Trivselen er generelt høy i hele landet og det store flertallet oppgir at de trives på bostedet sitt. Samtidig er det noen regionale forskjeller. I de minst sentrale kommunene i Nord-Norge svarer 83 prosent at de trives, mot 86 prosent i tilsvarende kommuner i Sør-Norge.
9 av 10 trives i nord
86 prosent av innbyggerne i Nord-Norge trives på bostedet sitt og føler like sterk tilhørighet som folk i Sør-Norge. Men det er også tydelige forskjeller.
Syv hovedfunn
Trivselen og opplevelsen av tilhørighet er høy i Nord-Norge og på nivå med Sør-Norge, der over 80 prosent trives på bostedet sitt, også i distriktskommunene.
Framtidstroen er likevel betydelig lavere i nord enn i sør, særlig i minst sentrale kommuner, der kun 57 prosent har tro på framtiden for bostedet sitt.
Nord-Norge har lavere tillit til kommunepolitikere enn Sør-Norge, med 31 prosent som uttrykker høy tillit mot 42 prosent i sør, og tilliten varierer ulikt med sentralitet og utdanning enn i resten av landet.
Bekymringen for den sikkerhetspolitiske situasjonen er høyere i nord enn i sør, og øker jo lenger nord man bor, med Finnmark høyest på 50 prosent bekymrede.
En betydelig andel i nord vurderer å flytte, der 35 prosent har konkrete planer eller vurderer flytting, og én av fem ønsker å flytte til en distriktskommune, langt høyere enn i Sør-Norge.
Reise- og flykostnader trekkes fram som en av de største utfordringene ved å bo i Nord-Norge, mens nærhet til natur og turområder er et tydelig og gjennomgående fortrinn.
Sentralitet forklarer mer enn landsdel alene, men distriktskommuner i Nord-Norge skårer høyere enn tilsvarende kommuner i Sør-Norge på flere kvaliteter som natur, barnehage og skole, servicetilbud og jobbmuligheter, samtidig som de skårer lavere på tilgjengelighet og reise.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2023, på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge og 1.000 innbyggere i Sør-Norge i alderen 15–65 år. Det er trukket like mange respondenter fra Finnmark, Troms og Nordland.
Det endelige utvalget i Nord-Norge er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
Det endelige utvalget i Sør-Norge er vektet etter kjønn, alder og sentralitet, og er representativt for befolkningen i Sør-Norge.
Undersøkelsen kartlegger fem forhold knyttet til bostedet: Trivsel, tilhørighet, framtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
I tillegg kartlegges 14 ulike flyttemotiver, blant annet jobb og karrieremuligheter, økonomi og boutgifter samt nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Opplevelsen av tilhørighet til bostedet er like høy i Nord-Norge som i Sør-Norge. Det er heller ingen tydelige forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale kommuner.
Tilknytningen til landsdelen man bor i, er derimot noe sterkere i nord enn i sør. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser, særlig blant unge, og peker mot en tydelig nordnorsk identitet – selv der framtidstroen er mer usikker.
Andel som er helt eller litt enig i ulike påstander om bosted, etter region. Prosent.
Åpne svar gir innblikk i hva som trekker trivselen ned for enkelte. En ung kvinne fra en mellomsentral kommune i Nordland beskriver hverdagen slik: «Jeg bor i en liten by og det er lite å gjøre. Alle kjenner alle, og man kan ikke gjøre noe uten at hele byen vet om det.»
En ung mann fra Finnmark uttrykker det mer kort: «Trives ikke helt og føler at dette er en litt kjedelig plass.»
Lavere framtidstro i nord – særlig i distriktene
Innbyggere i de tre nordligste fylkene har betydelig lavere tro på framtiden for bostedet sitt enn innbyggere i Sør-Norge. I Nord-Norge svarer 65 prosent i mellomsentrale kommuner og 57 prosent i de minst sentrale kommuner at de har tro på framtiden. Til sammenligning skårer de mest sentrale kommunene i Sør-Norge høyest, med 77 prosent.
Dette indikerer større usikkerhet og bekymring knyttet til utvikling og muligheter i nord, særlig utenfor byene.
Hva menes med sentralitet?
