Rapporter

Bærekraftsundersøkelsen 2024: Klimaholdninger

FNs klimapanel konkluderer med at det meste av klimaendringene er menneskeskapte. Årets bærekraftsundersøkelse viser at nesten seks av ti nordlendinger støtter denne konklusjonen, omtrent det samme som i 2023.

BAEREKRAFT 2024 MG KBNN 4
Foto: Mats Gangvik for kbnn:

Last ned rapporten som PDF.

Sammendrag

Resultatene fra årets bærekraftsundersøkelse viser at mange av innbyggerne i Nord-Norge tar klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk. Sammenlignet med 2023, er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet, men likevel er andelen som er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, lik som i 2023. Dette tyder på at nordlendingene fremdeles forstår hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for fremtiden, men at de i litt større grad enn i fjor også tenker på andre utfordringer i samfunnet.

Samlet sett skårer nordlendingene noe dårligere på klimaholdninger sammenlignet med 2023, og Nord-Norge skårer litt dårligere på klimaholdninger enn den øvrige befolkningen i Norge. Kjønn og utdanning har stor effekt på ens holdninger til klima og miljø, der kvinner oftere har mer klimavennlige holdninger, og jo høyere utdanning man har, jo mer klimavennlig er man.

For å drive bærekraftsarbeidet fremover er det ikke nok at innbyggerne har gode holdninger, det er også nødvendig at de tar bærekraftige valg og er innkjøpsbevisste. Selv om mange svarer at de i liten eller svært liten grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning de siste tolv månedene, viser resultatene at det likevel er mange som har gjort ulike tiltak. Mange har gjort mer miljøvennlige transportvalg de siste tolv månedene, og mange har redusert forbruket sitt og handlet brukt. Likevel ser vi at blant nordlendinger, og nordmenn før øvrig, er økonomi er den viktigste årsaken til forbruksreduksjon. De som har redusert forbruket sitt av hensyn til klima og miljø, har imidlertid gjort flere tiltak enn de som har redusert forbruket på grunn av sin egen økonomiske situasjon. Som i 2023, foretrekker de fleste nordlendinger å handle lokalt, og at varene er lokalt produserte, er viktigere i Nord-Norge enn i øvrige deler av landet.

Blant innbyggerne i Nord-Norge er det mange som foretrekker miljømerkede varer, men resultatene viser også at mange synes det er vanskelig å finne ut om varene er produsert på en bærekraftig måte. For mange er også pris og utvalg barrierer for at de skal ta bærekraftige forbrukervalg. Selv om nordlendinger er innkjøpsbevisste, er ikke bærekraft like viktig når de skal velge fond og spareprodukter, som det er når velger andre produkter og tjenester.

For bedriftene er årets resultater fra bærekraftsundersøkelsen jevnt over nokså like som i 2023. Bedriftene i Nord-Norge er delte i hvor strategisk viktig de mener bærekraft er, og flesteparten av bedriftene har ikke konkrete mål for å kutte utslipp, eller klimaregnskap. Flesteparten har heller ikke gjort endringer (eller planlagt å gjøre endringer) i forretningsmodellen sin på grunn av klimaendringer. Blant kommunene i regionen er det derimot en større andel som har klimaregnskap, konkrete mål for å kutte utslipp, og som har gjort eller planlagt endringer i tjenestemodellen sin på grunn av klimaendringer. Vi ser at det ofte er store bedrifter, enten i antall eller omsetning, som jobber mest med bærekraft og bærekraftig omstilling. Vi ser få forskjeller mellom de ulike fylkene i regionen og mellom bransjer

Bedriftene i Nord-Norge tilbyr i noe varierende grad klimavennlige produkter og tjenester, og bedriftene tilbyr slike produkter og tjenester i større grad enn de opplever at kundene etterspør dem. Selv om mange bedrifter i hovedsak leverer til andre enn privatpersoner, er det likevel interessant at privatpersoner mener de selv velger klimavennlige produkter og tjenester i større grad enn det bedriftene opplever at kundene deres etterspør det. Kommunene i Nord-Norge opplever på sin side at svært få innbyggere etterspør klimavennlige tjenester.

