Bærekraftsundersøkelsen 2024: Bærekraftige valg

Last ned rapporten som PDF.

Bærekraftsmålrapporten 2023 viser at Norge har utfordringer med å oppnå flere av FNs bærekraftsmål. Noen av utfordringene ligger i å bevare økosystemer og naturmangfoldet, og å ha ansvarlig forbruk og produksjon. Blant annet kommer det frem i rapporten at nordmenn kaster for mye elektronisk avfall og spiser for mye kjøtt.

I denne delen ser vi om innbyggerne i landsdelen har gjort bærekraftrelevante endringer, hvilke tiltak de har gjort, og hva som er motivasjonen bak disse tiltakene. Vi ser også på om bedrifter og kommuner har gjort endringer i sin forretningsmodell på grunn av klimaendringer, og på deres betalingsvilje.

Drøyt fire av ti har i liten grad gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning

Seks av ti nordlendinger er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig, men hvordan gjenspeiles dette i innbyggernes handlinger? I undersøkelsen ba vi deltakerne om å vurdere hvor omfattende endringer de har gjort i egen hverdag det siste året.

Kun ni prosent sier at de i stor eller svært stor grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning i løpet av de siste tolv månedene. Samtidig sier drøyt fire av ti at de i liten eller svært liten grad har gjort endringer, og omtrent like mange sier at de i varierende grad har gjort endringer. Dette betyr at de fleste ikke har gjort betydelige endringer i egen hverdag de siste tolv månedene. Innbyggerne i Nord-Norge har i mindre grad gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning de tolv siste månedene, sammenlignet med innbyggerne i øvrige deler av landet.

Vi finner igjen noen av de samme mønstrene som vi så i viljen til å gjøre endringer i egen hverdag. Kvinner sier i større grad enn menn at de har gjort endringer i hverdagen sin det siste året for å redusere klimapåvirkningen. Også de med høyere utdanning sier i større grad at de har gjort endringer enn det de med lavere utdanning gjør. Vi finner derimot ingen forskjeller etter egenvurdert inntekt.

Vi ser også at de som mener at deres forbruk ikke har betydning for klimaendringene, også i mindre grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning, sammenlignet med de som mener at deres forbruk har en betydning for klimaendringene.

Én av tre har gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole

Etter at vi ba om en vurdering om hvor mye man har gjort for å redusere egen klimapåvirkning, ba vi deltakerne i undersøkelsen om å svare på om de har gjort noen av klimatiltakene vi listet opp for dem de siste tolv månedene.

Ganske mange nordlendinger har gjort mer miljøvennlige valg for reisene sine de siste tolv månedene. Én av tre innbyggerne i Nord-Norge har gått, syklet og reist kollektiv til jobb eller skole i løpet av de siste tolv månedene, drøyt en av ti har byttet fra bensin-/diesel- eller hybridbil til elbil og knapt én av ti har buttet ut egen til med sykkel, kollektivtransport eller bilkollektiv. Ni prosent sier de har benyttet mer hjemmekontor enn tidligere, og de har dermed redusert behovet for reiser. Denne andelen er noe lavere enn i landet ellers.

Sammenligner vi med øvrige deler av landet, er det færre nordlendinger som oppgir at de har gått, syklet og reist kollektiv til jobb i løpet av de siste tolv månedene. Dette bør ses i sammenheng med at Nord-Norge som én region et svært stort område, med 42 prosent av Norges totale areal. Samtidig har store deler av Nord-Norge dårlig tilgang på kollektivtransport, sammenlignet med andre deler av landet. Ser vi på resultatene opp mot kommunestørrelse, har en større andel av innbyggerne i de største kommunene (innbyggertall på 50.000 eller mer) gått, syklet eller reist kollektivt (46 %), sammenlignet med innbyggerne i mindre kommuner (mellom 22 og 27 %).

Andelen som har byttet fra bensin-/diesel- eller hybridbil til elbil er større i Nordland enn i Troms og Finnmark. Videre ser vi en sammenheng mellom husholdningsstørrelse og andelen som har byttet fra bensin-/diesel- eller hybridbil til elbil, der andelen som har byttet øker med husholdningsstørrelse.

