Bærekraftsundersøkelsen 2024: Fremtidsutsikter
Nordnorske bedrifter og kommuner er generelt optimistiske om bærekraftens innvirkning på vekst og lønnsomhet de neste fem årene, men flertallet tror ikke bærekraft vil ha betydelig påvirkning. Kompetansemangel og økonomiske barrierer er utfordringer, men det er også engasjement for å ta bærekraftige valg.
SAMMENDRAG
Resultatene fra årets bærekraftsundersøkelse viser at mange av innbyggerne i Nord-Norge tar klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk. Sammenlignet med 2023, er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet, men likevel er andelen som er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, lik som i 2023. Dette tyder på at nordlendingene fremdeles forstår hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for fremtiden, men at de i litt større grad enn i fjor også tenker på andre utfordringer i samfunnet.
Samlet sett skårer nordlendingene noe dårligere på klimaholdninger sammenlignet med 2023, og Nord-Norge skårer litt dårligere på klimaholdninger enn den øvrige befolkningen i Norge. Kjønn og utdanning har stor effekt på ens holdninger til klima og miljø, der kvinner oftere har mer klimavennlige holdninger, og jo høyere utdanning man har, jo mer klimavennlig er man.
For å drive bærekraftsarbeidet fremover er det ikke nok at innbyggerne har gode holdninger, det er også nødvendig at de tar bærekraftige valg og er innkjøpsbevisste. Selv om mange svarer at de i liten eller svært liten grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning de siste tolv månedene, viser resultatene at det likevel er mange som har gjort ulike tiltak. Mange har gjort mer miljøvennlige transportvalg de siste tolv månedene, og mange har redusert forbruket sitt og handlet brukt. Likevel ser vi at blant nordlendinger, og nordmenn før øvrig, er økonomi er den viktigste årsaken til forbruksreduksjon. De som har redusert forbruket sitt av hensyn til klima og miljø, har imidlertid gjort flere tiltak enn de som har redusert forbruket på grunn av sin egen økonomiske situasjon. Som i 2023, foretrekker de fleste nordlendinger å handle lokalt, og at varene er lokalt produserte, er viktigere i Nord-Norge enn i øvrige deler av landet.
Blant innbyggerne i Nord-Norge er det mange som foretrekker miljømerkede varer, men resultatene viser også at mange synes det er vanskelig å finne ut om varene er produsert på en bærekraftig måte. For mange er også pris og utvalg barrierer for at de skal ta bærekraftige forbrukervalg. Selv om nordlendinger er innkjøpsbevisste, er ikke bærekraft like viktig når de skal velge fond og spareprodukter, som det er når velger andre produkter og tjenester.
For bedriftene er årets resultater fra bærekraftsundersøkelsen jevnt over nokså like som i 2023. Bedriftene i Nord-Norge er delte i hvor strategisk viktig de mener bærekraft er, og flesteparten av bedriftene har ikke konkrete mål for å kutte utslipp, eller klimaregnskap. Flesteparten har heller ikke gjort endringer (eller planlagt å gjøre endringer) i forretningsmodellen sin på grunn av klimaendringer. Blant kommunene i regionen er det derimot en større andel som har klimaregnskap, konkrete mål for å kutte utslipp, og som har gjort eller planlagt endringer i tjenestemodellen sin på grunn av klimaendringer. Vi ser at det ofte er store bedrifter, enten i antall eller omsetning, som jobber mest med bærekraft og bærekraftig omstilling. Vi ser få forskjeller mellom de ulike fylkene i regionen og mellom bransjer
Bedriftene i Nord-Norge tilbyr i noe varierende grad klimavennlige produkter og tjenester, og bedriftene tilbyr slike produkter og tjenester i større grad enn de opplever at kundene etterspør dem. Selv om mange bedrifter i hovedsak leverer til andre enn privatpersoner, er det likevel interessant at privatpersoner mener de selv velger klimavennlige produkter og tjenester i større grad enn det bedriftene opplever at kundene deres etterspør det. Kommunene i Nord-Norge opplever på sin side at svært få innbyggere etterspør klimavennlige tjenester.