Mye av det nordnorske næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men likevel ser bare en femtedel av bedriftene på tap av natur som en risiko for sin virksomhet. En større andel av regionens kommuner ser tap av natur som en risiko for både næringen og innbyggerne i kommunen. Tre fjerdedeler av regionens innbyggere mener også at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, og samme andel er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur. En større andel av innbyggerne enn av bedrifter og kommuner, mener at tap av natur er en risiko for deres hverdagsliv.

Selv om det i 2023 og hittil i 2024 har vært en del naturkatastrofer i Norge, ser ikke dette ut til å ha noe særlig påvirkning på bekymringen innbyggerne har for skade på boligen sin. Tre av ti er bekymret for skade på boligen sin. Heller ikke regionens bedrifter og kommuner er særlig bekymret for at naturskader skal påvirke driften deres.

Bedrifter og kommuner i Nord-Norge er mer optimistiske enn pessimistiske når de vurderer hvordan de tror bærekraft vil påvirke bedriftens vekst og lønnsomhet de neste fem årene, men flertallet av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen særlig påvirkning. Bedriftene er aller mest optimistiske når det gjelder etterspørselen etter bedriftens varer og tjenester i fremtiden. Samtidig viser årets resultat at lønnsomhet og økonomi også er den viktigste barrieren for grønn omstilling i bedriftene, som kan ha betydning for hvor optimistiske bedriftene er for fremtiden.

Bærekraftig omstilling vil være viktig i de neste årene og resultatene viser at det er engasjerte innbyggere og bedrifter i Nord-Norge som gjør tiltak for miljø, klima og bærekraft. Det er svært få arbeidstakere som er bekymret for egen kompetanse og arbeidsplass, og bedriftene tror ikke at bærekraft vil være noe problem for dem, med tanke på antall ansatte, etterspørsel eller omsetning. Det er det tydelig at det er en god del optimisme knyttet til bærekraft i Nord-Norge fremover.

Holdninger til klimaendringer og forbruk. Prosent.

Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

En undersøkelse som Peritia gjennomførte i 2022, viser at seks av ti tror at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte, mens én av fire tror at dette ikke stemmer. Dette er omtrent tilsvarende som våre funn. Samme undersøkelse viser også at nordmenn generelt er mindre enige i at klimaendringene er menneskeskapte, sammenlignet med innbyggere i andre europeiske land.

Selv om nesten seks av ti nordlendinger mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, så er det «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

Kjønn og alder er viktig for hvilken oppfatning man har om årsakene til klimaendringene og synet på konsekvensene av eget forbruk på dette. Kvinner er mer bevisste enn menn på at deres eget forbruk har innvirkning på klimaendringene, mens de yngste i størst grad mener at klimaendringene er menneskeskapt. Aldersforskjellen på hvorvidt man mener at klimaendringene er menneskeskapt er nokså lik for kvinner og menn.

Vi finner også forskjellige holdninger blant personer med ulikt utdanningsnivå.

De som har høyere utdanning fra et universitet eller en høyskole, mener i større grad at klimaendringene er menneskeskapt.

De er også mer bevisste på konsekvensene av eget forbruk for klimaendringene, sammenlignet med dem som ikke har slik utdanning. Det er også forskjeller på de som har høyere utdanning av kort og lang varighet (fem år eller mer), og det er de med lang universitets- og høyskoleutdanning som i størst grad mener klimaendringene er menneskeskapt som mener deres forbruk har betydning for klimaendringene.

Innad i Nord-Norge er det noen forskjeller mellom kommunestørrelse og holdninger knyttet til klimaendringer og forbruk. Innbyggerne i de største kommunene mener i større grad enn innbyggerne i de mindre kommunene at klimaendringene er menneskeskapt og at deres forbruk har betydning for klimaendringene, og det er i innbyggerne i Tromsø som er aller mest enige i dette.

