Bare én av fem vektlegger bærekraft i valg av arbeidsgiver

Gjennom FNs bærekraftsmål «anstendig arbeid og økonomisk vekst» inkluderes arbeidslivet i målsettingen om å utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og skape en bærekraftig utvikling innen 2030.

I denne delen ser vi nærmere på om innbyggerne i Nord-Norge vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver. I tillegg kartlegger vi diskriminering og mangfold på arbeidsplassen. Til sist ser vi på om bedriftene i landsdelen har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold.

Bærekraft tillegges liten vekt i valg av arbeidsgiver

Hva arbeidstakere velger å vektlegge i valg av arbeidsgivere kan ha stor påvirkning på bedriftene og på utviklingen av arbeidslivet. Dersom man ønsker seg de best kvalifiserte, men ikke kan oppfylle kandidatenes krav til sin arbeidsgiver, kan arbeidsgiveren potensielt miste kandidater eller stå igjen med dårligere kvalifiserte kandidater med lavere krav. Vi spurte derfor arbeidstakere og studenter om de vektlegger bærekraft når de velger arbeidsgiver? I undersøkelsen i 2023 ble spørsmålet kun stilt til de som er yrkesaktive. Sammenligning med 2023 må derfor tas med forbehold om dette.

Én av fem nordlendinger svarer at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver, mens to av fem svarer at de ikke gjør det. Innbyggerne i Nord-Norge er oftere helt uenig i at de legger vekt på bærekraft ved valg av arbeidsgiver, sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge.

Hvor man bor i landsdelen har betydning for vektleggingen av bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver. De som bor i de største kommunene vektlegger dette i større grad enn de som bor i mindre kommuner, og de som bor i Tromsø vektlegger bærekraft og samfunnsansvar aller mest.

Vi ser også at de som studerer eller går på skole i større grad enn yrkesaktive legger vekt på bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver. Utdanningsnivå spiller også en rolle, der personer med universitets- eller høyskoleutdanning oftere prioriterer dette, sammenlignet med de med lavere utdanningsnivå.

Drøyt én av tre ønsker å få flere kollegaer som er ulik dem selv

Personer med forskjellige yrkesbakgrunner, fysiske forutsetninger, meninger og av forskjellige generasjoner, vil man sannsynligvis møte på enhver arbeidsplass. Det å kunne samarbeide med kollegaer som ikke er helt lik en selv er viktig i arbeidslivet, men ønsker arbeidstakerne flere kollegaer som er ulik en selv?

Drøyt tre av ti svarer at de ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv på arbeidsplassen sin, mens to av ti svarer at de ikke ønsker det. Resultatene er svært likt som i andre deler av landet, men andelen som ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv, er litt lavere enn den var i 2024.

Man bør ta høyde for at det i spørsmålet ikke skiller mellom hvorvidt man allerede er på en arbeidsplass som har stor eller liten variasjon mellom kollegaene. Dersom man er på en arbeidsplass der man er i en minoritet (f.eks. etter kjønn, alder, etnisitet eller andre faktorer), vil man potensielt svare annerledes enn hvis man er i majoriteten på arbeidsplassen.

Det er ingen kjønn- og aldersforskjeller, men vi ser at de med universitets- eller høyskoleutdanning har et større ønske om å få flere kollegaer som er ulik seg selv på arbeidsplassen sin, sammenlignet med de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Vi ser også at innbyggerne i de to største kommunene i Nord-Norge har et større ønske om dette, sammenlignet med innbyggerne i mindre kommuner.

Én av fem har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller studiestedet

Til sammen én av fem yrkesaktive og studenter svarer at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller studiestedet på grunn av kjønn, alder, etnisitet, etc. Andelen som svarer at de selv har opplevd diskriminering, er noe større enn den var i 2024.

Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og alder, og vi ser at de yngste i større grad enn andre svarer at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller studiestedet, enten selv eller at andre har blitt diskriminert. Andelen som svarer at de ikke har opplevd diskriminering i minst i aldersgruppen 50–59 år. Vi finner ingen øvrige forskjeller i hvilke grupper som svarer at de har opplevd diskriminering.

Mange bedrifter har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold

Som et ledd i sosial bærekraft, er likestilling, inkludering og mangfold viktige faktorer. I undersøkelsen vår finner vi at nesten seks av ti nordnorske bedrifter har konkrete mål for dette. Det er omtrent likt som i 2024 og som i Norge ellers.

Det er mer vanlig for bedrifter med mange ansatte å ha konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold: Tre av fire bedrifter med over 20 ansatte har dette, mens det gjelder rundt halvparten av bedriftene med 1–5 ansatte. Det er også mindre vanlig å ha konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold blant bedriftene med lav omsetning.