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
I denne analysen grupperes:
klasse 3 og 4 som mellomsentrale kommuner
klasse 5 og 6 som minst sentrale kommuner
Nord-Norge skårer lavere enn Sør-Norge på opplevelsen av at det er rom for ulike meninger og holdninger på bostedet. Mellom 67 og 75 prosent i nord er enige i denne påstanden, mot 78 prosent i de mest sentrale kommunene i Sør-Norge.
En innbygger beskriver dette kort: «Mye bygdedyr her jeg bor.»
Samtidig mener noe flere i nord at det er lett å bli kjent med folk. Spesielt innbyggere i de minst sentrale kommunene i Nord-Norge rapporterer at det er enklere å komme i kontakt med andre enn det innbyggere i mellomsentrale kommuner i Sør-Norge gjør. Dette kan reflektere tettere sosiale nettverk.
Likevel opplever ikke alle dette som inkluderende. Flere åpne svar peker på ensomhet og utenforskap:
«Vanskelig sosialt. Hus. Ingenting for voksne på ettermiddagen og helgene.»
«Ensomhet, vanskelig å få venner.»
«Jeg føler meg lite integrert, selv etter mange år her.»
Sikkerhet og konflikt
Bekymringen for den sikkerhetspolitiske situasjonen er høy i hele landet, men noe høyere i nord enn i sør. I Nord-Norge er 47 prosent bekymret, mot 43 prosent i Sør-Norge. Finnmark skiller seg ut med 50 prosent, sammenlignet med 46 prosent i Nordland og Troms.
Mønsteret er tydelig: Jo lenger nord man bor, desto større er bekymringen. Dette kan henge sammen med nærheten til Russland. En respondent oppsummerer det slik: «Sikkerhet i forhold til Russland, militæret må bygges opp … At NATO er vår sikkerhet i forhold til at vi er nabo til Russland.»
Andel som er helt eller litt enig i ulike påstander, etter region. Prosent.
Opplevelsen av konflikt i kommunen er relativt lik på landsbasis, men innbyggere i de minst sentrale kommunene i Nord-Norge rapporterer noe mer konflikt (29–30 prosent) enn tilsvarende kommuner i Sør-Norge (24 prosent). Dette kan tyde på høyere grad av spenning eller uenighet i mindre sentrale kommuner i nord.
Enkelte innbyggere peker på konfliktnivået som en utfordring, slik som en som kommenterer: «Mindre krangel og rot i kommuneadministrasjonen hadde gjort det lettere å bli boende.» En annen beskriver situasjonen slik: «Det er mye konflikter i kommunen vår, og ingenting blir gjort.» Slike opplevelser kan påvirke både trivsel og viljen til å bli værende.
Alder ser ikke ut til å påvirke hvorvidt man oppfatter at det er mye konflikt i kommunen.
Lavere tillit i nord
Tillit til kommunepolitikere er markant lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. I nord har 31 prosent tillit til kommunepolitikere, mot 42 prosent i sør.
Andel som oppgir å ha høy tillit til kommunepolitikere, etter region. Prosent.
Funnene samsvarer med tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser et gjennomsnitt på 6,1 på en skala fra 0 (ingen tillit) til 10 (høy tillit).
I Nord-Norge er tilliten høyere i distriktskommuner enn i mellomsentrale kommuner. I Sør-Norge er mønsteret motsatt: høyest tillit i de mest sentrale kommunene og lavest i de minst sentrale. Utdanningsnivå slår også ulikt ut: I nord har innbyggere med høyere utdanning høyest tillit, mens det i sør er de med lavere utdanning som uttrykker størst tillit.
Flere forhold kan bidra til dette bildet. Kommunesammenslåinger, sentralisering av tjenester og lokale nedleggelser kan skape tapere og vinnere i lokalpolitikken. I tillegg har Nord-Norge vært preget av krevende saker knyttet til statlig politikk, særlig innen helse. Selv om kommunepolitikerne ikke har ansvar for helseforetakene, kan opplevelsen av svekkede tilbud slå ut i lavere politisk tillit generelt.
Store avstander og spredt bosetting kan også bidra til en opplevelse av at politikerne er mindre tilgjengelige. Samtidig kan nærheten mellom folk og ledere i små kommuner virke i motsatt retning. Det er derfor vanskelig å peke på én enkelt forklaring.
Én av fem med flytteplaner i nord vil til distriktene
35 prosent av innbyggerne i Nord-Norge har konkrete flytteplaner eller vurderer å flytte fra sitt nåværende bosted. I Sør-Norge er andelen 29 prosent. Samtidig er det langt flere i nord som vurderer å flytte til en distriktskommune. I Sør-Norge gjelder dette kun 9 prosent, mens andelen i Nord-Norge er 20 prosent.