Færre mener klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag

Halvparten av nordlendingene deler oppfatningen om at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Sammenlignet med i fjor har andelen som mener at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag gått ned med 13 prosentpoeng.

Bekymring for klimaendringer. Prosent.

Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

Selv om nordlendingene i mindre grad mener at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet, er de omtrent like bekymret for konsekvensene av klimaendringene som det de var i 2023. Nesten syv av ti sier de er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, omtrent det samme som i fjor. Selv om disse resultatene kan virke motstridende, kan det være gode grunner til dette. Blant annet er det flere samfunnsproblemer som «konkurrerer» om oppmerksomheten nå enn det var tidligere. Det har for eksempel oppstått en ny krig i Gaza, i tillegg til krigen i Ukraina. De siste årene har også vært preget av økte kostnader for husholdninger, blant annet ved økte priser på dagligvarer og økte renter. I Nord-Norge ser vi at de som sier at det er vanskelig å klare seg på sin nåværende inntekt, i mindre grad opplever klimaendringene som den største samfunnsutfordringen, sammenlignet med andre.

Når vi går inn i detaljene for resultatene, ser vi at bekymringen for klimaendringer er større blant kvinner enn blant menn, slik det også var i fjorårets undersøkelse. Samtidig mener kvinner i større grad enn menn at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Altså er det først og fremst menn som mener det finnes større samfunnsutfordringer enn klimaendringer.

Vi ser også en sammenheng mellom hvor bekymret man er for klimaendringer og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning opplever i større grad klimaendringene som den største utfordringen i samfunnet enn de som ikke har slik utdanning. De er også mer bekymret for konsekvensene.

Tar vi en titt på kommunestørrelse, ser vi også at innbyggere som bor i de to største kommunene i Nord-Norge er mer bekymret for klimaendringer, enn de som bor i mindre kommuner. De er også mer enige i at klimaendringer er den største utfordringen i dag. Det er en større andel i Tromsø enn i Bodø som deler dette synet.

Kbnn baerekraftundersokelse 2024 mai 2024
Foto: Marthe Nyvoll for kbnn:

Fire av ti mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning

Gjennom Parisavtalen er alle land forpliktet til å melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norge har et mål om å redusere utslippet av klimagasser med mellom 50 og 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Resultatene fra årets undersøkelse viser at nesten fire av ti nordlendinger mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning. Omtrent like mange sier seg uenige i at Norge tar for lite ansvar. Nordlendinger er litt mindre enige i at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning enn den øvrige befolkningen i Norge.

Norges ansvar for å redusere klimapåvirkning. Prosent.

Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

Ser vi nærmere på resultatene, ser vi at andelen som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkning er større blant kvinner enn blant menn – 44 prosent av kvinner og 31 prosent av menn sier seg enige i påstanden. Vi finner også en sammenheng mellom utdanningsnivå og hvorvidt man mener at Norge tar for lite ansvar, der de med lengst utdanning er mest enige.

Det er større enighet om at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen i de største kommunene enn blant de minste, og innbyggerne i Tromsø er aller mest enig i at Norge tar for lite ansvar.

Sammensatt mål på klimaholdninger

Basert på gjennomsnittet av svarene på spørsmålene i figurene over (figur 1, 2 og 3), har vi konstruert et samlemål for klimaholdninger. Dette samlemålet varierer fra 1 til 5, der 1 representerer de som er minst bevisste om klimaendringene og 5 representerer de som er mest bevisste på klimaendringene.

Innbyggerne i Nord-Norge får samlet sett en indeksskår på 3,3 – et svært likt resultat som i Norge ellers. Respondenter i Tromsø får en litt høyere skår enn de andre kommunene. Vi ser også at det er en tydelig sammenheng med kjønn, der kvinner er mer opptatt av klima enn hva menn er. Vi ser også at det er en klar sammenheng med utdanning, jo høyere utdanning man har, jo høyere skår får man på klimaholdninger. Dette ligner svært på resultatene i de tidligere spørsmålene, altså har kjønn-, utdanning- og kommuneforskjellene en påvirkning over flere spørsmål.

