Bare 3 av 10 unge bekymret for sikkerhetssituasjonen

De siste årene har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg markant. Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til et anstrengt forhold til Russland, og flere europeiske land – inkludert Norge – ruster opp forsvaret. Parallelt ser vi endringer i befolkningens tillit til etablerte institusjoner, kombinert med lokale spenninger knyttet til klima, natur og økonomisk usikkerhet.

Unge i Nord-Norge lever tett på disse spenningene, ikke minst gjennom nærheten til grensen i øst. Likevel viser undersøkelsen at flertallet ikke er direkte bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen. 28 prosent av unge mellom 15 og 24 år sier at de er bekymret, mens 46 prosent oppgir at de ikke er bekymret. Ytterligere 27 prosent svarer at de verken er enige eller uenige i påstanden «Jeg er bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen».

Dette indikerer et sammensatt bilde: Rundt tre av ti unge er bekymret, men flertallet plasserer seg enten på den ikke-bekymrede siden eller i midten.

Funnene samsvarer delvis med Perspektivmeldingen Ung 2025, der unge ble bedt om å vurdere hvor bekymret de var for framtiden på en skala fra én til ti. Der svarte 25 prosent at de var svært bekymret, 60 prosent at de var middels bekymret, og 15 prosent at de var lite eller ikke bekymret.

Begge undersøkelsene viser stor variasjon blant unge, både i graden av bekymring og hva de bekymrer seg for. For mange handler bekymring først og fremst om egen økonomi og helse, mens andre er mer opptatt av globale konflikter og klima- og naturkrisen.

Flertallet opplever lite konflikt lokalt

De fleste unge i Nord-Norge opplever ikke at kommunen de bor i er preget av mye konflikt. 56 prosent er uenige i påstanden «Kommunen jeg bor i er preget av mye konflikter», mens 23 prosent er enige. 22 prosent svarer verken enig eller uenig.

Dette samsvarer med funn i Perspektivmeldingen 2025, der om lag 70 prosent av unge oppgir at det er enkelt å si sin mening i Norge. Samlet kan dette peke mot at det offentlige rommet i stor grad oppleves som trygt og romslig nok til å håndtere uenighet uten at det utvikler seg til konflikt.

Når det gjelder tillit til kommunepolitikerne, viser undersøkelsen et mer delt bilde. 37 prosent av de unge i Nord-Norge er enige i påstanden «Jeg har høy tillit til kommunepolitikerne», mens 30 prosent er uenige. De resterende 34 prosentplasserer seg i midten.

Dette samsvarer med funn i Barometer 2025X, der fire av ti unge i Nord-Norge mener at kommunen eller fylkeskommunen jobber til det beste for innbyggerne.

Samtidig gir de åpne svarene innsikt i hva som kan ligge bak lavere tillit. Flere unge peker på lokalpolitiske prioriteringer og manglende medvirkning:

• «Ikke legge ned skolene.»

• «Bedre plasser for innvandrere og innflyttere å bo, bedre psykisk helse-tilbud, flere fellesområder.»

• «Kommunen må høre på folket.»
  

Unge i Finnmark er mest bekymret

Sikkerhetspolitisk bekymring varierer tydelig med geografi. 38 prosent av de unge i Finnmark er bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen, mot 28 prosent i Troms og 24 prosent i Nordland. Bekymringen avtar altså jo lenger sør man kommer i landsdelen. Til sammenligning ligger bekymringsnivået blant unge i Sør-Norge på omtrent samme nivå som i Nordland, rundt 25 prosent. Det er dermed Finnmark som skiller seg klart ut. Nærheten til Russland kan være en forklarende faktor.

Sentralitet ser derimot ikke ut til å spille en vesentlig rolle. Det er små forskjeller i bekymring mellom unge som bor i mer og mindre sentrale kommuner, noe som peker mot geografisk beliggenhet som viktigere enn kommunestørrelse.

Det er også tydelige kjønnsforskjeller: 34 prosent av guttene er bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen, mot 20 prosent av jentene.

Hva som forklarer dette, er mer uklart. Historiske kjønnsroller, der forsvar og verneplikt i større grad har vært knyttet til menn, kan spille en rolle, selv om både forsvarssektoren og verneplikten har endret seg betydelig de siste årene. Kanskje kan likevel de tradisjonelle kjønnsrollemønstere fra tidligere generasjoner, der forsvar hovedsakelig var ansvaret til menn, ligge bak noe av forskjellene.

Utdanningsforventninger henger sammen med bekymring

Unge som forventer å ta høyere utdanning, er noe mindre bekymret enn unge som forventer lavere utdanning. 27 prosent av de unge som forventer å ta høyere utdanning sier de er bekymret, mot 31 prosent blant dem som forventer lavere utdanning. Forskjellen er tydeligere når vi ser på andelen som ikke er bekymret.

Dette kan delvis henge sammen med kjønnsforskjeller, siden flere jenter enn gutter forventer å ta høyere utdanning. Det kan også handle om opplevde framtidsmuligheter: De som forventer høyere utdanning, kan oppleve større handlingsrom og dermed lavere bekymring.

Opplevelsen av konflikt varierer også mellom fylker. I Troms er 66 prosent av de unge uenige i at kommunen er preget av mye konflikt. Tilsvarende andeler i Nordland og Finnmark er 52 prosent og 43 prosent. Unge i Troms opplever altså kommunene sine som mindre konfliktfylte enn unge i Finnmark.

Dette kan ikke forklares med sentralitet. Tvert imot rapporterer unge i de minst sentrale kommunene generelt lavere grad av konflikt enn unge i mer sentrale kommuner.

Undersøkelsen finner heller ingen tydelige kjønnsforskjeller i konfliktopplevelse. Derimot er forskjellene klare når undersøkelsen ser på utdanningsforventninger. 59 prosent av unge som forventer høyere utdanning er uenige i at kommunen er preget av mye konflikt, mot 47 prosent blant dem som forventer lavere utdanning.

En mulig forklaring på denne forskjellen kan være at personer med lavere utdanning generelt sett har noe lavere tillit til lokaldemokratiet enn folk med høyere utdanning. Dette er blant annet synliggjort i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Lavere tillit kan potensielt sett henge sammen med opplevelsen av konflikt.

Høyere tillit blant unge kvinner og i mindre kommuner

Tillit til kommunepolitikerne varierer også geografisk. I Troms er svarer 46 prosent av de unge at de har høy tillit til kommunepolitikerne. I Nordland og Finnmark er andelene henholdsvis 33 prosent og 27 prosent. Dette samsvarer med at unge i Troms også rapporterer lavere grad av konflikt.

Unge som bor i de minst sentrale kommunene, har noe høyere tillit enn unge i mer sentrale kommuner. 39 prosent i de minst sentrale kommunene uttrykker høy tillit, mot 35 prosent i de mer sentrale.

På samme måte er andelen som er uenige i påstanden mindre i de minst sentrale kommunene (27 prosent) og større i de mer sentrale kommunene (35 prosent). Det ser altså ut til at unge i de minste kommunene har noe høyere tillit til kommunepolitikerne enn unge som bor i større kommuner.

Det er også tydelige kjønnsforskjeller. 34 prosent av guttene sier at de ikke har tillit til kommunepolitikerne, mot 25 prosent av jentene. Jenter er samtidig noe oftere enten enige eller plasserer seg i midtkategorien.

Også her spiller utdanningsforventninger inn. 40 prosent av unge som forventer å ta høyere utdanning har høy tillit til kommunepolitikerne, mot 31 prosent blant dem som forventer lavere utdanning. Andelen uten tillit er tilsvarende høyere blant sistnevnte gruppe.