Fire av ti har redusert strømforbruket de siste tolv månedene

Mange har gjort tiltak som reduserer forbruket og klimaavtrykket. 65 prosent av innbyggerne i Nord-Norge har redusert mengden mat de kaster i løpet av de siste tolv månedene. Fire av ti har redusert strømforbruket, og omtrent samme andel har handlet brukt og reparert klær og/eller utstyr i stedet for å kjøpe nytt. Én av fire har redusert kjøttforbruket og omtrent samme andel har redusert antall flyreiser i løpet av de siste 12 månedene.

Sammenlignet med andre området i Norge, sier en litt mindre andel i Nord-Norge at de har redusert strømforbruket, og dette kan ha sammenheng med at strømprisene i Nord-Norge ikke har vært like høye som i sørlige deler av Norge.

En større andel kvinner enn menn sier at de har gjort de ulike tiltakene, og det er særlig reparasjon av klær og utstyr og reduksjon i kasting av mat som har de største kjønnsforskjellene. Det er mest vanlig å handle brukt blant de som er under 40 år, og andelen som har handlet brukt synker med alderen. Seks av ti under 40 år har handlet brukt, mens dette gjelder drøyt to av ti blant de som er 60 år og eldre.

Det er mer vanlig å ha redusert forbruket blant dem som har høyere utdanning enn det er blant dem som ikke har slik utdanning, og utdanningsforskjellen er størst i reduksjon av kjøttforbruk og reparasjon av klær og utstyr.

Familier har i større grad handlet bruk enn andre, og andelen som har handlet brukt er størst blant de som er fire eller flere personer i familien. Seks av ti husholdninger med fire eller flere personer i husstanden har handlet brukt, mens tilsvarende andel er knapt fire av ti blant de som bor alene eller i en husholdning med to personer. Omtrent halvparten av husholdninger med tre personer har handlet brukt.

Tre av ti reduserte forbruket av hensyn til klima og miljø – økonomi er den viktigste årsaken til forbruksreduksjon

De som svarte at de hadde handlet brukt, reparert klær og/eller utstyr eller på andre måter redusert forbruket sitt de siste tolv månedene, fikk spørsmål om hvorvidt de gjorde dette i hovedsak av hensyn til klima og miljø, eller om de gjorde det av hensyn til egen økonomi. Over halvparten av nordlendingene svarte at de gjorde dette i hovedsak av hensyn til egen økonomi, mens tre av ti svarte at de gjorde det av hensyn til klima og miljø. For drøyt én av to var andre hensyn viktigere. Dette viser at økonomi er en viktig faktor når det gjelder valget om å redusere eget forbruk. Samtidig er det litt færre i Nord-Norge som setter hensynet til klima og miljø først.

Hvorvidt man har gjennomført tiltak på grunn av egen økonomi eller på grunn av klima og miljø, har sammenheng med kjønn og alder. Det er en større andel kvinner enn menn som svarer at de har gjort tiltak i hovedsak av hensyn til klima og miljø. Vi finner også noen aldersforskjeller, og de i alderen 60–69 år svarer i større grad enn andre at de har gjort tiltak av i hovedsak av hensyn til klima og miljø. De som er 30–39 år svarer i større grad at de har gjort tiltak i hovedsak av hensyn til egen økonomi.

Utdanning påvirker også, og de som har universitets- eller høyskoleutdanning har i større grad gjort tiltak i hovedsak av hensyn til klima og miljø, enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning.

At mange har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi kan ses i sammenheng med dyrtid og en økt økonomisk utrygghet i Norge. En undersøkelse gjennomført av SIFO i august 2023, viser at drøyt halvparten av husstandene måtte stramme inn på forbruket de siste seks månedene, for å få endene til å møtes. Fire av ti husstander reduserte strømforbruket, og drøyt tre av ti kuttet ned på mat. I Nord-Norge ser vi at de som sier at det er vanskelig eller svært vanskelig å klare seg på sin nåværende inntekt, i større grad svarer at de har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi, sammenlignet med de som har det bra eller svært bra økonomisk. Dette er samme mønster som i øvrige deler av landet. Til tross for at det i de siste tolv månedene har vært flere rentehevinger, er det ingen forskjell mellom de som eier eller leier bolig i hvorfor de har kuttet i forbruket.

I figuren under vises prosentgrunnlaget ut ifra hvor mange av de som har redusert forbruk av hensyn til egen økonomi og av hensyn til klima og miljø. Resultatet forteller oss at motivasjonen som oppgis spiller en rolle for hvilke tiltak som er gjort.

