Barometer 2024X
Hva mener de unge i nord er viktig når det kommer til utdanning og karrieremuligheter, bolig og bosted? Hvilken tilknytning har de til landsdelen, og hva er det som gjør Nord-Norge attraktivt for dem?
Barometer 2024X har spurt 1.051 unge nordlendinger mellom 18 og 34 år hvilke perspektiver de har på en rekke tema som tilknytning til landsdelen, holdninger til bærekraftige varer og tjenester, livskvalitet og helse, privatøkonomi, utdanning og arbeidsliv, bolig- og bostedsvalg, samt diskriminering og fødselstall.
Resultatene i årets Barometer X sammenlignes med tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2022 og 2023.
Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Sammendrag
Unge nordlendinger føler seg sterkt tilknyttet Nord-Norge. Mange føler en sterkere tilknytning til landsdelen enn til fylket eller byen de bor i. De fleste unge i nord mener at Nord-Norge er et bra sted å bo, og de er spesielt stolte over naturen og historien i landsdelen. Det er stort engasjement blant de unge, og nesten alle svarer at de på en eller annen måte har, eller vurderer å involvere seg i utviklingen av lokalsamfunnet sitt. Det er flest som ønsker å bidra ved å stemme på valg, tilsvarende som i 2022 og 2023.
De unge legger mindre vekt på å velge bærekraftige alternativer i 2024, sammenlignet med 2022 og 2023. Særlig lokalprodusert mat anses som mindre viktig nå enn tidligere. Dette kan ses i sammenheng med prisstigning og dyrtid. Våre funn viser at drøyt syv av ti unge nordlendinger i ulik grad er bekymret for privatøkonomien, og at én av fire ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift uten å ta opp lån eller bruke kreditt. Mange har imidlertid investeringer i sparekonto eller i fond, aksjer og BSU.
De fleste unge i nord er fornøyde med både fysisk og psykisk helse. Litt under halvparten svarer at de har opplevd eller observert diskriminering i Nord-Norge i løpet av de siste 6 månedene, og denne andelen har gått ned siden 2022. De yngste har i størst grad opplevd eller observert diskriminering.
Selv om de fleste unge i nord mener at Nord-Norge er et bra sted å bo, mener bare drøyt halvparten at det gir gode karrieremuligheter å arbeide i Nord-Norge. Likevel er det relativt få som anser gode karrieremuligheter som det viktigste ved valg av jobb. Det viktigste er at jobben har et godt sosialt miljø, samt at det er en stabil og sikker arbeidsplass. Mange av de unge i nord ønsker å søke videreutdanning og/eller kompetanseheving, og andelen er høyere blant kvinner enn blant menn, og aller høyest blant kvinner i alderen 25–29 år.
Nesten syv av ti tror de mest sannsynlig bor i Nord-Norge om fem år. Den største andelen regner med å bo i samme kommune som de bor i nå. Helsetjenester er det viktigste for de unge der de bor i dag, tilsvarende som i 2022 og 2023. Andre viktige tilbud er tilrettelegging for fritidsaktiviteter, sosiale møteplasser, reisekostnader til andre steder og utdanningsmuligheter. Dersom man sammenstiller hvor viktig tilbudene er med hvor fornøyde de unge er med tilstanden i dag, er gapet størst for reisekostnader til andre deler av Norge eller utlandet. 86 prosent av de unge i nord vurderer dette som viktig, mens kun 17 prosent er fornøyde med reisekostnadene.
Selv om antall fødsler i Nord-Norge økte i 2023, er det fremdeles en nedgang i antall fødsler i landsdelen siden 2003. Unge i nord tror økonomi er den viktigste årsaken til at det fødes færre barn, etterfulgt av prioritering av jobb og karriere. Det er også mange unge som mener fraflytting er en viktig årsak, selv om nesten syv av ti tror de fremdeles bor i landsdelen om fem år.
Tilknytning, stolthet og engasjementet
Tilhørighet til Nord-Norge
85 prosent av de unge i nord føler seg sterkt eller meget sterkt tilknyttet Nord-Norge. Mange har en sterkere tilknytning til landsdelen, enn til fylket eller byen de bor i.
Nesten halvparten av de unge i nord føler seg meget sterkt tilknyttet Nord-Norge.
Sammenlignet med hvor tilknyttet respondentene føler seg til Norge, svarer flere at de har en meget sterk tilknytning til Nord-Norge (48 prosent), enn til Norge som helhet (45 prosent). Vi ser at unge nordlendinger føler mindre tilknytning til fylket eller byen/kommunen de bor i, enn til både Norge og Nord-Norge. Det er med andre ord noe unikt med tilknytningen til Nord-Norge som enhet, som gjør at man føler seg mer som nordlending enn en bindaling, vadsøværing eller reisaværing. Dette er en tendens man også har sett tidligere i Barometer X (2022 og 2023).
Andelene som føler seg meget sterkt eller sterkt tilknyttet Norge, Nord-Norge, fylket og byen/kommunen der de bor.
Også i 2022 og 2023 følte en litt større andel av unge nordlendinger seg «meget sterkt» tilknyttet Nord-Norge enn Norge, mens det totalt sett var like store andeler som følte seg enten «sterkt» eller «meget sterkt» tilknyttet Nord-Norge og Norge. I årets undersøkelse er denne andelen litt større for tilknytning til Norge enn for tilknytning til Nord-Norge, men disse forskjellene er relativt små og ikke signifikante.
Sammenlignet med 2022 og 2023, er det relativt små forskjeller i andelene som er enten sterkt eller meget sterkt tilknyttet de ulike områdene, men vi ser litt sterkere tilknytning til byen/kommunen og fylket man bor i fra 2022, 2023 og 2024.
En større andel av finnmarkingene har en sterk tilknytning til fylket sitt sammenlignet med personer fra Nordland og Troms.
Vi finner ingen store forskjeller etter kjønn og aldersgrupper. Om vi kombinerer kjønn og aldersgruppene, finner vi derimot en liten forskjell mellom aldersgruppene blant kvinner, der de yngste kvinnene føler seg sterkest tilknyttet Nord-Norge. Denne forskjellen finner vi ikke blant mennene.
Nordnorsk tilhørighet i perspektiv
I europeisk sammenheng ligger Norge nokså høyt når det kommer til nasjonal tilhørighet. En av de største europeiske undersøkelsene, European Social Survey (ESS) viser at 55 prosent av nordmenn totalt oppgir en sterk tilknytning til landet sitt. Ser vi kun på de yngste (18–34 år), er andelen litt mindre, 39 prosent. Til sammenligning varierer den nasjonale tilknytningen fra 8 prosent til 45 prosent blant de yngste i de europeiske landene som er med i undersøkelsen. Sammenligner vi dette med våre funn, kan det se ut til at unge nordlendinger har en litt sterkere tilhørighet til Norge enn tilknytningen nordmenn generelt har til landet sitt. Merk at resultatene fra 2023 ikke enda er oppdatert med alle land som deltar i undersøkelsen (ESS 11, 2023). Resultatene kan også sees i sammenheng med resultatene fra Ungdataundersøkelsen publisert i 2024 for Finnmark og Troms, hvor mellom 50 og 60 prosent av videregående-elever føler de hører til på stedet man bor. Nordland har ikke publisert fylkestall når denne rapporten skrives. Merk forskjellen mellom det å høre til i ungdata og tilhørighet i Barometer X, samt emosjonell tilknytning i ESS.
Tilhørighet og tilknytning
I Barometer X har vi spurt respondentene om hvor tilknyttet de føler seg til byen og fylket de bor i, Nord-Norge og Norge. I sammenligningen med Ungdata og European Social Survey, svarer respondentene der på spørsmål om tilhørighet.
Sammenligningen gjøres dermed mellom tilknytning i Barometer X og tilhørighet i de andre undersøkelsene. Selv om det er ganske like begreper, kan de forstås annerledes og sammenligningen gjøres derfor noe forsiktig.
Innbyggermedvirkning og tillit til de folkevalgte
I Norge har vi jevnt over høy tillit til de folkevalgte politikerne, men de siste par årene har denne tilliten variert mye, ifølge undersøkelser Respons Analyse har gjort for Arendalsuka. Her finner de at seks av ti har tillit til regjeringen og like mange har tillit til kommunestyret i egen kommune. Også innbyggerundersøkelsen 2024 fra DFØ, viser at tilliten til både stortinget, regjeringen, kommunestyret/byrået og de politiske partiene har sunket blant nordmenn.