Seks av ti nordlendinger er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig

Resultatene over viste at drøyt fire av ti nordlendinger er uenige i at deres forbruk ikke har en påvirkning på klimaendringen, og vi omtalte disse som bevisste på konsekvensene av sitt eget forbruk. Vi ser også at seks av ti er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig.

Vilje til å redusere eget forbruk. Prosent.

Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

En større andel kvinner enn menn sier at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Videre ser vi at de som har høyere utdanning i størst grad sier seg villige til å redusere eget forbruk. Egenvurdert inntekt har også en påvirkning, og vi ser at de som sier det er svært vanskelig å klare seg økonomisk er mindre villige til å redusere forbruket sitt, sammenlignet med de som har det svært godt økonomisk. En mulig årsak til dette kan være at denne gruppen har et mindre forbruk, og dermed ikke ser samme mulighet til å redusere forbruket.

Vi ser en sammenheng mellom nordlendingenes bevissthet til egen klimapåvirkning og deres vilje til å redusere eget forbruk. 80 prosent av de som mener at deres forbruk har betydning for klimaendringene også svarer at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Vi ser også at de som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen er mer villige til å redusere sitt eget forbruk, enn de som er uenige i at Norge tar for lite ansvar.

Strategi og målsetninger blant bedrifter og kommuner

Ifølge NHO er det avgjørende for norske bedrifter å jobbe med bærekraft, både for å imøtekomme internasjonale og nasjonale krav, men også med tanke på konkurransekraft og omdømme. I tillegg anslår FN at to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål bare kan nås gjennom lokal og regional handling. Kommunene blir dermed avgjørende i utviklingen av et bærekraftig samfunn.

I denne delen ser vi nærmere på om bedrifter i regionen vurderer bærekraft som strategisk viktig, og hvem som har størst innflytelse på om det er viktig. Videre ser vi på hvem som har hovedansvaret for bærekraft og hvem som er den viktigste rådgiveren for bærekraftsspørsmål i bedrifter og kommuner. Til sist skal vi også se nærmere på om bedrifter og kommuner har konkreter mål for å kutte utslipp, og om de har klimaregnskap.

Halvparten av bedriftene de mener arbeid med bærekraft er strategisk viktig

Bedriftene i Nord-Norge er noe delte om hvor strategisk viktig de mener arbeid med bærekraft er. Omtrent halvparten mener det i stor eller svært stor grad er viktig, mens 24 prosent mener det i liten eller svært liten grad er viktig. Dette er omtrent likt som i 2023, og likt som i øvrige deler av landet.

I hvilken grad vurderer bedriften arbeid med bærekraft som strategisk viktig. Prosent.

Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).

Bedrifter i industri synes arbeid med bærekraft er strategisk viktigere enn hva bedrifter i andre bransjer. Videre ser vi en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvor viktig man vurderer arbeidet med bærekraft til å være. Bedrifter med 20 ansatte er mer og bedrifter med en omsetning på over 20 millioner vurderer dette som viktigere enn hva mindre bedrifter gjør.

Eiere har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig

I tillegg til å spørre om bedriften vurderer arbeidet med bærekraft som strategisk viktig, har vi også spurt om hvem det er som har størst innflytelse på denne vurderingen. 44 prosent av bedriftene i Nord-Norge oppgir at eierne har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig, en lik andel som i Norge. For mange er også kunder (24 %) og styret (17 %) viktige i denne vurderingen. 20 prosent oppgir andre innflytelser enn det som er nevnt i figuren, og de aller fleste svarer her at daglig leder har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig.

Hvem har størst innflytelse på om bedriften vurderer bærekraft som strategisk viktig? Flere svar mulig.

