Klimaholdninger i Nord-Norge 2025

Les hele Bærekraftsundersøkelsen 2025 her!

25 prosent er litt eller helt enige i at klimaendringene i liten grad er skapt av mennesker – også dette en lik andel som i de to foregående årene. Nord-Norge skiller seg noe ut fra resten av landet når det gjelder synet på årsakene til klimaendringene. En større andel av nordlendingene mener at klimaendringene i hovedsak ikke er menneskeskapte, sammenlignet med befolkingen ellers i Norge.

Funnene i denne undersøkelsen støtter opp om funn som er gjort i tidligere undersøkelser om hva nordmenn tror er årsaken til klimaendringer. Valgundersøkelsene i 2009, 2013, 2017 og 2021 viser at andelen som er helt eller nokså enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte har vært i overkant av 70 prosent, med unntak av i 2017, da andelen var på 67 prosent. En undersøkelse som Peritia gjennomførte i 2022, viser at seks av ti nordmenn tror at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte, mens én av fire tror at dette ikke stemmer. Samme undersøkelse viser også at nordmenn generelt er mindre enige i at klimaendringene er menneskeskapte, sammenlignet med innbyggere i andre europeiske land. Både bærekraftsundersøkelsen, valgundersøkelsen og undersøkelsen til Peritia viser likevel at flesteparten av nordmenn støtter konklusjonen til FNs klimapanel.

Selv om flertallet mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, så er det «bare» drøyt fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nordmenns konsum er det nest høyeste i Europa. Tidligere har beregninger fra OECD også vist at Norge har det tredje høyeste materielle forbruket av OECD-landene. Til tross for dette indikerer våre finn at mange nordlendinger ikke helt ser sammenhengen mellom eget forbruk og klimaendringene i verden.

Andelen som mener eget forbruk har en betydning for klimaendringene er uendret fra i fjor, men har gått ned siden 2023, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene. Også dette er et lignende bilde som i fjorårets undersøkelse.

Innad i Nord-Norge er det noen forskjeller mellom fylkene og holdninger knyttet til klimaendringer og forbruk. Innbyggerne i Nordland mener i mindre grad enn innbyggerne i de andre fylkene at klimaendringene er menneskeskapt og at deres forbruk har betydning for klimaendringene. Vi ser også at innbyggerne i de største kommunene i større grad mener at klimaendringene er menneskeskapt og at deres forbruk har betydning for klimaendringene, sammenlignet med innbyggerne i de mindre kommunene, og det er innbyggerne i Tromsø som er aller mest enige i dette.

Kvinner er mer bevisste enn menn på at klimaendringene er menneskeskapt, og at deres eget forbruk har innvirkning på klimaendringene. Vi ser også at de eldste i litt mindre grad mener at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

Vi finner også forskjellige holdninger blant personer med ulikt utdanningsnivå. De som har høyere utdanning fra et universitet eller en høyskole, mener i større grad at klimaendringene er menneskeskapt. De er også mer bevisste på konsekvensene av eget forbruk for klimaendringene, sammenlignet med dem som ikke har slik utdanning. Det er også forskjeller på de som har høyere utdanning av kort og lang varighet (fem år eller mer), og det er de med lang universitets- og høyskoleutdanning som i størst grad mener klimaendringene er menneskeskapt og som mener deres forbruk har betydning for klimaendringene. Dette mønsteret finner vi også i Norge ellers.

Halvparten mener klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag

47 prosent av nordlendingene deler oppfatningen om at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Dette er noe lavere enn i 2024, men sammenlignet med 2023 har andelen som mener at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag gått ned med 17 prosentpoeng.

Selv om andelen som mener at klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet i dag er litt mindre enn for to år siden, er en nokså stor andel fremdeles bekymret for konsekvensene av klimaendringene. Drøyt to av tre sier at de er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, en andel som har vært nokså stabil de de siste tre årene.

Det kan fremstå som motstridende at like mange er bekymret for klimaendringene, samtidig som vi ser en nedgang i andelen som mener det er den største samfunnsutfordringen. En mulig forklaring kan være at det er flere samfunnsproblemer enn tidligere som «konkurrerer» om oppmerksomheten. De siste årene har verdensbildet endret seg markant, og andre temaer enn klimaendringer tar mye plass i nyhetsbildet. Mot slutten av 2023 eskalerte konflikten i Midtøsten kraftig, og krigshandlingene har skapt mye engasjement internasjonalt, også i Norge, med mye fokus i media. I tillegg pågår fremdeles krigen mellom Ukraina og Russland med full kraft, og Norge er vitne til at Russland invaderte et av sine naboland. I tillegg har den politiske situasjonen i USA endret seg etter at Trump ble gjenvalgt som president i 2024, og vi ser allerede store utslag på den økonomiske politikken med mye usikkerhet som også når forbrukerne. Dette har ført til internasjonal uro og bekymring for økonomiske nedgangstider, blant annet på grunn av innføringen av nye tollsatser. De siste årene har også vært preget av økte kostnader for husholdninger, blant annet ved økte priser på dagligvarer og vedvarende høy styringsrente.

