent i rekkehus og 30 prosent i leilighet. Det er store forskjeller i boligtype mellom de største byene i Nord-Norge og mindre kommuner. I Bodø og Tromsø eier 57 prosent av boligeierne leilighet, mens bare 15 prosent gjør det i de minst sentrale kommunene (sentralitetsnivå 5 og 6). I disse kommunene bor hele 78 prosent i enebolig. Dette henger sammen med at tilgangen på eneboliger er større i distriktene enn i byene.

Sammenlignet med Sør-Norge er det en betydelig større andel unge i Nord-Norge som eier enebolig, mens leiligheter er mer vanlig blant unge i sør. Også der er andelen som bor i leilighet størst i de mest sentrale kommunene.

Mange av dem som eier bolig, gjør det sammen med andre. 62 prosent eier sammen med kjæreste eller ektefelle, mens 34 prosent eier alene. 2 prosent eier bolig sammen med foreldrene. Disse andelene er omtrent de samme i Nord- og Sør-Norge.

Diskriminering

Stadig nedgang i andelen som opplever diskriminering

Tall fra Livskvalitetsundersøkelsen i 2021 viser at én av fem har opplevd diskriminering. Unge voksne var blant gruppene som opplevde mest diskriminering – 42 prosent av dem mellom 18 og 24 år hadde opplevd diskriminering det siste året.

Årets Barometer X viser at 41 prosent av unge i nord har opplevd eller observert diskriminering i Nord-Norge de siste seks månedene. Andelen har gått gradvis ned siden 2022, da den var 62 prosent. I 2023 svarte 54 prosent det samme, mens andelen var 44 prosent i 2024. Sammenlignet med Sør-Norge er det fortsatt en høyere andel unge i nord som oppgir å ha opplevd eller observert diskriminering i regionen der de bor.

Som i tidligere år er diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring det mest utbredte. 28 prosent svarer at de har opplevd eller observert denne typen diskriminering. Andelen har holdt seg stabil de siste tre årene, men er betydelig lavere enn i 2022. 18 prosent svarer at de har opplevd eller observert diskriminering basert på seksuell orientering, og like mange oppgir kjønnsbasert diskriminering. Begge andelene har falt noe siden 2022.

Videre svarer 15 prosent at de har opplevd eller observert diskriminering på grunn av religion eller trosretning, mens 14 prosent oppgir diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne. 10 prosent har opplevd eller observert aldersdiskriminering.

Med unntak av aldersdiskriminering og «andre former for diskriminering» enn de som er spesifisert, er andelen unge i Nord-Norge som har opplevd eller observert diskriminering, signifikant høyere enn i Sør-Norge. Forskjellene mellom nord og sør er størst når det gjelder diskriminering basert på etnisk bakgrunn eller innvandring, kjønn og religion/trosretning.

I motsetning til funnene i Livskvalitetsundersøkelsen er det i Barometer 2025X bare små forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder andelen som har opplevd eller observert diskriminering. Det er også få forskjeller mellom aldersgruppene i hvilken type diskriminering de har opplevd eller observert. Unntaket er diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne, der en noe større andel blant de yngste svarer at de har opplevd eller observert dette. Andelen som har opplevd eller observert diskriminering på grunn av etnisitet eller innvandring, er størst blant menn mellom 18 og 24 år.

Det er ingen store forskjeller etter utdanningsnivå, men andelen som svarer at de har opplevd eller observert diskriminering, er høyere blant dem som er under utdanning eller er lærlinger enn blant yrkesaktive.

Det finnes også enkelte geografiske forskjeller. En større andel av dem som bor i Finnmark, oppgir å ha opplevd eller observert diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring. 41 prosent av finnmarkingene sier de har opplevd dette, sammenlignet med 30 prosent i Troms og 22 prosent i Nordland. En mulig forklaring kan være at det, ifølge SSB, bor en litt høyere andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Finnmark enn i de to andre fylkene.