De som har redusert forbruket sitt i hovedsak av hensyn til klima og miljø, har gjennomført flere typer tiltak enn dem som i hovedsak gjorde det av hensyn til egen økonomi. Andelen som har redusert kjøttforbruket, redusert mengden mat som kastes og reist mindre med fly, er vesentlig høyere blant dem som oppgir hensyn til klima og miljø som hovedårsak.

Selv om det er flere totalt som har svart at de har redusert forbruket sitt i hovedsak på grunn av egen økonomi, så har de gjennomført relativt klart færre tiltak i forhold til de som har gjort tiltak av hensyn til klima og miljø. Dette kan tyde på at de som reduserer forbruket sitt av hensyn til klima og miljø har en større motivasjon for forbruksreduksjonen enn de som i større grad gjør det av nødvendighet. Som nevnt tidligere, er det en sammenheng mellom hovedårsaken til forbruksreduksjon og økonomisk situasjon, hvor de som har det svært vanskelig for å klare seg inntekten i størst grad har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi.

Likevel må det understrekes at mange reduserte forbruket sitt totalt sett, uavhengig av grunn. Hvorvidt man har redusert forbruket sitt på grunn av egen økonomi eller på grunn av klima og miljø har ingen påvirkning på effekten av forbrukskuttet. Likevel kan man anta at de som har gjort tiltak av hensyn til klima og miljø, trolig vil fortsette med dette i fremtiden, mens de som har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi kan være tilbøyelig for å øke forbruket sitt dersom de får bedre økonomi.

Én av tre har gjennomført energitiltak for boligen sin i løpet av de siste tre årene

Energimerking er viktig for å få kunnskap om hvor energieffektiv boligen er, hvilke energikilder som kan brukes til oppvarming og hvordan man kan gjøre boligen mer energieffektiv. Energimerkingen gir boligen en klassifisering som går fra A (svært energieffektiv) til G (lite energieffektiv).

Resultater fra årets undersøkelse viser at kun én av fire i Nord-Norge vet hvilken energiklasse boligen sin har, litt færre enn befolkningen i andre deler av landet. Av dem som eier boligen de bor i, har én av tre gjennomført energitiltak de siste tre årene, og over halvparten av disse planlegger nye tiltak. Nesten halvparten av boligeierne har ikke gjennomført tiltak, men nesten to av ti planlegger tiltak i fremtiden. Drøyt én av ti har ny eller oppgradert bolig som ikke trenger energitiltak.

Det er en større andel blant de som er 30–39 år som svarer at de ikke har gjort tiltak de siste tre årene, men at de planlegger å gjøre tiltak i fremtiden. Andelen som planlegger tiltak er også større blant de som har enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, og blant de som har bolig med dårligst energiklasse (E-G).

Hvordan påvirker pris og energiklasse nordlendingenes boligvalg?

Vi har spurt respondentene om hvilken bolig de ville valgt, dersom de skulle kjøpe bolig i dag. De har fått to alternativer å velge mellom og vi har spesifisert at de to alternativene er nesten identiske med tanke på de egenskapene man ønsker seg. Siden befolkningens preferanser for boliger varierer i veldig stor grad, har vi benyttet generelle egenskaper ved boligene heller enn f.eks. en konkret pris.

Bolig 1 har energiklasse B, men man må bruke hele budsjettet sitt og bolig 2 har lavere energiklasse og man må bruke en mindre del av budsjettet sitt. I spørsmålet har vi også opplyst om at energiklassene går fra A til G.

For å finne ut hvor stor påvirkning pris og energiklasse har på boligvalg, har deltakerne i undersøkelsen fått ulike versjoner av spørsmålet der bolig 2 har en annen energiklasse og pris. Hver person har bare fått én versjon av spørsmålet, og har altså kun svart én gang.

• Bolig 1 har alltid energiklasse B og man må alltid bruke hele budsjettet sitt for denne boligen.
• Bolig 2 har enten hatt energiklasse D eller energiklasse F. Man bruker enten 75 % av budsjettet eller 90 % av budsjettet. Bolig 2 har altså alltid lavere energiklasse og lavere pris enn bolig 1, men forskjellene mellom bolig 1 og bolig 2 varierer.
• Totalt blir det fire varianter av bolig 2 i spørsmålet, og det er omtrent like mange personer som har fått hver av disse variantene:
  • energiklasse D og 75 % av budsjettet
  • energiklasse D og 90 % av budsjettet
  • energiklasse F og 75 % av budsjettet
  • energiklasse F og 90 % av budsjettet.

