I 2022 vedtok EU nye regler om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold, kjent som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Reglene gjelder fra november 2024, med gradvis innføring frem til 2029. Reglene krever at større og børsnoterte selskaper rapporterer om en rekke miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert arbeidstakerforhold, menneskerettigheter, og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. I februar la EU-kommisjonen frem omnibus-forslaget, som tar for seg endringer i CSRD og andre bærekraftregelverk fra EU. Forslaget innebærer vesentlige endringer og lettelser som skal bidra til å redusere selskapenes rapporteringsarbeid, spesielt blant små og mellomstore bedrifter.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge har spurt bedriftslederne i Nord-Norge om de er forberedt på å møte kravene til rapportering om bærekraftsforhold forankret i CSRD. Én av fire nordnorske bedrifter er i ganske stor eller meget stor grad forberedt på å møte kravene til rapportering om bærekraftsforhold. 14 prosent av bedriftene er i ganske liten grad forberedt, mens 16 prosent ikke er forberedt i det hele tatt.
15 prosent av bedriftene svarer at denne typen bærekraftrapportering ikke er relevant for bedriften. Andelen som svarer dette, er størst blant bedrifter med færre enn fem ansatte og med en omsetning under 1 million kroner, noe som kan bety at de ikke omfattes av reglene. 14 prosent av bedriftslederne er usikre på om bedriften er forberedt på denne typen rapportering.
Det er ingen store forskjeller mellom bransjene, men resultatene viser at de største bedriftene (både i antall ansatte og omsetning) er mer forberedt på å imøtekomme kravene til bærekraftrapportering, sammenlignet med mindre bedrifter.
I hvilken grad er din bedrift forberedt på å møte kravene til rapportering om bærekraft (forankret i CSRD)?
Bedriftslederne fikk mulighet til å beskrive hvilken betydning rapportering om bærekraft vil ha for deres bedrift. Flere av bedriftslederne fremhever viktigheten av bærekraftrapportering for å forbedre konkurranseevnen i markedet og for å imøtekomme leverandørers og kunders forventninger:
Flere og flere kunder ønsker at leverandørene oppfyller bærekraftsmålene
Fiskeri og akvakultur
Rapporteringen i seg selv har liten eller ingen betydning, men effekten av tiltakene vi gjennomfører har kommersiell betydning (salg av CO2 kvoter, produkter med lavere CO2 avtrykk gir konkurransefortrinn i noen marked, finansiering etc.)
Industri
Gir oss større konkurransekraft, samt bevisstgjør oss alle på vårt eget klima-avtrykk. Flere og flere kunder forlanger klimaregnskaper som en del av våre leveranser
Industri
Kunder setter større krav nå enn før
Varehandel
Rapporteringen vil ha en lærende effekt. Vi vil gjennom prosessen endre vårt fokus og øke bevissthet for å ivareta utvikling av klima og miljø. Vi har ambisjoner om å være en foretrukket leverandør og tror at arbeid med bærekraft vil gjøre at vi blir foretrukket i prosesser hvor vi er i konkurranse
Tjenesteyting
Selv om mange ser positivt på kravene til bærekraftrapportering, uttrykker mange bedriftsledere bekymring, og frykter at rapporteringen vil øke bedriftens arbeidsmengde og kostnader:
Null og niks for vekst og utvikling. Negativt med tanke på tids- og ressursbruk, som går ut over vareproduksjon og salg
Industri
Ekstra ressursbruk
Tjenesteyting
Det må gjøres mye papirarbeid – kontorarbeid for å fylle ut slike rapporter
Tjenesteyting
Det vil bli behov for mer administrativ bistand som vi må forsvare ovenfor kunder som ikke ser en direkte gevinst av dette arbeidet
Tjenesteyting