Mye av det nordnorske næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men likevel ser bare en femtedel av bedriftene på tap av natur som en risiko for sin virksomhet. En større andel av regionens kommuner ser tap av natur som en risiko for både næringen og innbyggerne i kommunen. Tre fjerdedeler av regionens innbyggere mener også at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, og samme andel er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur. En større andel av innbyggerne enn av bedrifter og kommuner, mener at tap av natur er en risiko for deres hverdagsliv.
Selv om det i 2023 og hittil i 2024 har vært en del naturkatastrofer i Norge, ser ikke dette ut til å ha noe særlig påvirkning på bekymringen innbyggerne har for skade på boligen sin. Tre av ti er bekymret for skade på boligen sin. Heller ikke regionens bedrifter og kommuner er særlig bekymret for at naturskader skal påvirke driften deres.
Bedrifter og kommuner i Nord-Norge er mer optimistiske enn pessimistiske når de vurderer hvordan de tror bærekraft vil påvirke bedriftens vekst og lønnsomhet de neste fem årene, men flertallet av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen særlig påvirkning. Bedriftene er aller mest optimistiske når det gjelder etterspørselen etter bedriftens varer og tjenester i fremtiden. Samtidig viser årets resultat at lønnsomhet og økonomi også er den viktigste barrieren for grønn omstilling i bedriftene, som kan ha betydning for hvor optimistiske bedriftene er for fremtiden.
Bærekraftig omstilling vil være viktig i de neste årene og resultatene viser at det er engasjerte innbyggere og bedrifter i Nord-Norge som gjør tiltak for miljø, klima og bærekraft. Det er svært få arbeidstakere som er bekymret for egen kompetanse og arbeidsplass, og bedriftene tror ikke at bærekraft vil være noe problem for dem, med tanke på antall ansatte, etterspørsel eller omsetning. Det er det tydelig at det er en god del optimisme knyttet til bærekraft i Nord-Norge fremover.
Klimarisiko handler om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære.
For befolkningen kan klimarisiko blant annet innebære tap av arbeidsplasser og kompetanse.
For bedrifter kan det også innebære en finansiell risiko – som igjen har betydning for antall ansatte, lønnsomhet og omsetning.
For kommunenes del kan klimarisiko blant annet påvirke lokale arbeidsplasser og økonomi. I denne delen ser vi se nærmere på hvordan regionens innbyggere, bedrifter og kommuner forholder seg til disse problemstillingene.
Få er bekymret for egen arbeidsplass og kompetanse i det grønne skiftet
Av de som er yrkesaktive eller studenter, er tre av fire ikke bekymret for at deres arbeidsplass blir overflødig på grunn av det grønne skiftet. Dette er omtrent likt som i fjor og som øvrige deler av landet. Samme andel er heller ikke bekymret for at deres kompetanse skal bli mindre relevant på grunn av det grønne skiftet, men sammenlignet med i fjor er det likevel en liten økning i andelen som er bekymret.
Bekymringer for fremtidig arbeid. Prosent. Yrkesaktive og studenter. n=781/3.991
Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).
En nærmere titt på resultatene viser at menn er litt mer bekymret for arbeidsplassen sin enn det kvinner er. Vi ser også at utdanning påvirker hvor bekymret man er, og de med lavest utdanning er mest bekymret. Noe av forklaringen på dette kan være kjønnsforskjeller i utdanningsnivå. SSBs statistikk over befolkningens utdanningsnivå i landsdelen viser at flere menn enn kvinner har grunnskole, videregående skole eller fagskole som høyeste utdanning. Kvinner har på sin side oftere universitets- og høyskoleutdanning sammenlignet med mennene i landsdelen. Utdanning påvirker også hvor bekymret innbyggerne i regionen er for at deres kompetanse skal blir mindre relevant. Også her er det de med lavest utdanning som er mest bekymret, og bekymringen synker med utdanningsnivået. Her har imidlertid kjønn ingen betydning for hvor bekymret man er.
De yngste, under 30 år, er mest bekymret for at deres arbeidsplass skal bli overflødig på grunn av det grønne skiftet. Videre ser vi at de som studerer eller går på skole er mer bekymret for dette enn de som jobber fulltid eller deltid. De som jobber fulltid er også mindre bekymret for at deres kompetanse skal bli mindre relevant, sammenlignet med de som jobber deltid eller studerer/går på skole.
Innbyggere som bor i de minste kommunene (innbyggertall under 5.000) er litt mer bekymret for at kompetansen deres skal bli overflødig, sammenlignet med innbyggere i de større kommunene.