I figuren under ser vi hvilken bolig man ville valgt, sortert etter hvilken versjon av bolig 2 man fikk i spørsmålet. Som nevnt har bolig 1 alltid energiklasse B og man bruker hele budsjettet sitt.

Andelene som ikke tar stilling til valget, varierer ikke systematisk etter hvilke egenskaper bolig 2 har. Derfor tar vi utgangspunkt i resultatet uten «vet ikke»-svarene i analysen av resultatene:

• Dersom bolig 2 har energiklasse D og man bruker 75 prosent av budsjettet, ville 54 prosent valgt bolig 1 med best energiklasse.
• Dersom bolig 2 har energiklasse D og man bruker 90 prosent av budsjettet, ville 63 prosent valgt bolig 1 med best energiklasse.
• Dersom bolig 2 har energiklasse F og man bruker 75 prosent av budsjettet, ville 65 prosent valgt bolig 1 med best energiklasse.
• Dersom bolig 2 har energiklasse F og man bruker 75 prosent av budsjettet, ville 84 prosent valgt bolig 1 med best energiklasse.

Andelen som velger boligen med lavest energiklasse, er altså størst når forskjellen i energiklasse er minst og prisen for den alternative boligen med lav energiklasse er lavest. Hvis prisen på boligen med lavere energiklasse øker, er det bare en liten forskjell i hvilken bolig som velges. Dersom forskjellen i energiklasse blir større, øker andelen som velger bolig 1 betydelig. Dersom det er stor forskjell i energiklasse, og liten forskjell i pris, øker andelen som velger boligen med best energiklasse enda mer.

Én av fem nordnorske bedrifter har gjort endringer i egen forretningsmodell på grunn av klimaendringer

Én av fem bedrifter har gjort endringer i sin forretningsmodell på grunn av klimaendringer, og omtrent halvparten av disse planlegger flere endringer i fremtiden. 14 prosent planlegger å gjøre endringer i fremtiden, mens 64 prosent av bedriftene i Nord-Norge verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer.

Hvorvidt bedriften har gjort eller planlegger å gjøre endringer i forretningsmodellen har sammenheng med bedriftsstørrelse. Små bedrifter (både i antall ansatte og omsetning) har i mindre grad gjort endringer i forretningsmodellen, sammenlignet med større bedrifter.

Én av fire kommuner i Nord-Norge har gjort endringer i egen tjenestemodell på grunn av klimaendringer, og over halvparten av disse planlegger flere endringer i fremtiden. Dette er litt mer enn blant bedriftene i regionen. 16 prosent planlegger å gjøre endringer i fremtiden, mens 42 prosent av kommunene verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer. Sammenlignet med bedriftene er det en mindre andel som svarer at de verken har gjort eller planlegger endringer, mens det er en betydelig større andel som svarer «vet ikke» på dette spørsmålet.

Sammenlignet med kommuner i andre deler av landet, er det en større andel kommuner i Nord-Norge som svarer at de verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer i egen tjenestemodell.

Én av fire bedrifter er villige til å betale mer for utstyr som reduserer klimapåvirkningen

Én av fire bedrifter er i stor eller svært stor grad villige til å betale mer for maskiner, utstyr og kjøretøy som reduserer bedriftens klimapåvirkning. Drøyt én av tre bedrifter er i liten eller svært liten grad villige til dette. Dette er likt bedrifter i øvrige deler av landet.

Bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen er litt mindre villig til å betale mer for maskiner, utstyr og kjøretøy som reduserer bedriftens klimapåvirkning, sammenlignet med bedrifter i andre bransjer.

Kommunene i Nord-Norge er i mindre grad enn bedriftene i regionen villig til å betale mer for å redusere sin klimapåvirkning. Bare syv prosent av kommunene i Nord-Norge er i stor eller svært stor grad villige til å betale mer for produkter eller tjenester hvis det bidrar til å redusere kommunens klimapåvirkning.

Bedrifter kjøper i begrenset grad inn brukte gjenstander eller resirkulerte råvarer

Det er ikke bare forbrukerne som kan være mer bærekraftige når vi handler noe, også kommuner og bedrifter kan gjøre en forskjell på dette området. Basert på svarene under ser vi at det er en forskjell i hvilken grad bedrifter og kommuner er villige til å betale mer for å redusere sin klimapåvirkning.

Bedriftene i Nord-Norge kjøper i begrenset grad inn brukte gjenstander til drift. Dette kan for eksempel være brukte maskiner, utstyr og møbler, eller resirkulerte råvarer som plast, metall og tekstiler.