Det er en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvem bedriftene opplever har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig. Bedrifter med 20 eller flere ansatte oppgir oftere enn mindre bedrifter at myndigheter har størst innflytelse, mens bedrifter med færre enn 5 ansatte oppgir oftere at eierne har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig.

Kommunene i Nord-Norge fikk også spørsmål om hvem som har størst innflytelse på om kommunen vurderer bærekraftsarbeidet som strategisk viktig. Tre av ti kommuner i Nord-Norge svarer at innbyggerne har størst innflytelse på dette området. Dette er som i andre norske kommuner. Det er likevel verdt å merke seg at dette er en nedgang på 9 prosentpoeng fra i fjor.

Åtte av ti kommuner svarer at folkevalgte politikere har størst innflytelse på om kommunen vurderer bærekraft som strategisk viktig. Drøyt seks av ti svarer statlige myndigheter og knapt fire av ti svarer regionale myndigheter.

Hvem har størst innflytelse på om kommunen vurderer bærekraft som strategisk viktig? Flere svar mulig. n=53/253

Det er noen forskjeller på hvem kommunen vurderer til å ha størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig og hvilket fylke kommunen ligger i. Kommuner i Nordland svarer i større grad enn kommuner i andre fylker at statelige myndigheter har størst innflytelse, mens kommuner i Troms svarer i større grad enn kommuner i andre fylker at de ansatte har størst innflytelse.

Syv av ti bedrifter svarer at daglig leder har hovedansvaret for bærekraft

Syv av ti bedrifter i Nord-Norge svarer at daglig leder har operativt hovedansvar for bærekraft i dag. Ingen bedrifter oppgir at bærekraftsansvarlig har ansvaret – til sammenligning svarer to prosent av bedriftene i resten av landet dette.

Hvor i bedriften ligger det operative hovedansvaret for bærekraft?

En av fire bedrifter svarer annet enn det som er oppgitt i figuren, og noe av det som går igjen er styret, ledelsen og eierne. Fem prosent av bedriftene svarer at ingen har operativt hovedansvar for bærekraft.

Ser vi nærmere på bransje, så finner vi at en større andel av bedriftene i industri svarer at daglig leder har det operative hovedansvaret for bærekraft: 86 prosent av bedriftene i industribransjen svarer dette mot en andel på mellom 53 og 73 prosent i de øvrige bransjene.

Ansatte er bedriftens viktigste rådgiver i spørsmål om bærekraft

Tidligere i rapporten har vi sett at eierne er viktigst for om bedriftene vurderer arbeidet med bærekraft som strategisk viktig eller ikke, etterfulgt av kunder og styret. Eierne og styret er også blant de viktigste rådgiverne for bedriftene i spørsmål om bærekraft, men det er ansatte/interne ressurser som blir nevnt av flest bedrifter.

Hvem er bedriftens viktigste rådgiver i spørsmål om bærekraft?

Nesten en av tre bedrifter oppgir «ingen» som den viktigste rådgiveren i spørsmål om bærekraft, og det er de minste bedriftene (færre enn fem ansatte) som oftest oppgir dette. Det er også en større andel bedrifter i eiendomsbransjen som ikke har noen som fungerer som viktigste rådgiver i spørsmål om bærekraft, sammenlignet med bedrifter i andre bransjer. 17 prosent oppgir andre rådgivere enn det som vises i figuren.

Sammenlignet med i 2023 er det en økning i andelen bedrifter som svarer at de ansatte er bedriftens viktigste rådgiver. Det er også en økning i andelen som svarer at styret er det.

Ser vi nærmere på fylkene, er det en større andel blant bedrifter i Finnmark som svarer at eksterne konsulenter en bedriftens viktigste rådgiver i spørsmål om bærekraft. 14 prosent av bedriftene i Finnmark svarer dette, mot 3 prosent i Troms og 5 prosent i Nordland.

