Bærekraftsundersøkelsen 2024: Om undersøkelsen
Under er det en oversikt over datagrunnlaget som brukes i denne rapporten.
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, og målene har stor innvirkning på norsk politikk i kommuner, lokalsamfunn og nasjonalt. Bedrifter og kommuner har en viktig rolle å spille i det felles arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Nye lover og reguleringer gjør det nødvendig med endringer i den daglige virksomheten, og flere opplever at rammebetingelsene endrer seg som følge av klimaendringene. Omstillingsevnen, og hvilke tiltak man gjør som bedrift eller kommune, er førende for hvordan arbeidet med bærekraft blir fremover.
Denne rapporten viser hvordan bedrifter og kommuner tror deres arbeid med bærekraft vil bli i de neste årene, og hvordan de jobber med det i dag. Vi belyser flere ulike tema, som bærekraftig utvikling og mulighetene og utfordringene som følger med det, og hvordan bedriftene ser på utfordringer som har å gjøre med natur og klima. Drivere, barrierer for omstilling og utvikling, prioriteringer og viktigheten av forskjellige tiltak analyseres, og forskjeller fremheves.
Det er ikke bare bedrifter og kommuner som sitter med ansvaret og mulighetene for å drive bærekraftsarbeidet fremover, også innbyggerne spiller en viktig rolle. Vi ser også på befolkningens holdninger til bærekraft, deres handlinger knyttet til forbruk og forbruksreduserende atferd, barrierer for bærekraftige valg, og til sist, deres syn på forholdet mellom bærekraft og arbeidsliv.
Til sammen danner de tre målgruppene, innbyggere, bedrifter og kommuner, et godt bilde på arbeidet med bærekraft i, og hva som kjennetegner regionen. Regionen som dekkes er fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
Vi sammenligner resultatene med resten av Norge og resultater fra den tilsvarende undersøkelsen som ble gjennomført i fjor, men utgangspunktet i denne rapporten vil være forskjeller innad i regionen, som forskjeller mellom store og små bedrifter i landsdelen, eller menn og kvinner. Dersom det er snakk om andre målgrupper vil det spesifiseres, eksempelvis dersom det sammenlignes med nasjonale tall.
I rapporten vises det til svarfordelinger i prosent og gjennomsnitt. Hver prosentandel er avrundet til nærmeste hele tall i figuren, men i utregningen av sammenslåtte andeler brukes tallet med alle desimaler. Det vil si at dersom 4,4 prosent er helt enige og 5,4 prosent er litt enige, vises disse tallene som henholdsvis 4 prosent og 5 prosent i figurene. Dersom andelene som er enige legges sammen, er summen 9,8 prosent. Dette rundes av til 10 prosent. Vi får altså ikke 9 prosent totalt, som er det man ville fått hvis man slår sammen tallene fra figuren. Resultatene uten avrunding er tilgjengelig i vedlegget til rapporten. Der svarene er avgitt på en fempunktsskala, har vi også oppgitt resultatene som gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5 der mulig. Figurteksten vil da angi hva som er verdiene 1 og 5 tilsvarer på den opprinnelige skalaen. De som har svart «vet ikke», «ikke relevant» eller lignende, regnes ikke med i gjennomsnittet.
Målgrupper og datagrunnlag
Antall intervjuer i regionen er det som omtales i rapporten, mens totaltall for hele landet benyttes som sammenligningsgrunnlag. Dersom det ikke er oppgitt noe annet, er antall svar på spørsmålene tilsvarende som i tabellen.
Om undersøkelsen rettet mot befolkningen
Utvalget ble trukket tilfeldig blant deltakerne i et av Norges største webpanel. Alle deltakerne i panelet er rekruttert gjennom telefonintervjuer eller annen målrettet rekruttering. Utvalget er representativt for befolkningen i Nord-Norge. Resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografi.
- Antall intervju i regionen: 1.223
- Antall intervju totalt i hele landet: 6.089
- Metode: Webpanel
- Gjennomført: 31. januar til 8. mars 2024
Om undersøkelsen rettet mot bedrifter
Undersøkelsen rettet mot bedrifter ble gjennomført blant et tilfeldig utvalg av bedriftsledere. Utvalget er trukket blant bedrifter med minst én ansatt. Resultatene er vektet etter bedriftsstørrelse og geografi, inkludert tilleggsintervju i bransjer. Utvalget i Nord-Norge er også vektet etter bransje.
- Antall intervju i regionen: 525
- Antall intervju totalt i hele landet: 1.718
- Metode: Telefon
- Gjennomført: 17. januar til 8. mars 2024
Om undersøkelsen rettet mot kommuner
357 kommuner i Norge ble invitert til å delta i undersøkelsen, og 253 kommuner har svart. Undersøkelsen ble besvart av ordfører, kommunedirektør (rådmann), eller andre i administrasjonen av kommunen. Det var mulig å hoppe over spørsmål og antallet svar kan derfor variere.