De som sier det er vanskelig å klare seg på sin nåværende inntekt, opplever i mindre grad klimaendringene som den største samfunnsutfordringen, sammenlignet med andre. De er imidlertid like bekymret for konsekvensene av klimaendringene som det andre er.

De er også mer enige i at klimaendringer er den største utfordringen i dag. Det er en større andel i Tromsø enn i Bodø som deler dette synet.

Bekymringen for klimaendringer er større blant kvinner enn blant menn, slik det også var i 2024 og 2023. Samtidig mener kvinner i større grad enn menn at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Altså er det først og fremst menn som mener det finnes større samfunnsutfordringer enn klimaendringer.

Vi ser også en sammenheng mellom hvor bekymret man er for klimaendringer og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning av lang varighet opplever i størst grad klimaendringene som den største utfordringen i samfunnet enn de som ikke har slik utdanning. De er også mest bekymret for konsekvensene.

Færre mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning

Gjennom Parisavtalen er alle land forpliktet til å melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norge har et mål om å redusere utslippet av klimagasser med mellom 50 og 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Per 2024 har Norge en nedgang på 9 prosent. Norge ligger også langt etter land som Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Storbritannia, som har kuttet utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent.

Til tross for at Norge er et stykke unna målet om å kutte utslippene med mellom 50 og 55 prosent innen fem år, viser resultatene fra årets undersøkelse en nedgang i andelen som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning. Tre av ti nordlendinger mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning, en nedgang fra i fjor, da nesten fire av ti svarte det samme. 45 prosent sier seg uenige i at Norge tar for lite ansvar. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, er nordlendinger litt mindre enige i at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning. Andelen som mener at Norge tar for lite ansvar har imidlertid også gått ned blant resten av Norges befolkning.

Ser vi nærmere på resultatene, ser vi at andelen som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning er større blant kvinner enn blant menn. Når det gjelder alder, så er det de yngste som er mest enige i at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen. Vi finner også en sammenheng mellom utdanningsnivå og hvorvidt man mener at Norge tar for lite ansvar, der de med lengst utdanning er mest enige i dette.

Det er større enighet om at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen i de største kommunene enn blant de minste, og innbyggerne i Tromsø er aller mest enig i at Norge tar for lite ansvar.

Sammensatt mål på klimaholdninger

Basert på gjennomsnittet av svarene på spørsmålene i figurene over, har vi konstruert et samlemål for klimaholdninger. Dette samlemålet varierer fra 1 til 5, der 1 representerer de som er minst bevisste om klimaendringene og 5 representerer de som er mest bevisste på klimaendringene.

Innbyggerne i Nord-Norge får samlet sett en indeksskåre på 3,3 – et resultat som er identisk med fjoråret, noe som er litt svakere enn i Norge ellers. Innbyggerne i Troms får en litt høyere skår enn de andre kommunene. Kvinner er generelt sett mer klimabevisste enn menn, og de under 30 år er mer klimabevisste enn de som er eldre. Vi ser også en tydelig forskjell etter utdanningsnivå, der de som ikke har høyere utdanning er minst klimabevisste, mens de med lengst utdanning er mest klimabevisste. Studenter og skoleelever skårer høyere enn andre grupper. Til slutt finner vi noe lavere skår blant de som opplever å ha dårlig råd, sammenlignet med dem som har bedre råd.

Nesten seks av ti er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig

Resultatene over viste at drøyt fire av ti nordlendinger er uenige i at deres forbruk ikke har en påvirkning på klimaendringene. Vi ser også at nesten seks av ti er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig – en andel som er nokså lik som i 2023 og 2024.

Vi ser en sammenheng mellom nordlendingenes bevissthet til egen klimapåvirkning og deres vilje til å redusere eget forbruk. Omtrent åtte av ti som mener at deres forbruk har betydning for klimaendringene svarer også at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Til sammenligning gjelder dette fire av ti blant de andre. Vi ser også at de som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen er mer villige til å redusere sitt eget forbruk, enn de som er uenige i at Norge tar for lite ansvar.