Meninger om hvorfor det fødes færre barn

Økonomi og jobb pekes ut som viktige årsaker til at det fødes færre barn i Norge

Selv om det i 2024 var en økning i antall fødsler i Norge – og fødselstrenden så langt i 2025 er positiv – blir det fortsatt født om lag 5.000 færre barn i Norge enn for ti år siden. I Nord-Norge er antallet fødsler redusert med 12 prosent siden 2014 og nær 40 prosent siden 1994.

Fra 2023 til 2024 økte antall fødsler i Norge med 3,6 prosent. Ferske tall fra FHI viser at oppgangen fortsetter i første halvår av 2025, og at økningen er størst i Nord-Norge. I Helse Nord ble det født 6,1 prosent flere barn i første halvår av 2025 enn i samme periode året før. Likevel viser oppdaterte tall et fødselsunderskudd. Per juli 2025 har det dødd 40 flere personer enn det er blitt født. Også i 2024 var det fødselsunderskudd, både per juli og for året som helhet, men underskuddet i juli 2025 er noe mindre enn året før. Dette kan tyde på at det innen utgangen av året kan bli født flere barn enn antallet døde, selv om det anses som lite sannsynlig.

Ifølge SSB var samlet fruktbarhetstall 1,44 barn per kvinne i 2024, ned fra 1,98 i 2009. En undersøkelse om barneønsker fra 2019 viser at de fleste ønsker seg to barn, mens tre barn er det nest vanligste ønsket. Det er altså et tydelig gap mellom ønsket og faktisk barnetall.

I en delrapport fra Fødselstallsutvalget fremheves utdanning, økonomisk utrygghet, selvrealisering og endrede samlivsmønstre som mulige årsaker til lavere fødselstall. Utvalget foreslår økonomiske insentiver som et tiltak for å stimulere til flere fødsler, særlig rettet mot unge under 30 år og studenter. Begrunnelsen er at den økende gjennomsnittsalderen blant førstegangsfødende kan bidra til nedgangen. Fra 2004 til 2024 økte gjennomsnittsalderen ved første fødsel med 2,4 år. Dette gir kortere tid til å få flere barn, ettersom biologiske begrensninger setter en naturlig grense. Utvalget anslår at ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år kan føre til mellom 550 og 732 flere fødsler, mens økt barnetrygd til studenter under 30 år kan gi mellom 49 og 65 flere fødsler.

Unge i både Nord- og Sør-Norge ble spurt om hva de tror er de viktigste årsakene til at det fødes færre barn i Norge. Sammenligning med tidligere år må gjøres med forsiktighet, ettersom spørsmålsformuleringen ble endret i 2025. Tidligere ble det spurt om årsaker til lave fødselstall i Nord-Norge, mens årets spørsmål gjelder hele landet.

Ifølge SIFOs referansebudsjett koster et barn mellom 2 000 og 8 100 kroner i måneden, avhengig av alder. Årets Barometer X viser at mer enn åtte av ti unge mener at høye utgifter påvirker fødselstallene, og nesten syv av ti mener at manglende økonomisk støtte har stor betydning. Andelen som peker på økonomiske årsaker, er omtrent som i 2024, men høyere enn i 2022 og 2023. Økningen kan henge sammen med den vedvarende dyrtiden i Norge, med økte levekostnader og høyt rentenivå som gir strammere privatøkonomi. Økonomiske faktorer tillegges noe større betydning av kvinner enn menn – 73 prosent av kvinner og 63 prosent av menn mener at manglende økonomisk støtte har stor betydning. Kvinner legger også litt større vekt på høye utgifter enn menn (87 mot 82 prosent).

Den høye andelen kan henge sammen med økt fokus på utdanning og yrkesliv generelt. Tall fra SSB viser at andelen med høyere utdanning i Norge har økt med 26,6 prosentpoeng siden 1980. De to siste årene har dessuten andelen kvinner med lang universitets- eller høyskoleutdanning vært høyere enn andelen menn. Andelen som tillegger jobb og karriere stor betydning, er omtrent den samme som i 2023 og 2024, og lik mellom nord og sør. Det er heller ingen store forskjeller mellom undergruppene i Nord-Norge.