Flesteparten av nordnorske bedrifter ser ikke bærekraft som en finansiell risiko
Syv av ti nordnorske bedrifter ser ikke bærekraft som en finansiell risiko. Resultatene er helt i tråd med hva bedrifter i resten av landet mener.
Representerer bærekraft en finansiell risiko for din bedrift?
Andelen som tror bærekraft representerer en finansiell risiko er større blant bedrifter i fiskeri- og havbruk, hvor seks av ti bedrifter har svart at de tror bærekraft representerer en finansiell risiko for dem.
Én av fire bedrifter tror at bedriftens lønnsomhet vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft
I undersøkelsen ba vi bedriftene om å vurdere hvordan bærekraft vil kunne påvirke deres bedrift de neste fem årene. Det er flere optimistiske eller pessimistiske bedrifter i Nord-Norge når det gjelder å vurdere bærekraft i forbindelse med vekst og lønnsomhet. Flertallet tror imidlertid ikke at bærekraft vil ha noen særlig påvirkning.
En av fire bedrifter forventer at bedriftens lønnsomhet vil øke de fem neste årene som et resultat av bærekraft. Knapt to av ti bedrifter tror på en reduksjon i lønnsomheten. En av fire bedrifter tror også at bedriftens omsetning vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft. Seks av ti sier at de ikke tror at bærekraft til ha noen påvirkning på omsetningen, mens 14 prosent sier de tror på en reduksjon.
Bærekraft og fremtidsutsikter for bedriften de neste fem årene. Prosent.
Gjennomsnitt fra 1 (reduksjon) til 5 (økning).
Tre av ti bedrifter tror at bedriftens investeringer vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft. Halvparten tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på investeringene, mens 17 prosent av bedriftene tror på en reduksjon i investeringene.
Bedriftene er mest optimistiske når det gjelder etterspørsel av bedriftens produkter og tjenester i fremtiden: 36 prosent av bedriftene at etterspørselen vil øke som et resultat av bærekraft. Dette er omtrent samme andel som i landet ellers. Halvparten av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på etterspørselen, mens én av ti bedrifter tror på en reduksjon i etterspørselen. Bedrifter i eiendomsbransjen tror i større grad på en reduksjon, sammenlignet med bedrifter i andre bransjer.
Nordnorske bedrifter ser nokså positivt på fremtiden til bedriftenes ansatte, og det er bare 8 prosent av bedriftene som tror at antall ansatte vil reduseres de neste fem årene som et resultat av bærekraft. 77 prosent av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på antall ansatte, mens 13 prosent av bedriftene tror at bærekraft vil føre til en økning i antall ansatte i bedriften.
Drøyt én av tre kommuner tror at bærekraft vil føre til en forbedring av kommunens økonomi
Kommunene i Nord-Norge fikk også spørsmål om hvordan de tror bærekraft vil kunne påvirke deres kommune de neste fem årene. I likhet med bedriftene, er kommunene i Nord-Norge også mer optimistiske enn pessimistiske med tanke på fremtiden.
Fremtidsutsikter for kommunen. Prosent. n=52/247
Gjennomsnitt fra 1 (reduksjon) til 5 (økning).
Drøyt én av tre kommuner i Nord-Norge tror at kommunens økonomi vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft, mens drøyt to av ti ikke tror at bærekraft vil ha noen påvirkning på kommunens økonomi. Tre av ti kommuner tror at økonomien vil bli redusert.
Omtrent én av fire kommuner i regionen tror bærekraft til føre til en økning i antall arbeidsplasser i kommunen de neste fem årene. Litt over halvparten tror ikke at bærekraft til ha noen påvirkning, mens drøyt én av ti kommuner tror at antall arbeidsplasser vil reduseres som et resultat av bærekraft.
Opplever bedriftene og kommunene å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft?
Kun én prosent av bedriftene mente at kompetanse var den viktigste driveren for grønn omstilling, og samme andel mente at det var den største barrieren. Vi har også sett at de fleste bedrifter ikke tror bærekraft vil ha noen særlig påvirkning for antall ansatte, lønnsomhet, omsetning, investeringer eller etterspørsel de neste fem årene.
Figuren under viser at tre av ti bedrifter opplever ikke å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Samme andel opplever at de har det, mens fire av ti bedrifter opplever i varierende grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft.