Våre resultater viser at fire av ti unge nordlendinger mener at fylket/kommunen deres jobber for innbyggernes beste, men det er stor spredning i resultatene. Andelen som mener dette, er lavere i 2024 enn 2022 og 2023. Av 23 kommuner på ROBEK-listen (en liste med kommuner hvor staten har tatt over økonomistyringen fra kommunen selv), utgjør kommuner i Nord-Norge over halvparten av alle kommunene (13). Kommunene i Nord-Norge kan dermed være begrenset i hvordan de har mulighet til å bruke sine ressurser og må gjennomføre kutt i tilbud og tjenester. Dette kan ha en negativ effekt på tilliten fra innbyggerne, hvor de opplever at kommunen ikke prioriterer riktig, da trang økonomi gjør at kommunen må ta upopulære valg. Svak kommuneøkonomi kan derfor sees på som et forholdsmessig større problem blant kommuner i Nord-Norge, enn i resten av Norge.
Fylket/kommunen jeg bor i jobber for innbyggernes beste.
Finnmarkingene er mer enige i at fylket/kommunen jobber for innbyggernes beste enn respondentene fra Nordland og Troms. Dette kan henge sammen med sentralitetsnivå, siden de mest respondentene fra Bodø og Tromsø er mindre enige i dette enn dem som bor i mindre sentrale kommuner. Sammenhengen mellom befolkningstetthet og (lavere) tillit til politikere er også observert i andre undersøkelser. Data fra European Social Survey viser at Norge har størst andel i aldersgruppen 18–34 med tillit til politikerne av deltakerlandene, hvor 55 prosent svarer 6 til 10 på skalaen fra 0 til 10 (ESS, 2023). Når vi ikke setter begrensninger på alder, er Norge på andreplass i Europa, altså har de yngre i andre europeiske land mindre tillit enn norske ungdommer i samme aldersgruppe.
Våre resultater viser også at to av ti mener at fylket/kommunen som de bor i aktivt arbeider med å involvere innbyggerne sine i viktige beslutninger. Sammenlignet med andelen som mener at fylket/kommunen jobber for innbyggernes beste, er det altså bare halvparten så mange som mener at fylket/kommunen jobber aktivt med å involvere innbyggerne sine mer i viktige beslutninger. Sammenlignet med 2022 og 2023, er det færre som er uenige i påstanden – men ikke flere som er enige, da de heller svarer «nøytral» eller «ingen formening».
Fylket/kommunen jeg bor i arbeider aktivt med å involvere sine innbyggere mer i viktige beslutninger.
I tillegg til å involvere innbyggerne i debattene om viktige beslutninger, er det også viktig at innbyggerne opplever at deres innspill blir tatt hensyn til når beslutningene skal tas.
Én av fire nordlendinger mener innspill fra innbyggerne tas hensyn til i viktige beslutninger.
Respondenter i Finnmark er mer enige i dette enn respondenter i de andre fylkene. Samtidig ser vi at de som bor i Bodø og Tromsø i mindre grad opplever at innbyggernes innspill tas hensyn til, sammenlignet med dem som bor i mindre sentrale kommuner.
Fylket/kommunen jeg bor i tar hensyn til innspill fra sine innbyggere i viktige beslutninger.
For spørsmålene om tillit til fylket/kommunen og involvering av innbyggerne, ser vi at respondentene som er trukket tilfeldig fra webpanelet, har mer tillit enn dem som er rekruttert gjennom sosiale medier (les mer om forskjellen mellom disse to utvalgene i metodedelen).
Deltakelse i lokalsamfunnet
I tillegg til at fylket/kommunen kan høre på innbyggerne sine, kan man også bidra selv i utviklingen av sitt lokalsamfunn. Mer enn ni av ti unge nordlendinger svarer at de på en eller annen måte har, eller vurderer å involvere seg i utviklingen av sitt lokalsamfunn.
Hvordan har du, eller vurderer du å involvere deg i utviklingen av ditt lokalsamfunn? Det var mulig å sette flere kryss.
Valgdirektoratets tall fra kommunestyrevalget 2023 viser at valgdeltakelsen i Norges kommuner varierte fra 58 til 65 prosent. I de nordnorske kommunene lå valgdeltakelsen på rundt 60–62 prosent. Videre ser vi at valgdeltakelsen er lavere blant yngre velgere, og aller lavest blant de i alderen 20–24 år. I vår undersøkelse svarer samtidig hele 86 prosent av 18–34-åringer i nord at de enten har stemt eller vurderer å stemme ved valg. Siden spørsmålet ikke handler om hva respondentene faktisk har gjort, kan ikke svaret sammenlignes med den faktiske valgdeltakelsen – men resultatet tyder likevel på at det å bruke stemmeretten sin er noe som engasjerer de aller fleste unge nordlendingene.
Undersøkelser gjort av Frivillighet Norge viser at andelen nordmenn som deltar i frivillig arbeid gikk ned under koronapandemien, men at den nå er tilbake på samme nivå som før pandemien. Våre resultater viser også noen endringer fra 2022 til 2024. Den største endringen er en økning i andelen som har deltatt, eller vurderer å delta, i demonstrasjoner (fra 11 prosent i 2022 og 2023 til 17 prosent i 2024). Dette kan blant annet henge sammen med krigen i Gaza som brøt ut i oktober 2023, og som har engasjert mange til å demonstrere.
Omtrent tre av ti har deltatt eller vurderer å delta i frivillige organisasjoner.
Nesten like mange har vært eller vurdert å være frivillig på kulturarrangementer. Vi ser også at syv at ti unge nordlendinger mener frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet er viktig for dem der de bor. Kvinner mener dette er viktigere enn hva menn gjør, og det er viktigere for de i alderen 30–34 år enn for dem som er yngre. Vi ser også at en større andel blant kvinner i alderen 30–34 år har deltatt eller vurdert å delta i frivillige organisasjoner, sammenlignet med andre. En lavere andel, seks av ti, er fornøyde med tilstanden for frivillige organisasjoner der de bor i dag, men det er også en stor andel som ikke har noen formening om dette. Frivillighet Norges undersøkelse viser at fire av fem mener at et rikt organisasjonsliv er viktig for demokratiet, og to av fem mener at deltakelse i frivillige lag og foreninger er viktig for tilhørigheten til stedet de bor (Frivillighet Norge, 2023).
Er Nord-Norge attraktivt for unge, og hva gjør dem stolte av landsdelen?
Vi har sett på tilknytning og deltakelse i lokalsamfunnet, men hva synes de unge er mest attraktivt med å bo i Nord-Norge, og hva gjør en nordlending stolt av landsdelen sin?
Hele 84 prosent av de unge i nord svarer at Nord-Norge er et bra sted å bo.
Dette er omtrent en like stor andel som i 2023 og en enda større andel enn i 2022. Her er det ingen tydelige forskjeller etter alder, kjønn og utdanning. De aller fleste enige i at Nord-Norge er et bra sted å bo.
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?
Respondentene har også tatt stilling til påstanden om at det gir gode karrieremuligheter å jobbe i Nord-Norge. 56 prosent er enige i at det å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter. Sammenlignet med 2022 og 2023, er det omtrent like mange som er enige i dette. I denne perioden har det derimot vært en markant nedgang i hvor mange som er uenige i dette, mens andelen som er nøytrale til påstanden, har økt. Dette tyder på at litt færre enn tidligere mener at det er dårlige karrieremuligheter i Nord-Norge.
Vi har også spurt om hvor stolt respondentene er av forskjellige forhold i Nord-Norge. Nesten alle er stolte av naturen i landsdelen. Fra Helgelandskysten til Lofoten, Lyngsalpene og Finnmarksvidda – hele 97 prosent har svart at de er nokså stolt eller svært stolt av naturen i Nord-Norge. Åtte av ti er stolte av nordnorsk historie, mens syv av ti er stolte av musikk og underholdning fra landsdelen.
Hvor stolt er du av Nord-Norge når det gjelder følgende forhold? Andelene viser nokså stolt og svært stolt slått sammen.
I andre enden av skalaen har man innflytelsen i Norge gjennom samfunnsdebatt og i politikken – hvor relativt få er stolte, sammenlignet med de andre områdene. Det er de yngste mennene som er minst stolte av Nord-Norge når det gjelder den politiske innflytelsen i Norge. Også respondenter i Finnmark svarer oftere at de ikke er stolte av den politiske innflytelsen landsdelen har i Norge, noe som igjen kan henge sammen med fysisk avstand til det politiske sentrum (Stein et al., 2021). Stoltheten over Nord-Norges politiske innflytelse i Norge har gått ned fra 2023 og er nå tilbake på 2022-nivå.
Sammenlignet med de andre fylkene er det flere finnmarkinger som ikke er stolte av flere forhold, inkludert Nord-Norges innflytelse i samfunnsdebatten, satsing på bærekraft, oppnåelser innen vitenskap og teknologi, økonomi og kunst og litteratur. Vi finner også enkelte kjønnsforskjeller, der kvinner oftere er stolte av flere forhold i Nord-Norge innen musikk og underholdning til kunst og litteratur, mens menn er mer stolte av økonomi og sportsresultater. Vi ser også at kvinner oftere svarer at de ikke har noen formening om hvor stolte de er. Resultatene varierer også fra 2022 til 2024; de største forskjellene er en nedgang i andelen som er stolte av oppnåelser innen vitenskap og teknologi, og økt stolthet over Nord-Norges innflytelse i samfunnsdebatten. Til sist ser vi at relativt få i 2024 har svart at de ikke er stolte i det hele tatt av satsning på bærekraft, sammenlignet med 2022 og 2023.