Tre av ti bedrifter oppgir at de i stor eller svært stor grad kjøper brukte gjenstander til drift, mens nesten fire at ti sier at de i liten eller svært liten grad gjør det. Bedrifter i industrien handler i større grad brukte gjenstander enn det bedrifter i andre bransjer gjør.

Kommunene fikk også spørsmål om hvorvidt de kjøper inn brukte gjenstander til drift, og resultatet viser at det er svært få kommuner i Nord-Norge som velger å kjøpe brukt.

Kun fire prosent av nordnorske kommuner svarer at de i stor eller svært stor grad kjøper brukte gjenstander til drift. Nesten seks av ti bedrifter svarer at de i liten eller svært liten grad kjøper brukt, og tre av ti svarer at de i varierende grad gjør det. Det er ingen tydelige forskjeller når det kommer til hvilke nordnorske kommuner som kjøper brukt og hvilke som ikke gjør det.

Én av fire bedrifter vurderer i stor grad bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler

Én av fire bedrifter i Nord-Norge sier at de i stor eller svært stor grad vurderer bærekraft når de skal kjøpe eller leie lokaler. Tre av ti bedrifter sier at de i liten eller svært liten grad gjør det.

Det er kun små forskjeller mellom bedriftene i Nord-Norge og bedriftene andre steder i landet. Til tross for forskjellige behov innenfor forskjellige bransjer, er det ingen bransjeforskjeller i hvor stor grad man vurderer bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler. Det er heller ingen forskjeller mellom bedriftene målt i annen tilgjengelig bakgrunnsinformasjon om bedriftene.

Tap av natur og naturskader

Tap og forringelse av natur utgjør en risiko for økonomisk virksomhet og for menneskelig velferd (NOU 2024: 2). Tall fra Miljøstatus, som et er samarbeid mellom flere statlige etater, viser at den inngrepsfrie naturen i Norge ble redusert med om lag 630 kvadratkilometer fra 2013 til 2018. Videre har NRK ved hjelp av satellittbilder kartlagt 44.000 naturinngrep i Norge mellom 2017 og 2022. Norge har sluttet seg til FNs naturavtale fra 2022, som skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt, innen 2030.

I denne delen ser vi nærmere på om innbyggerne i regionen mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, og på deres bekymring og risiko knyttet til tap av natur. Vi ser også på bedrifters og kommuners vurdering av tap av natur som risiko for virksomheten, og hvorvidt de er bekymret for at naturskader skal påvirke driften.

Tre av fire mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur

Tre av fire nordlendinger mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, men sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, ser vi at nordlendingene er litt mindre enige i dette.

Innad i landsdelen er det en sammenheng mellom kommunestørrelse og holdning til å bevare mer natur. Det er de som bor i de største kommunene som er mest enige i at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur. Ser vi på kommunenivå, er innbyggerne i Tromsø litt mer enige enn innbyggerne i Bodø i at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur. Andelene som er helt- eller delvis enige er 81 prosent blant innbyggerne i Tromsø og 78 prosent blant innbyggerne i Bodø.

Hvor enig man er i at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, har sammenheng med kjønn. En større andel kvinner enn menn mener at Norge bør ta større ansvar, og kjønnsforskjellen i Nord-Norge er den samme som i befolkningen ellers i landet. Utdanningsnivå spiller også inn, og hvor enige man er i at Norge bør ta mer ansvar øker med utdanningsnivået. Også dette er samme mønster som i resten av landet.

Tre av fire nordlendinger er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur

Tre av fire innbyggere i Nord-Norge sier at de er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur – samme andel som mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur. Bekymringen blant innbyggerne i Nord-Norge er nokså uendret fra i fjor, og nokså lik som i resten av landet.

Selv om flesteparten av nordlendingene er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, er det «bare» drøyt halvparten som ser på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv. Nordlendingenes syn på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv har gått litt ned fra 2023, men deles av den øvrige befolkningen i Norge.

Ser vi mer detaljert på resultatene, finner vi at kvinner er mer bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur enn det menn er. De ser også på tap av natur som en større risiko for sitt hverdagsliv enn hva menn gjør. Utdanning påvirker også, og bekymringen for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur øker parallelt med utdanningsnivået. De med høyest utdanning ser også på tap av natur som en større risiko, sammenlignet med de med lavere utdanning. Tilsvarende kjønns- og utdanningsforskjeller finner vi også i øvrige deler av landet. Ser vi på egenvurdert inntekt, finner vi at de som har det svært bra økonomisk, er mindre bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, enn hva de med dårligere egenvurdert inntekt er.