I hvilken grad opplever bedriften å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Opplevd kompetanse blant bedriftene i Nord-Norge er nokså likt som i bedriftene ellers i Norge, og det er ingen store forskjeller mellom bedriftene i det ulike bransjene i regionen. Noe av årsaken til at bedriftene så sjelden mente kompetanse var en driver eller barriere, kan være ettersom kun to av ti mener de i liten eller i svært liten grad har tilstrekkelig kompetanse. Ser man på fylkesnivå, opplever bedrifter i Troms fylke i litt mindre grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, sammenlignet med bedrifter i Nordland og Finnmark.
Det var derimot en mye større andel av kommunene som mente at kompetanse var den viktigste driveren eller den viktigste barrieren, to prosent mente det var den viktigste driveren og 19 prosent mente det var den største barrieren. Vi ser at det også det er en mindre andel kommuner enn bedrifter som svarer at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, drøyt to av ti, mot tre av ti av bedriftene.
I hvilken grad opplever kommunen å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad). n=52/245
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Drøyt én av tre bedrifter er forberedt på å tilpasse seg et nytt regelverk
I 2024 ble det nye regelverket CSRD innført i Norge for de største bedriftene, og det å tilpasse seg til nye krav er en dagsaktuell problemstilling. Vi har spurt bedriftene og kommunene hvor forberedt de selv synes de er for å tilpasse seg krav fra CSRD og andre regelverk som omhandler bærekraft. Regelverket CSRD gjelder kun for de aller største bedriftene i landsdelen, men andre regelverk kan bli aktuelle for mindre bedrifter i fremtiden. Det kan være at alle bedrifter i fremtiden vil måtte ta stilling til nye krav, uavhengig av hvor store de er. Drøyt én av tre nordnorske bedrifter er i stor eller svært stor grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Tre av ti sier at de i liten eller svært liten grad er forberedt. Bedriftene i Nord-Norge er i litt mindre grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk, sammenlignet med bedrifter i andre deler av landet.
I hvilken grad er din bedrift forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Det er bedriftene med over 50 millioner i omsetning som i størst grad er forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk. Ettersom det er denne gruppen (og større bedrifter enn dem igjen) CSRD er aktuell for, er dette et godt tegn.
Også for kommunene kan det være aktuelt å måtte tilpasse seg nye regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Vi har derfor spurt dem det samme spørsmålet.
I hvilken grad er din kommune forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad). n=52/246
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
En betydelig mindre andel av kommunene er forberedt på et nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon: Kun to av ti kommuner i Nord-Norge svarer at de i stor eller svært stor grad er forberedt på dette.
Tre av ti bedrifter tror kunstig intelligens i stor grad kan støtte bedriften i arbeidet med bærekraftig omstilling
I analyser gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag for NHO, kommer det frem at 24 prosent av bedrifter (høsten 2023) allerede bruker kunstig intelligens (KI). I rapporten finner de også at bruk av generativ KI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023–2040 fra ca. 0,6 prosent til ca. 1,3 prosent. Ut ifra deres analyser vil mange bedrifter tjene på å bruke mer KI, men kan bruken av KI støtte arbeidet med bærekraftig omstilling eller er det «kun» en produktivitetsvekst?
Tre av ti nordnorske bedrifter tror kunstig intelligens i stor eller svært stor grad kan støtte bedriften i arbeidet med bærekraftig omstilling. Én av tre bedrifter tror imidlertid ikke at kunstig intelligens kan støtte bedriften i dette arbeidet.
I hvilken grad tror du bruk av KI (Kunstig Intelligens) kan støtte bedriften i arbeidet med bærekraftig omstilling? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Bedrifter innen tjenesteyting og kommunikasjon tror i større grad enn andre bedrifter at kunstig intelligens kan være en støtte i omstillingen. Det er også en sammenheng mellom omsetning på bedriften og hvor god tro bedriftene har på dette, der bedrifter med størst omsetning (over 50 millioner) har størst tro på kunstig intelligens.
I hvilken grad tror du bruk av KI (Kunstig Intelligens) kan støtte kommunen i arbeidet med bærekraftig omstilling? Prosent fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad). n=52/246
Gjennomsnitt fra 1 (i svært liten grad) til 5 (i svært stor grad).