Holdninger til bærekraftige varer og tjenester
De unge legger mindre vekt på å velge bærekraftige alternativer
Ifølge Bærekraftsmålrapporten fra 2023 har Norge utfordringer med å oppnå flere av FNs bærekraftsmål. En del av utfordringene ligger i å bevare økosystemer og naturmangfoldet, og det å ha ansvarlig forbruk og produksjon.
Bærekraftsundersøkelsen 2024 viser at halvparten av nordlendingene er enige i at klimaendringer er den den største utfordringen i samfunnet i dag. Samme undersøkelse viser også at seks av ti nordlendinger er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Hvordan er status blant de unge i nord når det gjelder ønsker om å ta bærekraftige valg?
35 prosent av de unge i nord svarer at det er viktig for dem å reise på en miljøvennlig måte.
Denne andelen har imidlertid sunket siden 2022 og 2023, da henholdsvis 47 prosent og 44 prosent svarte at det var viktig for dem å reise på en miljøvennlig måte. Å reise på en miljøvennlig måte er viktigere for kvinnene enn for mennene, og det er særlig menn mellom 18 og 29 år som ikke synes at dette er viktig. Sentralitet spiller også inn, og det er de som bor mest sentralt som synes miljøvennlige reiser er mest viktig.
De siste årene har det vært en økende interesse for grønne investeringer og lån hos bankene. Det finnes mange muligheter til å kjøpe aksjer og fond hvor klima og lave klimautslipp står sentralt. Man kan også få grønt boliglån, med ekstra gode betingelser om man har eller skal kjøpe en energieffektiv bolig. Omtrent tre av ti unge i nord synes det er viktig at fondene de sparer i, og aksjene de kjøper, er bærekraftige. Én av fire synes det er viktig at lånet deres er finansiert på en bærekraftig måte. Disse resultatene er omtrent tilsvarende som funnene fra Bærekraftsundersøkelsen 2024, der én av fire nordlendinger svarte at det var viktig med bærekraft i valg av fond og spareprodukter. Sammenlignet med 2022 og 2023, synes imidlertid en mindre andel av de unge det er viktig med bærekraft når det gjelder fond, aksjer og lån. Andelen som synes det er ganske eller svært viktig at fondene de sparer i er bærekraftige, har gått ned fra 50 prosent i 2022 til 32 prosent i 2024. Andelen som synes det er viktig å kjøpe bærekraftige aksjer, har gått ned fra 45 prosent i 2022 til 29 prosent i 2024. Mens 42 prosent svarte at det var viktig for dem å ha et grønt lån i 2022, gjelder dette bare 24 prosent i 2024. Når det gjelder bærekraftige finansinvesteringer og lån så er det tydelig kjønnsforskjeller, og det er kvinner som synes dette er mest viktig. Samtidig er det flere kvinner enn menn som ikke har gjort seg opp en mening om dette.
Andel som har svart ganske viktig eller svært viktig.
Sammenlignet med 2022 og 2023, er det også en nedgang i andelen unge nordlendinger som synes det er viktig med lokalt produsert mat. 58 prosent synes dette er viktig, mot en andel på 72 prosent i 2022 og 67 prosent i 2023. Høyere utgifter i form av renteøkninger, samt økt prisvekst på norske varer og tjenester, kan være en mulig forklaring på at lokalt produserte matvarer fremstår som mindre viktig. Ifølge SSB steg konsumprisindeksen med 2,8 prosent fra juli 2023 til juli 2024, og matvareprisene var en viktig bidragsyter til dette. Dagligvarebransjen har de siste årene blant annet merket en økning i salg av lavprisprodukter i butikkene. En nedgang i andelen som synes det er viktig med lokalmat, trenger ikke nødvendigvis å bety at de unge synes det er mindre viktig med lokalt og bærekraftig fokus nå enn for to år siden. Det er ingen tydelige kjønn- eller aldersforskjeller i hvor viktig unge nordlendinger synes lokalt produsert mat er.
Hva er viktig for deg?
I undersøkelsen har vi spurt deltakerne om hva som er viktig for dem når det gjelder ulike bærekraftige alternativer. De har tatt stilling til hvert enkelt punkt, hvor de kunne svare «ikke viktig», «lite viktig», «ganske viktig», «svært viktig» eller «ingen formening». I figuren over vises prosentandelene som har svart «ganske viktig eller «svært viktig» for hvert punkt.
Livskvalitet og helse
Unge nordlendinger er jevnt over fornøyde med helsen sin
Folkehelseinstituttet (FHI) fant i 2020 at innbyggerne i Nordland hadde Norges høyeste tilfredshet med livet generelt, mens denne tilfredsheten var lavest i Oslo (Nes et al., 2021). Internasjonalt ligger Norge på femteplass av 13 europeiske land når det kommer til befolkningens tilfredshet med livet – men dersom vi kun ser på de i aldersgruppen 18–34 år, er Norge nede på niendeplass (ESS, 2023).
Videre finner vi Norge på tredjeplass når det gjelder befolkningens tilfredshet med egen helse, men også her er de norske 18–34-åringene på niendeplass i sin aldersgruppe (ESS, 2023). Det vil si at mens nordmenn totalt sett har en relativt høy tilfredshet med eget liv og egen helse, er norske 18–34-åringer mindre tilfredse med livet og helsa enn sine europeiske medborgere i samme aldersgruppe.
Respondentene i vår undersøkelse fikk spørsmål om hvor fornøyde de er med sin fysiske og sin psykiske helse. De fleste svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med både fysisk og psykisk helse. Resultatene er omtrent tilsvarende som i 2022 og 2023, men det er flere forskjeller etter kjønn og alder.
Tilfredshet med egen fysisk helse, fordelt på kjønn.
Syv av ti svarer at de er «fornøyd» eller «svært fornøyd» med sin fysiske helse. Like mange menn og kvinner er svært
fornøyde med sin fysiske helse, men flere menn enn kvinner er «fornøyd» med sin fysiske helse, og flere kvinner enn menn er «lite fornøyd». Blant menn er det forskjeller mellom aldersgruppene, der de eldste totalt sett i litt mindre grad er fornøyde med sin fysiske helse. Andelen som er «svært fornøyd» er imidlertid størst blant mennene som er 30–34 år gamle; hver fjerde mann i denne aldersgruppa svarer at de er «svært fornøyd» med sin fysiske helse.
Totalt er syv av ti «fornøyd» eller «svært fornøyd» med sin psykiske helse, men det er store kjønns- og aldersforskjeller.
De yngste kvinnene oppgir oftere enn andre grupper at de ikke er fornøyde med den psykiske helsen sin. I aldersgruppen 18–24 år er 45 prosent av kvinnene enten misfornøyde eller lite fornøyde med sin psykiske helse. Dette gjelder til sammenligning 30 prosent av mennene i samme aldersgruppe. På samme måte som vi så for fysisk helse, skiller mennene i alderen 30–34 år seg positivt ut også her, én av tre menn i alderen 30–34 år er «svært fornøyd» med sin psykiske helse. Tall fra FHI viser at andelen gutter og jenter under 24 år som er registrert med psykiske lidelser, økte jevnt i perioden fra 2008 til 2022 (Bang et al., 2024). Økningen var større blant jenter enn blant gutter (Bang et al., 2024).
Tilfredshet med egen psykisk helse, fordelt på kjønn.
Til sist ser vi på hvor fornøyde unge i nord er med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Totalt er to av tre unge nordlendinger fornøyde med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Menn er litt mer fornøyde med dette enn det kvinner er, og det er særlig menn i alderen 18–24 år som sier seg svært fornøyde med hvor mye tid de kan bruke på det de liker å gjøre.
Tiden du har til rådighet til å gjøre ting du liker, fordelt på kjønn.
Privatøkonomi i en turbulent tid
Mange er bekymret for privatøkonomien
Siden 2020 har norsk økonomi vært preget av sterk inflasjon. Uro og utfordringer i den internasjonale økonomien har blant annet ført til høyere strømpriser her hjemme. Dette, i tillegg til renteøkninger og prisøkning på matvarer, har ført til at mange husholdninger har fått økonomiske utfordringer de siste årene.
Tall fra SIFO
viser at drøyt halvparten av husstandene i 2023 måtte stramme inn på forbruket
de siste seks månedene for å få endene til å møtes (Poppe & Kempson, 2023).
Fire av ti reduserte strømforbruket, og drøyt tre av ti kuttet ned på
matforbruket. En undersøkelse Sentio Research har gjort for forskning.no, viser
at 45
prosent av befolkningen i Norge er bekymret for sin økonomiske situasjon.