Tre av ti er bekymret for naturskader på boligen

Tre av ti nordlendinger er bekymret for naturskader på boligen sin, mens litt under halvparten ikke er det. Dette er likt som i resten av landet.

En nærmere titt på resultatene viser at kvinner er mer bekymret for naturskader på boligen sin enn det menn er. Hvor bekymret man er har også sammenheng med egenvurdert inntekt. De som sier at det er svært vanskelig å klare seg økonomisk er mer bekymret for naturskader på boligen sin, sammenlignet med de som har det svært godt økonomisk. Årsaken til dette kan være at denne gruppen er mer bekymret for hva naturskader på boligen kan bety for deres økonomiske situasjon, mens de som har det svært godt økonomisk er i mindre grad bekymret for dette. Sammenhengen mellom egenvurdert inntekt og bekymring for naturskader på boligen ser vi også i resultatene for øvrige deler av landet.

Resultatene viser også at innbyggerne i Nordland er litt mer bekymret enn det innbyggerne i Finnmark og Troms er.

Bedriftene ser i liten grad tap av natur som en risiko for virksomheten

Store deler av næringslivet i Norge er avhengig av naturen, og både nasjonal og global økonomi påvirker naturen og utsetter mange norske selskaper for naturrisiko. Naturrisiko er risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser for bedrifter og samfunn når tap av natur, eller overgangen til et samfunn hvor naturbruken er innenfor jordens tålegrenser, endrer forutsetningene og rammene for næringsvirksomhet og økonomien.

Mye av det nordnorske næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men likevel ser bare en av fem bedrifter på tap av natur som en risiko for sin virksomhet. Drøyt tre av fem ser i liten grad på dette som risiko. Bedriftene ser i mindre grad på dette som en risiko nå, sammenlignet med i 2023. Bedriftene i Nord-Norge vurderer risikoen ved tap av natur nokså likt som bedriftene i øvrige deler av landet.

To av fem kommuner i Nord-Norge ser på tap av natur som en risiko for næring i kommunen, og nesten like mange ser på tap av natur som en risiko for innbyggerne i regionen. Det er ingen store endringer fra 2023, og nordnorske kommuners vurdering av tap av natur som risiko for næring og innbyggere er nokså lik som i andre kommuner i landet.

Bedriftene er i liten grad bekymret for at naturskader skal påvirke virksomhetens daglige drift

FN anslår at ekstremvær og naturkatastrofer som hetebølger, flommer, orkaner og sykloner vil komme oftere og oftere på verdensbasis. Klimaendringene øker også risikoen for at flere typer ekstremvær oppstår samtidig. I Norge vil høy vannstand og ekstrem nedbør være blant klimaendringene som merkes mest. Ekstremvær og naturkatastrofer kan gjøre stor skade på samfunnet, både for privatpersoner, men også for bedrifter. I en undersøkelse som Respons analyse har gjennomført på vegne av Fremtind forsikring, svarer tre av ti bedriftsledere at de frykter at ekstremvær skal ramme bedriften.

Tre av fem bedrifter er i liten- eller svært liten grad bekymret for at naturskader kan påvirke virksomhetens daglige drift, mens én av fem bedrifter er i stor- eller svært stor grad bekymret for dette. Bekymringen til nordnorske bedrifter er nokså lik bekymringen til bedrifter i øvrige deler av landet.

Hvor bekymret man er for at naturskader kan påvirke virksomhetens daglige drift varierer litt mellom de ulike bransjene. Bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen er mindre bekymret for dette enn bedrifter i andre bransjer, mens bedrifter innen fiskeri- og havbruk er mer bekymret for dette.

Mens bedrifter Nord-Norge i nokså liten grad bekymrer seg for at naturskader kan påvirke den daglige driften, er nordnorske kommuner i mer varierende grad bekymret for dette.

Tre av ti kommuner er i liten- eller svært liten grad bekymret for at naturskader kan påvirke kommunens daglige drift, mens halvparten av kommunene i varierende grad er bekymret for dette. To av ti kommuner er i stor- eller svært stor grad bekymret. Nordnorske kommuners bekymring er lik bekymringen til kommuner i andre deler av landet.

Les om datagrunnlaget som brukes i denne rapporten.

Last ned rapporten som PDF.