Kommunene har i noe større grad enn bedriftene tro på at kunstig intelligens kan støtte dem i arbeidet med bærekraftig omstilling: Nesten halvparten av kommunene tror kunstig intelligens i stor eller svært stor grad kan gjøre dette.
Arbeidsliv og mangfold
Gjennom FNs bærekraftsmål «anstendig arbeid og økonomisk vekst» inkluderes arbeidslivet i målsetningen om å utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og skape en bærekraftig utvikling innen 2030. I denne delen ser vi nærmere på om innbyggerne i regionen vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver. I tillegg kartlegger vi diskriminering og mangfold på arbeidsplassen. Til sist ser vi på om bedriftene i regionen har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold.
Bærekraft er i nokså liten grad førende for valg av arbeidsgiver
Hva arbeidstakere velger å vektlegge i valg av arbeidsgivere kan ha stor påvirkning på bedriftene og på utviklingen av arbeidslivet. Dersom man ønsker seg de best kvalifiserte, men ikke kan oppfylle kandidatenes krav til sin arbeidsgiver, kan arbeidsgiveren potensielt miste kandidater eller stå igjen med dårligere kvalifiserte kandidater med lavere krav. Spørsmålet i bærekraftsundersøkelsen er dermed – vektlegger arbeidstakere bærekraft når de velger arbeidsgiver?
Dette spørsmålet har blitt stilt til de som er yrkesaktive og de som studerer/går på skole. I fjorårets undersøkelse ble det kun stilt til de som er yrkesaktive. Forskjeller over tid må derfor tas med forbehold om dette.
Vektlegging av bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver. Prosent. n=781/3.991
Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).
Drøyt to av ti nordlendinger svarer at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver, mens fire av ti svarer at de ikke gjør det. De som studerer eller går på skole svarer i større grad enn yrkesaktive at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver. Det er bare små forskjeller mellom de andre undergruppene.
Drøyt fire av ti ønsker å få flere kollegaer som er ulik dem selv
Personer med forskjellige yrkesbakgrunner, fysiske forutsetninger, meninger og av forskjellige generasjoner, vil man sannsynligvis møte på enhver arbeidsplass. Det å kunne samarbeide med kollegaer som ikke er helt lik en selv er viktig i arbeidslivet, men ønsker arbeidstakerne flere kollegaer som er ulik en selv?
Drøyt fire av ti svarer at de ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv på arbeidsplassen sin, mens drøyt én av ti svarer at de ikke ønsker det. Resultatene er svært likt som i andre deler av landet.
Ønske om mangfold på arbeidsplassen. Prosent. n=781/3.991
Gjennomsnitt fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).
Man bør ta høyde for at det i spørsmålet ikke skiller mellom hvorvidt man allerede er på en arbeidsplass som har stor eller liten variasjon mellom kollegaene. Dersom man er på en arbeidsplass der man er i en minoritet (f.eks. etter kjønn, alder, etnisitet eller andre faktorer), vil man potensielt svare annerledes enn hvis man er i majoriteten på arbeidsplassen.
Vi ser at kvinner i større grad enn menn svarer at de ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv på arbeidsplassen sin. Også de med lang universitets- eller høyskoleutdanning har et større ønske om dette, sammenlignet med de med lavere utdanning.
Nesten to av ti har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller studiestedet
Nesten to av ti yrkesaktive og studenter svarer at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller studiestedet på grunn av kjønn, alder, etnisitet, etc. Andelen som har opplevd diskriminering er omtrent lik som i landet ellers.
Diskriminering på arbeidsplassen/studiestedet. Yrkesaktive og studenter, n=781/3.991
Det er flere menn enn kvinner som svarer at de ikke har opplevd diskriminering på arbeidsplassen, mens det er en litt større andel kvinner enn menn som ikke vet om de har opplevd diskriminering.
Halvparten av bedriftene i Nord-Norge har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold
Som et ledd i sosial bærekraft, er likestilling, inkludering og mangfold viktige faktorer. I undersøkelsen vår finner vi at drøyt halvparten av bedriftene har konkrete mål for dette. Det er svært like resultater som i Norge ellers.
Har bedriften konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold?
Det er flere av de store bedriftene (både i antall ansatte og i omsetning) som har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold, enn de mindre bedriftene. Bedrifter innen jordbruk og skogbruk og eiendom har i mindre grad enn andre konkrete mål.