Med forbehold om at spørsmålet her er stilt litt annerledes, kan det se ut til
at unge nordlendinger er mer bekymret enn den gjennomsnittlige nordmann.
Drøyt syv av ti unge i nord er i ulik grad bekymret for privatøkonomien.
Omtrent halvparten er litt bekymret, 17 prosent er en god del bekymret og 9 prosent er svært bekymret. I 2023 var til sammen 72 prosent bekymret for privatøkonomien sin i ulik grad, mens andelen var 68 prosent i 2022. Dette viser at andelen unge nordlendinger som bekymrer seg over privatøkonomien holder seg høy, og tenderer til å øke noe.
Hvor bekymret er du over din privatøkonomi?
Andelen som er bekymret for egen økonomi, er større blant kvinner enn menn (henholdsvis 78 og 69 prosent), og størst blant de yngste (18–24 år). Dette er samme tendens som tidligere år. Vi ser også at de som ikke har høyere utdanning er mer bekymret for privatøkonomien, sammenlignet med de som har høyere utdanning (henholdsvis 77 og 68 prosent).
Våre tall viser at én av fire unge nordlendinger ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift uten å ta opp lån eller bruke kreditt. Dette er ikke ulikt resultatene fra Levekårsundersøkelsen 2023, som viser at 20 prosent av befolkningen over 16 år ikke kunne klart en uforutsett utgift på 20.000 kr uten å ta opp lån eller selge gjenstander (With, 2024). Andelen unge nordlendinger som ikke klarer å håndtere uforutsette utgifter var 24 prosent i 2022 og 2023, og har dermed vært stabil over tid.
Jeg har mulighet til å klare en uforutsett utgift uten å ta lån/bruke kreditt.
Det er ingen store kjønns- eller aldersforskjeller her, men andelen som ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett ugift uten å ta opp lån eller bruke kreditt, er høyere blant de som ikke har høyere utdanning enn blant de som har høyere utdanning (henholdsvis 19 og 30 prosent).
Sparing og finansinvesteringer
Fondsundersøkelsen 2024 viser at annenhver nordmann investerer i aksjefond. Andelen har økt siden 2017, og er på sitt høyeste siden statistikken startet i 2001. Det er flere kvinner enn menn som sparer, en tendens som har vedvart over tid. Andelen mellom 18 og 30 år som sparer, har gått ned fra i fjor.
Fondsundersøkelsen, gjennomført av Opinion, viser at 48 prosent mellom 18–30 år har penger plassert i aksjefond, en nedgang fra 53 prosent i 2023. Samtidig er det en rekordhøy andel i alderen 30–39 år som sparer, hvor seks av ti har penger plassert i aksjefond.
Nesten seks av ti unge nordlendinger har investert i fond, og nesten fire av ti har investert i aksjer.
Dette er omtrent likt som i 2022 og 2023. Det er fremdeles flere unge menn enn kvinner som har investert i aksjer (43 mot 32 prosent), men forskjellen har blitt betydelig mindre i årets undersøkelse. I 2023 hadde 52 prosent av mennene og 29 prosent av kvinnene investert i aksjer, mens andelene i år er på henholdsvis 43 og 32 prosent.
Andelen menn og kvinner som allerede har investert eller som planlegger å investere i aksjer.
Andelen som sparer i aksjer, er størst blant dem i alderen 25–29 år (45 prosent), og minst blant de yngste (29 prosent). Samtidig svarer tre av ti mellom 18 og 24 år at de planlegger å investere i aksjer i fremtiden. Det er flest unge i Finnmark som har investert i aksjer, hvor nesten annenhver finnmarking svarer at de gjør det. Til sammenligning er det 39 prosent i Troms og 33 prosent i Nordland som svarer at de allerede har investert i aksjer. Det er også forskjeller etter utdanningsnivå, og det er en større andel blant de som har høyere utdanning som allerede investerer i aksjer, enn blant de som ikke har høyere utdanning (45 mot 34 prosent).
Når det gjelder investering i fond, har kjønnsforskjellen blant unge i nord snudd, sammenlignet med 2023. Der 65 prosent av mennene og 54 prosent av kvinnene sparte i fond i 2023, er andelene i årets undersøkelse 55 prosent av menn og 59 prosent av kvinner. Det er i aldersgruppen 25–34 år flest sparer i fond (65 prosent), og som ved aksjer, er andelen som sparer i fond lavest blant de yngste (44 prosent). Omtrent én av fire mellom 18 og 24 år svarer at de planlegger å investere i fond i fremtiden.
Andelen menn og kvinner som allerede har investert eller som planlegger å investere i fond.
Når det gjelder andre typer sparing, er det fremdeles ganske vanlig blant unge nordlendinger å spare i BSU (boligsparing for ungdom), noe 68 prosent gjør. Andelen har imidlertid gått litt ned siden 2022 og 2023, da henholdsvis 76 og 73 prosent svarte at de sparte i BSU. Tall fra SSB viser at det er en generell nedgang i BSU-sparing, og innskuddstallene sank med 1,7 milliarder kroner fra juli 2023 til juli 2024 (Vaage & Buraas, 2024). Noe av årsaken til dette kan være at skattefradraget på BSU-sparing har gått ned med fra 20 prosent til 10 prosent. Andelen som har investert i, eller som planlegger å investere i, egen bolig har holdt seg nokså stabil de siste tre årene. 43 prosent svarer at de allerede har investert i bolig; til sammenligning var andelen henholdsvis 45 og 47 prosent i 2022 og 2023.
85 prosent har investeringer i sparekonto og 61 prosent i pensjon. Også dette er andeler som har holdt seg stabile i de siste undersøkelsene.
Det er omtrent like mange unge nordlendinger som investerer i langsiktig sparing nå, som det var i 2022 og 2023. Likevel er det færre som svarer at de forventer å kunne realisere sine planer og drømmer ut ifra de investeringer/tiltak de gjør i dag. Omtrent halvparten forventer det i dag, mens andelen var 60 prosent i 2022 og 57 prosent i 2023.
Utdanning og arbeidsliv
Forventninger til relevant jobb og karrieremuligheter
Unge er i en fase av livet der utdanning og karriere er langt framme i bevisstheten, og vi har stilt de unge nordlendingene flere spørsmål som dreier seg om dette temaet.
Mens vi har sett at hele 84 prosent er enige i at Nord-Norge er et bra sted å bo, er bare 56 prosent enige i at det gir gode karrieremuligheter å arbeide i Nord-Norge.
Omtrent én av fem er uenige i at å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter.
Andelen som er helt uenige i dette, har gått ned fra 2022 og 2023, mens det er flere i 2024 som verken er enige eller uenige i påstanden. For å skape tilhørighet og holde på beboerne er det viktig at næringslivet er attraktivt (Myhr, 2021) – og her kan vi se et tegn til fremgang.
Hva er det som gjør en arbeidsplass attraktiv for unge nordlendinger?
Det viktigste er at jobben har et godt sosialt miljø
Vi har bedt respondentene våre oppgi hvilke tre kriterier som er viktigst for dem når de skal velge jobb. At jobben har et godt sosialt miljø er det eneste kriteriet som trekkes fram av over halvparten av dem, og fremstår dermed som aller viktigst for unge nordlendinger som skal velge jobb. På andre- og tredjeplass kommer stabil og sikker arbeidsplass og at man kan jobbe med interessene sine, som begge velges av omtrent fire av ti – nokså tett fulgt av høyest mulig lønn (36 prosent).
Hva er dine tre viktigste kriterier ved valg av jobb?
Det er flere forskjeller i svarene mellom dem som ble trukket til å delta fra webpanelet og de som deltok via svarlenken som blant annet ble delt i sosiale medier (du kan lese mer om utvalgene i metodedelen). De som deltok via lenken er mer opptatte av gode karrieremuligheter og muligheten til å variere arbeidssted og arbeidstid, samt gode ordninger for pensjon og forsikring, sammenlignet med utvalget som ble trukket fra webpanelet. Motsatt har de selvrekrutterte sjeldnere valgt å prioritere en stabil og sikker arbeidsplass, samt at arbeidsstedet ligger nært der de bor.
Drøyt én av tre unge i nord har «høyest mulig lønn» som ett av sine tre viktigste kriterier ved valg av jobb.
Menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å prioritere dette. Det er også flere menn enn kvinner som velger «gode karrieremuligheter», mens flere kvinner enn menn synes nærhet til arbeidsstedet er noe av det viktigste når de velger jobb. De yngste kvinnene er aller mest opptatte av det sosiale miljøet på jobb, og nesten to av tre kvinner i alderen 18–24 år har dette som ett av sine viktigste kriterier – til sammenligning gjelder det knapt halvparten av de yngste mennene.