Når man ser på tall over faktiske flyttinger internt i nord, ser vi at halvparten av flyttingene var til distriktskommuner i 2024. Det er altså overraskende at andelen som sier de vil flytte til en distriktskommune ikke er høyere enn det som kommer fram i undersøkelsen.
Fordeling av flyttepreferanser etter landsdel, blant dem som har oppgitt spesifikk kommune de ønsker å flytte til, etter region. Prosent.
Blant dem som ønsker å flytte til distriktskommuner i Nord-Norge, dominerer tilbakeflyttere i alderen 25–39 år som i dag bor i mellomsentrale kommuner. De viktigste motivene er nærhet til familie og venner, økonomi og boutgifter, natur og friluftsliv, samt jobb- og karrieremuligheter.
Åpne svar viser at trivsel, nærmiljø, bolig og kommunepolitikk spiller en sentral rolle:
«Jeg vil bo ved sjøen, i fred uten naboer som bråker.»
«Roligere på landet, ikke så mye turisme.»
Samtidig uttrykker noen skepsis: «Ærlig talt, hvis du ikke er fisker, er jeg ikke helt sikker … stedet er vakkert og barskt, men jeg er ikke sikker på om mange unge ville være så interessert i å flytte hit.»
Fordeling av flyttepreferanser etter nåværende bostedskommune og landsdel, blant dem som har oppgitt spesifikk kommune de ønsker å flytte til. Prosent.
Flyttepreferanser henger tett sammen med nåværende bosted. I Nord-Norge vil én av fem flytte til en distriktskommune, uavhengig av om de i dag bor sentralt eller mindre sentralt. I Sør-Norge er tilsvarende andel langt lavere: 4 prosent blant innbyggere i de mest sentrale kommunene og 7 prosent i mellomsentrale kommuner.
Samlet sett er det likevel flere som ønsker å flytte til de mest sentrale og mellomsentrale kommunene enn til de minst sentrale, både i nord og i sør.
Like grunnleggende flyttemotiv – ulike geografiske utfordringer
Jobb- og karrieremuligheter, nærhet til egen familie og studier er de viktigste årsakene til å ville flytte fra sitt nåværende bosted, uavhengig av hvor man bor. Samtidig ser vi at klima og lavere reisekostnader er betydelig hyppigere nevnt som flyttemotiv blant innbyggere i nord enn i sør, sammen med utdanningstilbud for barn og studier.
På den andre siden er økonomi/boutgifter og kultur- og fritidstilbud viktigere flyttemotiv for innbyggere i Sør-Norge. Resultatene kan forklares med regionale forskjeller i arbeidsmarked, geografi og tjenestetilgang, samt de større avstandene i Nord-Norge som kan øke behovet for nærhet til familie og redusere reisekostnader. Dette samsvarer med funn fra 2023.
De viktigste grunnene til å flytte fra bostedet, etter region. Kun de som vurderer eller har konkrete planer om å flytte. Flere svar mulig.
Innbyggere i Nord-Norge er også mindre fornøyde med sykehustilbud, fødetilbud og reisekostnader enn innbyggere i Sør-Norge. Lange avstander og spredt bosetting trekkes fram som forklaringer:
«Få sykehus, må kjøre 2,5 timer og på vinteren er veien ofte stengt.»
«Flere flyavganger – for å komme over til fastlandet der helsetilbudet er.»
Disse utfordringene er særlig tydelige i distriktskommunene i nord.
Gjennomsnittlig score på hvor viktig ulike dimensjoner er for å ha et godt liv, etter region. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
I hele landet verdsetter folk generelt høyest å ha en jobb, nærhet til natur og muligheten til å leve slik de ønsker. Dette tyder på at både praktiske og livskvalitetsrelaterte faktorer spiller en viktig rolle i sentrale og mindre sentrale kommuner i hele landet.
Bostedets evne til å dekke ulike behov
Innbyggere i Nord-Norge er betydelig mindre fornøyd med reisekostnadene på eget bosted enn innbyggere i Sør-Norge. Dette henger blant annet sammen med høye flypriser og et redusert rutetilbud, som over tid har vært en viktig rammebetingelse for landsdelen. Selv om FOT-ruter (forpliktelser til offentlig tjenesteyting) sikrer flyforbindelser til områder uten kommersielt grunnlag, opplever mange fortsatt at kostnadene er svært høye.