64 prosent mener bekymring for fremtiden er en viktig årsak til at det fødes færre barn, mens bare 11 prosent peker på hensynet til klima og miljø. Dette tyder på at bekymringene handler mer om økonomiske og samfunnsmessige forhold enn miljøhensyn. Andelen som tillegger klima og miljø betydning, er uendret fra 2024, mens andelen som peker på bekymring for fremtiden, har økt noe.

Det er tydelige kjønnsforskjeller i vurderingene av årsakene til lave fødselstall. En større andel menn enn kvinner mener at bekymring for fremtiden har stor betydning, mens flere kvinner enn menn mener at belastning på miljø og klima spiller en viktig rolle. Andelene som mener at disse faktorene påvirker fødselstallene, er omtrent like i Nord- og Sør-Norge.

57 prosent av de unge i nord mener at for lite fritid har stor betydning for fødselstallene. Dette er en markant økning fra tidligere år – i 2022, 2023 og 2024 svarte henholdsvis 38, 37 og 46 prosent det samme. Andelen er omtrent lik i Nord- og Sør-Norge. I motsetning til i 2024 er det ingen store kjønnsforskjeller i årets måling, men blant de mellom 25 og 29 år er det flere som mener at lite fritid ikke har betydning – særlig menn i denne aldersgruppen.

En rapport utarbeidet for Kunnskapsbanken viser at mange i Nord-Norge, både med og uten flytteplaner, opplever det som vanskelig å finne en passende bolig der de bor. Barometer 2025X viser at 60 prosent av de som bor mest sentralt mener dette har stor betydning, mens tilsvarende andeler for sentralitet 4 og 5–6 er henholdsvis 44 og 47 prosent. Dette kan henge sammen med fortetting og bygging av mindre boliger i bynære områder, kombinert med relativt høye priser.

Andelen som bor i leilighet, øker med sentralitet. 57 prosent av dem som bor på sentralitetsnivå 3 bor i leilighet, mot 18 prosent på nivå 4 og 15 prosent på nivå 5–6. I Sør-Norge mener også omtrent halvparten av de unge at boligstørrelse er en viktig årsak til lave fødselstall, men her er det ingen tydelige forskjeller mellom sentralitetsnivåene.

38 prosent av de unge i nord mener at familie er mindre viktig enn før, og at dette bidrar til lavere fødselstall. Dette er omtrent samme nivå som i 2022, 2023 og 2024. En litt mindre andel (32 prosent) mener at for kort foreldrepermisjon har stor betydning. Selv om antall uker med foreldrepermisjon har økt fra 46 uker i 2009 til 49 uker i 2025, har andelen som tar ulønnet permisjon økt betydelig. Tall fra NAV viser at 48 prosent av mødre og 11 prosent av fedre tok ulønnet permisjon i 2021, mot henholdsvis 18 og 6 prosent i 2008.

Barometer 2025X viser at kvinner i langt større grad enn menn mener at for kort permisjonstid har betydning (42 mot 24 prosent). Det er særlig kvinner mellom 30 og 34 år som vektlegger dette. En mulig forklaring er at foreldrepengeperioden for mødre har blitt kortere. Også yrkesaktive legger større vekt på lengden av permisjonen enn studenter og lærlinger.

35 prosent mener at dårlige tjenester i barnehage, skole og SFO bidrar til lavere fødselstall – en nedgang fra tidligere år, da andelen lå mellom 42 og 45 prosent. Dette skjer til tross for at antallet barnehager og skoler i Nord-Norge har gått betydelig ned. I 2014 var det 700 barnehager i landsdelen, mot 583 i 2024 – en reduksjon på 117. Bare fra 2023 til 2024 ble åtte barnehager lagt ned. I samme periode er det også blitt 68 færre skoler i regionen. Selv om dekningsgraden er relativt stabil, har nedgangen ført til mer sentraliserte tilbud og lengre reisevei for mange.

Årets Barometer X viser ingen forskjeller etter sentralitet, men andelen som mener at dårlige tjenester i barnehage, skole og SFO påvirker fødselstallene, er noe høyere i Troms enn i Nordland og Finnmark.

Last ned Barometer 2025X som PDF her!