Fire av ti unge nordlendinger vil prioritere en stabil og sikker arbeidsplass, og omtrent like mange vil prioritere å få jobbe med interessene sine; sistnevnte andel er litt lavere i 2024 enn den var i 2022 og 2023. Det er ellers de yngste som er mest opptatte av at jobben er interessant: Halvparten av de mellom 18 og 24 år, 36 prosent av de som er 25–29 år og 29 prosent av de som er 30–34 år vil prioritere å få jobbe med interessene sine.
Man bør merke seg respondentene kunne velge inntil tre svaralternativ, og noen endte opp med kun å velge ett eller to. De tre vanligste kombinasjonene er:
- «At jeg kan jobbe med interessene mine», «godt sosialt miljø» og «stabil og sikker arbeidsplass»
- «Godt sosialt miljø», «gode ledere» og «stabil og sikker arbeidsplass»
- «At jeg kan jobbe med interessene mine», «godt sosialt miljø» og «høyest mulig lønn»
Når respondentene «tvinges» til bare å velge tre av de mange alternativene, er det noen kriterier som sjelden når opp. Omtrent én av ti får plass til pensjons- og forsikringsordninger på prioriteringslista, og bare syv prosent svarer at å kunne være sin egen sjef er noe av det viktigste når de skal velge jobb. Det er likevel en nevneverdig andel av de eldste mennene i undersøkelsen som velger dette alternativet: 15 prosent av menn i alderen 30–34 år legger stor vekt på å få være sin egen sjef. Totalt er det «mangfold på arbeidsplassen», «høy status» og «at arbeidsgiver tar bærekraft på alvor» som er kriteriene færrest har valgt å prioritere (2–3 prosent av respondentene).
Mange vil søke videreutdanning /kompetanseheving
16 prosent av de unge nordlendingene valgte mulighet til etterutdanning og faglig utvikling som ett av de tre viktigste kriteriene ved valg av jobb. Det å ta videreutdanning eller kompetanseheving kan gi andre arbeidsoppgaver eller bedre lønn, sett at arbeidsgiver ser nytten av kompetansehevingen. I en undersøkelse av bedrifter i Norge, gjennomført av PWC, finner de at over halvparten av norske selskaper ikke vet hva de trenger av kompetanse. Videre finner de at seks av ti selskaper sier at de i stor eller svært stor grad investerer i kompetanseheving, med lite variasjon mellom sektorene.
Vi spurte respondentene om de selv forventer at de vil søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene. De fleste, knapt to av tre, svarte ja.
Forventer du at du i løpet av de neste 10 årene vil søke etter-, videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak?
Andelen som forventer å søke videreutdanning og/eller kompetanseheving er høyere blant kvinner enn blant menn, og den er aller høyest blant kvinner i aldersgruppa 25–29 år, hvor det gjelder rundt tre av fire. Til sammenligning svarer knapt seks av ti menn i den aldersgruppa at de forventer å søke kompetanseheving. Andelen er også klart høyere blant de som har høyere utdanning enn blant de som ikke har det – noe som muligens henger sammen med både kjønn og alder, da kvinner oftere tar høyere utdanning enn menn.
De respondentene som oppga at de forventer å søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene, fikk noen oppfølgingsspørsmål om dette.
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Andeler som er helt eller delvis enig (n = 687).
Syv av ti som forventer å søke etterutdanning/kompetanseheving, sier seg enige i at kompetanseheving bare er aktuelt dersom det finnes støtteordninger som gjør at det ikke påvirker privatøkonomien deres. Seks av ti er villige til å bytte jobb for å kunne ta kompetansehevende tiltak, og omtrent like mange vil bare ta kompetansehevende tiltak dersom de får velge tema fritt. Halvparten er villige til å flytte for å ta kompetansehevende tiltak; her ser vi ellers at menn er mer flyttevillige enn kvinner, og yngre er mer flyttevillige enn eldre. 46 prosent er enige i at de kunne tenke seg å heve egen kompetanse utenfor sin nåværende sektor og/eller at de vil velge digital kompetanseheving foran fysisk.
Unges bolig og bosted
Flytteplaner og kommunestørrelse
Antall fødte og tilflytting veier ikke opp for utflyttingen fra Nord-Norge, og folketallet i landsdelen vil trolig gå ned i årene fremover. Nedgangen i folketall kan føre til at det blir mindre attraktivt å bo i landsdelen, for eksempel ved at det blir vanskeligere å få og opprettholde et nettverk, at det blir et redusert fritidstilbud og færre karrieremuligheter. Det kan også oppstå problemer med å sikre tilstrekkelig arbeidskraft for verdiskapning i privat næringsliv og leveranse av offentlige velferdstjenester.
Funnene fra
vår undersøkelse viser at unge i Nord-Norge har en sterk tilknytning til
landsdelen, og de fleste opplever at landsdelen er et bra sted å bo. I
fremtiden vil likevel antall innbyggere i landsdelen i alderen 18–34 år gå ned.
Hovedalternativet i SSBs
befolkningsframskriving (MMMM) viser at antall innbyggere i aldersgruppen
18–34 år i Nord-Norge vil holde seg stabilt fram til 2026, for deretter å
synke. Totalt viser den en nedgang på 8 prosent for aldersgruppen 18–34 år i
Nord-Norge de neste ti årene.
69 prosent av de unge som svarte på undersøkelsen, tror at de mest sannsynlig fortsatt bor i Nord-Norge om fem år.
Dette er omtrent tilsvarende som i undersøkelsene fra de siste to årene. Den største andelen regner med å bo i samme kommune som de bor i nå, 51 prosent av respondentene.
18 prosent tror de vil fortsette å bo i Nord-Norge, men i en annen kommune enn nå. Totalt tror 27 prosent at de vil forlate landsdelen. De aller fleste av disse tror de vil flytte til en annen del av Norge, mens en liten andel ser for seg at de vil bo i et annet land enn Norge om fem år. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt det er forskjeller når det gjelder forventet bosted om fem år mellom unge i Nord-Norge og unge i andre deler av landet, men en tidligere undersøkelse som Kunnskapsbanken har gjennomført viser at det er små forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge i andelen som har konkrete flytteplaner eller vurderer det (der andelen er litt høyere i nord). En annen undersøkelse gjennomført av Sentio Research viser at respondenter fra Nord-Norge anser det som like sannsynlig at de bor i kommunen om fem år, sammenlignet med dem som bor andre steder i landet (Sentio Research, 2023).
Forventet bosted om fem år.
De i alderen 18–24 år tror i størst grad at de vil flytte til en annen kommune om fem år, enten i Nord-Norge eller et annet sted i Norge. Jo eldre respondentene er, desto større er andelen som tror de vil bli boende i samme kommune som nå. En mulig forklaring på aldersforskjellene kan være at de yngste flytter for å ta utdanning eller for å få jobb, mens de som er litt eldre i større grad har fullført utdanningen sin og er i fulltidsjobb (en større andel av dem oppgir inntektsgivende arbeid som hovedaktivitet). Samtidig eier en større andel av dem boligen de bor i, og en større andel av dem har fått barn og etablert familie.
En større andel av dem som er under utdanning eller er lærling, tror de vil flytte til en annen kommune i Nord-Norge enn den de bor i nå.
Dette kan være en indikasjon på at mange flytter til en annen kommune for å ta utdanning, men at de ser for seg å flytte tilbake igjen etter fullført utdanning. Det er ingen forskjeller mellom kvinner og menn, og heller ingen forskjeller mellom fylkene eller kommunenes sentralitetsnivå.
Dersom vi ser funnene i sammenheng med andre spørsmål i undersøkelsen, finner vi at trivsel og positive karriereutsikter kan være viktig for å unngå at unge flytter ut av landsdelen. De som mener at Nord-Norge er et bra sted å bo, også i større grad ser for seg at de bor i landsdelen fremover, sammenlignet med dem som ikke deler denne oppfatningen. De som er uenige i at det å jobbe i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter, ser i større grad for seg å flytte enn det andre gjør. Videre ser vi at de som opplever sterk tilknytning til landsdelen i større grad ser for seg å bli boende der.
Når vi spør om hvor mange innbyggere det er i kommunen man forventer å bo i om fem år, svarer de fleste at det er enten like mange som i nåværende bokommune, eller flere innbyggere enn i kommunen de bor i nå. Det er derimot mindre vanlig at respondentene ser for seg å bo i mindre kommuner. Resultatet er ikke signifikant forskjellig fra undersøkelsen i 2023, men sammenlignet med resultatet i 2022, er det flere som ser for seg å bo i en kommune med omtrent like mange innbyggere som der de bor nå.
Forventet kommunestørrelse om fem år.
Hva synes de unge er viktig å ha der de bor, og hva er de fornøyd med?
Kunnskap om hvilke tilbud og tjenester som er viktige for de unge voksne der de bor, er av stor verdi for å kunne utvikle attraktive lokalsamfunn for unge voksne i Nord-Norge.