En innbygger beskriver situasjonen slik: «Lavere reisekostnader rundt til Norge og utlandet. Det er vanvittig dyrt å reise med fly herfra.»
På den andre siden er innbyggere i Sør-Norge noe mindre fornøyd med nærhet til natur og turområder enn innbyggere i nord. Forskjellen er imidlertid liten, og folk flest rapporterer høy tilfredshet med denne dimensjonen uavhengig av landsdel.
Ser vi samlet på bostedets evne til å dekke ulike behov, er forskjellene mellom Nord- og Sør-Norge ellers relativt små. Innbyggerne er i hovedsak fornøyd med hvordan bostedet dekker behov knyttet til hverdagsliv og livskvalitet. Dette tyder på at mange av utfordringene er knyttet til spesifikke forhold, som reisekostnader i nord og tilgang til natur i sør, snarere enn en generell misnøye med bostedet.
Gjennomsnittlig score på hvorvidt bostedet oppfyller ulike behov, etter region. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Sentralitet forklarer mer enn landsdel
Når vi ser nærmere på sentralitet, framtrer et tydelig mønster. Innbyggere i de mest sentrale kommunene – som kun finnes i Sør-Norge – er gjennomgående mest fornøyde med bostedet sitt. Deretter følger mellomsentrale kommuner, mens de minst sentrale kommunene skårer lavest.
Samtidig viser sammenligningen mellom de minst sentrale kommunene i Nord-Norge og Sør-Norge et interessant og sammensatt bilde. På flere områder er innbyggere i distriktskommuner i nord mer fornøyde med bostedet sitt enn tilsvarende kommuner i sør. Dette gjelder blant annet nærhet til natur, barnehage og skole, nærhet til egen familie og venner, servicetilbud, jobbmuligheter og fødetilbud.
På andre områder er tilfredsheten høyere i distriktskommunene i Sør-Norge. Dette gjelder spesielt for reisekostnader til andre deler av Norge og verden. Innbyggere i distriktskommuner i sør er også mer fornøyde med nærhet til partners venner og familie, kultur- og fritidstilbud og muligheten til å leve livet som man vil. Disse resultatene samsvarer med funn fra undersøkelsen i 2023.
Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet fyller ulike behov, etter region for kommunene med lavest sentralitet. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Også i mellomsentrale kommuner er det tydelige forskjeller mellom landsdelene. Innbyggere i mellomsentrale kommuner i Nord-Norge er mer fornøyde enn tilsvarende kommuner i Sør-Norge på en rekke områder. Dette gjelder blant annet nærhet til natur, barnehager og skoler, servicetilbud, sykehus og fødetilbud, kultur- og fritidstilbud, jobbmuligheter og utdanningstilbud.
De eneste områdene der innbyggere i Sør-Norge uttrykker større tilfredshet, er reisekostnader til andre deler av Norge og verden, samt nærhet til egen og partners familie og venner.
Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet fyller ulike behov, etter region for mellomsentrale kommuner. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Natur er et tydelig fortrinn – reise og tilgang en utfordring
Innbyggere i de tre nordligste fylkene skårer svært høyt på nærhet til natur og turområder. Dette er en klar styrke sammenlignet med Sør-Norge, særlig blant innbyggere i de mest sentrale kommunene.
Samtidig framstår reisekostnader som en tydelig utfordring, spesielt i de minst sentrale kommunene i Nord-Norge, der forskjellene til Sør-Norge er markante. Også tilgang til jobbmuligheter, utdanningstilbud og kultur- og fritidstilbud skårer lavere i de minst sentrale kommunene, både i nord og sør. Her skiller de mest sentrale kommunene i Sør-Norge seg klart ut med høyere tilfredshet.
Overordnet viser analysen at sentralitet har stor betydning for hvordan ulike behov oppleves som dekket. Mest sentrale kommuner i Sør-Norge skårer høyest på flere sentrale dimensjoner, som jobbmuligheter, servicetilbud og tilgang til sykehus og fødetilbud. Samtidig er det verdt å merke seg at Nord-Norge – også i de minst sentrale kommunene – skårer høyt på nærhet til natur og barnehage og skole. Dette er kvaliteter som kan gjøre distriktene attraktive for mange, til tross for strukturelle utfordringer.