En større andel kvinner enn menn sier at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Dette er et mønster som har vedvart over tid. Egenvurdert inntekt har også en påvirkning, og vi ser at de som sier det er svært vanskelig å klare seg økonomisk er mindre villige til å redusere forbruket sitt, sammenlignet med de som har det svært godt økonomisk. En mulig årsak til dette kan være at denne gruppen har et mindre forbruk, og dermed ikke ser samme mulighet til å redusere forbruket. Videre ser vi at de som har høyere utdanning av lang varighet i størst grad sier seg villige til å redusere eget forbruk.

Det er også en sammenheng mellom kommunestørrelse og viljen til å redusere eget forbruk. Innbyggerne i de største kommunene er mer villige til å redusere eget forbruk, sammenlignet med de som i mindre kommuner, og de som bor i Tromsø er mest villige til å redusere forbruket sitt.

Personlig økonomi og grønn omstilling

Norge er på etterskudd når det gjelder regjeringens målsetting om å redusere klimautslippet med mellom 50 og 55 prosent innen 2030. WWF mener at norsk klimapolitikk har vært preget av altfor få konkrete og målbare tiltak, og at politikken må prioritere omstilling av aktiviteter som i dag skaper utslipp. Ved stortingsvalget i 2021 var miljø og klima det enkelttemaet som var viktig for flest velgere, ifølge undersøkelser gjennomført av Institutt for Samfunnsforskning, etterfulgt av skatter og avgifter. Norske velgere har ikke syntes at miljø og klima har vært viktigere siden valget i 1989.

Gjennom klimakur 2030 har Miljødirektoratet gitt anbefalinger til tiltak og virkemidler for å redusere Norges klimagassutslipp. Mange av tiltakene tilfaller næringslivet, men også privatpersoner vil kunne påvirkes direkte deres dersom anbefalingene fra Miljødirektoratet følges. Hva tenker befolkningen om konsekvensene av den grønne omstillingen for deres egen personlige økonomi, og har de tillit til at politikerne også tar hensyn til deres økonomiske situasjon?

To av tre nordlendinger er bekymret for at alt blir dyrere på grunn av grønn omstilling. Dette er omtrent samme andel som i Norge totalt sett. Det er særlig i de mindre kommunene at det er bekymring for økte kostnader som følge av grønn omstilling, mens det er noe mindre grad av bekymring i Tromsø. Det er tydelig forskjell mellom utdanningsgruppene. Drøyt syv av ti som ikke har høyere utdanning er bekymret for dette, en andel som synker jo mer utdanning man har, til omtrent halvparten blant dem med høyest utdanningsnivå.

Videre finner vi at de som opplever å ha det bra med nåværende inntekt, i mindre grad er bekymret, sammenlignet med dem som «klarer seg» og de som opplever å ha dårlig råd. Dersom vi ser husholdningsinntekten i sammenheng med antall personer i husholdningen, ser vi at de med lavest inntekt er mer bekymret for økte kostnader enn andre.

En tilsvarende andel som vi så for bekymring av prisøkning som følge av grønn omstilling, er enige i at politikerne som vedtar klimatiltak, ikke tar hensyn til «vanlige folks» lommebok. 65 prosent sier seg enige i dette, noe som er en omtrent like stor andel som blant den øvrige befolkningen i Norge. Videre ser vi at hele 81 prosent av dem som er bekymret for at alt skal bli dyrere på grunn av grønn omstilling, også er enige i at politikerne som vedtar klimatiltak ikke tar hensyn til «vanlige folks» lommebok.

Dersom vi bryter ned resultatet ned på undergruppene i utvalget, ser vi mange av de samme forskjellene. Andelen som er enige i at politikerne som vedtar klimatiltak, ikke tar hensyn til vanlige folks lommebok, er mindre i de store kommunene enn i de små kommunene, og det er særlig Tromsø som skiller seg ut. Det er også klare forskjeller mellom utdanningsgruppene. Omtrent syv av ti uten høyere utdanning er enige i dette, mens andelen synker gradvis med økt utdanningsnivå til rundt fire av ti blant dem med høyest utdanning. De som føler de har det bra med sin nåværende inntekt, er i mindre grad er enige i påstanden sammenlignet med de som har dårligere råd. Når husholdnings-inntekten ses i sammenheng med antall personer i husholdningen, er det derimot ikke forskjell mellom gruppene.