I likhet med i 2022 og 2023, er det helsetjenester som flest mener er viktig for dem der de bor. 72 prosent mener helsetjenester er svært viktig, mens 25 prosent mener dette er ganske viktig. Kvinner vurderer helsetjenester der de bor som enda viktigere enn det menn gjør. 80 prosent av kvinnene svarer at dette er svært viktig.
Dersom vi ser på det som vurderes som «svært viktig», er det nest viktigste reisekostnader til andre deler av Norge og til andre land. I Finnmark svarer 80 prosent at dette er svært viktig, mens drøyt halvparten svarer at dette er viktig Troms og Nordland. Dette samsvarer med funnene i en tidligere undersøkelse som Kunnskapsbanken har gjennomført, som viser at respondenter i Finnmark ofte oppgir reisekostnader som viktig for å bosette seg eller bli boende i Nord-Norge.
Omtrent halvparten synes tilrettelegging for fritidsaktiviteter, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter er svært viktig.
En større andel av kvinnene enn av mennene vurderer tilrettelegging for fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser som svært viktig. Sosiale møteplasser vurderes særlig som viktig blant kvinner under 30 år.
Respondentene i Bodø og Tromsø vurderer i større grad offentlige transporttilbud som viktig enn det de fra mindre sentrale kommuner gjør, og de opplever i litt mindre grad at det er viktig å tilrettelegge for privatbiltrafikk. Tiltak for å fremme vekst i innbyggertall anses derimot i størst grad som viktig blant dem som bor utenfor de største byene i landsdelen.
Med unntak av digital infrastruktur, vurderes samtlige punkter i figuren under som viktigere av dem som har deltatt via lenken som ble delt i sosiale medier, sammenlignet med dem som ble trukket ut fra webpanel (du kan lese mer om utvalgene i metodedelen).
Hva er viktigst for de unge der de bor?
I undersøkelsen spurte vi også om hvor fornøyde de unge i Nord-Norge er med de ulike tilbudene der de bor. Om vi sammenstiller hvor viktig de ulike tilbudene er for respondentene med hvor fornøyde de er med tilstanden i dag, er det flere store gap.
Området der det er størst gap mellom hvor viktig de unge voksne opplever tilbudet og deres tilfredshet i dag, er reisekostnader til andre deler av Norge eller til andre land. Kunnskapsbanken har tidligere gjennomført en undersøkelse som viser at reisekostnader i større grad vektlegges av befolkningen i Nord-Norge, sammenlignet med andre deler av Norge. Samtidig er de mindre fornøyd med reisekostnadene enn det de som bor i sør er, også når man tar hensyn til sentralitetsnivå.
86 prosent av de unge i nord vurderer reisekostnader til andre deler av Norge og til andre land som viktig, mens kun 17 prosent er fornøyde med reisekostnadene.
Det er også et stort gap mellom hvor viktig de unge vokse opplever reisetid til andre deler av Norge eller til andre land er, og hvor tilfredse til er med reisetiden. 77 prosent mener reisetid er viktig, men kun 31 prosent er fornøyde med reisetiden. Blant dem som bor i de minst sentrale kommunene, er det minst tilfredshet med reisetid til andre deler av Norge og utlandet.
Vi finner også relativt store gap mellom hvor viktig respondentene mener tilbudet er og hvor fornøyde de er med tilbudet når det gjelder helsetjenester, offentlige transporttilbud og sosiale møteplasser. I Bodø og Tromsø er større andeler fornøyde med helsetjenester, offentlige transporttilbud og sosiale møteplasser. Respondentene utenfor de største bygene vurderer i større grad tiltak for å fremme vekst i innbyggertall som viktig. Samtidig er det i disse kommunene at det er minst tilfredshet på dette området.
Hvor viktig ulike tilbud er der man bor sammenstilt med tilfredshet med dagens tilstand.
Bolig og eierskap
Etter noen år med uvanlig lavt rentenivå under koronapandemien, har vi de siste årene sett en kraftig økning i styringsrenten, økte levekostnader og fall i byggingen av nye boliger.
Til tross for fortsatt høyt rentenivå, viser SSBs prisindeks for bruktboliger en økning i boligpriser i Nord-Norge våren 2024. Denne økningen kommer etter at prisene har gått ned høsten 2023. Undersøkelser som kbnn har gjennomført har samtidig vist en økning i andelen i befolkningen i Nord-Norge som tror at boligprisene vil øke de neste 12 månedene.
I 2023 bodde 81 prosent av befolkningen i Nord-Norge i eid bolig, ifølge SSB. Så lenge stigende renter ikke medfører problemer med å betale boliglån, har gruppen som eier bolig flere fordeler sammenlignet med dem som leier. Leietakerne har blant annet dårligere vilkår for sparing, sammenlignet med boligeiere (Lindquist et al., 2023). Samtidig kan økte boligpriser gjøre det vanskeligere for leietakere å komme seg inn på boligmarkedet. Førstehjemsindeksen viser at typiske førstegangskjøpere i Norge får stadig færre boliger å velge mellom.
I vår undersøkelse sier 41 prosent av de unge voksne at de eier egen bolig, mens 38 prosent leier bolig, enten privat eller studentbolig. 16 prosent bor hjemme hos foreldrene sine. Dette er omtrent likt som i 2023, men det er litt mer vanlig å leie studentbolig eller å bo hos foreldrene, sammenlignet med i 2022.
Hva er din nåværende bosituasjon?
59 prosent av dem som eier bolig, bor i enebolig, 11 prosent bor i rekkehus og 28 prosent bor i leilighet. Det er store forskjeller i type eid bolig mellom de største byene i Nord-Norge og mindre kommuner. 56 prosent av dem som bor i Bodø eller Tromsø bor i en leilighet de eier, noe kun 8 prosent av dem i de minst sentrale kommunene (sentralitetsnivå 5 og 6). I de minst sentrale kommunene, bor 85 prosent i enebolig.
Mange av dem som eier bolig, eier den sammen med noen andre. 66 prosent av dem som eier bolig, eier den sammen med sin kjæreste eller ektefelle, mens 30 prosent eier den alene. 2 prosent eier den sammen med foreldrene dine, og 1 prosent eier den sammen med venner eller søsken.
Diskriminering
Nedgang i andelen som opplever diskriminering
Tall fra Livskvalitetsundersøkelsen viser at én av fem opplevde diskriminering i 2021 (Oppøyen, 2022). Unge voksne var en av de gruppene som opplevde mest diskriminering, og 42 prosent av de mellom 18–24 år hadde opplevd diskriminering i løpet av det siste året.
44 prosent av de unge i nord svarer at de har opplevd eller observert diskriminering i Nord-Norge i løpet av de siste seks månedene.
Andelen som svarer at de har opplevd eller observert diskriminering i Nord-Norge har gått ned siden 2022, da den var på 62 prosent. I 2023 svarte 54 prosent at de hadde opplevd eller observert diskriminering i nord.
Som i fjor, er det flest som svarer at de har opplevd eller observert diskriminering med bakgrunn i etnisitet og/eller innvandring (29 prosent). Andelen som svarer at de har opplevd eller observert denne typen diskriminering, har imidlertid gått ned fra 2022. 23 prosent svarer at de har opplevd eller observert diskriminering basert på seksuell orientering, mens 22 prosent svarer de har opplevd eller observert kjønnsbasert diskriminering. Også andelen som har opplevd eller observert diskriminering på bakgrunn av kjønn har gått litt ned, sammenlignet med de to siste undersøkelsene. 16 prosent svarer at de har opplevd eller observert diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne og/eller religion/trosretning, mens 14 prosent svarer at de har opplevd eller observert aldersdiskriminering.
Andelen som har opplevd eller observert diskriminering i Nord-Norge i løpet av de siste 6 månedene.
Som i Livskvalitetsundersøkelsen (Oppøyen, 2022), er det også i våre tall de yngste som i størst grad svarer at de har opplevd eller observert diskriminering. Halvparten av nordlendingene mellom 18–24 år svarer at de har gjort det, mens andelene er 38 prosent blant de mellom 25–29 år og 42 prosent blant de mellom 30–34 år.
Det er også noen aldersforskjeller når det kommer til type diskriminering, der vi ser at det er større andeler blant de yngste som har opplevd eller observert diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring, kjønn, seksuell orientering og region/trosretning. Når vi ser kjønn og alder i sammenheng, ser vi at det blant menn er de yngste som i størst grad svarer at de har opplevd eller observert diskriminering, mens det blant kvinner ikke er noen store forskjeller mellom aldersgruppene.
Det er en større andel blant de som ikke har høyere utdanning enn blant de som har høyere utdanning, som svarer at de har opplevd eller observert diskriminering (48 mot 40 prosent). De med lavere utdanning svarer oftere enn de med høyere utdanning at de har opplevd eller observert de fleste typer diskriminering, bortsett fra diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring og religion/trosretning. Størst forskjell er det når det gjelder seksuell orientering, hvor 28 prosent av de som ikke har høyere utdanning svarer at de har opplevd eller observert denne typen diskriminering, mens tilsvarende andel blant de som har høyere utdanning er 17 prosent. Vi ser også at større andeler blant de som er under utdanning/lærlinger, enn blant de som har en annen hovedbeskjeftigelse, svarer at de har opplevd eller observert diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring og religion/trosretning.