- Antall intervju i regionen: 53
- Antall intervju totalt i hele landet: 253
- Metode: Webskjema
- Gjennomført: 31. januar til 11. mars 2024
Kilder
FNs Bærekraftsmål: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal. Sist besøkt 06.03.2024
FNs Klimapanel (IPCC): https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/resources/climate-change-in-data/ Sist besøkt 08.03.2024
PERITIA Policy, Expertise and Trust (2022). «Public perceptions on climate change». The Policy Institute, King’s College London: peritia-climate-change.pdf (kcl.ac.uk). Sist besøkt 07.03.2024
Klima- og miljødepartementet (2023). «Klimaendringer og norsk klimapolitikk»: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/klimaendringer-og-norsk-klimapolitikk/id2636812/ Sist besøkt 08.03.2024
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). «Slik kan din bedrift bli mer bærekraftig»: https://www.nho.no/tema/barekraftig-utvikling/artikler/barekraft/ Sist besøkt 08.03.2024
Kommunal- og distriktsdepartementet (2024). «Bærekraftsmålene i planlegging»: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/fagtema/baerekraft_i_planlegging/id2846205/?expand=factbox2846209 Sist besøkt 08.03.2024
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). «Lag klimaregnskap for din bedrift»: https://www.nho.no/tema/energi-miljo-og-klima/klimatiltak-for-bedrifter/artikler/klimaregnskap/ Sist besøkt 08.03. 2024
Sustainable development solutions network (SDSN), «Sustainable Development Report 2023», Norway overview, 2023. https://dashboards.sdgindex.org/profiles/norway
Poppe, Christian og Elaine Kempson (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet I august 2023. SIFO Rapport 11-2023: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3091870/SIFO-rapport%2011-2023%20Dyrtid%204.pdf?sequence=5&isAllowed=y Sist besøkt 08.03. 2024
Norges vassdrags- og energidirektorat (2013). «Energimerk boligen din»: https://www.energimerking.no/download?objectPath=/upload_images%2FFD48282ACF41468D86BC0A6F52A0F371.pdf Sist besøkt 08.03.2024
Spørsmålet til figur 21: Se for deg at du skulle kjøpe bolig i dag, og at du skal velge mellom to boliger som er nesten identiske med tanke på de egenskapene du ønsker deg.
- Bolig 1 har energiklasse B, men du må bruke hele budsjettet ditt.
- Bolig 2 har energiklasse [D eller F] og du bruker [75 % eller 90 %] av budsjettet.
- Energiklassene går fra A til G, der A er best.
- Hvilken bolig ville du kjøpt?
NOU 2024: 2. (2024): I samspill med naturen. Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn I Norge. Klima- og miljødepartementet: https://www.regjeringen.no/contentassets/a653320aa3f949038bb0e7ad92de1234/no/pdfs/nou202420240002000dddpdfs.pdf Sist besøkt 08.03. 2024
Miljødirektoratet, «Miljøstatus: Inngrepsfri natur i tilbakegang. Status og utvikling for villmarkspreget natur 1988 – 2018.» https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/inngrepsfri-natur/ Sist besøkt 08.03.2024
NRK, Mads Nyborg Støstad, Su Thet Mon og Ruben Solvang, https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560 Sist besøkt 11.03.2024
FN-sambandet (2023). «FNs naturavtale»: https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale#Hvahandleravtalenom?-1 Sist besøkt 08.03. 2024
Deloitte (2022) Naturavtalen og naturrisiko. Betydning for norsk næringsliv. Rapport utarbeidet for WWF: https://media.wwf.no/assets/attachments/Naturavtalen-og-naturrisiko.pdf Sist besøkt 11.03.2024
FN-sambandet (2024). «Klimaendringer»: https://fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer Sist besøkt 08.03.2024
NRK (2023). «Mener næringslivet må våkne etter ekstremværet «Hans»: - Overraskende». Artikkel publisert 16.08.2023: https://www.nrk.no/rogaland/mener-naeringslivet-ma-vakne-etter-ekstremvaeret-_hans_-1.16510139 Sist besøkt 08.03.2024
Utenriksdepartementet (2022). «EU vil gjøre bærekraftige produkter til normen»: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/EU-vil-gjore-barekraftige-produkter-til-normen/id2907327/ Sist besøkt 11.03.2024
Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) § 7-9.Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Miljødirektoratet (2023) «Klimarisiko»: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimarisiko/ Sist besøkt 08.03.2024
Statistisk Sentralbyrå (SSB) – «Befolkningens utdanningsnivå». https://www.ssb.no/statbank/table/08921/ Sist endret 10.10.2023
NHO – «De nye EU-reglene om rapportering om bærekraft» https://www.nho.no/tema/barekraftig-utvikling/artikler/de-nye-eu-reglene-om-rapportering-om-barekraft/ Sist besøkt: 21.03.2024
Samfunnsøkonomisk analyse AS «Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer», rapport 35-2023. https://www.nho.no/contentassets/cf9fa3540125470fb7f3cb60dfc4969a/kunstig_intelligens_i_norge_hovedrapport_soa23.pdf
FN-sambandet (2024). «Arbeidsliv»: https://fn.no/tema/arbeidsliv Sist besøkt 08.03.2024