Hvem er kommunens viktigste rådgiver i spørsmål om bærekraft? n=52/246

Myndighetene er en langt viktigere rådgiver for kommunene enn for bedriftene. Tre av ti kommuner oppgir statlige myndigheter og nesten to av ti oppgir regionale myndigheter som viktigste rådgiver for kommunen. Selv om forskjellen mellom kommuner i Nord-Norge og andre kommuner er relativt stor er den ikke statistisk signifikant, og vi kan dermed ikke si om forskjellen er tilfeldig eller ikke.

To av ti kommuner sier at ansatte eller intern ressurs er viktigste rådgiver, mens sammenlignet med andre norske kommuner, er det atskillig færre kommuner i Nord-Norge som sier at ansatte eller intern ressurs er de viktigste rådgiverne for kommunen i spørsmål om bærekraft.

Seks prosent av kommunene i Nord-Norge svarer «ingen» på spørsmål om hvem som er kommunens viktigste rådgiver.

Fire av ti bedrifter har konkrete mål for å kutte utslipp, men bare halvparten har en overgangsplan

Fire av ti nordnorske bedrifter har konkrete mål for å kutte utslipp, men bare halvparten av disse har en overgangsplan for å nå målene. Seks av ti bedrifter oppgir at de ikke har konkrete mål for å kutte utslipp. Dette er omtrent likt som i bedrifter i andre deler av landet.

Har bedriften konkrete mål for å kutte utslipp, og omfatter det en overgangsplan?

Jo større bedriftene er, desto vanligere er det å ha konkrete mål for å kutte utslipp med en overgangsplan. Andelene varierer fra 12 prosent blant de minste bedriftene (under fem ansatte) til 37 prosent blant de største bedriftene (20 eller flere ansatte).

Sammenlignet med bedriftene, er det omtrent like vanlig blant kommunene å ha konkrete mål for å kutte utslipp, men det er mindre vanlig at kommunene har en overgangsplan.

Har kommunen konkrete mål for å kutte utslipp, og omfatter det en overgangsplan? n=52/251

Sammenlignet med andre kommuner i Norge, er det færre kommer i Nord-Norge som svarer at de har konkrete mål for å kutte utslipp. I store kommuner (innbyggertall på 50.000 eller mer) er det mer vanlig å ha konkrete mål med en overgangsplan (45 %), enn det er i mindre kommuner (mellom 0 og 6 %).

Flere kommuner enn bedrifter oppgir at de har et klimaregnskap

Et klimaregnskap er en oversikt over utslippene til en bedrift i løpet av et år. Gjennom klimaregnskapet får bedriften kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og hvor tiltak kan iverksettes. 15 prosent av bedriftene i Nord-Norge har et klimaregnskap, likt som i 2023. Det er ingen stor forskjell mellom bedriftene i Nord-Norge og bedriftene andre steder i landet.

Har din bedrift et klimaregnskap?

Som ved spørsmålet om bedriften har konkrete målsetninger for å kutte utslipp, er det også her sammenheng mellom bedriftsstørrelse og andelen som svarer at de har et klimaregnskap. De største bedriftene (over 20 ansatte) svarer i større grad enn de små bedriftene at de har klimaregnskap – 45 prosent svarer at de har, mot kun ni prosent blant de minste bedriftene (færre enn 5 ansatte).

Andelen bedrifter som har klimaregnskap er større blant bedrifter som har en overgangsplan for kutt av utslipp, enn blant bedrifter som ikke har en slik overgangsplan.

Har din kommune et klimaregnskap? n=53/251

Klimaregnskap er heller ikke særlig utbredt blant nordnorske kommuner; kun to av ti nordnorske kommuner har klimaregnskap. Dette skiller seg fra kommuner i andre deler av landet, hvor halvparten svarer at de har klimaregnskap. Totalt i Norge er det 44 prosent av kommunene som oppgir at de har klimaregnskap.

Les om datagrunnlaget som brukes i denne rapporten.

Last ned rapporten som PDF.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.