Vi ser også noen forskjeller når det gjelder bosted, og det er en større andel blant de som bor i Finnmark som svarer at de har opplevd eller observert diskriminering basert på etnisitet og/eller innvandring. 41 prosent av finnmarkingene sier det har opplevd dette, mens tilsvarende andeler for Troms og Nordland er henholdsvis 28 og 27 prosent. Dette kan tenkes å ha sammenheng med at det, ifølge SSB, er en litt større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Finnmark enn i Troms og Nordland.
Meninger om hvorfor det fødes færre barn
Økonomi og jobb pekes ut som viktige årsaker til at det fødes færre barn i nord
I 2023 gikk antall fødsler i Norge opp med én prosent, og økningen var størst i Nord-Norge. I nord ble det totalt født 4.424 barn, en økning på 5,7 prosent fra 2022. Hele 11 av 14 fødeinstitusjoner i Helse Nord opplevde en oppgang i antall fødsler.
Selv om det i 2023 var en økning i antall fødsler i Norge, fødes det rundt 7.000 færre barn i Norge enn for ti år siden. I Nord-Norge er antall fødsler redusert med 14 prosent siden 2013, og om lag 30 prosent siden 2003. Utviklingen der det fødes færre barn i Norge, handler i stor grad om at færre får barn nummer to og tre. Samlet fruktbarhetstall ble i 2023 målt til 1,40 barn per kvinne, mens den var på 1,98 i 2009 (Krokedal, 2024). Noe av årsaken til dette være at gjennomsnittsalderen til førstegangsfødende har økt. Fra 2003 til 2023 økte alderen til førstegangsfødende med 2,4 år.
Unge i nord tror økonomi er den viktigste årsaken til at det fødes færre barn.
Dersom man tar utgangspunkt i SIFO sitt referansebudsjett for familier, vil et barn koste mellom 1.900 og 7.800 kr i måneden, avhengig av barnets alder. Vår undersøkelse viser at åtte av ti unge nordlendinger mener at for store utgifter har stor betydning for at folk får færre barn, mens syv at ti mener at for lite økonomisk støtte har stor betydning. Andelen som peker på økonomiske årsaker til hvorfor det føres færre barn, har gått opp siden 2022. Da var det henholdsvis 72 prosent som svarte for store utgifter og 53 prosent som svarte for lite økonomisk støtte. Økningen kan ha sammenheng med en generell dyrtid i Norge, med økte utgifter og vedvarende høyt rentenivå, noe som har ført til at mange opplever strammere økonomi. Økonomiske faktorer tillegges større betydning av kvinner enn menn; 77 prosent av kvinner og 68 prosent av menn mener at for lite økonomisk støtte har stor betydning for at det fødes færre barn. Kvinner tillegger også store utgifter større betydning enn det menn gjør (84 mot 77 prosent).
Mange unge i nord tror også at prioritering av jobb og karriere har stor betydning for lave fødselstall; omtrent syv av ti svarer dette. At en så stor andel peker på jobb og karriere, kan ha sammenheng med at utdanning og jobb har fått større oppmerksomhet i samfunnet generelt. Tall fra SSB viser at andelen som har høyere utdanning i Norge steg med 26,4 prosentpoeng fra 1980 til 2023, og i 2022 passerte andelen kvinner med lang utdanning på universitets- og høyskolenivå for første gang tilsvarende andel for menn. Andelen som tillegger prioritering av jobb og karriere stor betydning, er omtrent lik som i 2023. Det er heller ingen store forskjeller mellom undergruppene i hvor stor betydning man tror jobb og karriere har for lave fødselstall.
Hva tror du er årsakene til at folk får færre barn? Andel som svarer «stor betydning».
Hva er de viktigste årsakene til at folk får færre barn?
I undersøkelsen har vi spurt deltakerne om hva de tror har betydning for hvorfor folk får færre barn. De har hatt stilling til hver enkelt årsak, hvor de kunne svare «ingen betydning», «liten betydning», «stor betydning» eller «vet ikke». I figuren over vises prosentandelene som har svart «stor betydning» for hver årsak.
En annen viktig faktor unge nordlendinger peker på, er fraflytting. To av tre tror det at unge flytter sørover har stor betydning for at folk får færre barn i nord, en andel som er nokså lik som tidligere år. Dette til tross for at 69 prosent av de unge som svarte på undersøkelsen tror at de mest sannsynlig fortsatt bor i Nord-Norge om fem år. Mens det er en større andel blant de over 30 år som ser for seg at de fremdeles bor i Nord-Norge om fem år, er det ingen store forskjeller i alder og hvor stor betydning de tror fraflytting har på hvorfor folk får færre barn. Dette tyder på at alle aldersgrupper tilskriver fraflytting som en stor årsak til lavere fødetall. Fraflytting har i flere tiår vært et problem i den nordligste landsdelen, og den innenlandske nettoflyttingen til Nord-Norge har i gjennomsnitt vært på 0,8 prosent av folketallet fra 2000 til 2022. Det er i hovedsak unge voksne i alderen 19–29 år og barnefamilier som flytter fra Nord-Norge. Som et tiltak for å gjøre det mer attraktivt for folk å bo og arbeide i de nordligste områdene, ble det i august 2023 innført gratis innført gratis barnehage for alle barn i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen). Vår undersøkelse tyder på at de unge i nord synes det er viktig med tiltak for å øke befolkningsveksten i Nord-Norge. Drøyt syv av ti svarer at de synes det er ganske eller svært viktig med tiltak for å fremme vekst i innbyggertall. Samtidig er bare tre av ti fornøyd eller svært fornøyd med nåværende status for slike tiltak der de bor.
58 prosent tror bekymring for fremtiden er en viktig årsak til at det fødes færre barn, mens bare 11 prosent tror at årsaken er at folk ikke vil belaste miljø og klima. Dette kan tyde på at bekymringer for fremtiden handler om andre faktorer enn klima og miljø. Andelene er omtrent som i 2022 og 2023. Det er noen kjønnsforskjeller her, der en større andel menn enn kvinner mener bekymring for fremtiden har stor betydning for at det fødes færre barn. Samtidig mener også en større andel menn enn kvinner at belastning på miljø og klima ikke har betydning. At dette ikke har betydning er det også en større andel blant de som bor i Finnmark som mener, sammenlignet med de som bor i Troms og Nordland.
Nesten halvparten av de unge i nord mener at utfordringer med å finne stor nok bolig har stor betydning for at det fødes færre barn.
Andelen som mener dette, er større blant kvinner enn blant menn (54 mot 44 prosent), og det er de som bor mest sentralt (sentralitetsnivå 3) som mener utfordringer med å finne stor nok bolig har størst betydning. En rapport utarbeidet for kbnn viser at en relativt stor andel av nordlendinger, både med og uten flytteplaner, synes det er vanskelig å finne en passende bolig for husholdningen på nåværende bosted. Hele 60 prosent av de som bor mest sentralt, svarer at de tror dette har stor betydning for at det fødes færre barn, mens tilsvarende andeler for sentralitet 4 og sentralitet 5–6 er henholdsvis 42 og 46 prosent. Dette kan ses i sammenheng med fortettingen og utbyggingen av mindre boenheter i sentrumsnære strøk i de største kommunene og byene. Det er også nærliggende å tro at boligprisene er høyere i sentrale strøk enn i distriktene. Vår undersøkelse viser at andelen som bor i leilighet, øker med sentralitetsnivå. 53 prosent av de som bor et sted med sentralitetsnivå 3, svarer at de bor i leilighet, mens dette gjelder for 21 prosent på sentralitetsnivå 4 og åtte prosent på sentralitetsnivå 5–6. Det er imidlertid ingen klar sammenheng mellom respondentenes nåværende boligtype og hvor stor betydning de mener tilgang på stor nok bolig har for at det fødes færre barn.
46 prosent av de unge i nord mener for lite fritid har stor betydning for fødselstallene. Dette er en økning fra 2022 og 2023, da henholdsvis 37 og 38 prosent mente at dette hadde stor betydning. Det er en større andel kvinner enn menn som mener at lite fritid har stor betydning (52 mot 39 prosent). Andelen øker også med alder, fra 38 prosent blant de mellom 18–24 år til 52 prosent blant de mellom 30–34 år. Hvor stor betydning man mener fritid har, har også sammenheng med bosted. Flere av de som bor i Troms mener at for liten fritid har stor betydning (51 prosent), sammenlignet med de som bor i Nordland og Finnmark (henholdsvis 41 og 45 prosent).
43 prosent mener at dårlige tjenester innen barnehage, skole og SFO har stor betydning for at det fødes færre barn.
