Sterk tilhørighet, men liten tillit til at de blir hørt

Åtte av ti unge i nord føler sterk tilknytning til Nord-Norge. Tilknytningen til landsdelen er sterkere enn til fylket eller kommunen de bor i, og langt sterkere enn blant jevnaldrende i Sør-Norge. Særlig naturen, historien og sportsresultatene gjør de unge stolte av landsdelen.

Mange engasjerer seg i lokalsamfunnet, blant annet gjennom valg, organisasjoner og frivillig arbeid. Samtidig mener bare én av fire at kommunen eller fylket tar hensyn til innbyggernes innspill i viktige beslutninger.

Les mer om tilhørighet og innbyggermedvirkning.

Lokalmat betyr mer enn bærekraftige reiser og investeringer

Over halvparten mener lokalprodusert mat er viktig, mens én av tre legger vekt på miljøvennlige reiser og omtrent tre av ti på bærekraft ved valg av fond, aksjer og lån. På flere områder tillegges bærekraft mindre betydning enn i 2022 og 2023.

Unge i Nord-Norge legger større vekt på lokalprodusert mat enn unge i Sør-Norge, men mindre vekt på miljøvennlige reiser. Kvinner legger større vekt enn menn på miljøvennlige reiser og bærekraft ved valg av fond, aksjer og lån.

Les mer om de unges holdninger til bærekraft.

De fleste er fornøyde med helsen og fritiden

Omtrent sju av ti unge i nord er fornøyde med sin fysiske og psykiske helse. Tilfredsheten har vært stabilt høy over tid.

63 prosent er fornøyde med tiden de har til å gjøre ting de liker. Unge i Bodø og Tromsø er mer fornøyde med både sin psykiske helse og tiden de har til rådighet enn unge i mindre sentrale kommuner.

Les mer om helse og fritid.

Økonomisk uro, men fortsatt høy sparevilje

Omtrent sju av ti er i ulik grad bekymret for privatøkonomien, og drøyt én av fem kan ikke håndtere en uforutsett utgift uten å ta opp lån eller bruke kreditt.

Samtidig er sparing og investering utbredt. 85 prosent har penger på sparekonto, 65 prosent har investert i aksjer eller fond, og 64 prosent sparer i BSU. Omtrent halvparten forventer at dagens sparing og investeringer vil gjøre det mulig å realisere fremtidige planer og drømmer.

Les mer om privatøkonomi og sparing.

Trygghet og arbeidsmiljø veier tyngre enn karriere

Åtte av ti mener Nord-Norge er et godt sted å bo, mens drøyt halvparten mener landsdelen tilbyr gode karrieremuligheter. Unge i Sør-Norge vurderer karrieremulighetene der de bor mer positivt.

Når de unge velger jobb, legger de størst vekt på et godt sosialt miljø, en stabil og sikker arbeidsplass og muligheten til å jobbe med egne interesser. Seks av ti forventer å søke kompetanseheving de neste ti årene. Mange av disse forutsetter støtteordninger som hindrer at det går utover privatøkonomien.

Les mer om jobbvalg og kompetanseheving.

De fleste vil bli, men bostedet må levere

Nesten sju av ti tror de fortsatt bor i Nord-Norge om fem år, og omtrent halvparten forventer å bli i samme kommune.

Helsetjenester er det tilbudet flest legger vekt på der de bor. Gapet mellom hvor viktig et område er, og hvor fornøyde de unge er, er likevel størst for reisekostnader til andre deler av Norge og utlandet. 84 prosent vurderer dette som viktig, men bare 16 prosent er fornøyde.

Fire av ti eier boligen de bor i. Unge i nord leier oftere enn unge i sør, og blant boligeierne i nord er enebolig vanligst.

Les mer om bosted, tjenester og bolig.

45 prosent har sett eller opplevd diskriminering

45 prosent har sett eller opplevd diskriminering i Nord-Norge de siste seks månedene, mot 31 prosent blant unge i Sør-Norge om landsdelen de bor i. Andelen i nord er omtrent på samme nivå som i 2024 og 2025, men lavere enn i 2022.

Etnisitet eller innvandring er den vanligste bakgrunnen for diskrimineringen de rapporterer om. Kvinner rapporterer oftere slike erfaringer enn menn, og de yngste oftere enn de eldre.

Les mer om diskriminering.

Unge peker på dyrtid, karriere og bolig som grunner til færre barn

Selv om fødselstallene økte fra 2024 til 2025, er de fortsatt betydelig lavere enn tidligere. Nord-Norge har dessuten flere dødsfall enn fødsler.

Unge i både nord og sør peker særlig på høye utgifter, manglende økonomisk støtte og prioritering av jobb og karriere som forklaringer på hvorfor folk får færre barn. Et klart flertall mener også at bekymring for fremtiden har stor betydning.

Omtrent halvparten mener utfordringer med å finne en stor nok bolig har stor betydning. I Bodø og Tromsø gjelder dette sju av ti.

Les mer om de unges vurderinger av lave fødselstall.

Metode og datagrunnlag

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.

Les om undersøkelsen og datagrunnlaget.