Dette er omtrent på samme nivå som i 2022 og 2023. Siden 2014 har det blitt 109 færre barnehager i Nord-Norge: I 2014 var det 700 barnehager i nord, mens det i 2023 var nede i 591. Siden 2014 har det også blitt 65 færre skoler i regionen. Selv om dekningsgraden har holdt seg ganske stabil, er det ingen tvil om at reduksjonen i barnehager og skoler har ført til en sentralisering av tilbudet, noe som betyr lengre reisevei for mange. Våre resultater viser at en større andel blant de som bor minst sentralt (sentralitetsnivå 5–6) mener at for dårlige tjenester har liten betydning for lave fødselstall. Andelen som mener dette har stor betydning, er størst blant dem som bor i en kommune med sentralitetsnivå 4.
36 prosent av de unge i nord mener at en av årsakene til at det fødes færre barn, er at familie er mindre viktig enn før. Dette er omtrent samme andel som i 2022 og 2023, da det var henholdsvis 35 og 41 prosent som mente dette. En litt mindre andel (31 prosent) mener at for kort foreldrepermisjon har stor betydning for at det fødes færre barn. Selv om antall uker med foreldrepermisjon har økt med 3 uker siden 2009 (46 uker i 2009 og 49 uker i 2023), har andelen som tar ulønnet permisjon, økt kraftig siden 2008. Tall fra NAV viser at 48 prosent av mødre og 11 prosent av fedre tok ulønnet fødelespermisjon i 2021, mens tilsvarende andeler i 2008 var 18 og 6 prosent. Vår undersøkelse viser at det er en betydelig større andel kvinner enn menn som mener at for kort foreldrepermisjon har stor betydning (43 prosent av kvinner og 21 prosent av menn), og det er spesielt kvinner mellom 25–34 år som tillegger kort permisjonstid stor betydning. En mulig årsak til at kvinner mener dette har større betydning, kan være at foreldrepengeperioden til mor har blitt kortere. Det er også en større andel blant de yrkesaktive enn blant de som studerer eller er lærlinger, som mener at lengden på permisjonstiden har stor betydning (34 mot 20 prosent).
Metode
Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Sparebank 1 Nord-Norge (Kunnskapsbanken for Nord-Norge). Datainnsamlingen ble gjennomført fra 1. til 31. august 2024. Målgruppen for undersøkelsen er personer mellom 18 år og 34 år som er bosatt i Nord-Norge. Det endelige utvalget består av 1.051 personer.
Resultatene er vektet etter kjønns- og aldersfordelingen i kommuner med ulike sentralitetsnivå (SSBs inndeling) i Nord-Norge (3–6). Befolkningstall for hvert av sentralitetsnivåene er sammenstilt på bakgrunn av befolkningstall for unge mellom 18 år og 34 år i kommunene i Nord-Norge (fra SSB). Vektingen innebærer at grupper som i mindre grad er representert i utvalget enn i befolkningen, vektes opp. Tilsvarende vektes de som er overrepresentert i utvalget ned.
Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av webpanel og rekruttering via deling av svarlenke. Utvalget som ble rekruttert gjennom webpanelet (Norstatpanelet), består av 514 personer. Disse ble trukket tilfeldig blant deltakerne i panelet som er i målgruppen for undersøkelsen. Deltakerne i webpanelet er rekruttert gjennom telefonintervjuer eller målrettet rekruttering, og det er ikke mulighet for selvrekruttering (at man melder seg selv inn i webpanelet). I tillegg til å sikre god representativitet for unge i landsdelen gjennom utvalget fra webpanelet, var det også mulig å delta via en svarlenke som ble delt i Kunnskapsbankens kanaler (blant annet i sosiale medier). 537 personer deltok via svarlenken. For dem som deltok via denne svarlenken, var det mulig å hoppe over spørsmål de ikke ønsket å svare på. Kun de som oppga at de var i målgruppen for undersøkelsen (obligatorisk å svare på), og som hadde besvart de fleste spørsmålene, ble inkludert i utvalget.
Siden deler av utvalget er selvrekruttert, gjennom lenker som er delt åpent, kan det være skjevheter i utvalget (selv om vi har vektet utvalget). Vi finner flere forskjeller mellom de to utvalgene, som samlet sett indikerer at de som deltok via svarlenken, i større grad engasjerer seg i politikk og saker som angår stedet der de bor. Resultatene viser også at de har andre prioriteringer enn dem som ble rekruttert via webpanelet: De som deltok via svarlenken, oppgir i større grad at de engasjerer seg, eller vurderer å engasjere seg, gjennom å være frivillig på kulturarrangement, være med i en organisasjon eller stemme ved valg. Samtidig har de noe mindre grad av tillit til politikerne i fylket/kommunen og er noe mindre stolte av Nord-Norge når det gjelder politisk innflytelse i Norge. Vi ser også at de som deltok via svarlenken i mindre grad ser for seg å bli boende i samme kommune som nå om fem år. De vektlegger i mindre grad at arbeidsstedet ligger nært der de bor ved valg av jobb, mens de i større grad vektlegger karrieremuligheter, muligheter for variasjon i arbeidssted og arbeidstid og gode ordninger for pensjon og forsikring. Det er viktigere for dem som deltok via svarlenken at maten de handler er produsert lokalt, men mindre viktig å reise miljøvennlig. Flere har investert i pensjon, aksjer og bil, sammenlignet med respondentene fra webpanelet. Videre vurderer de flere tilbud som viktigere der de bor, sammenlignet med dem som deltok gjennom webpanelet. De som deltok via svarlenke er mindre fornøyde med reisetid og reisekostnad til andre deler av Norge/verden, sosiale møteplasser og utdanningsmuligheter. En større andel av dem som deltok via svarlenke rapporterer at de enten har opplevd eller observert diskriminering.
En annen mulig feilkilde, er at det potensielt var mulig å delta flere ganger via svarlenken som ble delt. Det var kun mulig å delta én gang for de som var med i webpanelet, men vi har ikke hatt mulighet til å kontrollere om disse også har svart på undersøkelsen gjennom den delte svarlenken.
Undersøkelsen i 2024 er første gang hvor webpanel er benyttet til datainnsamlingen, da det tidligere kun ble brukt åpen svarlenke. Ettersom det er flere forskjeller i hvordan de to utvalgene har svart, bør sammenligninger med 2022, 2023 og tidligere undersøkelser gjøres med varsomhet.
Referanseliste
Bang, L., Furu, K., Handal, M., Torgersen, L., Støle, H. S., Surén, P., Odsbu, I., & Hartz, I. (2024). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (Folkehelserapporten). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
ESS. (2023). European Social Survey 11 [Survey]. https://europeansocialsurvey.org
Frivillighet Norge. (2023). Frivillighetsbarometeret 2023. Frivillighet Norge. https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/frivillighet-norge/pdf/Frivillighetsbarometeret-2023-pdf.pdf
Krokedal, L. (2024). Marginal nedgang i fruktbarheten. Statistisk Sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/Marginal-nedgang-i-fruktbarheten
Lindquist, K.-G., Solheim, H., & Vatne, B. H. (2023). Betalingsevne og boligkjøpekraft blant husholdninger som ikke eier bolig. Norges Bank.
Myhr, A. I. (2021). Om å være ung i Distrikts-Norge—Kunnskapsgrunnlag for Ungdommens distriktpanel. Distriktssenteret. https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2022/11/Om-a-vare-ung-i-Distrikts-Norge.pdf
Nes, R. B., Røysamb, E., Eilertsen, M. G., Hansen, T., & Nilsen, T. S. (2021). Livskvalitet i Norge (Folkehelserapporten). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/livskvalitet-i-norge/
Oppøyen, M. S. (2022). En av fem opplever diskriminering (Levekårsundersøkelsen). Statistisk Sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/en-av-fem-opplever-diskriminering
Poppe, C., & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: Det er ikke over ennå Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (11). Forbruksforskningsinstituttet SIFO v/ OsloMet – storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3091870/SIFO-rapport%2011-2023%20Dyrtid%204.pdf?sequence=5
Sentio Research. (2023). Benchmarkundersøkelse tilfredshet med kommunen sin (Borgerundersøkelsen) 2023 [Datasett]. Ta kontakt for tilgang, post@sentio.no
Stein, J., Buck, M., & Bjørnå, H. (2021). The centre–periphery dimension and trust in politicians: The case of Norway. Territory, Politics, Governance, 9(1), 37–55. https://doi.org/10.1080/21622671.2019.1624191
Vaage, C., & Buraas, Y. E. (2024). Sparing i BSU: En nedadgående trend. Statistisk Sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansinstitusjoner-og-andre-finansielle-foretak/statistikk/banker-og-kredittforetak/artikler/sparing-i-bsu-en-nedadgaende-trend
With, M. L. (2024). Flere har økonomiske vansker (Artikler om fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen). Statistisk Sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/fattigdomsproblemer-levekarsundersokelsen/artikler/flere-har-okonomiske-vansker